Kapitel I - Det liturgiske år

1. På fastsatte dager i årets løp feirer Kirken minnet om Kristi frelsesverk. Hver eneste uke minnes den Herrens oppstandelse på den dag som kalles Herrens dag. Og én gang i året, ved den store påskehøytid, feirer Kirken minnet om Herrens oppstandelse i tilknytning til minnet om hans lidelse. I årets løp manifesterer Kirken Kristi mysterium i sin helhet, og den feirer også helgenenes dødsdag. I pakt med nedarvet tradisjon utdyper Kirken de kristnes trosliv ved åndelige og legemlige øvelser, gjennom undervisning, bønn, bots- og barmhjertighetsgjerninger. Alt dette er tilknyttet kirkeårets forskjellige liturgiske tider ^[1].

2. De prinsipper som er angitt i det følgende, kan og bør anvendes både på den romerske ritus og på de øvrige riter, mens de praktiske retningslinjer bare er beregnet på den romerske ritus, bortsett fra slike ting som helt naturlig også gjelder for andre riter ^[2].