Kapitel II – kalenderen

Avsnitt I - Kalenderen og de liturgiske opplysninger den skal inneholde

48. Det liturgiske år er ordnet i henhold til en kalender som dels er universell, dels spesiell, alt ettersom den gjelder for den romerske ritus i sin helhet, eller for en lokalkirke eller et ordenssamfunn.

49. Felleskalenderen inneholder den universelle syklus av kirkeårets liturgiske feiringer. Den omfatter frelsesmysteriet i Proprium de tempore, de helgener som har universell betydning og derfor skal feires av alle, samt slike helgener som viser at det alltid og overalt har vært hellighet å finne i Guds folk.

Særkalenderne omfatter begrensede og mer spesielle feiringer som på passende måte er knyttet sammen med den universelle syklus ^[1]. De enkelte lokale kirker og ordenssamfunn bør spesielt ære de helgener som de på en særlig måte er forbundet med. En slik særkalender må imidlertid sammensettes av en kompetent kirkelig myndighet og godkjennes av Den Apostoliske Stol.

50. Ved utarbeidelsen av særkalendere må man være oppmerksom på følgende:

a) Proprium de tempore, det vil si: den syklus av liturgiske tider, høytider og fester som i løpet av kirkeåret minnes og ærer forløsningens mysterium, må alltid bevares intakt og ha tilbørlig fortrinn fremfor feiringer som vedkommer bare en lokalkirke.

b) Spesielle feiringer må knyttes organisk sammen med de universelle: Man retter seg etter den orden og forrang som tabellen over liturgiske dager tildeler hver enkelt fest. For å unngå at særkalendere får urimelig stor betydning, skal hver enkelt helgen feires bare én gang i løpet av det liturgiske år, med mindre spesielle pastorale hensyn tilsier enda en markering i form av en valgfri feiring enten til minne om gjenoppdagelsen, eller overføringen til vedkommende kirke, av en skytshelgens, en kirkegrunnleggers eller ordensstifters jordiske levninger.

c) Messefeiringer som autoriseres må ikke være en fordobling av messer hjemmehørende i den syklus som omfatter frelsesmysteriet, og deres antall må ikke forøkes ut over det rimelige.

51. Selv om hvert bispedømme bør ha sin egen kalender og sitt eget proprium av tidebønner og messer, er intet til hinder for at en hel provins, en nasjon eller et enda større jurisdiksjonsområde har felles kalender og proprium utarbeidet på basis av samarbeid mellom de berørte parter. Dette prinsipp kan anvendes på tilsvarende måte også i kalendere for flere ordensprovinser innenfor samme sivile jurisdiksjonsområde.

52. En særkalender etableres ved at spesielle høytider, fester og minnedager føyes inn i felleskalenderen. Det betyr følgende:

a) I kalenderen for et bispedømme tilføyes, foruten patronatsfester og domkirkens vigselsfest^R10, også feiringer av helgener og saligkårede som har en spesiell tilknytning til bispedømmet, for eksempel i kraft av herkomst, lengre opphold eller død.

b) I kalenderen til et ordenssamfunn tilføyes, foruten feiringene av ordenens navn (titulus) ^R11, dens grunnlegger og skytshelgen, også de helgener og saligkårede som enten har tilhørt ordenen eller har hatt en spesiell tilknytning til den.

c) I kalenderen til de enkelte kirker tilføyes, foruten bispedømmets eller ordenssamfunnets egne fester, også de spesielle fester som er oppført i vedkommende kirkes tabell over liturgiske dager. Når en helgens jordiske levninger er oppbevart i kirken, feires også denne helgen. Medlemmene av de stedlige religiøse ordener slutter seg til lokalkirkens menighet for feiringen av årsdagen for domkirkens vigsel og de viktigste skytshelgener for stedet eller området.

53. Når et bispedømme eller en religiøs orden har et større antall helgener og saligkårede, må man unngå at hele bispedømmets eller instituttets kalender blir overlesset. Derfor gjelder følgende bestemmelser:

a) For det første kan alle helgener og saligkårede i et bispedømme eller i et religiøst ordenssamfunn feires under ett, eventuelt kan en gruppe helgener feires på denne måte.

b) I kalenderen skal det oppføres individuelle feiringer bare for de helgener og saligkårede som har særlig betydning for bispedømmet eller ordenssamfunnet i sin helhet.

c) De øvrige helgener og saligkårede skal bare feires på de steder de har nærmere tilknytning til eller hvor deres jordiske levninger er oppbevart.

54. Spesielle feiringer skal oppføres i kalenderen som påbudte eller valgfrie minnedager (ad libitum) hvor annet ikke er foreskrevet for enkelte av dem i tabellen over liturgiske dager, og dersom det ikke foreligger spesielle historiske eller pastorale grunner for noe mere. Imidlertid er der intet til hinder for at visse feiringer enkelte steder gjennomføres på en mer høytidelig måte enn i bispedømmet eller ordenssamfunnet ellers.

55. De feiringer som står i en særkalender, bør overholdes av alle som er bundet av en slik kalender. Forøvrig kan disse med Den Apostoliske Stols godkjennelse enten strykes helt av kalenderen, eller deres liturgiske rang kan forandres.