1-500 | 501-725
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,6 | som forberedelse til den eller som følge av den: den første
2 Frd, 0,0,6 | forkynnelse av Evangeliet eller misjonsforkynnelse for å
3 Frd, 0,0,10 | utarbeides en katekisme eller et kompendium av hele den
4 Frd, 0,0,20 | bemerkninger av historisk eller apologetisk karakter, eller
5 Frd, 0,0,20 | eller apologetisk karakter, eller at det dreier seg om læremessige
6 Frd, 0,0,21 | liturgiske, dogmatiske eller hagiografiske kilder er
7 Frd, 0,0,25 | hva som skal tros, håpes eller gjøres, men fremfor alt
8 I, I,0,26 | vi med å si: "Jeg tror", eller: "Vi tror". Før vi forklarer
9 I, I,I,29 | i glemmeboken, misaktes eller til og med direkte benektes.
10 I, I,I,29 | verden, religiøs uvitenhet eller likegyldighet, verdens bekymringer
11 I, I,I,30 | om mennesket kan glemme eller fornekte Gud, opphører ikke
12 I, I,I,34 | hverken har sin begynnelse eller sitt mål, men at de har
13 I, I,I,37 | innbiller seg at de tar feil, eller i det minste at alt slikt
14 I, I,I,49 | dem som ikke kjenner Ham, eller som fornekter Ham.~
15 I, I,II,56 | syndfloden,kom Guds "oikonomia" eller råd til frelse til uttrykk
16 I, I,II,58 | som er et bilde på Kristus,eller de rettferdige "Noa, Daniel
17 I, I,II,65 | vil stille Ham spørsmål, eller som krever syner og åpenbaringer,
18 I, I,II,65 | alene, uten å søke noe annet eller noe nytt.~~~~~~Ingen annen åpenbaring
19 I, I,II,67 | oppgave er ikke å "utbedre" eller å "utfylle" den endegyldige
20 I, I,II,67 | formaninger til Kirken fra Kristus eller hans hellige.~Den kristne
21 I, I,II,67 | som påstås å gå ut over eller å forbedre den åpenbaring
22 I, I,II,67 | ikke-kristne religioner eller nye sekter som bygger på
23 I, I,II,76 | hans ord og gjerninger, eller også lært ved Den Hellige
24 I, I,II,83 | teologi, kirketukt, liturgi eller andaktsformer som i tidens
25 I, I,II,83 | kan de bevares, forandres eller til og med oppgis under
26 I, I,II,84 | dem".~~~~~~Kirkens lærembede eller magisterium~
27 I, I,II,88 | guddommelige åpenbaring, eller også når den fremlegger,
28 I, I,II,110 | historiske, profetiske, poetiske, eller også tilhører andre litterære
29 I, I,II,114 | oppmerksom på "troens analogi" eller samsvar.Med "troens analogi"
30 I, I,II,126 | overleveringer som muntlig eller endog skriftlig allerede
31 I, I,II,126 | noen av dem i sammendrag eller ved å fremlegge dem med
32 I, I,II,127 | ingen bedre, dyrebarere eller herligere lære enn Evangeliets.
33 I, I,III,154 | mellom menneskets frihet eller dets forstand og det å ha
34 I, I,III,156 | som hverken kan villedes eller villede". "Men for at vår
35 I, I,III,158 | stadig troen ved sine gaver".Eller, etter et munnhell fra St.
36 I, I,III,167 | forsamlet til kirkemøte, eller vanligere, av de troendes
37 I, I,III,174 | ikke de som er i Orienten, eller i Egypt, eller i Libya,
38 I, I,III,174 | Orienten, eller i Egypt, eller i Libya, heller ikke de
39 I, I,III,182 | inneholdes i Guds Ord, skrevet eller overlevert, og som Kirken
40 I, II,0,188 | samling, en sammenfatning eller et resymé. Symbolet er altså
41 I, II,0,191 | rette kalle "artikler" (eller "ledd") de deler av troens
42 I, II,0,192 | Tallrike er de trosbekjennelser eller symboler som gjennom århundrene
43 I, II,0,192 | Toledo,Lateranet,Lyon,Trentoeller også visse pavers, slik
44 I, II,0,192 | slik som "Fides Damasi"eller "Gudsfolkets Credo" (SPF)
45 I, II,0,193 | ansees for å være foreldet eller til liten nytte. De hjelper
46 I, II,I,202 | Personer, men én væren, vesen eller helt usammensatt natur".~~~~~~
47 I, II,I,206 | JHVH, "Jeg er den som er" eller "Jeg er den som jeg er"
48 I, II,I,206 | Jeg er den som jeg er" eller "Jeg er den jeg er", sier
49 I, II,I,206 | står over alt vi kan fatte eller utsi: Han er "den skjulte
50 I, II,I,211 | 211Guds navn, "Jeg Er" eller "Han Er", uttrykker Guds
51 I, II,I,226 | bringer oss nærmere Ham, eller også avstå fra å benytte
52 I, II,I,236 | jo bedre forstår vi hans eller hennes handlemåte.~
53 I, II,I,239 | bildet av hvordan en far eller en mor skal være. Da er
54 I, II,I,239 | kjønnsforskjeller. Han er hverken mann eller kvinne, Han er Gud. Han
55 I, II,I,239 | også over det å være far eller mor i menneskelig forstand,
56 I, II,I,245 | å være bare Faderens Ånd eller bare Sønnens Ånd, men på
57 I, II,I,252 | til også kalt "essentia" eller "natur"for å betegne guddommens
58 I, II,I,252 | enhet, av begrepet "person" eller "hypostase" for å betegne
59 I, II,I,253 | substantia), væren (essentia) eller natur".~~~~~~
60 I, II,I,254 | forskjellige modaliteter eller fremtredelsesformer, for
61 I, II,I,254 | samme som den som er Faderen eller Sønnen".De er innbyrdes
62 I, II,I,255 | imidlertid har én natur eller ett vesen".For "alt er ett,
63 I, II,I,256 | guddom uten forskjell i vesen eller natur, uten en høyere gradsforkjell
64 I, II,I,256 | gradsforkjell som oppløfter eller en lavere som fornedrer. (...)
