Text
1 Text(14)| Kfr. Amos 8,11. ~
2 Text(3) | februar 1951: AAS 43 (1951) v. 128 ff.: Generelt dekret Maxima
3 Text(1) | Konstitusjon Quo primum, 14. juli 1570. ~
4 Text(3) | redemptionis nostræ mysteria, 16. november 1955: AAS 47 (
5 Text | skjærtorsdag den 3. april, år 1969, i vårt pontifikats 6. år.~
6 Text(4) | Sacrosanctum Concilium. nr. 21. ~
7 Text(2) | Assisii habito, interfuerunt,. 22. september 1956: AAS 48 (
8 Text | Peters stol, skjærtorsdag den 3. april, år 1969, i vårt
9 Text | konstitusjon, skal tre i kraft 30. november inneværende år,
10 Text(15)| Sacrosanctum Concilium, nr. 38-40.
11 Text | uforanderlig form i løpet av det 4. og det 5. århundre. Østkirkenes
12 Text(15)| Sacrosanctum Concilium, nr. 38-40.
13 Text(3) | Resurrectionis. 9. februar 1951: AAS 43 (1951) v. 128 ff.: Generelt
14 Text(3) | 16. november 1955: AAS 47 (1955) s. 838 ff. ~
15 Text(2) | 22. september 1956: AAS 48 (1956) n. 712. ~
16 Text | i løpet av det 4. og det 5. århundre. Østkirkenes liturgier,
17 Text(11)| Kfr. ibid., nr. 52. ~
18 Text(12)| Kfr. ibid., nr. 53. ~
19 Text(7) | Kfr. ibid., nr. 58. ~
20 Text | 1969, i vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
21 Text(2) | september 1956: AAS 48 (1956) n. 712. ~
22 Text(14)| Kfr. Amos 8,11. ~
23 Text(3) | november 1955: AAS 47 (1955) s. 838 ff. ~
24 Text(3) | Dominicæ Resurrectionis. 9. februar 1951: AAS 43 (1951)
25 Text | troende i rikere mål skal få adgang til å nære seg av Guds ord,
26 Text | slik utvikling må - som var ærverdige forgjenger Pius XII har
27 Text | innledning til de troendes akklamasjon.~Hva selve messen angår (
28 Text | tydeligere frem, og de troendes aktive og hengivne deltagelse blir
29 Text | og kort sagt kjernen i all teologiundervisning.~Ved
30 Text(2) | Kfr. Pius XII, Allocutio iis, qui primo Conventui
31 Text(14)| Kfr. Amos 8,11. ~
32 Text | fikk en viss variasjon i anaforene, På dette punkt er det nå
33 Text | vil bli en evig kilde til åndelig liv for alle, det viktigste
34 Text | delvis har omarbeidet de antifoner som brukes til inngangsvers
35 Text | gjennom bruken av Guds eget åpenbarte ord. Dette rike forråd av
36 Text | ord, skal Bibelens skatt åpnes i større monn». 6 «En ny
37 Text | eller, i påsketiden, fra Apostlenes Gjerninger. I kraft av denne
38 Text(1) | Apostolisk Konstitusjon Quo primum,
39 Text | stol, skjærtorsdag den 3. april, år 1969, i vårt pontifikats
40 Text | forgjenger begynte dette arbeide ved å fornye påskevigilien
41 Text | Tridentinerkonsilets beslutning ble det i året 1570 utgitt et Missale Romanum
42 Text | løpet av det 4. og det 5. århundre. Østkirkenes liturgier,
43 Text | forskjellige formler gjennom århundrenes gang, fikk derimot annen
44 Text | ikke skulle bli liggende i arkivenes mørke, men tvert om bringes
45 Text | prefasjonene trer spesielle aspekter av frelsens mysterium tydeligere
46 Text(2) | natione de Liturgia pastorali, Assisii habito, interfuerunt,. 22.
47 Text | denne fornyelsen. Etter avslutningen av Tridentinerkonsilet var
48 Text | fagkunnskap, har utvilsomt banet veien for denne fornyelsen.
49 Text | ordninger vil forberede seg bedre til Herrens nattverd og
50 Text | mennesker la én og samme bønn, bedt på mange forskjellige språk,
51 Text | som utføres ved messens begynnelse, og som har fått tilbake
52 Text | sist omtalte forgjenger begynte dette arbeide ved å fornye
53 Text | skal svare til vår tids behov, men Kirkens eldste bønner
54 Text | forgjenger den hellige Pius V har bekreftet dette i sin apostoliske
55 Text | Ifølge Tridentinerkonsilets beslutning ble det i året 1570 utgitt
56 Text | for folket i løpet av et bestemt antall år». 13 I samsvar
57 Text | slik mate at det hellige de betegner, blir klarere uttrykt». 4~«
58 Text | sine vesentlige trekk blitt bevart, men de er blitt forenklet».8
59 Text | Kirken. 2 Denne liturgiske bevegelse gjorde det klart at tekstene
60 Text | nettopp et middel til å bevitne og styrke den innbyrdes
61 Text | nære seg av Guds ord, skal Bibelens skatt åpnes i større monn». 6 «
62 Text | manuskripter i Vatikanets bibliotek, og andre skrifter som ble
63 Text | PAUL BISKOP~GUDS TJENERES TJENER~
64 Text | DEN NYE OG EVIGE PAKTS BLOD SOM SKAL UTGYDES FOR DERE
65 Text | DERAV, FOR DETTE ER MITT BLODS KALK, DEN NYE OG EVIGE PAKTS
66 Text | skriftlesninger og bønner fra denne bok, hvis tekster for størstedelen
67 Text | Generalis» skal tjene som bokens innledning. Vi gjør der
68 Text | andre deler av de hellige bøker som leses på hverdager.~
