Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,6 | knyttet til visse sider av Kirkens pastorale oppgave, som den
2 Frd, 0,0,7 | uoppløselig knyttet til hele Kirkens liv. Ikke bare den geografiske
3 Frd, 0,0,7 | økning, men vel så meget Kirkens indre vekst og dens tilpasning
4 Frd, 0,0,10 | ikke til å undres over at Kirkens trosundervisning, i kjølvannet
5 Frd, 0,0,11 | annet Vatikankonsil og hele Kirkens Tradisjon. Dens viktigste
6 Frd, 0,0,11 | hellige fedre, liturgien og Kirkens læreembede. Den skal tjene
7 Frd, 0,0,12 | biskopene, troens lærere og Kirkens hyrder. Den rekkes dem som
8 Frd, 0,0,15 | de hellige handlinger i Kirkens liturgi (første avsnitt),
9 I, I,0,26 | tror". Før vi forklarer Kirkens tro slik den bekjennes i
10 I, I,II,60 | alle Guds barn samles inn i Kirkens enhet;folket er den rot
11 I, I,II,61 | som helgener i samtlige av Kirkens liturgiske tradisjoner.~
12 I, I,II,67 | disse er blitt anerkjent av Kirkens myndigheter, uten at de
13 I, I,II,83 | oppgis under veiledning av Kirkens læreembede.~
14 I, I,II,84 | blitt overlevert dem".~~~~~~Kirkens lærembede eller magisterium~
15 I, I,II,85 | 85Det er til Kirkens levende læreembede, hvis
16 I, I,II,88 | 88Kirkens læreembede påberoper seg
17 I, I,II,94 | vokser innsikten i troen i Kirkens liv, både innsikt i ordene
18 I, I,II,95 | Tradisjon, Den Hellige Skrift og Kirkens læreembede, ifølge Guds
19 I, I,II,100 | av Guds Ord ble gitt til Kirkens læreembede alene, til paven
20 I, I,II,113 | Skriften "i pakt med hele Kirkens levende Tradisjon". Ifølge
21 I, I,II,113 | Skriften leses tydeligere i Kirkens hjerte enn på det pergament
22 I, I,II,119 | Hellige Skrift, slik at Kirkens innsikt modnes takket være
23 I, I,II,119 | underordnes nemlig i siste instans Kirkens avgjørelse, for det er Kirken
24 I, I,II,124 | Hans herliggjørelse og Kirkens første tid under Den Hellige
25 I, I,II | V. Den Hellige Skrift i Kirkens liv~
26 I, I,II,131 | støtte og en styrke, for Kirkens barn en kraft for troen,
27 I, I,III,156 | helliges mirakler,profetiene, Kirkens utbredelse og hellighet,
28 I, I,III,162 | av håpog være rotfestet i Kirkens tro.~Troen er begynnelsen
29 I, I,III,167 | 167Jeg tror":dette er Kirkens tro som personlig bekjennes
30 I, I,III,167 | dåpen. "Vi tror":dette er Kirkens tro, slik den bekjennes
31 I, I,III,174 | som er i verdens midte".Kirkens budskap er derfor sannferdig
32 I, I,III,181 | er en kirkelig handling. Kirkens tro går forut for, avføder
33 I, II,0,193 | de forskjellige etapper i Kirkens liv kan ansees for å være
34 I, II,0,193 | inntar en særstilling i Kirkens liv:~
35 I, II,I,213 | Septuagintaoversettelsen, og etter den Kirkens Tradisjon, legger i Guds
36 I, II,I,249 | begynnelsen av vært grunnvollen i Kirkens levende tro, særlig ved
37 I, II,I,249 | forkynnelsen, i katekesen og i Kirkens bønn. Vi finner Treenighetsformuleringer
38 I, II,I,257 | og Åndens sendelse, som Kirkens sendelse er forlengelsen
39 I, II,I,289 | innenfor Skriftens enhet og Kirkens levende Tradisjon, er den
