Chapter,Theme,Paragraph,Number

501 II,1, 0,52(R11)|                 forberedende studium til revisjonen av særkalendere foretas,
502 II,1, 0,50     |                 ikke forøkes ut over det rimelige.~
503 I,2, 0,7(R1)   |       struktureres? ~Svar: I henhold til Rituskongregasjonens erklæring i 1968 (See Not
504 I,9, 0,34      |            Juledag kan det ifølge gammel romersk tradisjon feires messe tre
505 I,9, 0,34(R6)  |                  midnattsmesse må feires rundt omkring midnatt slik at
506 II,3, 0,61(R15)|      Allehelgenslitaniet publisert i CR (s. 32-39) ble endret i 1970.
507 II,3           |                står i felleskalenderen.  Særfester:   a) Festen for bispedømmets
508 II,3           |   felleskalenderen).   Allesjelers dag.~ Særhøytider:   a) Høytiden for et steds
509 II,1, 0,49     |           hellighet å finne i Guds folk.~Særkalenderne omfatter begrensede og mer
510 I,6, 0,21      |                 vigilie holdes om natten således at den enten begynner etter
511 I,3, 0,8       |            samtidig med hengivenhet Guds salige mor Maria. Den innbyr også
512 II,1, 0,51     |          proprium utarbeidet på basis av samarbeid mellom de berørte parter.
513 I,3, 0,12      |                   strekker seg over åtte sammenhengende dager. Begge disse oktaver
514 II,1, 0,49     |                særkalender må imidlertid sammensettes av en kompetent kirkelig
515 II,1, 0,52(R10)|                  på et tidspunkt valgt i samsvar med de normer nettopp gitt. ~
516 I,2, 0,7(R1)   |   Rituskongregasjonens erklæring i 1968 (See Not 4 [1968] 279 [DOL 456]),
517 I,6, 0,21      |               natt da Herren oppstod, må sees som alle vigiliers opphav
518 II,2, 0,58(R12)|            nasjons vernehelgen, eller en sekundær vernehelgen: Not 5 (1969)
519 I,6, 0,19      |               har påskevigilien som sitt sentrum og avsluttes med påskedags
520 I,4, 0,16      |                   Om de har forrang for, sidestilles med, eller viker for minnedager,
521 I,8, 0,28      |          fastetiden inntil påskevigilien sies ikke Alleluja.~
522 I,8, 0,31      |                  olje samt tilbereder og signer den hellige krisma.~
523 I,6, 0,20(R3)  |               faste på disse dager er så sikker at det er Kirkens tradisjon
524 II,1, 0,52(R10)|             tilkommer, mens man samtidig sikrer dens harmoniske plass i
525 I,6, 0,20(R3)  |             Rubrikken skal forstås som å sikte kun til feiringen av messen.
526 I,8, 0,31      |             biskopen en messe sammen med sine prester, der han vigsler
527 I,2, 0,6       |               Den Hellige Treenighet.~d) Siste søndag i det alminnelige
528 II,1, 0,51     |           ordensprovinser innenfor samme sivile jurisdiksjonsområde.~
529 II,2, 0,56     |                       56. Kirken har den skikk å feire helgener på deres
530 II,2, 0,56     |                 er kjent, skal feiringen skje på en dag, som av andre
531 II,1, 0,52(R10)|                skal offentliggjøres [det skjedde i 1977] presenterer de normer
532 I,9, 0,32      |               første åpenbaringer. Dette skjer i juletiden.~
533 I,6, 0,20(R3)  |                  lørdag) van i sorg og i skjul av redsel for jødene; deres
534 II,1, 0,52     |        domkirkens vigsel og de viktigste skytshelgener for stedet eller området.~
535 II,1, 0,50     |                 vedkommende kirke, av en skytshelgens, en kirkegrunnleggers eller
536 I,8, 0,29(R5)  |             Norsk Missale, rubrikken ved slutten av Askeonsdags messe]).
537 I,1, 0,43      |                 av Kristi mysterium, men snarere minnes dette mysterium i
538 II,1, 0,52(R10)|               ritus for kirkevigsel, som snart skal offentliggjøres [det
539 I,7, 0,24      |                  og feires som høytider (sollemnitates).~
