Chapter,Theme,Paragraph,Number
1 I,0, 0,1 | tradisjon utdyper Kirken de kristnes trosliv ved åndelige
2 I,0, 0,2 | 2. De prinsipper som er angitt
3 I,0, 0,2 | den romerske ritus og på de øvrige riter, mens de praktiske
4 I,0, 0,2 | på de øvrige riter, mens de praktiske retningslinjer
5 I,1, 1,3 | feiringen av søndagen og de store høytider begynner
6 I,2, 0,5 | feiringen av denne bare for de store høytider og for Herrens
7 I,2, 0,5 | og fremfor alle høytider. De høytider som faller på disse
8 I,2, 0,7 | 7. På de steder hvor festene for
9 I,2, 0,7 | påbudte høytidsdager, skal de henlegges til en søndag
10 I,2, 0,7(R1) | følger, fra og med 1970 når de nevnte høytider er overført
11 I,3, 0,8 | mor Maria. Den innbyr også de troende til å feire minnedager
12 I,3, 0,9 | 9. Feiringen av de helgener som har universell
13 I,3, 0,9 | Kirken, mens feiringen av de øvrige enten innføres i
14 I,3, 0,9 | valgfri eller overlates til de enkelte kirker, nasjoner
15 I,3, 0,10 | 10. De liturgiske feiringer inndeles
16 I,3, 0,10 | betydning som tilskrives dem. De har følgende benevnelser:
17 I,3, 0,11 | 11. Høytidene regnes som de viktigste, og deres feiring
18 I,3, 0,12 | 12. Feiringen av de to største høytider, påske
19 I,3, 0,13 | til et døgn. Følgelig har de ikke første vesper. Dette
20 I,3, 0,13 | Dette gjelder dog ikke for de Herrens fester som faller
21 I,3, 0,13(R2) | alminnelige kirkeår, og de Herrens fester som faller
22 I,3, 0,14 | avgjøres i henhold til de retningslinjer som blir
23 I,3, 0,14 | som blir nærmere utdypet i de generelle orienteringer
24 I,3, 0,14 | ferialdager i fastetiden, kan de bare feires som valgfrie
25 I,3, 0,14 | kan bare én av dem feires. De øvrige utelates.~
26 I,4, 0,16 | søndag kalles ferialdager. De feires på forskjellige måter,
27 I,4, 0,16 | alle påbudte minnedager.~c) De øvrige ferialdager viker
28 I,4, 0,16 | for høytider og fester. Om de har forrang for, sidestilles
29 I,6, 0,20(R3) | pakt med denne praksis fra de første århundrer innebærer
30 I,7, 0,22 | 22. De 50 dager fra påskedag til
31 I,7, 0,23 | som påsketidens søndager. De som følger påskedag kalles
32 I,7, 0,25 | dag etter påske unntatt på de steder hvor den ikke er
33 I,8, 0,27 | innføring i den kristne tro, de troende gjenkaller minnet
34 I,8, 0,29(R5) | av Askeonsdags messe]). De andre to er uløselig knyttet
35 I,8, 0,29(R5) | til messefeiringen, fordi de har karakteren av en prosesjon
36 I,8, 0,31 | prester, der han vigsler de sykes olje og katekumenenes
37 I,9, 0,34(R6) | omarbeidet; vigilier slik de tidligere ble observert,
38 I,1, 0,43 | 43. Foruten de tider av året som har sitt
39 I,1, 0,44 | til 1. søndag i advent. De liturgiske forordninger
40 I,2, 0,45 | menneskenes arbeide, og de egner seg godt til offentlige
41 I,2, 0,46 | virkelig også kan bli tilpasset de troendes og de lokale forholds
42 I,2, 0,46 | tilpasset de troendes og de lokale forholds behov, bør
43 I,2, 0,46 | om når og på hvilken måte de skal feires.~Hva feiringens
44 I,2, 0,46 | bededager på rad, eller hvorvidt de skal gjentas i årets løp -
45 I,2, 0,46 | myndighet under hensyntagen til de stedlige forhold.~
46 I,2, 0,47(R9) | bispekonferansene eller de enkelte biskoper følges.
47 I,2, 0,47(R9) | enkelte biskoper følges. På de tidligere bededager og imbredager