40 I, II,I,291 | ved ham" (Kol 1, 16-17). Kirkens tro sier at også Den Hellige
41 I, II,I,292 | kommer klart til uttrykk i Kirkens trosregel: "Det finnes bare
42 I, II,I,333 | opphør gitt gjenklang i Kirkens lovsang: "Ære være Gud..." (
43 I, II,I,333 | dømmer verden.~~~~~~Englene i Kirkens liv~
44 I, II,I,334 | påvente av dommens dag nyter Kirkens liv godt av englers skjulte
45 I, II,I,335 | 335I liturgien blandes Kirkens og englenes røster i tilbedelsen
46 I, II,I,368 | 368Kirkens åndelige tradisjon legger
47 I, II,I,391 | kjenne døden.Skriften og Kirkens Tradisjon ser i denne skikkelsen
48 I, II,I,401 | blant de kristne.Skriften og Kirkens Tradisjon minner stadig
49 I, II,I,406 | 406Kirkens lære angående videreføringen
50 I, II,II,442 | troPeter først bekjente, - Kirkens grunnvoll.~~~~~~
51 I, II,II,449 | de første bekjennelser av Kirkens tro helt fra begynnelsen
52 I, II,II,463 | 1 Joh 4, 2). Dette er Kirkens glade overbevisning helt
53 I, II,II,499 | stadfestet hennes jomfruenhet".Kirkens liturgi feirer Maria som
54 I, II,II,552 | tro han bekjente, forblir Kirkens urokkelige klippe. Det blir
55 I, II,II,560 | dette inntoget palmesøndag Kirkens liturgi innleder den store
56 I, II,II,568 | oppstigningen på Golgata. Kristus, Kirkens hode, viser hva Hans legeme
57 I, II,II,666 | 666Jesus Kristus, Kirkens hode, går foran oss inn
58 I, II,II,670 | ved de jærtegnsom følger Kirkens forkynnelse av det.~~~~~~i påvente
59 I, II,II,674 | i alle" (1 Kor 15, 28).~Kirkens siste prøvelse~
60 I, II,III,688 | så levende vitner om; i Kirkens læreembede som Han bistår;
61 I, II,III,689 | kjærlighetsgave til verden. Men når Kirkens tro tilber den livgivende,
62 I, II,III,702 | Ved "profetene" forstår Kirkens tro her alle dem som Den
63 I, II,III,721 | menneskene. Det er slik Kirkens Tradisjon ofte har lest
64 I, II,III,722 | lovsang, og derfor hele Kirkens, hun lar stige opp til Faderen
65 I, II,III,730 | Kristi og Åndens sendelse Kirkens sendelse: "Som Faderen har
66 I, II,III,732 | inn i "de siste tider", Kirkens tid, inn i riket vi allerede
67 I, II,III,738 | 738Derfor kommer ikke Kirkens sendelse i tillegg til Kristi
68 I, II,III,739 | hele verden. Det er ved Kirkens sakramenter Kristus meddeler
69 I, II,III,740 | som rekkes de troende i Kirkens sakramenter, bærer frukt
70 I, II,III,748 | slik den gjenspeiler seg på Kirkens åsyn, ved å forkynne Evangeliet
71 I, II,III,753 | hvilke åpenbaringen taler om Kirkens uuttømmelige mysterium.
72 I, II,III | II. Kirkens opprinnelse, grunnleggelse
73 I, II,III,758 | 758For å granske Kirkens mysterium må vi først grunne
74 I, II,III,766 | og fullbyrdes på korset. Kirkens "begynnelse og vekst symboliseres
75 I, II,III,769 | sin Konge i herligheten".Kirkens fullendelse i herlighet,
76 I, II,III | III. Kirkens mysterium~
77 I, II,III,771 | guddommelig element:~~~~~~For det er Kirkens egenart å være på en gang
78 I, II,III,771 | dette på en slik måte at Kirkens menneskelige sider er innstilt