540 I,2, 0,5       |                           5. På grunn av søndagens særlige betydning viker
541 I,0, 0,39      |                til julehøytiden, da Guds Sønns første komme til menneskene
542 I,6, 0,20(R3)  |                  fredag og lørdag) van i sorg og i skjul av redsel for
543 II,1, 0,52(R11)|             foretas, kan det vel være at spørsmålet om titler vil bli tatt opp,
544 I,9, 0,36(R7)  |                  Svar: Den messe som vil stå i det reformerte romerske
545 I,2, 0,4       |                   Ifølge tradisjonen som stammer fra apostlene og har sitt
546 II,3, 0,61(R15)|                   2.      Navnet Hellige Stanislaus (biskop og martyr) skal
547 II,1, 0,52     |              viktigste skytshelgener for stedet eller området.~
548 I,3, 0,13(R2)  |                 5 (1969) 325 nr. 5. (Her stod ordet Nei ved begynnelsen
549 II,1, 0,49     |            godkjennes av Den Apostoliske Stol.~
550 II,1, 0,55     |                disse med Den Apostoliske Stols godkjennelse enten strykes
551 II,1, 0,50     |                særkalendere får urimelig stor betydning, skal hver enkelt
552 I,3, 0,12      |                   12. Feiringen av de to største høytider, påske og jul,
553 I,3, 0,12      |                  høytider, påske og jul, strekker seg over åtte sammenhengende
554 I,2, 0,7(R1)   |                  av messe og av officiet struktureres? ~Svar: I henhold til Rituskongregasjonens
555 II,1, 0,55     |                 Stols godkjennelse enten strykes helt av kalenderen, eller
556 II,1, 0,52(R11)|           tidspunkt når det forberedende studium til revisjonen av særkalendere
557 I,2, 0,47      |               Man tar den messe som best svarer til bededagens formål. R9~
558 I,3, 0,13(R2)  |             ordet Nei ved begynnelsen av svaret, men ble senere korrigert
559 I,8, 0,31      |              prester, der han vigsler de sykes olje og katekumenenes olje
560 I,7, 0,22      |                alt på disse dager at det synges Alleluja.~
561 II,1, 0,52(R11)|              bare ut fra historisitetens synsvinkel, men også ut fra de åndelige
562 I,2, 0,45      |                  seg godt til offentlige takkegudstjenester.~
563 II,2, 0,57     |               med mindre særlige grunner taler for at disse får seg tildelt
564 I,0, 0,39      |                 om dette komme lede våre tanker forventningsfullt mot Jesu
565 II,1, 0,52(R10)|              bare én domkirke, som er et tegn på lokalkirkens enhet, og
566 I,2, 0,47(R9)  |               relateres til forskjellige temaer, som innhøsting, fred, Kirkens
567 II,3, 0,61(R15)|                  og foran navnet Hellige Thomas Becket. Denne annen endring
568 I,1, 1,3       |                det eukaristiske offer og tidebønnene. Den liturgiske dag varer
569 II,1, 0,51     |                 og sitt eget proprium av tidebønner og messer, er intet til
570 I,0, 0,39      | forventningsfullt mot Jesu gjenkomst ved tidenes ende. Begge disse grunner
571 I,9, 0,34(R6)  |                 er autentisk hva gjelder tidspunktet. For aftenmessen gjelder
572 I,1, 0,44      |                som er fastlagt for dette tidsroms søndager og ferialdager,
573 I,6, 0,18      |               oppstandelse gav oss livet tilbake. Derfor er påskens hellige
574 I,8, 0,31      |                  katekumenenes olje samt tilbereder og signer den hellige krisma.~
575 II,1, 0,50     |              alltid bevares intakt og ha tilbørlig fortrinn fremfor feiringer
576 II,1, 0,50     |           tabellen over liturgiske dager tildeler hver enkelt fest. For å
577 II,2, 0,57     |               taler for at disse får seg tildelt en annen, påbudt minnedag.~
578 II,1, 0,52     |                saligkårede som enten har tilhørt ordenen eller har hatt en
579 I,6, 0,18      |          mysterium, hvor han ved sin død tilintetgjorde vår død og ved sin oppstandelse
