Del II

Etter vår oppfatning er det på ingen måte i strid med disse prinsipper og formål at festene til ære for Jomfru Maria - som er uløselig knyttet til sin Sønns frelsesverk ¹⁰ - og for helgenene, står frem i et klart lys. Det er både rett og riktig at dødsdagen til disse våre «herskere, martyrer og seierherrer» ¹¹ er oppført i kalenderen. Helgenfestene forkynner jo Kristi storverk i hans tjenere og frem byr nyttige eksempler til etterlignelse for de troende ¹². Det har alltid vært den katolske Kirkes faste overbevisning at Kristi påskemysterium forkynnes og fornyes ved feiringen av helgenenes årsdager ¹³.

Siden det imidlertid ikke står til å nekte at det i århundrenes løp er blitt innført flere helgenfester enn rimelig er, var det betimelig at den hellige Synode sa klart fra om dette: For at helgenfestene ikke skal ta plassen fra de fester som feirer selve frelsesmysteriene, skal feiringen av de fleste av dem overlates til den enkelte lokalkirke, nasjon eller klosterfamilie. I den universelle kirke skal bare feires festene for de helgener som også virkelig har universell betydning ¹⁴.

For å gjennomføre disse konsilbestemmelser, er på den ene side en del helgennavn blitt strøket av felleskalenderen, mens på den annen side ihukommelsen av visse andre helgener er blitt tillatt, om dette ønskes. Dette kan skje ved at feiringen av disse helgener blir gjeninnført på de respektive hjemsteder. Derfor er navnene til en del helgener som ikke er alminnelig kjent, blitt strøket av den romerske kalender og erstattet av mattyrnavn fra de deler av verden hvor Evangeliet først er blitt forkynt i senere tid, Således har ett og samme register fått representanter fra alle folkeslag, og de forskjellige helgener vises like stor ære enten de nå har gitt sitt blod for Kristus eller er blitt navngjetne for sitt høyverdige liv.

Av disse grunner mener vi at den nye felleskalender, utarbeidet til bruk for den latinske ritus, bedre svarer til vår tids religiøse holdning og mentalitet og tydeligere gjenspeiler Kirkens universelle karakter. Kalenderen gjør oss kjent med en rekke fremstående personligheter, som gir Guds folk lysende forbilder på hellighet, - en hellighet som har funnet mangfoldige uttrykk. Det skulle være overflødig å nevne i hvor stor grad dette er til åndelig hjelp for alle kristne.

Etter grundig å ha tenkt igjennom alt dette for Guds åsyn, godkjenner vi med vår apostoliske myndighet den nye alminnelige romerske kalender som er utarbeidet av Rådet for iverksettelsen av Konstitusjonen om gudstjenestens fornyelse, Vi godkjenner også de universelle normer for nyordningen av kirkeåret. Alt dette skal tre i kraft 1. januar førstkommende år, 1970, i overensstemmelse med de dekreter som Rituskongregasjonen har utstedt i samarbeid med nevnte råd. Disse dekreter skal stå ved makt inntil Missalet og Breviaret er forskriftsmessig revidert og utgitt.

Vi påbyr at det vi har fastsatt i dette brev, som er gitt motu proprio, skal stå ved makt og ha lovs gyldighet, og i den grad det skulle bli nødvendig, er man ikke bundet av våre forgjengeres apostoliske konstitusjoner og forordninger og heller ikke av andre spesielle forskrifter.

Gitt i Roma, ved St. Peters Stol, den 14. februar år 1969, i vårt pontifikats 6. år.

PAVE PAUL VI