|
48.
Det liturgiske år er ordnet i henhold til en kalender som dels er
universell, dels spesiell, alt ettersom den gjelder for den romerske ritus i
sin helhet, eller for en lokalkirke eller et ordenssamfunn.
49.
Felleskalenderen inneholder den universelle syklus av kirkeårets
liturgiske feiringer. Den omfatter frelsesmysteriet i Proprium de tempore, de
helgener som har universell betydning og derfor skal feires av alle, samt slike
helgener som viser at det alltid og overalt har vært hellighet å
finne i Guds folk.
Særkalenderne
omfatter begrensede og mer spesielle feiringer som på passende måte
er knyttet sammen med den universelle syklus [1]. De enkelte lokale kirker og ordenssamfunn bør
spesielt ære de helgener som de på en særlig måte er
forbundet med. En slik særkalender må imidlertid sammensettes av en
kompetent kirkelig myndighet og godkjennes av Den Apostoliske Stol.
50.
Ved utarbeidelsen av særkalendere må man være oppmerksom
på følgende:
a)
Proprium de tempore, det vil si: den syklus av liturgiske tider,
høytider og fester som i løpet av kirkeåret minnes og
ærer forløsningens mysterium, må alltid bevares intakt og ha
tilbørlig fortrinn fremfor feiringer som vedkommer bare en lokalkirke.
b)
Spesielle feiringer må knyttes organisk sammen med de universelle: Man
retter seg etter den orden og forrang som tabellen over liturgiske dager
tildeler hver enkelt fest. For å unngå at særkalendere
får urimelig stor betydning, skal hver enkelt helgen feires bare
én gang i løpet av det liturgiske år, med mindre spesielle
pastorale hensyn tilsier enda en markering i form av en valgfri feiring enten
til minne om gjenoppdagelsen, eller overføringen til vedkommende kirke,
av en skytshelgens, en kirkegrunnleggers eller ordensstifters jordiske
levninger.
c)
Messefeiringer som autoriseres må ikke være en fordobling av messer
hjemmehørende i den syklus som omfatter frelsesmysteriet, og deres
antall må ikke forøkes ut over det rimelige.
51.
Selv om hvert bispedømme bør ha sin egen kalender og sitt eget
proprium av tidebønner og messer, er intet til hinder for at en hel
provins, en nasjon eller et enda større jurisdiksjonsområde har
felles kalender og proprium utarbeidet på basis av samarbeid mellom de
berørte parter. Dette prinsipp kan anvendes på tilsvarende
måte også i kalendere for flere ordensprovinser innenfor samme
sivile jurisdiksjonsområde.
52.
En særkalender etableres ved at spesielle høytider, fester og
minnedager føyes inn i felleskalenderen. Det betyr følgende:
a) I
kalenderen for et bispedømme tilføyes, foruten patronatsfester og
domkirkens vigselsfestR10, også feiringer av helgener og
saligkårede som har en spesiell tilknytning til bispedømmet, for
eksempel i kraft av herkomst, lengre opphold eller død.
b) I
kalenderen til et ordenssamfunn tilføyes, foruten feiringene av ordenens
navn (titulus) R11, dens grunnlegger og skytshelgen, også de
helgener og saligkårede som enten har tilhørt ordenen eller har
hatt en spesiell tilknytning til den.
c) I
kalenderen til de enkelte kirker tilføyes, foruten bispedømmets
eller ordenssamfunnets egne fester, også de spesielle fester som er
oppført i vedkommende kirkes tabell over liturgiske dager. Når en
helgens jordiske levninger er oppbevart i kirken, feires også denne
helgen. Medlemmene av de stedlige religiøse ordener slutter seg til
lokalkirkens menighet for feiringen av årsdagen for domkirkens vigsel og
de viktigste skytshelgener for stedet eller området.
53.
Når et bispedømme eller en religiøs orden har et
større antall helgener og saligkårede, må man unngå at
hele bispedømmets eller instituttets kalender blir overlesset. Derfor
gjelder følgende bestemmelser:
a) For
det første kan alle helgener og saligkårede i et bispedømme
eller i et religiøst ordenssamfunn feires under ett, eventuelt kan en
gruppe helgener feires på denne måte.
b) I
kalenderen skal det oppføres individuelle feiringer bare for de helgener
og saligkårede som har særlig betydning for bispedømmet
eller ordenssamfunnet i sin helhet.
c) De
øvrige helgener og saligkårede skal bare feires på de steder
de har nærmere tilknytning til eller hvor deres jordiske levninger er
oppbevart.
54.
Spesielle feiringer skal oppføres i kalenderen som påbudte eller
valgfrie minnedager (ad libitum) hvor annet ikke er foreskrevet for enkelte av
dem i tabellen over liturgiske dager, og dersom det ikke foreligger spesielle
historiske eller pastorale grunner for noe mere. Imidlertid er der intet til
hinder for at visse feiringer enkelte steder gjennomføres på en
mer høytidelig måte enn i bispedømmet eller ordenssamfunnet
ellers.
55.
De feiringer som står i en særkalender, bør overholdes av
alle som er bundet av en slik kalender. Forøvrig kan disse med Den
Apostoliske Stols godkjennelse enten strykes helt av kalenderen, eller deres
liturgiske rang kan forandres.
|