69 Text | Selv om første del av denne bønnen, det vil si prefasjonen,
70 Text | ordene i alle de eukaristiske bønnene skal lyde slik: over brødet:~
71 Text | tilbake den betydning den bør ha.~Det Annet Vatikankonsil
72 Text | som tidens tann har tæret bort, gjeninnføres i samsvar
73 Text | eller oratio fidelium, 12 og botens ritus, - også kalt ritus
74 Text | resultater som den nevnte Synode bragte til hele Kristi Kirke. I
75 Text | arkivenes mørke, men tvert om bringes frem i dagen for å tjene
76 Text | særlig for frembæringen av brød og vin og for ritene ved
77 Text | bønnene skal lyde slik: over brødet:~TA OG ÉT ALLE DERAV, FOR
78 Text | og vin og for ritene ved brødets brytelse og kommunionen.~«
79 Text | tydeligere til syne gjennom bruken av Guds eget åpenbarte ord.
80 Text | omarbeidet de antifoner som brukes til inngangsvers og til
81 Text | og for ritene ved brødets brytelse og kommunionen.~«Visse andre
82 Text | eukaristiske offer, men Evangeliets budbærere har også ført det med seg
83 Text | bli nødvendig, er man ikke bundet av våre forgjengeres apostoliske
84 Text | vi besluttet at tre nye canones skal føyes til den eukaristiske
85 Text(3) | Kfr. S. Congr. Rituum. Dekret Dominicæ
86 Text(2) | Allocutio iis, qui primo Conventui ex omni natione de Liturgia
87 Text | fremsette en vurdering. Da vår forgjenger den hellige
88 Text | tvert om bringes frem i dagen for å tjene til opplysning
89 Text | er blitt forfattet i våre dager. I disse prefasjonene trer
90 Text | revideres slik at de enkelte delers betydning og innbyrdes sammenheng
91 Text | troendes aktive og hengivne deltagelse blir gjort lettere». 5 «
92 Text | enkelt tilstedeværende eller deltager, så vel som med hensyn til
93 Text | ofte omtales av og hos og delvis har omarbeidet de antifoner
94 Text | uttalte, men presten sier dem som innledning til de troendes
95 Text | bokens innledning. Vi gjør der spesielt oppmerksom på at
96 Text | blitt grundigere studert. Derfor ønsket mange at en slik
97 Text | den stille ukes liturgi. 3 Dermed tok han det første skritt
98 Text | nesten alle jordens land. Dessuten har talløse hellige menn
99 Text(3) | S. Congr. Rituum. Dekret Dominicæ Resurrectionis. 9. februar
100 Text | Missale Romanum ønsker vi å dra en slutning og fremsette
101 Text | DERE~og over kalken:~TA OG DRIKK ALLE DERAV, FOR DETTE ER
102 Text | Hellige Ånds ledelse synes å drive den nye pakts folk frem
103 Text | forenklet».8 Man har fjernet dubletter og mindre heldige tilføyelser
104 Text | Herrens nattverd og meditere dypere over De Hellige Skrifter
105 Text | forskjellige språk, stige opp som edel røkelsesduft til vår himmelske
106 Text | fastetid og påsketid - fått sin egen kirkebønn.~For øvrig er
107 Text | syne gjennom bruken av Guds eget åpenbarte ord. Dette rike
108 Text | enhet og som et uttrykk for ekte og from gudsdyrkelse i Kirken.
109 Text | fra den romerske Kirkes eldre tradisjon, dels er blitt
110 Text | for alle, det viktigste element i fremstillingen og overleveringen
111 Text | kommunionen.~«Visse andre elementer som tidens tann har tæret
112 Text | variasjonsrikdom kan alle mennesker la én og samme bønn, bedt på mange
113 Text | blitt gransket og sterkt endret: kirkeåret, helgenfester,
114 Text | vært i senere tid: På den ene side er de eldste liturgiske
115 Text | plikter som påligger hver enkelt tilstedeværende eller deltager,
116 Text | skal revideres slik at de enkelte delers betydning og innbyrdes
117 Text | nå gi en orientering, om enn bare i sine hovedtrekk,
118 Text | alle festdager er det foran epistelen og evangeliet tilføyet en
119 Text | slik: over brødet:~TA OG ÉT ALLE DERAV, FOR DETTE ER
120 Text | er det foran epistelen og evangeliet tilføyet en lesning fra
121 Text | eukaristiske offer, men Evangeliets budbærere har også ført
122 Text | Hellige Skrift vil bli en evig kilde til åndelig liv for
123 Text | MITT BLODS KALK, DEN NYE OG EVIGE PAKTS BLOD SOM SKAL UTGYDES
124 Text(2) | iis, qui primo Conventui ex omni natione de Liturgia
125 Text | troende i rikere mål skal få adgang til å nære seg av
126 Text | århundrer har vist i liturgisk fagkunnskap, har utvilsomt banet veien
127 Text | november inneværende år, som faller på første søndag i advent.~
128 Text | røkelsesduft til vår himmelske Far, ved vår yppersteprest Jesus
129 Text | tydeligere frem, og takksigelsen får flere motiver med rikere
130 Text | viktigste tider - advent, jul, fastetid og påsketid - fått sin egen
131 Text | størstedelen var blitt ordnet og fastlagt av den hellige ~~~~~~I lengre
