III. Høytider, fester og minnedager

8. Når Kirken i årets løp feirer Kristi mysterium, ærer den samtidig med hengivenhet Guds salige mor Maria. Den innbyr også de troende til å feire minnedager for martyrene og andre helgener ^[4].

9. Feiringen av de helgener som har universell betydning, er påbudt for hele Kirken, mens feiringen av de øvrige enten innføres i kalenderen som valgfri eller overlates til de enkelte kirker, nasjoner eller ordenssamfunn ^[5].

10. De liturgiske feiringer inndeles etter den betydning som tilskrives dem. De har følgende benevnelser: Høytid (sollemnitas), fest (festum) og minnedag (memoria).

11. Høytidene regnes som de viktigste, og deres feiring begynner med første vesper den foregående dag. Noen høytider har også en egen vigiliemesse, som feires kvelden før dersom det leses aftenmesse.

12. Feiringen av de to største høytider, påske og jul, strekker seg over åtte sammenhengende dager. Begge disse oktaver er ordnet på sin egen spesielle måte.

13. Feiringen av festdager er begrenset til et døgn. Følgelig har de ikke første vesper. Dette gjelder dog ikke for de Herrens fester som faller på vanlige søndager i kirkeåret og i juletiden. Disse har en første vesper som trer istedenfor dagens eget officium. ^R2

14. Minnedager er dels påbudte, dels valgfrie (ad libitum). Om deres feiring og feiringen av ferialdagene utelukker hverandre, avgjøres i henhold til de retningslinjer som blir nærmere utdypet i de generelle orienteringer i Missale Romanum og i Breviaret. Når påbudte minnedager faller på ferialdager i fastetiden, kan de bare feires som valgfrie minnedager.

Hvis flere valgfrie minnedager står oppført i kalenderen på samme dag, kan bare én av dem feires. De øvrige utelates.

15. Når det på lørdager i det alminnelige kirkeår ikke forekommer en obligatorisk feiring, kan man fritt velge en minnedag til ære for Jomfru Maria.