65 I, II,I,260 | intet forstyrre min fred eller ta meg ut av deg, å ubevegelige,
66 I, II,I,271 | i Guds rettferdige vilje eller i Hans vise forstand".~~~~~~
67 I, II,I,284 | materielle univers oppstod, eller på hvilket tidspunkt mennesket
68 I, II,I,284 | en anonym nødvendighet, eller av et transcendent vesen
69 I, II,I,285 | er Gud, at verden er Gud, eller at verdens utvikling er
70 I, II,I,285 | slik at den bør forkastes eller unnflys (gnosis); andre
71 I, II,I,295 | er ikke resulatet av en eller annen nødvendighet, av en
72 I, II,I,295 | nødvendighet, av en blind skjebne eller av tilfeldigheter. Vi tror
73 I, II,I,296 | noe allerede eksisterende, eller for noen som helst form
74 I, II,I,301 | bestå som du ikke ønsket? Eller hvordan skulle noe bli holdt
75 I, II,I,305 | hvor skal vi få mat fra, eller 'hvor skal vi få drikke
76 I, II,I,305 | skal vi få drikke fra', eller ' hvordan skal vi skaffe
77 I, II,I,311 | helst måte, hverken direkte eller indirekte, sies å ha forårsaket
78 I, II,I,326 | menneskenes verden;himmelen" eller "himlene" kan betegne himmelhvelvingen,
79 I, II,I,331 | så er 'tronende vesener' eller 'herskere', 'makter' eller '
80 I, II,I,331 | eller 'herskere', 'makter' eller 'myndigheter', - ved ham
81 I, II,I,332 | frelsen langt borte fra eller fra det nære. Englene tjener
82 I, II,I,335 | lede føre til paradis], eller i den bysantinske liturgis "
83 I, II,I,363 | sjel ofte menneskets liveller hele mennesket som person.
84 I, II,I,368 | syvende og sist sier ja eller nei til Gud.~~~~~~
85 I, II,I,370 | bilde. Han er hverken mann eller kvinne. Gud er ren ånd,
86 I, II,I,370 | fullkommenhet, slik som en god moreller en god far og ektemann.~~~~~~
87 I, II,I,376 | fortrolighet, skulle det hverken døeller lide.Menneskets indre harmoni
88 I, II,I,386 | forsøke å se bort fra dette eller å kalle denne dunkle virkelighet
89 I, II,I,391 | fallen engel, kalt Satan eller djevelen.Kirken lærer at
90 I, II,I,406 | det onde ("den onde lyst" eller "concupiscientia"), en hang
91 I, II,I,414 | 414Satan eller djevelen og de andre demonene
92 I, II,II,428 | kjenne Kristus Jesus"; han eller hun må finne seg i "å tape
93 I, II,II,451 | vår Herre Jesus Kristus", eller det tillitsfulle og håpefulle
94 I, II,II,451 | atha" ("Herren kommer") eller: "Marana tha" ("Herre, kom!") (
95 I, II,II,455 | Guds herrevelde. Å bekjenne eller påkalle Jesus som Herre
96 I, II,II,466 | hun føder Ordets natur, eller fordi dets guddom har sin
97 I, II,II,471 | hadde Ordet kommet i sjelens eller åndens sted. Mot denne vranglæren
98 I, II,II,475 | vilje, uten motstand mot eller i motsetning til den, men
99 I, II,II,498 | her dreier seg om legender eller teologiske konstruksjoner
100 I, II,II,498 | støtte på stor motstand, hån eller motforestillinger blant
101 I, II,II,498 | hverken hedensk mytologi eller tilpasning til forestillinger
102 I, II,II,546 | det imot Ordet som skrinn eller som god jord?Hva gjør det
103 I, II,II,548 | tilfredsstille folks nysgjerrighet eller behov for magi. Til tross
104 I, II,II,559 | Hans Kirke, ikke ved list eller vold, men med den ydmykhet
105 I, II,II,563 | 563Enten vi er gjeter eller vismann, kan vi ikke nå
106 I, II,II,586 | hverken er på dette fjellet eller i Jerusalem at dere skal
107 I, II,II,589 | fall gjør Han seg lik Gud,eller så taler Han sant og gjør
108 I, II,II,590 | enn templet" (Matt 12, 6); eller når Han minner om at David
109 I, II,II,595 | som fariseeren Nikodemuseller den rike Josef fra Arimatea,
110 I, II,II,597 | jødene som forkastet av Gud eller forbannet, som om dette
111 I, II,II,602 | forgjengelige verdier, sølv eller gull, som fikk dere frikjøpt
112 I, II,II,633 | Skriften dødsriket, Sjeol eller Hades,fordi de som er der,
113 I, II,II,633 | alle døde, enten de er onde eller rettferdige,selv om det
114 I, II,II,643 | rystet disiplene, at de - eller i det minste noen av dem -
115 I, II,II,644 | produkt" av apostlenes tro, eller godtroenhet, grunnløs. Tvertimot,
116 I, II,II,645 | skikkelse Han vil: som gartnereller "i en annen skikkelse" (
117 I, II,II,673 | dere å få vite de tider eller den stund Faderen av egen
118 I, II,II,678 | avsløre om man har tatt imot eller kastet vrak på Guds nåde
119 I, II,II,682 | etter om det har sagt ja eller nei til nåden.~
120 I, II,III,687 | fordi den hverken ser eller kjenner ham", mens derimot
121 I, II,III,690 | måte som hverken fornuft eller sanseinntrykk tilsier at
122 I, II,III,702 | Loven (de fem første bøkene eller Pentateuken), Profetene (
123 I, II,III,734 | 734Siden vi er døde eller i det minste såret på grunn
124 I, II,III,735 | gir Han oss "pantet" på eller "førstegrøden" av vår arv,
125 I, II,III,752 | forsamling,men også lokalkirkeneller hele kristenheten.Disse
126 I, II,III,753 | bilder "hentet fra gjeterens eller bondens hverdag, fra byggmesterens
127 I, II,III,753 | fra byggmesterens virke eller også fra familielivet og
128 I, II,III,755 | 755Kirken er Guds åkerland eller åker (1 Kor 3, 9). På denne