132 Text(3) | Dominicæ Resurrectionis. 9. februar 1951: AAS 43 (1951) v. 128
133 Text | missale som norm når de feiret det eukaristiske offer,
134 Text | kirkeåret, helgenfester, fellesmesser, ritualmesser og de såkalte
135 Text | følge av dette har alle ferialdager i kirkeårets viktigste tider -
136 Text | forbønnene eller oratio fidelium, 12 og botens ritus, - også
137 Text | blitt forenklet».8 Man har fjernet dubletter og mindre heldige
138 Text | frem, og takksigelsen får flere motiver med rikere innhold.
139 Text | av Missale Romanum og gav følgende bestemmelser: «Tekster og
140 Text | Skrifter skulle leses for folket i løpet av et bestemt antall
141 Text | på alle festdager er det foran epistelen og evangeliet
142 Text | hittil omtalte deler blitt forandret: den eukaristiske bønn,
143 Text | disse nye ordninger vil forberede seg bedre til Herrens nattverd
144 Text | tekstene i Graduale Romanum forblir uforandret, men det blir
145 Text | Dette gjelder prekenen, 11 forbønnene eller oratio fidelium, 12
146 Text | samlingen av søndagslesninger fordelt og ordnet i rekkefølge over
147 Text | å følge med i tekstene, fordi man har gjeninnført responsoriesalmen -
148 Text | bevart, men de er blitt forenklet».8 Man har fjernet dubletter
149 Text | tradisjon, dels er blitt forfattet i våre dager. I disse prefasjonene
150 Text | man ikke bundet av våre forgjengeres apostoliske konstitusjoner
151 Text | FOR DE MANGE TIL SYNDENES FORLATELSE, - GJØR DETTE TIL MINNE
152 Text | såkalte canon, en uforanderlig form i løpet av det 4. og det
153 Text | opptatt i seg forskjellige formler gjennom århundrenes gang,
154 Text | ord skal ha nøyaktig samme formulering i hver canon. Det er vårt
155 Text | begynte dette arbeide ved å fornye påskevigilien og den stille
156 Text | som ikke bare er blitt forøket i tall for at nye kirkebønner
157 Text | I samsvar med denne forordning er nå hele samlingen av
158 Text | apostoliske konstitusjoner og forordninger og heller ikke av andre
159 Text | åpenbarte ord. Dette rike forråd av lesninger som på søndager
160 Text | ritus, - også kalt ritus for forsoning med Gud og med nesten, -
161 Text | tolkes som tegn på Guds forsyn og godhet mot vår tids mennesker
162 Text | Evangeliets budbærere har også ført det med seg til nesten alle
163 Text | at tre nye canones skal føyes til den eukaristiske bønn.
164 Text | mennesker og på Den Hellige Ånds frelsende virke i Kirken. 2 Denne
165 Text | trer spesielle aspekter av frelsens mysterium tydeligere frem,
166 Text | kraft av denne plan kommer frelseshistoriens utvikling tydeligere til
167 Text | kommet inn, 9 særlig for frembæringen av brød og vin og for ritene
168 Text | vi å dra en slutning og fremsette en vurdering. Da vår forgjenger
169 Text | spesielt oppmerksom på at det fremsettes nye normer for feiringen
170 Text | blitt innført uventet. De fremskritt som de siste fire århundrer
171 Text | det viktigste element i fremstillingen og overleveringen av den
172 Text | gyldighet både nå og for fremtiden, og i den grad det skulle
173 Text | som et uttrykk for ekte og from gudsdyrkelse i Kirken. Vi
174 Text | slik rikdom av troslære og fromhet ikke skulle bli liggende
175 Text | pakts folk frem mot Kirkens fullkomne enhet. Vi stoler på at prester
176 Text | at koncelebrasjonen skal gå lettere, har vi imidlertid
177 Text | fornyelse av Missale Romanum og gav følgende bestemmelser: «
178 Text | Romanum. Denne «Institutio Generalis» skal tjene som bokens innledning.
179 Text | Vatikankonsil grunnlaget for en generell fornyelse av Missale Romanum
180 Text(3) | AAS 43 (1951) v. 128 ff.: Generelt dekret Maxima redemptionis
181 Text | sinn og tanker.~Vi vil nå gi en orientering, om enn bare
182 Text | på søndager og festdager gir de troende kjennskap til
183 Text | ER MITT LEGEME SOM SKAL GIS FOR DERE~og over kalken:~
184 Text | andre spesielle forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters stol,
185 Text | tidens tann har tæret bort, gjeninnføres i samsvar med de hellige
186 Text | tekstene, fordi man har gjeninnført responsoriesalmen - som
187 Text | liturgiske kilder blitt gjenoppdaget og offentliggjort, på den
188 Text | påsketiden, fra Apostlenes Gjerninger. I kraft av denne plan kommer
189 Text | Denne liturgiske bevegelse gjorde det klart at tekstene i
190 Text | hengivne deltagelse blir gjort lettere». 5 «For at de troende
191 Text | missale som et av de mange og gode resultater som den nevnte
