|
32.
Nest etter den årlige feiring av påskemysteriet anser Kirken intet
for viktigere enn høytideligholdelsen av minnet om Herrens fødsel
og første åpenbaringer. Dette skjer i juletiden.
33.
Juletiden varer fra 1. vesper julaften til og med søndag etter festen
for Herrens åpenbaring,
d.v.s. søndag etter 6. januar.
34.
Vigiliemessen for Herrens fødsel feires om aftenen 24. desember enten
før eller etter 1. vesper.
Juledag
kan det ifølge gammel romersk tradisjon feires messe tre ganger, nemlig
om natten, ved daggry og senere på dagen. R6
35.
Julen har sin oktav, som er ordnet på følgende måte:
a)
Søndag i juleoktaven, eller når oktaven ikke har noen
søndag, den 30. desember feires festen for Den hellige familie,
Jesus, Maria og Josef.
b) 26.
desember er festen for den hellige Stefan, den første
martyr.
c) 27.
desember er festen for den hellige Johannes, apostel og
evangelist.
d) 28.
desember er festen for de
uskyldige barn i Betlehem.
e) 29., 30. og 31. desember er oktavdager.
f) 1.
januar, oktavdagen etter Herrens fødsel, feires høytiden til
ære for Guds mor Maria.
Det er samtidig også Jesu navnefest.
36.
Den søndag som faller mellom 2. og 5. januar, er 2. søndag etter
jul. R7
37.
Festen for Herrens
åpenbaring feires 6. januar, unntatt der den ikke er påbudt
helligdag og derfor er henlagt til søndag mellom 2. og 8. januar (kfr. nr. 7).
38.
Søndag etter 6. januar er festen for Herrens dåp, men
hvor Herrens åpenbaring henlegges til søndagen mellom 2. og 8.
januar, feires festen for Herrens dåp: Når åpenbaringsfesten
faller mellom 2. og 6. januar, på den følgende søndag:
når åpenbaringsfesten faller på 7. eller 8. januar, på
den etterfølgende mandag.
|