129 I, II,III,773 | hustru uten noen flekk eller rynke" (Ef 5, 27). Derfor "
130 I, II,III,782 | religiøse, etniske, politiske eller kulturelle grupperinger
131 I, II,III,791 | ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om slave eller
132 I, II,III,791 | eller hellener, om slave eller fribåren, om mann eller
133 I, II,III,791 | eller fribåren, om mann eller kvinne; for dere er alle
134 I, II,III,796 | det nå er hodet som taler, eller om det er lemmene, så er
135 I, II,III,796 | hode (ex persona capitis) eller som legeme (ex persona corporis).
136 I, II,III,799 | karismene er av usedvanlig eller av enkel og hverdagslig
137 I, II,III,799 | Hellige Ånd som direkte eller indirekte gagner Kirken,
138 I, II,III,816 | jorden hvor alle som på én eller annen måte alt er knyttet
139 I, II,III,825 | Herren, uansett posisjon eller rang og hver på sin måte,
140 I, II,III,829 | den fri for enhver plett eller rynke, kjemper de kristne
141 I, II,III,832 | ofte er små og fattige, eller spredte og isolerte, er
142 I, II,III,833 | og fremst er bispedømmet (eller eparkiet), forstår vi et
143 I, II,III,835 | ganske enkelt som summen eller sammenslutningen av lokalkirkene.
144 I, II,III,836 | Alle tilhører den eller er rettet mot den på forskjellig
145 I, II,III,838 | seg til den uavkortede tro eller uten å bevare fellesskapet
146 I, II,III,840 | forventningen om Messias' komme (eller gjenkomst). Men på den ene
147 I, II,III,840 | Kristus Jesus ble miskjent eller ikke ble gjenkjent.~
148 I, II,III,846 | har nektet å tre inn i den eller å vedbli i den.~~~~~~
149 I, II,III,875 | en man ikke har hørt om? Eller hvordan skal en kunne høre,
150 I, II,III,875 | Ingen, hverken et individ eller en gruppe, kan forkynne
151 I, II,III,884 | ikke er blitt stadfestet eller i hvert fall godtatt som
152 I, II,III,887 | kultur, utgjør kirkeprovinser eller større enheter som kalles
153 I, II,III,887 | som kalles patriarkater eller regioner.Biskopene innenfor
154 I, II,III,887 | enheter kan samles til synoder eller provinskonsiler. "Av samme
155 I, II,III,891 | forkynner en læresetning om tro eller moral (...). Den ufeilbarlighet
156 I, II,III,892 | utøvelsen av det alminnelige (eller ordinære) læreembede, fremsetter
157 I, II,III,893 | eukaristien som han selv frembærer eller lar prestene, sine medarbeidere,
158 I, II,III,897 | tilhører den geistlige stand eller et ordenssamfunn godkjent
159 I, II,III,900 | plikt til, enten individuelt eller sammensluttet i foreninger,
160 I, II,III,903 | selv om de ikke er lektorer eller akolytter, utføre visse
161 I, II,III,910 | kan også kjenne seg kalt, eller blir kalt, til å samarbeide
162 I, II,III,917 | forskjellige former for eremitt- eller klosterliv og ulike ordensfamiler
163 I, II,III,922 | henholdsvis i jomfrustand eller livsvarig kyskhet "for himmelrikets
164 I, II,III,924 | kvinne som lever i verden (eller en kontemplativ nonne) til
165 I, II,III,927 | biskopens direkte myndighet) eller ikke,har sin plass som biskopens
166 I, II,III,933 | tilfellet er med ordenslivet, eller mer skjult, ja, hemmelig,
167 I, II,III,961 | slik at det som én gjør eller lider i og for Kristus er
168 I, II,III,969 | Etter denne nådens ordning eller økonomi forblir Maria uten
169 I, II,III,970 | mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad
170 I, II,III,978 | av den opprinnelige synd eller av de synder som vi av egen
171 I, II,III,983 | hverken har gitt engler eller erkeengler. (...) Gud stadfester
172 I, II,III,993 | skjønner hverken av Skriftene eller av Guds kraft!" (Mark 12,
173 I, II,III,1020| kristne, har beseglet ham eller henne for siste gang med
174 I, II,III,1021| liv som tid til å ta imot eller slå vrak på Guds nåde, åpenbart
175 I, II,III,1022| enten gjennom en renselse,eller ved at det øyeblikkelig
176 I, II,III,1022| inn i himmelens salighet,eller ved at det dømmer seg selv
177 I, II,III,1023| rense i da de døde (...), eller etter at de er blitt renset
178 I, II,III,1023| døden, om det da hadde vært eller skulle komme til å være
179 I, II,III,1031| hverken i denne verden eller i den kommende (Matt 12,
180 I, II,III,1033| grovt mot Ham, mot vår neste eller mot oss selv: "Den som ikke
181 I, II,III,1036| vi hverken kjenner dagen eller timen, må vi lytte til Herrens
182 I, II,III,1039| enkelt har gjort av godt eller unnlatt å gjøre under sitt
183 I, II,III,1044| være til, heller ikke sorg eller jammer eller smerte, - alt
184 I, II,III,1044| heller ikke sorg eller jammer eller smerte, - alt det gamle
185 I, II,III,1045| egenkjærlighet som ødelegger eller sårer alt menneskelig samkvem
186 II, 0,III,1066| kjødblevne Ords økonomi" eller "frelsens økonomi".~
187 II, 0,III,1069| opprinnelig "almennyttig arbeid eller verk", "en tjeneste fra
188 II, 0,III,1069| verk", "en tjeneste fra eller for folket". I kristen tradisjon
189 II, 0,III,1070| med den, hverken i rang eller virkning.~~~~~~Liturgien som
