IV. Juletiden

32. Nest etter den årlige feiring av påskemysteriet anser Kirken intet for viktigere enn høytideligholdelsen av minnet om Herrens fødsel og første åpenbaringer. Dette skjer i juletiden.

33. Juletiden varer fra 1. vesper julaften til og med søndag etter festen for Herrens åpenbaring, d.v.s. søndag etter 6. januar.

34. Vigiliemessen for Herrens fødsel feires om aftenen 24. desember enten før eller etter 1. vesper.

Juledag kan det ifølge gammel romersk tradisjon feires messe tre ganger, nemlig om natten, ved daggry og senere på dagen. ^R6

35. Julen har sin oktav, som er ordnet på følgende måte:

a) Søndag i juleoktaven, eller når oktaven ikke har noen søndag, den 30. desember feires festen for Den hellige familie, Jesus, Maria og Josef.

b) 26. desember er festen for den hellige Stefan, den første martyr.

c) 27. desember er festen for den hellige Johannes, apostel og evangelist.

d) 28. desember er festen for de uskyldige barn i Betlehem.

e) 29., 30. og 31. desember er oktavdager.

f) 1. januar, oktavdagen etter Herrens fødsel, feires høytiden til ære for Guds mor Maria. Det er samtidig også Jesu navnefest.

36. Den søndag som faller mellom 2. og 5. januar, er 2. søndag etter jul. ^R7

37. Festen for Herrens åpenbaring feires 6. januar, unntatt der den ikke er påbudt helligdag og derfor er henlagt til søndag mellom 2. og 8. januar (kfr. nr. 7).

38. Søndag etter 6. januar er festen for Herrens dåp, men hvor Herrens åpenbaring henlegges til søndagen mellom 2. og 8. januar, feires festen for Herrens dåp: Når åpenbaringsfesten faller mellom 2. og 6. januar, på den følgende søndag: når åpenbaringsfesten faller på 7. eller 8. januar, på den etterfølgende mandag.