580 I,0, 0,1       |  barmhjertighetsgjerninger. Alt dette er tilknyttet kirkeårets forskjellige
581 II,1, 0,52(R10)|                feiring den betydning den tilkommer, mens man samtidig sikrer
582 I,2, 0,46      |        imbredagene virkelig også kan bli tilpasset de troendes og de lokale
583 II,1, 0,50     |               spesielle pastorale hensyn tilsier enda en markering i form
584 I,3, 0,10      |                  etter den betydning som tilskrives dem. De har følgende benevnelser:
585 II,1, 0,51     |                 prinsipp kan anvendes på tilsvarende måte også i kalendere for
586 II,2, 0,58     |                 som de troende føler seg tiltrukket av; betingelsen er dog at
587 I,0, 0,2       |                ritus, bortsett fra slike ting som helt naturlig også gjelder
588 I,1, 0,44      |                 dåp, og varer til og med tirsdag før fastetiden. Det begynner
589 II,1, 0,52(R11)|                vel være at spørsmålet om titler vil bli tatt opp, ikke bare
590 II,1, 0,52(R10)|                vigsling, når denne dagen tradisjonelt markeres som en festens
591 I,2, 0,4       |                                4. Ifølge tradisjonen som stammer fra apostlene
592 I,9, 0,34      |           romersk tradisjon feires messe tre ganger, nemlig om natten,
593 I,2, 0,6       |                   Festen for Den Hellige Treenighet.~d) Siste søndag i det alminnelige
594 I,2, 0,7       |                 blod feires søndag etter Treenighetssøndag.R1~
595 I,2, 0,46      |             behov, bør bispekonferansene treffe bestemmelser om når og på
596 I,3, 0,13      |                 har en første vesper som trer istedenfor dagens eget officium. R2~
597 I,8, 0,27      |                  innføring i den kristne tro, de troende gjenkaller minnet
598 I,2, 0,46      |                også kan bli tilpasset de troendes og de lokale forholds behov,
599 I,2, 0,47(R9)  |         innhøsting, fred, Kirkens enhet, tropens utbredelse og så videre.
600 I,0, 0,1       |               utdyper Kirken de kristnes trosliv ved åndelige og legemlige
601 I,7, 0,26      |             pinse er en forberedelse til Trøsterens, Den Hellige Ånds komme.~
602 II,2, 0,56     |             helgenfester blir forflyttet uavlatelig, skal de dager som vanligvis
603 I,4, 0,16      |                                      16. Ukedagene etter søndag kalles ferialdager.
604 I,2, 0,47(R9)  |             messe og officium de som til ukedager eller helgenminner. Men
605 I,0, 0,40(R8)  |                        Spørsmål: Skal en ukedagsihukommelse finne sted på høytider som
606 I,9, 0,34(R6)  |              Svar: Nei. Den messen er en ukedagsmesse. Vigilie-ideen er blitt
607 II,2, 0,58     |          høytider og fester som faller i ukens løp og som de troende føler
608 II,1, 0,52(R10)|               dreier seg om en kirke med ukjent vigselsdato, står valget
609 I,8, 0,29(R5)  |                  messe]). De andre to er uløselig knyttet til messefeiringen,
610 II,3, 0,61(R15)|          Johannes Døperen skal plasseres umiddelbart etter navnet Hellige Elias,
611 I,0, 0,1       |               legemlige øvelser, gjennom undervisning, bønn, bots- og barmhjertighetsgjerninger.
612 I,2, 0,6       |                 dag, forekommer følgende unntak: ~a) Søndag i juleoktaven:
613 II,1, 0,50     |                unngå at særkalendere får urimelig stor betydning, skal hver
614 II,1, 0,50     |                                  50. Ved utarbeidelsen av særkalendere må man være
615 II,1, 0,51     |              felles kalender og proprium utarbeidet på basis av samarbeid mellom
616 I,2, 0,47(R9)  |                   Kirkens enhet, tropens utbredelse og så videre. I dette tilfelle
617 I,8, 0,29(R5)  |               grunner kan velsignelse og utdeling av asken finne sted utenom