190 II, I,0,1076 | sakramentale "dispensatio" eller forvaltning (første kapitel).
191 II, I,I,1088 | store verk" - forvaltningen eller meddelelsen av sitt frelsesverk - "
192 II, I,I,1088 | Han som lovet: "Hvor to eller tre er kommet sammen i mitt
193 II, I,I,1101 | Ånd som gir dem som leser eller hører, en åndelig forståelse
194 II, I,I,1103 | storverk i form av en mer eller mindre velutviklet anamnese.
195 II, I,I,1113 | Kirken: dåpen, fermingen eller krismasjonen, eukaristien,
196 II, I,I,1120 | 1120 Den vigslede tjeneste eller det ministerielle (tjenende)
197 II, I,I,1121 | en sakramental karakter eller "segl" som gir den kristne
198 II, I,I,1124 | Lex orandi, lex credendi" (eller: "Legem credendi lex statuat
199 II, I,I,1125 | sakramental ritus kan endres eller omformes etter embedsbærerens
200 II, I,I,1125 | omformes etter embedsbærerens eller menighetens forgodtbefinnende.
201 II, I,I,1128 | menneskets rettferdighet som gir eller tar imot det, men ved Guds
202 II, I,II,1150 | feiring av den kosmiske syklus eller om sosiale riter, men om
203 II, I,II,1151 | Han utfører helbredelser eller understreker sin forkynnelse
204 II, I,II,1151 | hjelp av materielle tegn eller symbolhandlinger.Han gir
205 II, I,II,1154 | med Guds Ord (lektionarium eller evangeliebok), æresbevisninger (
206 II, I,II,1159 | Gud som hverken har legeme eller skikkelse, overhodet ikke
207 II, I,II,1160 | overgitt, de være seg skrevne eller uskrevne. Én av disse består
208 II, I,II,1161 | laget med farger, mosaikker eller annet passende materiale
209 II, I,II,1168 | fra denne kilde, sterkere eller svakere, nærmere eller fjernere,
210 II, I,II,1168 | sterkere eller svakere, nærmere eller fjernere, forklares året
211 II, I,II,1175 | enten sammen med prester, eller når de er samlet seg imellom,
212 II, I,II,1175 | de er samlet seg imellom, eller også alene".~~~~~~
213 II, I,II,1177 | dagen, den liturgiske tid eller den fest som feires. Dessuten
214 II, I,II,1177 | påfølgende responsorier eller troparier), og, ved noen
215 II, I,II,1184 | Biskopens stol (kathedra) eller prestens stol "skal uttrykke
216 II, I,II,1203 | De liturgiske tradisjoner eller riter som i dag holdes i
217 II, I,II,1203 | bysantinske, den alexandrinske eller koptiske, den syrianske,
218 II, I,II,1208 | ulike liturgiske tradisjoner eller riter som er lovlig godkjent,
219 II, II,I,1229 | kan tilbakelegges raskt eller langsomt. Den bør imidlertid
220 II, II,I,1237 | djevelen, uttales det én (eller flere) eksorsismer over
221 II, II,I,1237 | over dåpskandidaten. Han eller hun salves med katekumenolje,
222 II, II,I,1237 | salves med katekumenolje, eller den forrettende foretar
223 II, II,I,1237 | Kirkens tro dåpen "betror" ham eller henne til.~~~~~~
224 II, II,I,1238 | enten under selve seremonien eller påskenatt). Kirken ber Gud
225 II, II,I,1240 | kandidaten under og løfter ham eller henne opp igjen.~
226 II, II,I,1241 | blir gitt den nydøpte. Han eller hun er blitt kristen, det
227 II, II,I,1248 | Målet med katekumenatet eller forberedelsen av katekumenene
228 II, II,I,1253 | utvikle seg. Katekumenen eller hans fadder blir spurt: "
229 II, II,I,1254 | døpte, enten de nå er barn eller voksne, må troen vokse etter
230 II, II,I,1255 | bistå den nydøpte, barn eller voksen, på veien gjennom
231 II, II,I,1256 | forrettere av dåpen er en biskop eller en prest, og, i den latinske
232 II, II,I,1263 | Adams synd, personlig synd eller følgene av synd, hvor adskillelse
233 II, II,I,1264 | som lidelse, sykdom, død, eller slik svakhet som livet uvegerlig
234 II, II,I,1264 | kaller concupiscientia, eller billedlig, "syndens arnested" (
235 II, II,I,1278 | dåpskandidaten ned i vannet, eller i å helle vann over hodet,
236 II, II,I,1279 | 1279 Dåpens frukt eller dåpens nåde er en mangfoldig
237 II, II,I,1289 | krismasjon, salving med krisma, eller myron, som betyr det samme
238 II, II,I,1295 | godkjenner en juridisk handlingeller et dokumentog kan gjøre
239 II, II,I,1312 | blitt vigslet av patriarken eller biskopen, noe som styrker
240 II, II,I,1312 | samme skikk ved voksendåp eller når noen som er døpt i et
241 II, II,I,1317 | kristnes sjel et åndelig tegn eller uutslettelig "character";
242 II, II,I,1320 | innsegl" i den romerske ritus, eller "Signaculum doni Spiritus
243 II, II,I,1330 | inneslutter Kirkens offergave; eller også det hellige messeoffer, "
244 II, II,I,1348 | er i Hans sted biskopen eller presten (som handler i Kristi,
245 II, II,I,1350 | offergavene (offertorium eller offergang): brød og vin
246 II, II,I,1351 | enker, dem som av sykdom eller andre grunner lider nød,
247 II, II,I,1353 | Faderen sende sin Hellige Ånd (eller sin velsignelses kraft)ned
248 II, II,I,1362 | bønn som kalles anamnese eller minne.~
249 II, II,I,1369 | under biskopens ledelse eller én han har gitt fullmakt.~~~~~~
250 II, II,I,1373 | Kirkens bønn, "der hvor to eller tre er kommet sammen i mitt
251 II, II,I,1378 | blant annet ved knebøyning eller ved å bøye oss dypt, som
