Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,1 | salighet, skapte i frihet mennesket for å gi det del i salighet
2 Frd, 0,0,1 | overalt og til alle tider, mennesket nær. Han kaller på det,
3 Frd, 0,0,14 | sammenfatter de gaver Gud gir mennesket som alle goders opphav,
4 I, I,0,26 | seg og gir seg selv til mennesket, samtidig som Han innhyller
5 I, I,0,26 | overveldende lys for å opplyse mennesket på søken etter den dypeste
6 I, I,0,26 | åpenbaring hvor Gud trer frem for mennesket (annet kapitel), til sist
7 I, I,I | Første kapitel: Mennesket er "capax Dei" - skikket
8 I, I,I,27 | i menneskets hjerte, for mennesket er skapt av Gud og for Gud.
9 I, I,I,27 | Gud trekker uopphørlig mennesket til seg, og det er i Gud
10 I, I,I,27 | seg, og det er i Gud alene mennesket finner den sannhet og den
11 I, I,I,27 | Allerede fra første ferd innbys mennesket til å samtale med Gud: dets
12 I, I,I,28 | almenmenneskelige at man kan kalle mennesket et religiøst vesen:~Av én
13 I, I,I,30 | Herren" (Sal 105, 3). Selv om mennesket kan glemme eller fornekte
14 I, I,I,30 | er en søken som krever av mennesket at det setter inn all sin
15 I, I,I,30 | din visdom uten mål. Og mennesket som er en liten del av ditt
16 I, I,I,30 | å prise deg, ja, nettopp mennesket som, iført sin dødelighets
17 I, I,I,30 | hovmodige. Og allikevel: mennesket, denne lille del av ditt
18 I, I,I,30 | dette ønsket og gjør at mennesket finner sin glede i å lovsynge
19 I, I,I,31 | 31 Mennesket, skapt i Guds bilde, kalt
20 I, I,I,33 | 33Mennesket: med sin åpenhet mot det
21 I, I,I,33 | uendelighet og lykke, spør mennesket om Gud finnes. I alt dette
22 I, I,I,33 | finnes. I alt dette aner mennesket spor av sin åndelige sjel. "
23 I, I,I,34 | 34Både verden og mennesket vitner altså om at de i
24 I, I,I,34 | måten, ad ulike "veier", er mennesket i stand til å nå frem til
25 I, I,I,35 | Gud ville åpenbare seg for mennesket for å føre det inn i et
26 I, I,I,35 | eksistens kan allikevel åpne mennesket for tro og være en hjelp
27 I, I,I,36 | Uten en slik evne kunne mennesket ikke ta imot Guds åpenbaring.
28 I, I,I,36 | ta imot Guds åpenbaring. Mennesket har denne evnen fordi det
29 I, I,I,37 | de historiske betingelser mennesket lever, har det imidlertid
30 I, I,I,37 | sannheter som angår Gud og mennesket fullstendig overstiger den
31 I, I,I,38 | 38Derfor har mennesket behov for å bli opplyst
32 I, I,I,41 | viss likhet med Gud, særlig mennesket som er skapt i Guds bilde
33 I, I,I,44 | 44 Mennesket er etter sin natur og sitt
34 I, I,I,44 | kall et religiøst vesen. Mennesket kommer fra Gud og går til
35 I, I,I,45 | 45 Mennesket er skapt for å leve i samfunn
36 I, I,I,46 | 46 Dersom mennesket hører hva skaperverket og
37 I, I,II | Annet kapitel: Gud møter mennesket~
38 I, I,II,50 | sin naturlige fornuft er mennesket i stand til med visshet
39 I, I,II,50 | annen erkjennelsesorden som mennesket overhodet ikke kan nå frem
40 I, I,II,50 | åpenbaring.Gud åpenbarer seg for mennesket og utleverer seg selv etter
41 I, I,II,53 | guddommelig pedagogikk": Gud lar mennesket gradvis lære Ham å kjenne,
42 I, I,II,53 | å kjenne, Han forbereder mennesket etappevis på å ta imot den
43 I, I,II,53 | mennesker: "Guds Ord bodde i mennesket og ble Menneskesønn for
44 I, I,II,53 | Menneskesønn for å venne mennesket til å fatte Gud, og for
45 I, I,II,53 | for å venne Gud til å bo i mennesket, etter Faderens gode vilje".~~~~~~
46 I, I,II,69 | Gud har åpenbart seg for mennesket ved gradvis å meddele det
47 I, I,III | Tredje kapitel: Mennesket gir Gud svar~
48 I, I,III,143 | 143Ved troen underkaster mennesket Gud sin forstand og sin
49 I, I,III,143 | vilje. Med hele seg sier mennesket ja til Gud som åpenbarer
50 I, I,III,150 | innebærer for det første at mennesket gir Gud sitt personlige
51 I, I,III,160 | må det troens gjensvar mennesket gir Gud, være frivillig.
52 I, I,III,160 | fri handling".Gud kaller mennesket til å tjene Ham i ånd og
53 I, I,III,162 | Troen er Guds frie gave til mennesket. Vi kan miste denne gaven,
54 I, I,III,179 | Gud. For å kunne tro har mennesket behov for Den Hellige Ånds
55 I, II,I,199 | og når det også taler om mennesket og om verden, gjør det så
56 I, II,I,208 | hemmelighetfulle nærvær blir mennesket klar over sin litenhet.