79 I, II,III,773 | oss i den hellighet som er Kirkens mysterium, nemlig å være
80 I, II,III,773 | Ef 5, 27). Derfor "går Kirkens marianske dimensjon forut
81 I, II,III,774 | som trer frem og virker i Kirkens sakramenter (som Østens
82 I, II,III,775 | forening med Gud er altså Kirkens fremste mål. Siden menneskeslektens
83 I, II,III,791 | sine forskjellige gaver til Kirkens beste, alt etter sin rikdom
84 I, II,III,796 | og brudgom. Kristus som Kirkens brudgom ble forberedt av
85 I, II,III,796 | hver enkelt troende, lem på Kirkens legeme, som en brud "trolovet"
86 I, II,III,798 | forskjellige oppdrag til beste for Kirkens fornyelse og videre oppbygning".~~~~~~
87 I, II,III,800 | får dem, men også av alle Kirkens lemmer. De utgjør nemlig
88 I, II,III,801 | henvist til og lydig mot Kirkens hyrder. Det "er Kirkens
89 I, II,III,801 | Kirkens hyrder. Det "er Kirkens ledere som det spesielt
90 I, II,III,811 | kjennetegn på Kirken og Kirkens sendelse. Kirken har dem
91 I, II,III | underfulle mysterium om Kirkens enhet"~~~~~~~
92 I, II,III,813 | den vedvarende kilde til Kirkens enhet".Kirken er altså etter
93 I, II,III,814 | folk og kulturer. Blant Kirkens lemmer finnes det et mangfold
94 I, II,III,814 | står ikke i motsetning til Kirkens enhet. Synden og syndens
95 I, II,III,824 | helliggjørende. "Siktemålet for hele Kirkens gjerning er menneskenes
96 I, II,III,826 | kjærligheten alene som fikk Kirkens lemmer til å handle, at
97 I, II,III,827 | botferdighet og fornyelse".Alle Kirkens lemmer, dens tjenere iberegnet,
98 I, II,III,827 | ved å leve av dette liv Kirkens lemmer helliggjøres; det
99 I, II,III,827 | fordunkler stråleglansen fra Kirkens hellighet. Det er derfor
100 I, II,III,828 | vanskeligste øyeblikk i Kirkens historie".For "helligheten
101 I, II,III,837 | 837Fullstendig innlemmet i Kirkens samfunn blir de som, med
102 I, II,III,837 | boende i seg, tar imot hele Kirkens ordning og alle de frelsesmidler
103 I, II,III,837 | kjærligheten, og som holder seg til Kirkens skjød i det ytre, men ikke
104 I, II,III,841 | 841Kirkens forhold til muslimene. "
105 I, II,III,846 | har Han samtidig fastslått Kirkens nødvendighet, for gjennom
106 I, II,III,848 | Misjonsvirksomhet er påkrevet ut fra Kirkens katolisitet~
107 I, II,III,852 | er hovedpersonen i hele Kirkens sendelse".Det er Han som
108 I, II,III,852 | Slik ble "martyrblodet Kirkens såkorn".~~~~~~
109 I, II,III,855 | 855Kirkens misjon krever i seg selv
110 I, II,III,857 | med Peters efterfølger, Kirkens øverste hyrde":~Du, vår
111 I, II,III,860 | Herrens oppstandelse og Kirkens grunnvoll. Men en annen
112 I, II,III,860 | fremtid er grunnlaget for hele Kirkens liv. Derfor sørget også
113 I, II,III,862 | embede som apostlene fikk som Kirkens hyrder, og det skal stadig
114 I, II,III,862 | apostlenes etterfølgere. De er Kirkens hyrder: den som lytter til
115 I, II,III,863 | utsendt" til all verden; alle Kirkens lemmer har del i denne utsendelsen,
116 I, II,III,864 | kilde og opphav til hele Kirkens apostolat", sier det seg