252 II, II,I,1385 | enhver som spiser brødet eller drikker Herrens beger på
253 II, II,I,1414 | og for å oppnå åndelige eller timelige velgjerninger hos
254 II, II,II,1434 | grunnleggende renselse dåpen eller martyriet utvirker, forsøk
255 II, II,II,1447 | eksempel avgudsdyrkelse, mord eller ekteskapsbrudd), underlagt
256 II, II,II,1453 | tanken på syndens heslighet eller på grunn av frykt for evig
257 II, II,II,1459 | han må "yte godtgjørelse" eller "sone" for sine synder.
258 II, II,II,1462 | oppdrag, enten av sin biskop (eller en ordensforstander) eller
259 II, II,II,1462 | eller en ordensforstander) eller av paven, slik kirkeretten
260 II, II,II,1463 | paven, av stedets biskop eller av de prester som har fått
261 II, II,II,1469 | skår i brødrefellesskapet eller bryter helt med det. Botens
262 II, II,II,1469 | Botens sakrament bøter på eller gjenoppretter det. Slik
263 II, II,II,1469 | begått.Synderen, gjeninnsatt eller bestyrket i de helliges
264 II, II,II,1469 | seg på pilegrimsvandring eller allerede har nådd frem til
265 II, II,II,1469 | sine brødre som han på én eller annen måte har fornærmet
266 II, II,II,1469 | annen måte har fornærmet eller såret; han forsones med
267 II, II,II,1471 | vunnet".~"Avlat er delvis eller fullstendig, alt etter som
268 II, II,II,1471 | alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige
269 II, II,II,1471 | vinne avlat for seg selv eller anvende den for døde.~~~~~~Teksten
270 II, II,II,1472 | å lutres, enten her nede eller etter døden, i den tilstand
271 II, II,II,1475 | til å sone i skjærsilden, eller de som fremdeles befinner
272 II, II,II,1483 | dødsfare uten at presten eller prestene har tilstrekkelig
273 II, II,II,1483 | være den sakramentale nåde eller den hellige kommunion foruten.
274 II, II,II,1483 | troende på store festdager eller til pilegrimsferder utgjør
275 II, II,II,1484 | på, hvis da ikke fysisk eller moralsk umulighet fritar
276 II, II,II,1486 | sakrament, botssakramentet eller forsoningens sakrament.~
277 II, II,II,1491 | anger, syndsbekjennelse eller å legge syndene frem for
278 II, II,II,1494 | måter for "godtgjørelse" eller "bot", for å gjenopprette
279 II, II,II,1513 | rettelig velsignet - olivenolje eller annen planteolje - og sier
280 II, II,II,1514 | følge av fysisk svekkelse eller alderdom".~~~~~~
281 II, II,II,1517 | med familien, på sykehuset eller i kirken, for en enkelt
282 II, II,II,1517 | kirken, for en enkelt syk eller for en hel gruppe. Det er
283 II, II,II,1525 | det himmelske fedreland", eller de sakramenter som fører
284 II, II,II,1528 | dødsfare på grunn av sykdom eller alderdom.~
285 II, II,II,1530 | er velsignet av biskopen, eller om nødvendig av forrettende
286 II, II,II,1531 | hender (i den romerske ritus) eller på andre legemsdeler (i
287 II, II,III,1537| de forskjellige stender (eller skikt) i samfunnet, særlig
288 II, II,III,1538| en vielse, en velsignelse eller et sakrament. I våre dager
289 II, II,III,1538| biskopenes, presbyternes eller diakonenes ordo, og som
290 II, II,III,1538| utnevnelse, fullmaktsoverdragelse eller innsettelse fra fellesskapets
291 II, II,III,1547| prestenes ministerielle eller hierarkiske prestedømme
292 II, II,III,1562| biskopene igjen i større eller mindre grad overdratt noe
293 II, II,III,1566| eukaristiske gudstjeneste eller synaxis: i Kristi person,
294 II, II,III,1570| gjorde seg til "diakon" eller tjener for alle.Det tilkommer
295 II, II,III,1571| liturgiske og pastorale liv eller i samfunnsnyttige og karitative
296 II, II,III,1572| Feiringen av en bispe-, preste- eller diakonordinasjon forlanger,
297 II, II,III,1572| av en biskop, en prest eller en diakon, følger samme
298 II, II,III,1580| gifte seg, hverken i Øst eller Vest.~
299 II, II,III,1583| forbundet med ordinasjonen, eller han kan forbys å utøve dem,
300 II, II,III,1592| 1592 Det tjenende eller ministerielle prestedømme
301 II, II,III,1595| biskopen ansvaret for et sogn eller en bestemt kirkelig gjerning.~
302 II, II,III,1606| uorden kan gi seg større eller mindre utslag, og kan overvinnes
303 II, II,III,1606| utslag, og kan overvinnes mer eller mindre, alt etter kultur,
304 II, II,III,1623| er det prester (biskoper eller prester) som bevitner brudeparets
305 II, II,III,1625| hindret av noen naturlov eller kirkelov.
306 II, II,III,1628| begges side, fri fra tvang eller alvorlig ytre frykt.Ingen
307 II, II,III,1630| 1630 Presten (eller diakonen) som medvirker
308 II, II,III,1635| være gyldig.Slik tillatelse eller slikt fritak forutsetter
309 II, II,III,1642| skiller dem ad, hverken i sinn eller legeme; tvertimot, de er
310 II, II,III,1663| feiring, i nærvær av en prest (eller et bemyndiget Kirkens vitne),
311 II, II,IV,1668 | kristenfolket i et bestemt strøk eller en bestemt tidsepoke. De
312 II, II,IV,1669 | embedsbærere (biskoper, prester eller diakoner).~~~~~~
313 II, II,IV,1672 | velsignelsen av abbeden eller abbedissen i et kloster,