192 Text | som tegn på Guds forsyn og godhet mot vår tids mennesker og
193 Text | for fremtiden, og i den grad det skulle bli nødvendig,
194 Text | øvrig er å si at tekstene i Graduale Romanum forblir uforandret,
195 Text | at man kunne studere og granske gamle manuskripter i Vatikanets
196 Text | de øvrige deler er blitt gransket og sterkt endret: kirkeåret,
197 Text | liturgiske tekster blitt grundigere studert. Derfor ønsket mange
198 Text | Økumeniske Vatikankonsil grunnlaget for en generell fornyelse
199 Text | uttrykk for ekte og from gudsdyrkelse i Kirken. Vi gjør det samme.
200 Text | skal iverksettes og ha lovs gyldighet både nå og for fremtiden,
201 Text(2) | Liturgia pastorali, Assisii habito, interfuerunt,. 22. september
202 Text | feiringen av den hellige handling.~Det viktigste ved fornyelsen
203 Text | tilpasninger» 15 i det nye Missale, håper vi likevel at dette vil
204 Text | prester av den latinske ritus hatt dette missale som norm når
205 Text | fjernet dubletter og mindre heldige tilføyelser som i tidens
206 Text | sterkt endret: kirkeåret, helgenfester, fellesmesser, ritualmesser
207 Text | konstitusjoner og forordninger og heller ikke av andre spesielle
208 Text | og de troendes aktive og hengivne deltagelse blir gjort lettere». 5 «
209 Text | Denne ordningen har til hensikt å holde levende den hunger 14
210 Text | kjærlighet til Gud ved å hente skriftlesninger og bønner
211 Text | prefasjoner, som dels er hentet fra den romerske Kirkes
212 Text | de såkalte votivmesser. Her er oppmerksomheten særlig
213 Text | hører ikke med til de ord Herren Kristus uttalte, men presten
214 Text | med de hellige kirkefedres hevdvunne norm». 10 Dette gjelder
215 Text | edel røkelsesduft til vår himmelske Far, ved vår yppersteprest
216 Text | Romanum er ikke bare de tre hittil omtalte deler blitt forandret:
217 Text | skaffet til veie fra mange hold. Vår forgjenger den hellige
218 Text | ordningen har til hensikt å holde levende den hunger 14 etter
219 Text | Ordene troens mysterium hører ikke med til de ord Herren
220 Text | som ofte omtales av og hos og delvis har omarbeidet
221 Text | orientering, om enn bare i sine hovedtrekk, om den nye utgaven av Missale
222 Text | hensikt å holde levende den hunger 14 etter Guds ord som under
223 Text | de troendes akklamasjon.~Hva selve messen angår (Ordo
224 Text | hellige bøker som leses på hverdager.~Denne ordningen har til
225 Text | og bønner fra denne bok, hvis tekster for størstedelen
226 Text | GUDS TJENERES TJENER~ Ifølge Tridentinerkonsilets beslutning
227 Text(2) | Kfr. Pius XII, Allocutio iis, qui primo Conventui ex
228 Text | skal gå lettere, har vi imidlertid foreskrevet at Herrens ord
229 Text | i tidens løp var kommet inn, 9 særlig for frembæringen
230 Text | tre i kraft 30. november inneværende år, som faller på første
231 Text | koncelebrasjon skal utarbeides og innføres i Pontificale og Missale
232 Text | Missale Romanum er blitt innført uventet. De fremskritt som
233 Text | antifoner som brukes til inngangsvers og til kommunionsvers i
234 Text | flere motiver med rikere innhold. Videre har vi besluttet
235 Text | Missale Romanum. Denne «Institutio Generalis» skal tjene som
236 Text | vist en stadig voksende interesse for studiet av den hellige
237 Text(2) | pastorali, Assisii habito, interfuerunt,. 22. september 1956: AAS
238 Text | bestemmelser og forskrifter skal iverksettes og ha lovs gyldighet både
239 Text | Far, ved vår yppersteprest Jesus Kristus i Den Hellige Ånd.~
240 Text | med seg til nesten alle jordens land. Dessuten har talløse
241 Text | viktigste tider - advent, jul, fastetid og påsketid -
242 Text(1) | Konstitusjon Quo primum, 14. juli 1570. ~
243 Text | FOR DETTE ER MITT BLODS KALK, DEN NYE OG EVIGE PAKTS
244 Text | SKAL GIS FOR DERE~og over kalken:~TA OG DRIKK ALLE DERAV,
245 Text | og botens ritus, - også kalt ritus for forsoning med
246 Text | av denne variasjonsrikdom kan alle mennesker la én og
247 Text | Hellige Skrift vil bli en evig kilde til åndelig liv for alle,
248 Text | er de eldste liturgiske kilder blitt gjenoppdaget og offentliggjort,
249 Text | Synode bragte til hele Kristi Kirke. I fire århundrer har ikke
250 Text | gransket og sterkt endret: kirkeåret, helgenfester, fellesmesser,
251 Text | dette har alle ferialdager i kirkeårets viktigste tider - advent,
252 Text | påsketid - fått sin egen kirkebønn.~For øvrig er å si at tekstene
253 Text | oppmerksomheten særlig blitt vendt mot kirkebønnene, som ikke bare er blitt