618 I,8, 0,29(R5)  |            utenom messen: Velsignelse og utdelinng av asken (Askeonsdag), av
619 I,0, 0,1       |              pakt med nedarvet tradisjon utdyper Kirken de kristnes trosliv
620 I,3, 0,14      |          retningslinjer som blir nærmere utdypet i de generelle orienteringer
621 II,2, 0,57     |                til feiringen av disse og utelater de øvrige, med mindre særlige
622 II,2, 0,59     |             derfor skal feires, avgjøres utelukkende etter nedenstående tabell.~
623 II,2, 0,56     |   bispekonferansene henlegges til en dag utenfor fastetiden, unntatt på de
624 I,7, 0,24      |            Påsketidens første åtte dager utgjør påskeoktaven og feires som
625 I,9, 0,33      |                søndag etter festen for d.v.s. søndag etter 6. januar.~
626 II,1, 0,49     |                det alltid og overalt har vært hellighet å finne i Guds
627 I,6, 0,21      |                 alle vigiliers opphav Da våker Kirken i påvente av Kristi
628 II,1, 0,52(R10)|                Kirken i himmelen. ~Dette valg skal fattes én gang for
629 II,1, 0,52(R10)|                 ukjent vigselsdato, står valget mellom søndagen før høytiden
630 II,1, 0,52(R10)|               finne sted på et tidspunkt valgt i samsvar med de normer
631 I,6, 0,20(R3)  |                  si på fredag og lørdag) van i sorg og i skjul av redsel
632 I,3, 0,13      |             Herrens fester som faller på vanlige søndager i kirkeåret og
633 I,2, 0,47(R9)  |                  bededager og imbredager var messe og officium de som
634 I,6, 0,18      |               ved sin død tilintetgjorde vår død og ved sin oppstandelse
635 I,0, 0,39      |               minnet om dette komme lede våre tanker forventningsfullt
636 I,2, 0,47(R9)  |               dager. Feiringene kan være varierte, for eksempel for landlige
637 II,1, 0,50     |           fortrinn fremfor feiringer som vedkommer bare en lokalkirke.~b) Spesielle
638 II,1, 0,52(R11)|            særkalendere foretas, kan det vel være at spørsmålet om titler
639 I,3, 0,15      |      obligatorisk feiring, kan man fritt velge en minnedag til ære for
640 II,1, 0,52(R11)|                 de åndelige og pastorale verdier som berører de troende:
641 I,0, 0,40(R8)  |                er ingen slik ihulommelse verken under messen eller i officiet:
642 II,2, 0,56     |                 foretrekke at enheten så vidt mulig bevares når det gjelder
643 I,6, 0,21      |           sakramentene. Derfor bør denne vigilie holdes om natten således
644 I,9, 0,34(R6)  |               messen er en ukedagsmesse. Vigilie-ideen er blitt fullstendig omarbeidet;
645 I,9, 0,34      |                                      34. Vigiliemessen for Herrens fødsel feires
646 I,9, 0,34(R6)  |                  fullstendig omarbeidet; vigilier slik de tidligere ble observert,
647 I,6, 0,21      |                oppstod, må sees som alle vigiliers opphav Da våker Kirken i
648 II,1, 0,52(R10)|               seg om en kirke med ukjent vigselsdato, står valget mellom søndagen
649 II,1, 0,52(R10)|                Den søndag som er nærmest vigselsdatoen, dersom den er en søndag
650 I,8, 0,31      |                med sine prester, der han vigsler de sykes olje og katekumenenes
651 I,9, 0,32      |    påskemysteriet anser Kirken intet for viktigere enn høytideligholdelsen
652 I,2, 0,46      |                bededagene og imbredagene virkelig også kan bli tilpasset de
653 II,1, 0,49     |                  samt slike helgener som viser at det alltid og overalt
654 II,1, 0,52(R10)|                 hver for seg beholder en viss grad av individuell enhet -
655 I,1, 0,44      |                  i tidebønnenes liturgi (vol. III-IV), kommer til anvendelse
656 I,2, 0,47(R9)  |                 I dette tilfelle kan den votivmesse som egner seg til andledningen