57 I, II,I,208 | hellig, kan Han tilgi det mennesket som kjennes ved sine synder
58 I, II,I,284 | eller på hvilket tidspunkt mennesket gjorde sin inntreden, men
59 I, II,I,297 | verdens skaper som former mennesket, og som har tenkt ut hvordan
60 I, II,I,299 | Kol 1, 15), og er ment for mennesket som er Guds avbilde,og selv
61 I, II,I,299 | av Gud som Hans gave til mennesket, en arv det har tatt imot
62 I, II,I,307 | råde over den.Slik gir Gud mennesket mulighet til å virke innenfor
63 I, II,I,309 | tålmodige kjærlighet som kommer mennesket i møte ved paktslutningene,
64 I, II,I,315 | 315Da Gud skapte verden og mennesket, var dette det første vitnesbyrd
65 I, II,I,327 | englene og verden, og deretter mennesket som har noe til felles med
66 I, II,I,339 | Dette er grunnen til at mennesket må respektere det gode i
67 I, II,I,341 | Litt etter litt oppdager mennesket dette som naturlover. Vitenskapsmenn
68 I, II,I,341 | vekke ærefrykt og bringe mennesket til å underkaste sin forstand
69 I, II,I,343 | 343Mennesket er skaperverkets krone.
70 I, II,I,346 | Gudspaktens urokkelige troskap.Mennesket må, på sin side, forbli
71 I, II,I,353 | menneskeslektens beste. Mennesket, og gjennom det hele skapningen,
72 I, II,I | 6. avsnitt: Mennesket~
73 I, II,I,355 | 355Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde
74 I, II,I,355 | skapte han dem" (Gen 1, 27). Mennesket inntar en særstilling i
75 I, II,I,356 | synlige skapning er det bare mennesket som har "mulighet i seg
76 I, II,I,356 | dens egen skyld";det er mennesket som, ved erkjennelse og
77 I, II,I,356 | fikk deg til å innsette mennesket i så høy en verdighet? Den
78 I, II,I,356 | av kjærlighet skapte du mennesket, og av kjærlighet gjorde
79 I, II,I,357 | 357Siden mennesket som individ er skapt i Guds
80 I, II,I,358 | 358Gud har skapt alt for mennesket,og mennesket ble skapt til
81 I, II,I,358 | skapt alt for mennesket,og mennesket ble skapt til å tjene og
82 I, II,I,358 | av slik en virak? Det er mennesket, en stor og underfull skikkelse,
83 I, II,I,358 | hele skaperverket. Det er mennesket, og for dets skyld er det
84 I, II,I,358 | satt alt i verk for løfte mennesket opp til seg selv og sette
85 I, II,I,362 | 362Mennesket som person, skapt i Guds
86 I, II,I,362 | skapning" (Gen 2, 7). Hele mennesket er altså villet av Gud.~
87 I, II,I,363 | menneskets liveller hele mennesket som person.Men det betegner
88 I, II,I,363 | også det aller innerste i mennesketog det aller verdifulleste
89 I, II,I,363 | det åndelige prinsipp i mennesket.~
90 I, II,I,364 | åndelig sjel. Det er hele mennesket som person som er bestemt
91 I, II,I,364 | legeme, Åndens tempel:~~~~~~Mennesket er ett i kropp og sjel.
92 I, II,I,364 | konstitusjon. Og det er takket være mennesket at den materielle verden
93 I, II,I,365 | menneskelegeme; ånd og materie er i mennesket ikke to naturer som er blitt
94 I, II,I,367 | av sjelen.Ånd" betyr at mennesket er rettet mot sin overnaturlige
95 I, II,I,368 | jfr. Jer 31, 33), der hvor mennesket til syvende og sist sier
96 I, II,I | IV. Mennesket i Paradiset~
97 I, II,I,374 | 374Det første mennesket ble ikke bare skapt godt,
98 I, II,I,376 | menneskelivet trygget. Så lenge mennesket forble i Guds fortrolighet,
99 I, II,I,377 | jorden som Gud hadde overgitt mennesket helt fra opphavet av, utøvde
100 I, II,I,377 | fra opphavet av, utøvde mennesket selv først og fremst i form
101 I, II,I,377 | form av selvbeherskelse. Mennesket var uberørt og ordnet i
102 I, II,I,379 | sin plan hadde tiltenkt mennesket, som går tapt ved våre første
103 I, II,I,380 | 380"Mennesket formet du i ditt bilde.
104 I, II,I,381 | 381Mennesket er forutbestemt til å gjengi
105 I, II,I,382 | 382Mennesket er "ett i kropp og sjel".
106 I, II,I,383 | 383"Men Gud har ikke skapt mennesket ensomt; fra begynnelsen
107 I, II,I,386 | finnes et sterkt bånd mellom mennesket og Gud, for ser vi bort
108 I, II,I,387 | ved å kjenne Guds plan med mennesket at vi kan forstå at synd
109 I, II,I,393 | som det finnes anger for mennesket etter døden".~~~~~~
110 I, II,I,394 | at han ved løgn forførte mennesket, slik at det ble ulydig
111 I, II,I,396 | 396Gud skapte mennesket i sitt bilde og innsatte
112 I, II,I,396 | en åndelig skapning kan mennesket ikke leve i dette vennskapet
113 I, II,I,396 | kommer til uttrykk ved at mennesket forbys å spise av treet