254 Text | forøket i tall for at nye kirkebønner skal svare til vår tids
255 Text | i samsvar med de hellige kirkefedres hevdvunne norm». 10 Dette
256 Text | hentet fra den romerske Kirkes eldre tradisjon, dels er
257 Text | kvinner i rikt mål næret sin kjærlighet til Gud ved å hente skriftlesninger
258 Text | festdager gir de troende kjennskap til størstedelen av De Hellige
259 Text | kristne troslære, og kort sagt kjernen i all teologiundervisning.~
260 Text | hellige de betegner, blir klarere uttrykt». 4~«Messens rituale
261 Text | liturgiske bevegelse gjorde det klart at tekstene i Missale Romanum
262 Text | tilføyelser som i tidens løp var kommet inn, 9 særlig for frembæringen
263 Text | ved brødets brytelse og kommunionen.~«Visse andre elementer
264 Text | til inngangsvers og til kommunionsvers i de leste messer.~Av nærværende
265 Text | De Hellige Skrifter, blir komplettert med andre deler av de hellige
266 Text | monn». 6 «En ny ritus for koncelebrasjon skal utarbeides og innføres
267 Text | pastorale hensyn, dels for at koncelebrasjonen skal gå lettere, har vi
268 Text | tids ånd og tanker.~Med konstitusjonen la Det Annet Økumeniske
269 Text | forgjengeres apostoliske konstitusjoner og forordninger og heller
270 Text | den kristne troslære, og kort sagt kjernen i all teologiundervisning.~
271 Text | nevnte Synode bragte til hele Kristi Kirke. I fire århundrer
272 Text | opplysning og næring for de kristnes sinn og tanker.~Vi vil nå
273 Text | av Missale Romanum at man kunne studere og granske gamle
274 Text | talløse hellige menn og kvinner i rikt mål næret sin kjærlighet
275 Text | til nesten alle jordens land. Dessuten har talløse hellige
276 Text | ikke bare prester av den latinske ritus hatt dette missale
277 Text | som under Den Hellige Ånds ledelse synes å drive den nye pakts
278 Text | DERAV, FOR DETTE ER MITT LEGEME SOM SKAL GIS FOR DERE~og
279 Text | Vatikankonsil har opptatt «et legitimt mangfold og tilpasninger» 15
280 Text | fastlagt av den hellige ~~~~~~I lengre tid har det kristne folk
281 Text | og evangeliet tilføyet en lesning fra Det gamle testamente
282 Text | messens gang (Ordo Missæ) og lesningene. Også de øvrige deler er
283 Text | ord. Dette rike forråd av lesninger som på søndager og festdager
284 Text | til kommunionsvers i de leste messer.~Av nærværende redegjørelse
285 Text | har til hensikt å holde levende den hunger 14 etter Guds
286 Text | fromhet ikke skulle bli liggende i arkivenes mørke, men tvert
287 Text | det nye Missale, håper vi likevel at dette vil bli mottatt
288 Text | 5. århundre. Østkirkenes liturgier, derimot, fikk en viss variasjon
289 Text | en evig kilde til åndelig liv for alle, det viktigste
290 Text | tilføyelser som i tidens løp var kommet inn, 9 særlig
291 Text | forskrifter skal iverksettes og ha lovs gyldighet både nå og for
292 Text | eukaristiske bønnene skal lyde slik: over brødet:~TA OG
293 Text | har opptatt «et legitimt mangfold og tilpasninger» 15 i det
294 Text | studere og granske gamle manuskripter i Vatikanets bibliotek,
295 Text | riter skal ordnes på en slik mate at det hellige de betegner,
296 Text(3) | 128 ff.: Generelt dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria,
297 Text | til Herrens nattverd og meditere dypere over De Hellige Skrifter
298 Text | GJØR DETTE TIL MINNE OM MEG~Ordene troens mysterium
299 Text | Dessuten har talløse hellige menn og kvinner i rikt mål næret
300 Text | troendes akklamasjon.~Hva selve messen angår (Ordo Missæ), «er
301 Text | kommunionsvers i de leste messer.~Av nærværende redegjørelse
302 Text | har fjernet dubletter og mindre heldige tilføyelser som
303 Text | FORLATELSE, - GJØR DETTE TIL MINNE OM MEG~Ordene troens mysterium
304 Text | Bibelens skatt åpnes i større monn». 6 «En ny ritus for koncelebrasjon
305 Text | bli liggende i arkivenes mørke, men tvert om bringes frem
306 Text | og takksigelsen får flere motiver med rikere innhold. Videre
307 Text | likevel at dette vil bli mottatt av de troende som nettopp
308 Text(3) | Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. november 1955: AAS
309 Text(2) | september 1956: AAS 48 (1956) n. 712. ~
310 Text | menn og kvinner i rikt mål næret sin kjærlighet til Gud ved
311 Text | tjene til opplysning og næring for de kristnes sinn og
312 Text | kommunionsvers i de leste messer.~Av nærværende redegjørelse for det nye
313 Text(2) | primo Conventui ex omni natione de Liturgia pastorali, Assisii
