|
56.
Kirken har den skikk å feire helgener på deres dødsdag.
Dette prinsipp bør følges også for de feiringer som skal
innlemmes i særkalenderen.
Selv om
feiringen av egne festdager har en særlig betydning for de enkelte deler
av Kirken og for ordenssamfunnene, er det allikevel å foretrekke at
enheten så vidt mulig bevares når det gjelder feiringen av de
høytider, fester og påbudte minnedager som står i
felleskalenderen.
Derfor
skal følgende regler overholdes for de spesielle liturgiske feiringer
som blir innskrevet i en særkalender:
a)
Feiringer som står i felleskalenderen, skal beholde sin dag dersom de
blir innskrevet i særkalenderen; om nødvendig kan den liturgiske
grad forandres.
Det samme
prinsipp skal følges i forholdet til bispedømmets eller
ordenssamfunnets kalender når det i en særkalender innføres
festdager som bare gjelder for en enkelt kirke.
b)
Helgener som ikke står oppført i felleskalenderen, skal feires
på årsdagen for sin død. Når dødsdagen ikke er
kjent, skal feiringen skje på en dag, som av andre grunner er en merkedag
for vedkommende helgen, for eksempel dagen for ordinasjonen eller for
oppdagelsen eller overføringen til kirken av helgenens jordiske
levninger. Ellers kan det velges en dag som i særkalenderen ikke har
andre feiringer.
c)
Når feiringen av en helgens døds- eller merkedag forhindres av en
annen feiring, som er obligatorisk i felleskalenderen eller i
særkalenderen - selv om den er av lavere grad - må vedkommende
helgenfest henlegges til den nærmeste dag som ikke har påbudte
feiringer.
d) Dog
skal en fest med forrang vike plass dersom det dreier seg om feiringer som av
pastorale årsaker ikke kan henlegges til en annen dag.
e) Andre
minnefeiringer - slike som krever spesiell autorisasjon - skal henlegges til
den dag som passer best ut fra pastorale hensyn.
f) For at
det liturgiske års syklus kan fremtre så klart som mulig, og for
å unngå at helgenfester blir forflyttet uavlatelig, skal de dager
som vanligvis faller i fastetiden eller i påskeoktaven, og dessuten
dagene fra 17. til 31. desember, være fritatt for særlige
liturgiske feiringer. Unntatt fra denne regel er minnedager som ikke er
påbudte, de fester som står oppført i nr. 8 a, b, c, og d i
tabellen over liturgiske dager, og de høytider som ikke kan flyttes til
et annet tidspunkt.
Høytiden
for den hellige Josef (19. mars) kan av bispekonferansene henlegges til en dag
utenfor fastetiden, unntatt på de steder hvor den er lovfestet helligdag.
57.
Dersom flere helgener og saligkårede står oppført i
kalenderen på samme dag, feires de alltid under ett når alle har
lik liturgisk grad, selv om én eller flere av dem er spesielt knyttet
til vedkommende kirke. Hvis derimot én eller flere av disse helgener og
saligkårede skal feires med en høyere liturgisk grad, begrenser
man gudstjenesten til feiringen av disse og utelater de øvrige, med
mindre særlige grunner taler for at disse får seg tildelt en annen,
påbudt minnedag.
58.
Av pastorale hensyn kan man på søndager i det alminnelige
kirkeår feire de liturgiske høytider og fester som faller i ukens
løp og som de troende føler seg tiltrukket av; betingelsen er dog
at disse fester rangerer liturgisk høyere enn vedkommende søndag.
Alle messer som feires med menighet, kan forrettes med disse høytiders
og festdagers liturgi. R12
59.
Spørsmål om hvilke liturgiske dager som har forrang fremfor andre
og derfor skal feires, avgjøres utelukkende etter nedenstående
tabell.
|