114 I, II,I,396 | uttrykk for den grense som mennesket, fordi det er en skapning,
115 I, II,I,396 | tillitsfullt overholde. Mennesket er avhengig av Skaperen;
116 I, II,I,397 | 397Mennesket ble fristet av djevelen
117 I, II,I,398 | Ved denne synd foretrakk mennesket seg selv fremfor Gud, og
118 I, II,I,398 | viste dermed forakt for Ham. Mennesket valgte seg selv mot Gud,
119 I, II,I,398 | tilstand av hellighet, var mennesket bestemt til å bli fullt
120 I, II,I,400 | synlige skapning står for mennesket som noe fremmed og fiendtlig.
121 I, II,I,400 | og fiendtlig.På grunn av mennesket blir skaperverket "lagt
122 I, II,I,400 | bli følgen av ulydighet:mennesket "vender tilbake til jorden,
123 I, II,I,401 | som sitt opphav, kommer mennesket ofte ut av likevekt i forhold
124 I, II,I,405 | opprinnelige synd og vender mennesket til Gud, men de følger den
125 I, II,I,405 | det onde, blir værende i mennesket og maner til åndelig kamp.~
126 I, II,I,406 | reformasjon. Pelagius hevdet at mennesket er i stand til å føre et
127 I, II,I,406 | reformatorer lærte derimot at mennesket var blitt gjort grunnleggende
128 I, II,I,407 | et visst herredømme over mennesket, selv om det forblir fritt.
129 I, II,I,410 | Etter syndefallet blir ikke mennesket forlatt av Gud. Tvertimot
130 I, II,I,410 | Tvertimot kaller Gud på mennesketog varsler det på lønnlig
131 I, II,I,414 | endelig. De forsøker å knytte mennesket til seg i opprøret mot Gud.~
132 I, II,II,450 | historien,at man klart innser at mennesket ikke helt skal underkaste
133 I, II,II,460 | Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn med Ordet
134 I, II,II,504 | skaperverk: "Det første mennesket stammet fra jorden og var
135 I, II,II,505 | det helt er en gave til mennesket ved Ånden. Den ekteskapslignende
136 I, II,II,546 | Lignelsene er som et speil for mennesket: tar det imot Ordet som
137 I, II,II,582 | av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent (...) -
138 I, II,II,582 | av et menneske, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra
139 I, II,II,650 | nærværende i de to deler av mennesket, forenes disse på nytt.
140 I, II,II,661 | Menneskesønnen" (Joh 3, 13).Mennesket, overlatt til sine naturlige
141 I, II,II,675 | pseudo-messianisme hvor mennesket gir seg selv ære, i stedet
142 I, II,III,704 | 704Hva mennesket angår, så var det med sine
143 I, II,III,705 | og død, forblir allikevel mennesket "i Guds bilde", i Sønnens
144 I, II,III,708 | maktesløshet til å frelse mennesket som hadde mistet den guddommelige "
145 I, II,III,720 | og i Kristus, nemlig å gi mennesket dets "likhet" med Gud tilbake.
146 I, II,III,795 | lemmene, da er vi og Han hele mennesket (...). Kristi fylde, det
147 I, II,III,916 | røtter i dåpen, og som vier mennesket helt til Gud.I ordenslivet
148 I, II,III,990 | Uttrykket "kjød" betegner mennesket i dets svakhet og dødelighet.
149 I, II,III,992 | Gud som hadde skapt hele mennesket, legeme og sjel. Himmelens
150 I, II,III,1008| menneskets synd.Selv om mennesket av natur var dødelig, hadde
151 I, II,III,1008| Den legemlige død" som "mennesket ville ha unngått om det
152 I, II,III,1011| 1011 I døden kaller Gud mennesket hjem til seg. Derfor kan
153 I, II,III,1013| miskunns tid som Han gir mennesket til å leve sitt jordeliv
154 I, II,III,1018| den opprinnelige synd må mennesket gjennomgå "den legemlige
155 I, II,III,1028| kan skues umiddelbart av mennesket, og når Han gir mennesket
156 I, II,III,1028| mennesket, og når Han gir mennesket evne til det. Slik å skue
157 I, II,III,1035| for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan ha det liv og
158 I, II,III,1036| formaning om det ansvar mennesket må bruke sin frihet under,
159 I, II,III,1042| føres frem til sitt mål av mennesket, fullkomment sammenfattes
160 I, II,III,1045| 1045 For mennesket vil denne fullendelsen bety
161 I, II,III,1046| den materielle verden og mennesket:~For når skapningen speider
162 I, II,III,1057| for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan ha det liv og
163 II, I,I,1078 | bene-dictio, eu-logia). Når mennesket velsigner, innebærer uttrykket
164 II, I,II,1146 | viktig plass i menneskelivet. Mennesket, som både er et kroppslig
165 II, I,II,1146 | symboler. Som sosialt vesen har mennesket behov for tegn og symboler