314 Text | forberede seg bedre til Herrens nattverd og meditere dypere over
315 Text | mottatt av de troende som nettopp et middel til å bevitne
316 Text | gode resultater som den nevnte Synode bragte til hele Kristi
317 Text | den grad det skulle bli nødvendig, er man ikke bundet av våre
318 Text | på at det fremsettes nye normer for feiringen av det eukaristiske
319 Text(3) | dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. november 1955:
320 Text | foreskrevet at Herrens ord skal ha nøyaktig samme formulering i hver
321 Text | åpnes i større monn». 6 «En ny ritus for koncelebrasjon
322 Text | forgjenger den hellige Pius V offentliggjorde den første utgaven av Missale
323 Text | kilder blitt gjenoppdaget og offentliggjort, på den annen side er Østkirkens
324 Text | responsoriesalmen - som ofte omtales av og hos og delvis
325 Text | konstitusjonen la Det Annet Økumeniske Vatikankonsil grunnlaget
326 Text | av og hos og delvis har omarbeidet de antifoner som brukes
327 Text | eldste bønner er også blitt omhyggelig oversatt etter de gamle
328 Text(2) | qui primo Conventui ex omni natione de Liturgia pastorali,
329 Text | responsoriesalmen - som ofte omtales av og hos og delvis har
330 Text | hver canon. Det er vårt ønske at disse ordene i alle de
331 Text | grundigere studert. Derfor ønsket mange at en slik rikdom
332 Text | forskjellige språk, stige opp som edel røkelsesduft til
333 Text | Vatikankonsils ønsker bli oppfylt: Den Hellige Skrift vil
334 Text | i dagen for å tjene til opplysning og næring for de kristnes
335 Text | innledning. Vi gjør der spesielt oppmerksom på at det fremsettes nye
336 Text | såkalte votivmesser. Her er oppmerksomheten særlig blitt vendt mot kirkebønnene,
337 Text | folk som et middel til å oppnå liturgisk enhet og som et
338 Text | prekenen, 11 forbønnene eller oratio fidelium, 12 og botens ritus, -
339 Text | Tekster og riter skal ordnes på en slik mate at det hellige
340 Text | leses på hverdager.~Denne ordningen har til hensikt å holde
341 Text | troende ved hjelp av disse nye ordninger vil forberede seg bedre
342 Text | tanker.~Vi vil nå gi en orientering, om enn bare i sine hovedtrekk,
343 Text | det 4. og det 5. århundre. Østkirkenes liturgier, derimot, fikk
344 Text | offentliggjort, på den annen side er Østkirkens liturgiske tekster blitt
345 Text | element i fremstillingen og overleveringen av den kristne troslære,
346 Text | er også blitt omhyggelig oversatt etter de gamle tekster.
347 Text | sin egen kirkebønn.~For øvrig er å si at tekstene i Graduale
348 Text | og lesningene. Også de øvrige deler er blitt gransket
349 Text | samme. Selv om vi etter påbud av Det Annet Vatikankonsil
350 Text | ritene og de plikter som påligger hver enkelt tilstedeværende
351 Text | advent, jul, fastetid og påsketid - fått sin egen kirkebønn.~
352 Text | gamle testamente eller, i påsketiden, fra Apostlenes Gjerninger.
353 Text | dette arbeide ved å fornye påskevigilien og den stille ukes liturgi. 3
354 Text | eukaristiske bønn. Dels av pastorale hensyn, dels for at koncelebrasjonen
355 Text(2) | omni natione de Liturgia pastorali, Assisii habito, interfuerunt,.
356 Text | vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
357 Text | forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters stol, skjærtorsdag den 3.
358 Text | Gjerninger. I kraft av denne plan kommer frelseshistoriens
359 Text | utførelsen av ritene og de plikter som påligger hver enkelt
360 Text | utarbeides og innføres i Pontificale og Missale Romanum». 7~Ingen
361 Text | april, år 1969, i vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
362 Text | denne bønnen, det vil si prefasjonen, i den romerske ritus har
363 Text | forfattet i våre dager. I disse prefasjonene trer spesielle aspekter
364 Text | har fått et rikt antall prefasjoner, som dels er hentet fra
365 Text | norm». 10 Dette gjelder prekenen, 11 forbønnene eller oratio
366 Text | utgaven av Missale Romanum, presenterte han dette verk for det kristne
367 Text | Herren Kristus uttalte, men presten sier dem som innledning
368 Text(2) | XII, Allocutio iis, qui primo Conventui ex omni natione
369 Text | variasjon i anaforene, På dette punkt er det nå blitt slik at
370 Text(2) | Pius XII, Allocutio iis, qui primo Conventui ex omni
371 Text | leste messer.~Av nærværende redegjørelse for det nye Missale Romanum
372 Text(3) | Generelt dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. november
373 Text | hellige 1 Ingen vil unnlate å regne dette missale som et av