48 I,2, 0,47(R9) | imbredager var messe og officium de som til ukedager eller helgenminner.
49 II,1 | Avsnitt I - Kalenderen og de liturgiske opplysninger
50 II,1, 0,49 | frelsesmysteriet i Proprium de tempore, de helgener som
51 II,1, 0,49 | frelsesmysteriet i Proprium de tempore, de helgener som har universell
52 II,1, 0,49 | med den universelle syklus De enkelte lokale kirker og
53 II,1, 0,49 | ordenssamfunn bør spesielt ære de helgener som de på en særlig
54 II,1, 0,49 | spesielt ære de helgener som de på en særlig måte er forbundet
55 II,1, 0,50 | på følgende:~a) Proprium de tempore, det vil si: den
56 II,1, 0,50 | knyttes organisk sammen med de universelle: Man retter
57 II,1, 0,51 | basis av samarbeid mellom de berørte parter. Dette prinsipp
58 II,1, 0,52(R10)| den med rang av fest. I de bispedømmer som har med-domkirker,
59 II,1, 0,52(R10)| eller annen særlig betydning de har hatt i bispedømmets
60 II,1, 0,52(R10)| enhet - for eksempel om de har egen kurie eller eget
61 II,1, 0,52(R10)| skjedde i 1977] presenterer de normer som følger; hensikten
62 II,1, 0,52(R10)| en særskilt kirke: ~En av de følgende dager kan velges
63 II,1, 0,52(R10)| tidspunkt valgt i samsvar med de normer nettopp gitt. ~
64 II,1, 0,52 | grunnlegger og skytshelgen, også de helgener og saligkårede
65 II,1, 0,52 | den.~c) I kalenderen til de enkelte kirker tilføyes,
66 II,1, 0,52 | ordenssamfunnets egne fester, også de spesielle fester som er
67 II,1, 0,52 | denne helgen. Medlemmene av de stedlige religiøse ordener
68 II,1, 0,52 | for domkirkens vigsel og de viktigste skytshelgener
69 II,1, 0,52(R11)| synsvinkel, men også ut fra de åndelige og pastorale verdier
70 II,1, 0,52(R11)| pastorale verdier som berører de troende: Not 5 (1969) 404,
71 II,1, 0,53 | individuelle feiringer bare for de helgener og saligkårede
72 II,1, 0,53 | ordenssamfunnet i sin helhet.~c) De øvrige helgener og saligkårede
73 II,1, 0,53 | saligkårede skal bare feires på de steder de har nærmere tilknytning
74 II,1, 0,53 | bare feires på de steder de har nærmere tilknytning
75 II,1, 0,55 | 55. De feiringer som står i en
76 II,2, 0,56 | prinsipp bør følges også for de feiringer som skal innlemmes
77 II,2, 0,56 | en særlig betydning for de enkelte deler av Kirken
78 II,2, 0,56 | det gjelder feiringen av de høytider, fester og påbudte
79 II,2, 0,56 | følgende regler overholdes for de spesielle liturgiske feiringer
80 II,2, 0,56 | skal beholde sin dag dersom de blir innskrevet i særkalenderen;
81 II,2, 0,56 | forflyttet uavlatelig, skal de dager som vanligvis faller
82 II,2, 0,56 | minnedager som ikke er påbudte, de fester som står oppført
83 II,2, 0,56 | over liturgiske dager, og de høytider som ikke kan flyttes
84 II,2, 0,56 | utenfor fastetiden, unntatt på de steder hvor den er lovfestet
85 II,2, 0,57 | kalenderen på samme dag, feires de alltid under ett når alle
86 II,2, 0,57 | feiringen av disse og utelater de øvrige, med mindre særlige
87 II,2, 0,58 | alminnelige kirkeår feire de liturgiske høytider og fester
88 II,2, 0,58 | faller i ukens løp og som de troende føler seg tiltrukket
89 II,3 | oppført i særkalenderen til de enkelte bispedømmer, ordener
90 II,3 | som kan feires også på de dager som er nevnt i nr.
91 II,3, 0,60(R14)| lette på dette fastlegger de generelle retningslinjer
92 II,3, 0,61(R15)| 32-39) ble endret i 1970. De følgende endringer skal
|