166 II, I,II,1147 | 1147 Gud taler til mennesket gjennom det synlige skaperverk.
167 II, I,II,1148 | helliggjørende gjerning overfor mennesket kommer til uttrykk, og hvor
168 II, I,II,1161 | Gjennom deres ikoner er det mennesket "i Guds bilde", endelig
169 II, I,II,1165 | levende Guds "i dag" som mennesket er kalt til å gå inn til,
170 II, II,I,1279 | fødsel til det nye liv hvor mennesket kommer i barns sted hos
171 II, II,I,1308 | avgjørende for sjelen. Slik kan mennesket, selv som barn, nå den åndelige
172 II, II,I,1359 | gjort i skaperverket og i mennesket.~
173 II, II,I,1375 | sier det slik:~Det er ikke mennesket som gjør at offergavene
174 II, II,II,1420 | innvielsessakramenter mottar mennesket Kristi nye liv. Men dette
175 II, II,II,1432 | og forherdet. Gud må gi mennesket et nytt hjerte.Omvendelsen
176 II, II,II,1439 | gledefylte liv som venter det mennesket som vender tilbake til Gud
177 II, II,II,1448 | på den ene siden det det mennesket gjør som omvender seg under
178 II, II,II,1455 | syndsbekjennelsen stiller mennesket seg ansikt til ansikt med
179 II, II,II,1458 | slutter du deg til Ham. Mennesket og synderen er så å si to
180 II, II,II,1458 | forskjellige ting: er det tale om mennesket, er det Gud som har skapt
181 II, II,II,1460 | Fil 4, 13). Slik har ikke mennesket noe det kan rose seg av,
182 II, II,II,1500 | prøvelser. Under sykdom erfarer mennesket seg som avmektig, begrenset
183 II, II,II,1502 | Testamente gjennomlever mennesket sykdommen for Guds åsyn.
184 II, II,II,1503 | kommet for å helbrede hele mennesket, både på kropp og sjel;
185 II, II,III,1604| 1604 Gud, som skapte mennesket av kjærlighet, kalte det
186 II, II,III,1604| grunnleggende og medfødte kall. For mennesket ble skapt i Guds bilde og
187 II, II,III,1604| trofaste kjærlighet Gud elsker mennesket med. I Guds øyne er den
188 II, II,III,1614| Gud har sammenføyd, har mennesket ikke lov til å adskille" (
189 II, II,III,1652| at "det er ikke godt for mennesket å være alene" (Gen 2, 18),
190 II, II,III,1652| fra begynnelsen skapte mennesket til mann og kvinne" (Matt
191 II, II,III,1652| Matt 19, 4), har villet gi mennesket en særegen del i sin skapergjerning,
192 II, II,IV,1668 | ting som er til nytte for mennesket. Alt etter biskopenes pastorale
193 II, II,IV,1676 | grunnleggende brorskap, lærer mennesket å møte naturen og forstå
194 III, 0,IV,1692 | storheten i Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda
195 III, 0,IV,1697 | det er synder, kan ikke mennesket kjenne sannheten om seg
196 III, I,I,1700 | artikkel). Det tilkommer mennesket fritt å gå inn i denne fullbyrdelsen (
197 III, I,I,1700 | viljeshandlinger (4. artikkel) handler mennesket i samsvar, eller ikke i
198 III, I,I,1700 | bekrefter (5. artikkel). Mennesket bygger seg selv opp og vokser
199 III, I,I | 1. artikkel: Mennesket i Guds bilde~
200 III, I,I,1701 | kjærlighet viser Kristus (...) mennesket hva mennesket er, og legger
201 III, I,I,1701 | Kristus (...) mennesket hva mennesket er, og legger dets høye
202 III, I,I,1701 | Guds bilde" (Kol 1, 15),mennesket ble skapt i Skaperens "bilde,
203 III, I,I,1701 | guddommelige bilde, som i mennesket var blitt vansiret ved den
204 III, I,I,1703 | 1703 Mennesket, utrustet med en "åndelig
205 III, I,I,1704 | 1704 Mennesket har del i den guddommelige
206 III, I,I,1705 | og viljens åndskrefter er mennesket utrustet med frihet, "et
207 III, I,I,1705 | prektig tegn på Guds bilde i mennesket".~~~~~~
208 III, I,I,1706 | fornuftens hjelp gjenkjenner mennesket Guds røst som inntrengende
209 III, I,I,1707 | Fra begynnelsen av lot (mennesket) seg forføre av den onde
210 III, I,I,1707 | hang til å synde og feile:~Mennesket er altså splittet. Og da
211 III, I,I,1710 | 1710 "Kristus viser mennesket hva mennesket er, og legger
212 III, I,I,1710 | Kristus viser mennesket hva mennesket er, og legger dets høye
213 III, I,I,1711 | 1711 Mennesket, utrustet med en åndelig
214 III, I,I,1712 | 1712 Sann frihet er i mennesket "et prektig tegn på Guds
215 III, I,I,1712 | prektig tegn på Guds bilde i mennesket".~~~~~~
216 III, I,I,1713 | 1713 Mennesket har plikt til å følge den
217 III, I,I,1714 | 1714 Mennesket, såret som det er i sin
218 III, I,I,1720 | den salighet Gud kaller mennesket til: Gudsrikets komme;å
