|
I
århundrenes løp ble det jevnlig tilføyet nye vigilier,
religiøse fester og oktaver, og ordningen av det liturgiske år ble
etter hvert mer komplisert. Følgen var at de troende stundom ble
så opptatt av spesielle fromhetsøvelser at deres oppmerksomhet
stod i fare for å fjerne seg fra gjenløsningens viktigste
mysterier.
Det er
ikke ukjent for noen at våre forgjengere den hellige Pius X og den
minneverdige Johannes XXIII utstedte forskrifter med det formål at
søndagen skulle få sin fordums verdighet tilbake og av alle regnes
for den opprinnelige festdag 2.
Dessuten
skulle fastetidens liturgi fornyes. Alle husker også at vår
ærverdige forgjenger Pius XII i et dekret 3 forordnet at
påskenattens høytidelige vigilie skulle gjeninnføres i den
vestlige ritus. Når dåpens sakrament ble feiret under denne
vigilie, skulle Guds folk fornye sin åndelige pakt med Kristus, vår
oppstandne Herre.
Disse
paver fulgte åpenbart kirkefedrenes lære og holdt fast ved den
katolske Kirkes overleverte tro. De fremholdt med rette at det ikke bare dreiet
seg om liturgiske ihukommelser i kirkeårets løp av det frelsesverk
Jesus Kristus øvet i kraft av sin død, eller om en gjenoppvekking
av minner om fordums begivenheter i den hensikt at de troende - de enfoldigste
av dem medregnet - skulle få noe å meditere over til egen innsikt
og åndelig berikelse. Tvert om fremholdt de at feiringen av det
liturgiske år også eier en spesiell sakramental kraft og virkning
til næring for det åndelige liv 4. Vi mener og fremholder
det samme.
Når
vi feirer mysteriet om Kristi fødsel 5 og hans åpenbaring
for verden, er det derfor rett og riktig å be om at vi må bli
fornyet i vårt indre ved ham som ble oss lik i det ytre 6.
Når
vi på ny feirer Kristi påske, ber vi med rette den allmektige Gud
om at de som er blitt gjenfødt med Kristus, livet igjennom må
holde fast ved det sakrament som de har mottatt ved troen 7.
Det Annet
Vatikankonsil uttrykker det med disse ord: Når Kirken feirer
gjenløsningens mysterier, åpner den adgang for de troende til sin
Herres rikdommer, til hans kraft og hans fortjenester. På denne
måte blir disse mysterier på sett og vis gjort
nærværende til alle tider; de troende bringes i kontakt med dem og
fylles med frelsens nåde 8.
Revisjonen
av kirkeårets liturgi og de normer som følger av denne fornyelse,
har utelukkende den målsetning at de kristne gjennom tro, håp og
kjærlighet skal bli sterkere knyttet til hele det Kristi mysterium som
kommer til utfoldelse i kirkeårets løp 9.
|