314 II, II,IV,1672 | av ting kan nevnes vigsel eller velsignelse av kirker og
315 II, II,IV,1673 | navn ber om at et menneske eller en ting må være beskyttet
316 II, II,IV,1673 | hensikt å drive ut demoner eller å befri fra djevlebesettelse,
317 II, II,IV,1675 | med liturgien; de må på én eller annen måte springe ut fra
318 II, II,IV,1687 | medlem av fellesskapet dør (eller på årsdagen, eller den syvende
319 II, II,IV,1687 | dør (eller på årsdagen, eller den syvende eller trettiende
320 II, II,IV,1687 | årsdagen, eller den syvende eller trettiende dag etter dødsfallet),
321 III, I,I,1700 | handler mennesket i samsvar, eller ikke i samsvar, med det
322 III, I,I,1723 | lykke ikke består i rikdom eller velvære, hverken i menneskelig
323 III, I,I,1723 | hverken i menneskelig ære eller makt, ikke i noe menneskeverk,
324 III, I,I,1731 | fornuft og vilje, til å handle eller ikke handle, til å gjøre
325 III, I,I,1731 | handle, til å gjøre dette eller noe annet, og slik foreta
326 III, I,I,1732 | å vokse i fullkommenhet eller å feile og synde. Den særkjenner
327 III, I,I,1732 | Den blir kilde til ros eller klander, til fortjeneste
328 III, I,I,1732 | klander, til fortjeneste eller skyld.~
329 III, I,I,1736 | forsømmelse av noe man burde vite eller ha gjort, som for eksempel
330 III, I,I,1737 | villet, hverken som mål eller som middel i handlingen,
331 III, I,I,1744 | Frihet er evne til å handle eller ikke handle, og slik foreta
332 III, I,I,1749 | kvalifiserbare. De er gode eller onde.~
333 III, I,I,1750 | som blir valgt; av mål eller hensikt; av omstendighetene
334 III, I,I,1750 | omstendighetene utgjør "kildene" eller grunnbestanddelene i menneskelige
335 III, I,I,1751 | det som værende i samsvar eller ikke med det sanne gode.
336 III, I,I,1752 | tjeneste for å oppnå noe eller for å briske seg av det.~
337 III, I,I,1753 | nesten) gjør hverken god eller rett en handlemåte som i
338 III, I,I,1754 | De bidrar til å forverre eller minske godheten eller ondskapen
339 III, I,I,1754 | forverre eller minske godheten eller ondskapen i menneskers handlinger (
340 III, I,I,1754 | beløp). De kan også svekke eller øke den handlendes ansvar (
341 III, I,I,1754 | de kan hverken gjøre god eller rett en handling som i seg
342 III, I,I,1756 | den hensikt de er gjort i, eller de omstendigheter (miljø,
343 III, I,I,1756 | miljø, sosialt press, tvang eller nødvendighet osv.) de skjer
344 III, I,I,1758 | og bedømmer det som godt eller ondt.~
345 III, I,I,1762 | handlinger: de lidenskaper eller følelser som bor i mennesket,
346 III, I,I,1763 | den kristne arv. Følelser eller lidenskaper betegner de
347 III, I,I,1763 | tilbøyelig til å handle eller la være, alt etter det som
348 III, I,I,1763 | alt etter det som føles eller forestilles som ondt eller
349 III, I,I,1763 | eller forestilles som ondt eller godt.~
350 III, I,I,1765 | over det nærværende onde eller sinne og opprør mot det.~
351 III, I,I,1767 | lidenskapene hverken gode eller onde. De er moralsk kvalifiserbare
352 III, I,I,1767 | fordi de bestemmes av viljen eller fordi viljen ikke motsetter
353 III, I,I,1767 | seg dem".For at et moralsk eller menneskelig gode skal være
354 III, I,I,1768 | menneskers moralske gehalt eller deres hellighet; de er et
355 III, I,I,1768 | Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i laster.~
356 III, I,I,1771 | betegner sinnsstemninger eller følelsesliv. Gjennom sine
357 III, I,I,1773 | lidenskapene hverken onde eller gode. Men i den monn de
358 III, I,I,1773 | inn under fornuft og vilje eller ikke, er de moralsk gode
359 III, I,I,1773 | ikke, er de moralsk gode eller onde.~
360 III, I,I,1774 | Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i laster.~
361 III, I,I,1778 | er i ferd med å foreta eller har utført. Mennesket har
362 III, I,I,1780 | handlinger som skal foretas, eller som allerede har funnet
363 III, I,I,1786 | og den guddommelige lov, eller den kan tvertimot dømme
364 III, I,I,1789 | spise kjøtt og drikke vin, eller gjøre andre ting som får
365 III, I,I,1790 | handlinger det skal foreta eller har gjort.~
366 III, I,I,1793 | uvitenheten uovervinnelig, eller dømmekraften feilaktig uten
367 III, I,I,1799 | og den guddommelige lov, eller den kan tvertimot dømme
368 III, I,I,1801 | Samvittigheten kan forbli uvitende eller dømme feil. Slik uvitenhet
369 III, I,I,1806 | forveksles med fryktsomhet eller angst, heller ikke med falskhet
370 III, I,I,1806 | heller ikke med falskhet eller forstillelse. Den kalles
371 III, I,I,1809 | kalles den "sømmelighet" eller "edruelighet". Vi skal "
372 III, I,I | II. De teologale eller guddommelige dyder (~~~~~~
373 III, I,I,1828 | og da har vi trellesinn. Eller vi søker belønning, og da
374 III, I,I,1828 | da ligner vi leiekarer. Eller vi adlyder for det godes
375 III, I,I,1849 | som "et ord, en handling eller en attrå som står i strid
376 III, I,I,1853 | menneskelige handlinger, eller etter de dyder de står i