219 III, I,I,1721 | evige liv.I og med den går mennesket inn til Kristi herlighet
220 III, I,I,1722 | all forstand og alt hva mennesket alene makter. Den er en
221 III, I,I,1722 | den nåde kalles som gjør mennesket skikket til å gå inn til
222 III, I,I,1730 | 1730 Gud skapte mennesket utrustet med fornuft og
223 III, I,I,1730 | Gud har villet "overlate mennesket til dets egne beslutninger" (
224 III, I,I,1730 | saliggjørende fullkommenhet":~~~~~~Mennesket er fornuftig og derved lik
225 III, I,I,1731 | over seg selv. Frihet er i mennesket en kraft til vekst og modning
226 III, I,I,1734 | 1734 Frihet gjør at mennesket er ansvarlig for sine handlinger,
227 III, I,I,1739 | begrenset og feilbarlig. Mennesket har jo feilet. Det syndet
228 III, I,I,1740 | Det er usant å hevde at "mennesket, subjekt for friheten, er
229 III, I,I,1740 | fra moralens lov skader mennesket sin egen frihet, det lenker
230 III, I,I,1743 | 1743 "Gud overlot mennesket til dets egne beslutninger" (
231 III, I,I,1745 | egentlig forstand. Den gjør mennesket ansvarlig for handlinger
232 III, I,I,1745 | handling er særegen for mennesket.~
233 III, I,I,1749 | 1749 Friheten gjør mennesket til et moralsk subjekt.
234 III, I,I,1749 | et moralsk subjekt. Når mennesket handler med overlegg, er
235 III, I,I,1762 | 1762 Mennesket retter seg inn mot saligheten
236 III, I,I,1762 | eller følelser som bor i mennesket, kan forberede og bidra
237 III, I,I,1770 | fullkommenhet består i at mennesket ikke beveges i retning av
238 III, I,I,1771 | Gjennom sine følelser aner mennesket hva som er godt, og værer
239 III, I,I,1775 | moralske gode består i at mennesket ikke beveges i retning av
240 III, I,I,1776 | sin samvittighet oppdager mennesket en lov som det ikke gir
241 III, I,I,1776 | når det trenges (...). For mennesket har en lov som Gud har risset
242 III, I,I,1777 | til det høyeste gode som mennesket trekkes mot og befales av.
243 III, I,I,1778 | fornuftsbedømmelse hvor mennesket innser den moralske gehalt
244 III, I,I,1778 | foreta eller har utført. Mennesket har plikt til å gjøre det
245 III, I,I,1778 | dømmekraft skjelner og innser mennesket hva den guddommelige lov
246 III, I,I,1782 | 1782 Mennesket har rett til å handle etter
247 III, I,I,1782 | personlige, moralske valg. "Mennesket skal ikke tvinges til å
248 III, I,I,1787 | 1787 (Mennesket befinner seg av og til i
249 III, I,I,1788 | 1788 (I dette øyemed må mennesket forsøke å tolke erfaringsre-sultater
250 III, I,I,1790 | 1790 Mennesket skal alltid adlyde samvittighetens
251 III, I,I,1791 | vaner".I slike tilfeller er mennesket skyldig i det onde det gjør.~
252 III, I,I,1793 | ansvarlig for det, kan ikke mennesket lastes for det onde det
253 III, I,I,1796 | hjelp av fornuften, hvor mennesket bedømmer en konkret handlings
254 III, I,I,1797 | omvendelse og håp for det mennesket som har handlet ille.~
255 III, I,I,1800 | 1800 Mennesket skal alltid adlyde samvittighetens
256 III, I,I,1803 | å handle vel. Den setter mennesket i stand til ikke bare å
257 III, I,I,1811 | 1811 (Det er ikke lett for mennesket, såret av synd som det er,
258 III, I,I,1814 | sannheten selv. Ved troen "vier mennesket seg helt til Gud".Derfor
259 III, I,I,1830 | vedvarende evner som gjør mennesket lydhørt overfor Den Hellige
260 III, I,I,1855 | mot Guds lov; den vender mennesket bort fra Gud, menneskets
261 III, I,I,1861 | 1861 (Mennesket eier den grunnleggende mulighet
262 III, I,I,1863 | Med Guds nådes hjelp kan mennesket gjøre opp for den. "Den
263 III, I,I,1863 | evige salighet":~~~~~~Så lenge mennesket befinner seg i kjødet, kan
264 III, I,II,1879 | 1879 (Mennesket har behov for å leve i samfunn.
265 III, I,II,1879 | ikke noe som er lagt til mennesket utenfra, det er innskrevet
266 III, I,II,1879 | med sine brødre utvikler mennesket sine muligheter, og slik
267 III, I,II,1882 | De er en nødvendighet for mennesket. For å gi det størst mulige
268 III, I,II,1886 | uomgjengelig nødvendig for at mennesket skal kunne virkeliggjøre
269 III, I,II,1889 | Uten nådens hjelp er ikke mennesket i stand til "å finne den
270 III, I,II,1891 | samsvar med sin natur har mennesket behov for sosialt liv. Visse
271 III, I,II,1906 | kan gjøre det lettere for mennesket å virkeliggjøre seg fullt
272 III, I,II,1914 | arbeidsmoral samarbeider mennesket for medmenneskers og samfunnets