374 Text | søndagslesninger fordelt og ordnet i rekkefølge over et tidsrom av tre år.
375 Text | fordi man har gjeninnført responsoriesalmen - som ofte omtales av og
376 Text | som et av de mange og gode resultater som den nevnte Synode bragte
377 Text(3) | Rituum. Dekret Dominicæ Resurrectionis. 9. februar 1951: AAS 43 (
378 Text | Messens rituale skal revideres slik at de enkelte delers
379 Text | Missale Romanum trengte revisjon og tilføyelser. Vår sist
380 Text | var det til stor hjelp ved revisjonen av Missale Romanum at man
381 Text | ønsket mange at en slik rikdom av troslære og fromhet ikke
382 Text | eget åpenbarte ord. Dette rike forråd av lesninger som
383 Text | bestemmelser: «Tekster og riter skal ordnes på en slik mate
384 Text | klarere uttrykt». 4~«Messens rituale skal revideres slik at de
385 Text | helgenfester, fellesmesser, ritualmesser og de såkalte votivmesser.
386 Text(3) | Kfr. S. Congr. Rituum. Dekret Dominicæ Resurrectionis.
387 Text | språk, stige opp som edel røkelsesduft til vår himmelske Far, ved
388 Text | spesielle forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters stol, skjærtorsdag
389 Text | tilstedeværende eller deltager, så vel som med hensyn til utstyr
390 Text | denne forordning er nå hele samlingen av søndagslesninger fordelt
391 Text | delers betydning og innbyrdes sammenheng kommer tydeligere frem,
392 Text | troendes akklamasjon.~Hva selve messen angår (Ordo Missæ), «
393 Text | det utvilsomt også vært i senere tid: På den ene side er
394 Text(2) | habito, interfuerunt,. 22. september 1956: AAS 48 (1956) n. 712. ~
395 Text | Kristus uttalte, men presten sier dem som innledning til de
396 Text | og næring for de kristnes sinn og tanker.~Vi vil nå gi
397 Text | revisjon og tilføyelser. Vår sist omtalte forgjenger begynte
398 Text | uventet. De fremskritt som de siste fire århundrer har vist
399 Text | og andre skrifter som ble skaffet til veie fra mange hold.
400 Text | Guds ord, skal Bibelens skatt åpnes i større monn». 6 «
401 Text | Roma, ved St. Peters stol, skjærtorsdag den 3. april, år 1969, i
402 Text | bli oppfylt: Den Hellige Skrift vil bli en evig kilde til
403 Text | kjærlighet til Gud ved å hente skriftlesninger og bønner fra denne bok,
404 Text | Dermed tok han det første skritt for å tilpasse Missale Romanum
405 Text | Romanum ønsker vi å dra en slutning og fremsette en vurdering.
406 Text | år, som faller på første søndag i advent.~Det er vår vilje
407 Text | forråd av lesninger som på søndager og festdager gir de troende
408 Text | er nå hele samlingen av søndagslesninger fordelt og ordnet i rekkefølge
409 Text | innledning. Vi gjør der spesielt oppmerksom på at det fremsettes
410 Text | bedt på mange forskjellige språk, stige opp som edel røkelsesduft
411 Text | forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters stol, skjærtorsdag
412 Text | det kristne folk vist en stadig voksende interesse for studiet
413 Text | hensyn til utstyr og valg av steder for feiringen av den hellige
414 Text | deler er blitt gransket og sterkt endret: kirkeåret, helgenfester,
415 Text | mange forskjellige språk, stige opp som edel røkelsesduft
416 Text | fornye påskevigilien og den stille ukes liturgi. 3 Dermed tok
417 Text | Gitt i Roma, ved St. Peters stol, skjærtorsdag den 3. april,
418 Text | Kirkens fullkomne enhet. Vi stoler på at prester og troende
419 Text | Tridentinerkonsilet var det til stor hjelp ved revisjonen av
420 Text | skal Bibelens skatt åpnes i større monn». 6 «En ny ritus for
421 Text | Missale Romanum at man kunne studere og granske gamle manuskripter
422 Text | tekster blitt grundigere studert. Derfor ønsket mange at
423 Text | stadig voksende interesse for studiet av den hellige liturgi.
424 Text | middel til å bevitne og styrke den innbyrdes enhet. For
425 Text | at nye kirkebønner skal svare til vår tids behov, men
426 Text | DERE OG FOR DE MANGE TIL SYNDENES FORLATELSE, - GJØR DETTE
427 Text | utvikling tydeligere til syne gjennom bruken av Guds eget
428 Text | Den Hellige Ånds ledelse synes å drive den nye pakts folk
429 Text | resultater som den nevnte Synode bragte til hele Kristi Kirke.
430 Text | elementer som tidens tann har tæret bort, gjeninnføres i samsvar
431 Text | mysterium tydeligere frem, og takksigelsen får flere motiver med rikere
432 Text | bare er blitt forøket i tall for at nye kirkebønner skal
433 Text | jordens land. Dessuten har talløse hellige menn og kvinner
434 Text | andre elementer som tidens tann har tæret bort, gjeninnføres