377 III, I,I,1853 | de står i motsetning til, eller etter de bud de utgjør brudd
378 III, I,I,1853 | som de angår Gud, nesten eller en selv; man kan inndele
379 III, I,I,1853 | åndelige og kjødelige synder, eller også som synder i tanker,
380 III, I,I,1853 | i tanker, ord, gjerning eller ved unnlatelse. Roten til
381 III, I,I,1853 | tyveri, falske beskyldninger eller ondt snakk. Og dette er
382 III, I,I,1856 | gudsbespottelse, mened osv., eller mot kjærligheten til nesten,
383 III, I,I,1856 | strider mot kjærlighet til Gud eller nesten, slik som tomt snakk,
384 III, I,I,1858 | 19). Syndene kan være mer eller mindre alvorlige: mord er
385 III, I,I,1862 | mindre tungtveiende saker, eller når man overtrer moralloven
386 III, I,I,1862 | uten fullt ut å vite det eller uten fullt overlegg.~
387 III, I,I,1863 | ikke den helliggjørende eller guddommeliggjørende nåde,
388 III, I,I,1866 | de dyder de strider mot, eller de kan knyttes til de hovedsynder
389 III, I,I,1866 | fråtseri, åndelig latskap eller akedi.~
390 III, I,I,1868 | dem, råde dem, rose dem eller godkjenne det de gjør;
391 III, I,I,1868 | ved å dekke over for dem eller ikke hindre dem, når vi
392 III, I,I,1871 | er "et ord, en handling eller et begjær som strider mot
393 III, I,II,1882 | rekreasjonsmessig, faglig eller politisk formål, både innenfor
394 III, I,II,1887 | blir et mål i seg selv, eller til at mennesker betraktes
395 III, I,II,1894 | subsidiaritetsprinsippet bør hverken staten eller storsamfunnet erstatte det
396 III, I,II,1897 | vi det når enkeltpersoner eller institusjoner utsteder lover
397 III, I,II,1903 | foreskrive urettferdige lover eller foreta seg noe som er i
398 III, I,II,1911 | verden, i deres trengsler, eller også innvandrere og deres
399 III, I,II,1926 | forsøke å vekke til live eller støtte institusjoner som
400 III, I,II,1930 | myndighet: ved å krenke dem, eller ved å nekte å anerkjenne
401 III, I,II,1930 | bare støtte seg på makt eller vold for å avkreve undersåttene
402 III, I,II,1935 | menneskerettigheter, enten de er sosiale eller kulturelle, knyttet til
403 III, I,II,1935 | stilling i samfunnet, språk eller religion, er i strid med
404 III, I,II,1936 | utrustning, intellektuelle eller moralske anlegg, den omgang
405 III, I,II,1938 | mellom forskjellige individer eller folkeslag innenfor menneskehetens
406 III, I,II,1939 | er blitt kalt "vennskap" eller "sosial nestekjærlighet",
407 III, I,III,1952| den gamle lov og den nye eller evangeliske lov; til sist
408 III, I,III,1955| Gud har gitt dette lys eller denne lov ved skapelsen.~~~~~~
409 III, I,III,1958| kan man ikke ødelegge den eller fjerne den fra menneskets
410 III, I,III,1959| naturlovens prinsipper, eller ved positive og juridiske
411 III, I,III,1964| Rom 5, 5).~~~~~~III. Den nye eller Evangeliets lov~
412 III, I,III,1965| 1965 (Den nye lov eller Evangeliets lov er her nede
413 III, I,III,1968| så langt fra å oppheve eller forminske den gamle lovs
414 III, I,III,1972| dere del i" (Joh 15, 15), eller også til å være arvinger.~~~~~~
415 III, I,III,1999| dette er den helliggjørende eller guddommeliggjørende nåde
416 III, I,III,2000| gjør at man omvender seg, eller som virker under helliggjørelsen.~
417 III, I,III,2003| gaven til å gjøre under eller tale i tunger, er karismene
418 III, I,III,2005| altså ikke bygge på følelser eller gjerninger for å slutte
419 III, I,III,2006| belønning et fellesskap eller et samfunn skylder et medlem
420 III, I,III,2006| føles som en velgjerning eller en ugjerning, skyldig til
421 III, I,III,2006| ugjerning, skyldig til belønning eller straff. Fortjeneste hører
422 III, I,III,2013| kristne, uansett stilling eller stand, er kalt til den fulle
423 III, I,III,2039| opp mot den moralske lov eller mot Kirkens læreembede.~
424 III, I,III,2051| kan bevares, fremlegges eller overholdes.~
425 III, II | lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som
426 III, II | det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet
427 III, II | himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du
428 III, II | arbeid, hverken du selv eller din sønn eller din datter,
429 III, II | hverken du selv eller din sønn eller din datter, hverken tjeneren
430 III, II | datter, hverken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet,
431 III, II | tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren
432 III, II | tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.
433 III, II | nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse
434 III, II | tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som
435 III, II | tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din
436 III, II,0,2057 | ti ord" har forbuds form, eller er positivt utformet (slik
437 III, II,0,2063 | skulle være urettferdig eller Gud uverdig. Slik gjorde
438 III, II,0,2079 | organisk hele hvor hvert "ord" eller "bud" viser til helheten.
439 III, II,I | lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som