273 III, I,II,1924 | kan gjøre det lettere for mennesket å virkeliggjøre seg fullt
274 III, I,II | I. Respekt for mennesket~
275 III, I,II,1930 | 1930 (Respekt for mennesket innebærer å respektere de
276 III, I,II,1930 | berettigelse.Uten respekt for mennesket kan myndighetene bare støtte
277 III, I,II,1931 | 1931 (Respekt for mennesket bygger på følgende prinsipp: "
278 III, I,II,1936 | 1936 (Når mennesket kommer til verden, er det
279 III, I,II,1942 | føre et liv som kunne være mennesket og den kristne verdig.~~~~~~
280 III, I,II,1944 | 1944 Respekt for mennesket innebærer å betrakte andre
281 III, I,III,1949| 1949 Mennesket, kalt som det er til salighet,
282 III, I,III,1950| Den peker ut veien for mennesket, de handlingsnormer som
283 III, I,III,1951| besjelede vesener) er det bare mennesket som kan rose seg over å
284 III, I,III,1954| 1954 (Mennesket har del i Skaperens visdom
285 III, I,III,1954| opprinnelige moralsans som setter mennesket i stand til ved fornuften
286 III, I,III,1955| guddommelige og naturlige"lov viser mennesket den veien det må følge for
287 III, I,III,1959| legger en fast grunnmur som mennesket kan reise moralnormenes
288 III, I,III,1968| handling, hjertet, der hvor mennesket velger mellom rent og urent,
289 III, I,III,1989| Tilskyndet av nåden omvender mennesket seg til Gud og vender seg
290 III, I,III,1990| Rettferdiggjørelsen løsriver mennesket fra synden som står i motsetning
291 III, I,III,1990| tilgivelse. Den forsoner mennesket med Gud. Den setter fri
292 III, I,III,1993| trostilslutning til Guds Ord som maner mennesket til omvendelse, og i kjærlighetens
293 III, I,III,1993| tilskyndelse som går forut for mennesket og bevarer det:~Når Gud
294 III, I,III,1993| menneskets hjerte, forholder mennesket seg på den ene side ikke
295 III, I,III,1998| selv. Det overgår alt hva mennesket, og alle andre skapninger,
296 III, I,III,2002| menneskets side, for Guds skapte mennesket i sitt bilde og sammen med
297 III, I,III,2002| direkte. Han har nedlagt i mennesket lengsel etter sannheten
298 III, I,III,2008| fritt ordnet det slik at mennesket skulle ha del i Hans nådeverk.
299 III, I,III,2008| tilskynder, dernest handler mennesket fritt ved å samarbeide,
300 III, I,III,2018| Drevet av nåden omvender mennesket seg til Gud og bort fra
301 III, I,III,2025| frie beslutning om å gjøre mennesket delaktig i sin nådes verk.
302 III, II,0,2053 | Loven oppheves ikke,men mennesket oppfordres til å gjenfinne
303 III, II,0,2063 | og dialogen mellom Gud og mennesket bekreftes også ved at alle
304 III, II,0,2063 | rettferdig mot nesten slik at mennesket hverken skulle være urettferdig
305 III, II,0,2063 | gjorde Gud ved Dekalogen mennesket rede til å bli sin venn
306 III, II,0,2068 | at det rettferdiggjorte mennesket fremdeles har plikt til
307 III, II,I,2083 | det gjensvar i kjærlighet mennesket kalles til å gi sin Gud.~
308 III, II,I,2084 | og rettferdige krav er at mennesket tar imot Ham og tilber Ham.~
309 III, II,I,2085 | Israel.Åpenbaringen av hva mennesket er kalt til og hva det i
310 III, II,I,2085 | til åpenbaringen av Gud. Mennesket er kalt til å gjøre Gud
311 III, II,I,2090 | åpenbarer seg og kaller på mennesket, kan det ikke fullt ut besvare
312 III, II,I,2091 | Ved fortvilelse slutter mennesket å håpe på å motta personlig
313 III, II,I,2092 | slag. Enten overvurderer mennesket sine egne evner (det håper
314 III, II,I,2097 | tilbe den ene Gud setter mennesket fri fra selvsøken, fra syndens
315 III, II,I,2105 | dyrke Gud på sant vis angår mennesket både som individ og som
316 III, II,I,2112 | flerguderi. Det pålegger mennesket å ikke tro på andre guder
317 III, II,I,2113 | Det er avgudsdyrkelse når mennesket ærer og dyrker en skapning
318 III, II,I,2114 | om å tilbe én Herre gjør mennesket enkelt og redder det fra
319 III, II,I,2124 | humanisme anser feilaktig at mennesket "er sitt eget mål, at det
320 III, II,I,2124 | for (...), idet den leder mennesket bort fra de jordiske samfunnsoppgaver
321 III, II,I,2129 | befaling innebar forbud mot at mennesket skulle lage seg noen billedlig
322 III, II,I,2134 | Det første bud oppfordrer mennesket til å tro på Gud, håpe på
323 III, II,I,2136 | dyrke Gud på sant vis angår mennesket både som individ og som
324 III, II,I,2137 | 2137 Mennesket "skal kunne bekjenne sin