435 Text | XII har sagt - tolkes som tegn på Guds forsyn og godhet
436 Text | kort sagt kjernen i all teologiundervisning.~Ved denne fornyelsen av
437 Text | en lesning fra Det gamle testamente eller, i påsketiden, fra
438 Text | ferialdager i kirkeårets viktigste tider - advent, jul, fastetid
439 Text | ordnet i rekkefølge over et tidsrom av tre år. Også på alle
440 Text | begynnelse, og som har fått tilbake den betydning den bør ha.~
441 Text | epistelen og evangeliet tilføyet en lesning fra Det gamle
442 Text | et legitimt mangfold og tilpasninger» 15 i det nye Missale, håper
443 Text | det første skritt for å tilpasse Missale Romanum vår tids
444 Text | som påligger hver enkelt tilstedeværende eller deltager, så vel som
445 Text | PAUL BISKOP~GUDS TJENERES TJENER~ Ifølge Tridentinerkonsilets
446 Text | PAUL BISKOP~GUDS TJENERES TJENER~ Ifølge Tridentinerkonsilets
447 Text | stille ukes liturgi. 3 Dermed tok han det første skritt for
448 Text | forgjenger Pius XII har sagt - tolkes som tegn på Guds forsyn
449 Text | den romerske Kirkes eldre tradisjon, dels er blitt forfattet
450 Text | ritene i sine vesentlige trekk blitt bevart, men de er
451 Text | tekstene i Missale Romanum trengte revisjon og tilføyelser.
452 Text | dager. I disse prefasjonene trer spesielle aspekter av frelsens
453 Text | fornyelsen. Etter avslutningen av Tridentinerkonsilet var det til stor hjelp ved
454 Text | TJENERES TJENER~ Ifølge Tridentinerkonsilets beslutning ble det i året
455 Text | Missale Romanum». 7~Ingen må tro at en slik fornyelse av
456 Text | TIL MINNE OM MEG~Ordene troens mysterium hører ikke med
457 Text | liggende i arkivenes mørke, men tvert om bringes frem i dagen
458 Text | messens såkalte canon, en uforanderlig form i løpet av det 4. og
459 Text | Graduale Romanum forblir uforandret, men det blir lettere å
460 Text | påskevigilien og den stille ukes liturgi. 3 Dermed tok han
461 Text | hunger 14 etter Guds ord som under Den Hellige Ånds ledelse
462 Text | den hellige 1 Ingen vil unnlate å regne dette missale som
463 Text | for koncelebrasjon skal utarbeides og innføres i Pontificale
464 Text | offer, både når det gjelder utførelsen av ritene og de plikter
465 Text | Gud og med nesten, - som utføres ved messens begynnelse,
466 Text | beslutning ble det i året 1570 utgitt et Missale Romanum av vår
467 Text | EVIGE PAKTS BLOD SOM SKAL UTGYDES FOR DERE OG FOR DE MANGE
468 Text | så vel som med hensyn til utstyr og valg av steder for feiringen
469 Text | til de ord Herren Kristus uttalte, men presten sier dem som
470 Text | liturgisk enhet og som et uttrykk for ekte og from gudsdyrkelse
471 Text | de betegner, blir klarere uttrykt». 4~«Messens rituale skal
472 Text | Romanum er blitt innført uventet. De fremskritt som de siste
473 Text | Slik har det utvilsomt også vært i senere tid: På den ene
474 Text | med hensyn til utstyr og valg av steder for feiringen
475 Text | liturgier, derimot, fikk en viss variasjon i anaforene, På dette punkt
476 Text | For ved hjelp av denne variasjonsrikdom kan alle mennesker la én
477 Text | granske gamle manuskripter i Vatikanets bibliotek, og andre skrifter
478 Text | ord. Slik vil Det Annet Vatikankonsils ønsker bli oppfylt: Den
479 Text | skrifter som ble skaffet til veie fra mange hold. Vår forgjenger
480 Text | fagkunnskap, har utvilsomt banet veien for denne fornyelsen. Etter
481 Text | tilstedeværende eller deltager, så vel som med hensyn til utstyr
482 Text | oppmerksomheten særlig blitt vendt mot kirkebønnene, som ikke
483 Text | Romanum, presenterte han dette verk for det kristne folk som
484 Text | Missæ), «er ritene i sine vesentlige trekk blitt bevart, men
485 Text | Vatikankonsil besluttet også at «den vesentligste del av De Hellige Skrifter
486 Text | motiver med rikere innhold. Videre har vi besluttet at tre
487 Text | søndag i advent.~Det er vår vilje at disse våre bestemmelser
488 Text | frembæringen av brød og vin og for ritene ved brødets
489 Text | Den Hellige Ånds frelsende virke i Kirken. 2 Denne liturgiske
490 Text | liturgier, derimot, fikk en viss variasjon i anaforene, På
491 Text | brytelse og kommunionen.~«Visse andre elementer som tidens
492 Text | kristne folk vist en stadig voksende interesse for studiet av
493 Text | ritualmesser og de såkalte votivmesser. Her er oppmerksomheten
494 Text | slutning og fremsette en vurdering. Da vår forgjenger den hellige
495 Text | vår himmelske Far, ved vår yppersteprest Jesus Kristus i Den Hellige
|