440 III, II,I | det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet
441 III, II,I | himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du
442 III, II,I,2086 | slik, enten som innledning eller som avslutning på budene: "
443 III, II,I,2088 | angående troen ser bort fra eller nekter å holde for sant
444 III, II,I,2088 | overvinne innvendinger mot troen eller også den engstelighet som
445 III, II,I,2089 | fra den åpenbarte sannhet eller med vilje å nekte å gi den
446 III, II,I,2089 | guddommelig og katolsk tro, eller hårdnakket tvil angående
447 III, II,I,2089 | underkastelse under paven eller fellesskap med de Kirkens
448 III, II,I,2091 | til å nå frem til frelsen eller forlatelse for sine synder.
449 III, II,I,2092 | selv uten hjelp ovenfra), eller det trekker for store veksler
450 III, II,I,2094 | likegyldigheten tar ikke hensyn til eller nekter å ta Guds kjærlighet
451 III, II,I,2094 | Utakknemligheten unnlater eller nekter å anerkjenne Guds
452 III, II,I,2094 | Lunkenhet er å nøle med eller unnlate å gjengjelde den
453 III, II,I,2094 | kjærlighetens drift. Akedi eller åndelig latskap nekter seg
454 III, II,I,2102 | kristen gir seg selv til Gud eller lover Gud å utføre en god
455 III, II,I,2104 | mot dem som er på villspor eller er uvitende om troen".~~~~~~
456 III, II,I,2106 | og offentlig, individuelt eller sammen med andre.Denne retten
457 III, II,I,2109 | selv hverken være ubegrenseteller bare begrenset av en "offentlig
458 III, II,I,2109 | forstått på en positivistisk eller naturalistisk måte.De "rimelighetens
459 III, II,I,2113 | det nå dreier seg om guder eller demoner (satanisme, for
460 III, II,I,2113 | satanisme, for eksempel), eller det dreier seg om makt,
461 III, II,I,2115 | fremtiden for sine profeter eller andre hellige. Men den rette
462 III, II,I,2116 | forkastelig: å søke Satans eller demoners hjelp, dødemaning
463 III, II,I,2117 | den hensikt å skade andre eller når de benytter seg av demoners
464 III, II,I,2118 | bud: å friste Gud i ord eller gjerning, helligbrøde og
465 III, II,I,2120 | Helligbrøde består i å vanhellige eller behandle på uverdig vis
466 III, II,I,2121 | Simonidefineres som kjøp eller salg av åndelige virkeligheter.
467 III, II,I,2121 | og opptre som om man eide eller var herre over dem, siden
468 III, II,I,2123 | som slett ikke fornemmer, eller også uttrykkelig avviser,
469 III, II,I,2125 | Siden ateisme forkaster eller benekter Guds eksistens,
470 III, II,I,2127 | bevise, og heller ikke hevdes eller benektes.~
471 III, II,I,2130 | Gamle Testamente befalte eller tillot Gud at det ble laget
472 III, II,I,2139 | 2139 Å friste Gud i ord eller gjerning, helligbrøde og
473 III, II,I,2140 | Siden ateisme forkaster eller benekter Guds eksistens,
474 III, II,I,2144 | hellig ærefrykt kristne eller ikke? Ingen kan med rette
475 III, II,I,2148 | i å omtale Gud, inni seg eller uttalt, hatefullt, bebreidende,
476 III, II,I,2148 | undertrykke mennesker, torturere eller drepe. Misbruk av Guds navn
477 III, II,I,2150 | forbyr mened. Å avlegge ed eller sverge er å ta Gud til vitne
478 III, II,I,2151 | Menneskeord er i samsvar eller i strid med Gud som er sannheten
479 III, II,I,2152 | har til hensikt å holde, eller ikke holder seg til det
480 III, II,I,2153 | nærvær, som blir bekreftet eller krenket i alt vi sier.~
481 III, II,I,2155 | strider mot menneskeverdet eller Kirkens fellesskap.~III.
482 III, II,I,2156 | uttrykke et kristent mysterium eller en kristen dyd. "Foreldre,
483 III, II,I,2164 | Sverg hverken ved Skaperen eller ved skapningen, om det ikke
484 III, II,I,2173 | en sabbat? Å gjøre vel, eller å volde skade? Å frelse
485 III, II,I,2173 | volde skade? Å frelse liv, eller å drepe?" (Mark 3, 4). Sabbaten
486 III, II,I,2180 | ritus på selve festdagen eller om aftenen dagen før, oppfyller
487 III, II,I,2181 | spedbarnsstell el. lign.) eller er blitt fritatt av sin
488 III, II,I,2183 | på grunn av prestemangel eller annen alvorlig grunn, er
489 III, II,I,2183 | sted, enten i sognekirken eller et annet hellig sted, og
490 III, II,I,2183 | stedets biskop har bestemt, eller å vie seg en passende stund
491 III, II,I,2183 | stund til bønn, enten alene eller sammen med familien, eller
492 III, II,I,2183 | eller sammen med familien, eller sammen med en gruppe av
493 III, II,I,2185 | Familiemessige forpliktelser eller stor allmennytte er gyldig
494 III, II,I,2188 | liv. Dersom landets lover eller andre årsaker gjør det nødvendig
495 III, II,II,2199 | og dem som administerer eller styrer det.~Budet innebærer
496 III, II,II,2199 | utøver myndighet over andre eller over et samfunn, er underlagt.~
497 III, II,II,2212 | Kirken; i hvert menneske sønn eller datter av Ham som vil kalles "
498 III, II,II,2214 | enten de er mindreårige eller voksne, for far og mornæres
499 III, II,II,2217 | er begrunnet i dets eget eller familiens beste. "Barn,
500 III, II,II,2220 | sjelesørgere, kateketer, lærere eller venner. "Jeg tenker også
1-500 | 501-725 |