325 III, II,I,2143 | hellig." Derfor skal ikke mennesket misbruke det. Det skal komme
326 III, II,I,2143 | tilbedelse og kjærlighet.Mennesket skal ikke nevne det i sin
327 III, II,I,2156 | dåpen helliger Herrens navn mennesket, og den kristne får sitt
328 III, II,I | for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er
329 III, II,I,2172 | er et forbilde for hva mennesket gjør. Siden Gud "hvilte
330 III, II,I,2172 | dag (Ex 31, 17), skal også mennesket "hvile" og også la de andre,
331 III, II,I,2173 | for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten" (Mark 2, 27).
332 III, II,II,2244 | fra sannheten om Gud og mennesket:~De samfunn som ser bort
333 III, II,II,2244 | uttrykt eller mere dulgt, over mennesket og dets bestemmelse, slik
334 III, II,II,2257 | handlemåte i lys av et syn på mennesket og dets bestemmelse. Uten
335 III, II,II,2257 | Evangeliet kaster over Gud og mennesket, har samfunnene lett for
336 III, II,II,2259 | begjærlighet er til stede i mennesket helt fra begynnelsen av
337 III, II,II,2259 | av den opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende for sin like.
338 III, II,II,2260 | er en gave fra Gud, og at mennesket er fylt av morderisk vold:~
339 III, II,II,2260 | mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde (Gen 9, 5-6).~
340 III, II,II,2270 | unnfangelsesøyeblikket av. Mennesket, fra det øyeblikk det er
341 III, II,II,2273 | menneskets natur og er nedlagt i mennesket på grunn av den skaperakt
342 III, II,II,2291 | moralske lov.~Aktelse for mennesket og vitenskapelig forskning~
343 III, II,II,2293 | og teknikk er rettet mot mennesket som de kommer fra og vokser
344 III, II,II,2293 | vokser ut av; det er altså i mennesket og dets moralverdier de
345 III, II,II,2294 | grunnkriterier; de må tjene mennesket, dets umistelige rettigheter,
346 III, II,II,2297 | strider mot aktelsen for mennesket og menneskets verdighet.
347 III, II,II,2324 | levende Gud som har skapt mennesket.~
348 III, II,II,2331 | fellesskap".~~~~~~Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, (...) til
349 III, II,II,2331 | Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
350 III, II,II,2332 | Seksualiteten angår alle sider ved mennesket på grunn av enheten mellom
351 III, II,II,2334 | 2334 "Ved å skape mennesket som mann og kvinne gav Gud
352 III, II,II,2334 | verdighet likt til mann og kvinneMennesket er en person og dette på
353 III, II,II,2336 | ekteskapsbryter" (Matt 5, 27-28). Mennesket skal ikke adskille det Gud
354 III, II,II,2337 | integrering av seksualiteten i mennesket og dermed menneskets indre
355 III, II,II,2337 | vesen. Seksualiteten, hvor mennesket uttrykker sin tilhørighet
356 III, II,II,2339 | i dagen: enten behersker mennesket sine lidenskaper og oppnår
357 III, II,II,2343 | bygger det dydige og kyske mennesket seg opp ved tallrike og
358 III, II,II,2361 | men angår det innerste i mennesket. Den fullbyrdes ikke på
359 III, II,II,2364 | har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å adskille" (
360 III, II,II,2366 | forbindelse Gud har villet, og som mennesket etter egen vilje ikke kan
361 III, II,II,2368 | sin tur grunner seg på hva mennesket og dets handlinger egentlig
362 III, II,II,2370 | i seg to oppfatninger av mennesket og den menneskelige seksualitet
363 III, II,II,2377 | ekteskapelige handling og enheten i mennesket, kan forplantningen finne
364 III, II,II,2393 | 2393 Ved å skape mennesket som mann og kvinne gir Gud
365 III, II,II,2417 | dem slik at de kan bistå mennesket i arbeid og fritid. Medisinske
366 III, II,II,2419 | åpenbaring av sannheten om mennesket. Når den utøver sin sendelse
367 III, II,II,2419 | den i Kristi navn overfor mennesket dets egenverd og dets kall
368 III, II,II,2424 | oppnå profitt, trellbinder mennesket, fører til avgudsdyrkelse
369 III, II,II,2426 | fremst tjene mennesker, hele mennesket og hele menneskeheten. For
370 III, II,II,2426 | samsvar med Guds plan med mennesket må økonomisk aktivitet,
371 III, II,II,2427 | kan også være en soning. Mennesket samarbeider på sett og vis
372 III, II,II,2428 | arbeidet utfører og fullender mennesket delvis de muligheter som
373 III, II,II,2428 | Arbeidets grunnverdi ligger hos mennesket selv, som er arbeidets opphav
374 III, II,II,2428 | mål. Arbeidet er til for mennesket, ikke mennesket for arbeidet.~~~~~~
375 III, II,II,2428 | til for mennesket, ikke mennesket for arbeidet.~~~~~~Enhver må
376 III, II,II,2448 | medfødte svekkelsestilstand mennesket befinner seg i etter den
377 III, II,II,2459 | 2459 Mennesket er selv opphav, midtpunkt
378 III, II,II,2460 | fremste verdi ligger hos mennesket selv, som det går ut fra,
379 III, II,II,2460 | Gjennom sitt arbeid tar mennesket del i skaperverket. I forening
380 III, II,II,2461 | utvikling er utvikling av hele mennesket. Det dreier seg om å få
381 III, II,II,2467 | 2467 Etter sin natur søker mennesket i retning av sannheten.
382 III, II,II,2483 | grunnlaget for forholdet mellom mennesket og dets ord til Herren.~(
383 III, II,II,2500 | virkelighet, er nødvendig for mennesket, utrustet med forstand som
384 III, II,II,2500 | før Gud åpenbarer seg for mennesket gjennom sannhetens ord,
385 III, II,II,2501 | kunstverkenes skjønnhet uttrykker mennesket, "skapt i Guds bilde" (Gen
386 III, II,II,2502 | helgenene. Sann kirkekunst leder mennesket til å tilbe, be til og elske
387 III, II,II,2515 | voldsomme utslag av lyst hos mennesket. Den kristne teologi har
388 III, II,II,2515 | i seg selv, forleder det mennesket til å synde.~~~~~~
389 III, II,II,2516 | 2516 Siden mennesket er et vesen sammensatt av
390 III, II,II,2524 | verdighet som særpreger mennesket. Den oppstår når mennesket
391 III, II,II,2524 | mennesket. Den oppstår når mennesket vekkes til bevisshet. Å
392 III, II,II,2524 | vekke deres aktelse for mennesket.~
393 III, II,II,2541 | Løftenes Gud har alltid advart mennesket mot det forførende i det
394 III, II,II,2548 | den sanne lykke hjelper mennesket til ikke å knytte seg for
395 IV, I,0,2559 | en gave: foran Gud står mennesket som en tigger.~~~~~~
396 IV, I,0,2562 | bevegelser og ord), er det hele mennesket som ber. Men når Skriften
397 IV, I,0,2564 | paktforhold mellom Gud og mennesket i Kristus. Den virkes av
398 IV, I,0,2564 | Den virkes av Gud og av mennesket; den springer ut av Den
399 IV, I,I,2566 | 2566 Mennesket er på leting etter Gud.
400 IV, I,I,2566 | ut av intet, til å være. Mennesket, "kronet med herlighet og
401 IV, I,I,2566 | gudlikheten ved sin synd er mennesket fremdeles i sin Skapers
402 IV, I,I,2566 | grunnleggende lengsel hos mennesket.~~~~~~
403 IV, I,I,2567 | 2567 Gud kaller mennesket først. Enten nå mennesket
404 IV, I,I,2567 | mennesket først. Enten nå mennesket glemmer sin Skaper eller
405 IV, I,I,2567 | og sanne Gud uten opphør mennesket til lønndomsfullt møte med
406 IV, I,I,2567 | alltid først av gårde; det mennesket yter, er alltid kun et svar.
407 IV, I,I,2567 | seg til kjenne og lærer mennesket å kjenne seg selv, fremtrer
408 IV, I,I,2572 | alle.Bønn gjenoppretter i mennesket likheten med Gud og gjør
409 IV, I,I,2574 | mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus" (1 Tim 2,
410 IV, I,I,2591 | gjensidig kall mellom Gud og mennesket.~
411 IV, I,I,2626 | møtestedet mellom Gud og mennesket; i den forenes Guds gave
412 IV, I,I,2628 | Tilbedelse er den første holdning mennesket inntar når det innser at
413 IV, I,I,2645 | Det er fordi Gud velsigner mennesket at mennesket til gjengjeld
414 IV, I,I,2645 | Gud velsigner mennesket at mennesket til gjengjeld kan velsigne
415 IV, I,II,2653 | en samtale mellom Gud og mennesket: for "vi taler til Ham når
416 IV, I,II,2666 | Jesus inneholder alt: Gud og mennesket og hele skapelsens og frelsens
417 IV, I,III,2700| Ved sitt Ord taler Gud til mennesket. Vår bønn tar form i ord,
418 IV, I,III,2713| danner Den Hellige Treenighet mennesket, Guds bilde, "likt med seg
419 IV, I,III,2725| som gjør alt for å holde mennesket vekk fra bønnen, fra foreningen
420 IV, II,0,2780 | lærer oss å kjenne Ham. Hva mennesket ikke kan fatte, og englemaktene
421 IV, II,0,2782 | kalles "krister".~~~~~~Det nye mennesket, gjenfødt og gitt tilbake
422 IV, II,0,2807 | forventning hvor både Gud og mennesket er deltagere. Allerede i
423 IV, II,0,2809 | Hans majestet.Ved å skape mennesket "i vårt bilde, etter vår
424 IV, II,0,2809 | 6), men ved å synde ble mennesket "uten del i Guds herlighet" (
425 IV, II,0,2809 | slik at Han kan fornye mennesket "i sin skapers bilde" (Kol
426 IV, II,0,2835 | sult som mennesker dør av: "Mennesket lever ikke bare av brød,
|