117 I, II,III,873 | og på sin måte bidrar til Kirkens frelsessendelse".~~~~~~
118 I, II,III | I. Kirkens hierarkiske oppbygning~Hvorfor
119 I, II,III,881 | klippe. Han overgav Ham Kirkens nøkler;Han gjorde ham til
120 I, II,III,881 | hyrdeoppdrag hører med til Kirkens grunnvoll. Det føres videre
121 I, II,III,882 | Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste
122 I, II,III,889 | troen", under ledelse av Kirkens levende læreembede.~~~~~~
123 I, II,III,892 | måte Romas biskop, hele Kirkens hyrde, og, uten å være kommet
124 I, II,III,895 | siste instans er underlagt Kirkens høyeste myndighet".Men biskopene
125 I, II,III,899 | initiativ er en normal del av Kirkens liv:~Legfolket befinner
126 I, II,III,899 | befinner seg i fremste linje i Kirkens liv; gjennom dem er Kirken
127 I, II,III,903 | lektor- og akolyttjeneste.Der Kirkens behov gjør det nødvendig
128 I, II,III,907 | og til plikt, til gjøre Kirkens hyrder kjent med sin mening
129 I, II,III,907 | sin mening i det som angår Kirkens beste, og å gjøre andre
130 I, II,III,907 | ærbødighet som tilkommer Kirkens hyrder, og under hensynstagen
131 I, II,III,910 | kalt, til å samarbeide med Kirkens hyrder i det kirkelige fellesskaps
132 I, II,III,913 | og et levende redskap for Kirkens egentlige oppgave, etter
133 I, II,III,914 | evangeliske råd, har betydning for Kirkens liv og hellighet, selv om
134 I, II,III,918 | 918"Fra Kirkens første tider har der været
135 I, II,III,921 | bærer til skue for alle Kirkens indre mysterium, nemlig
136 I, II,III,922 | sinnets frihet, og som med Kirkens godkjennelse har fattet
137 I, II,III,923 | Sønn, og innvier seg til Kirkens tjeneste".Ved denne høytidelige
138 I, II,III,923 | et transcendent tegn på Kirkens kjærlighet til Kristus,
139 I, II,III,926 | Ordenslivet har å gjøre med Kirkens mysterium. Det er en gave
140 I, II,III,927 | hans pastorale oppgaver.Når Kirkens misjonsvirksomhet opprettes
141 I, II,III,929 | slike institutter tar del i Kirkens evangeliseringsoppgave ved
142 I, II,III,931 | tjeneste for Gud og til Kirkens beste. Ved liv viet til
143 I, II,III,931 | dem. "Men siden de går i Kirkens tjeneste ved selve sin vigsel,
144 I, II,III,934 | seg til Gud og slik tjener Kirkens sendelse.~~~~~~
145 I, II,III,936 | grunnvoll. Han overgav ham Kirkens nøkler. Romerkirkens biskop,
146 I, II,III,947 | formidlingen finner sted ved Kirkens sakramenter".Da Kirken styres
147 I, II,III,949 | Trosfellesskap. De troendes tro er Kirkens tro som den har tatt imot
148 I, II,III,951 | Nådegavefellesskap. Innenfor Kirkens fellesskap "skjenker" Den
149 I, II,III,954 | 954Kirkens tre stadier. "Inntil Herren
150 I, II,III,957 | men enda mer for at hele Kirkens enhet skal bli styrket i
151 I, II,III,959 | familie i Kristus, svarer til Kirkens innerste bestemmelse når
152 I, II,III | avsnitt: Maria - Kristi Mor, Kirkens Mor~
153 I, II,III,963 | ta for oss hennes plass i Kirkens mysterium. "Jomfru Maria (...)
154 I, II,III,963 | Kirken"".Maria, Kristi Mor, Kirkens Mor".~~~~~~
155 I, II,III | I. Maria som Kirkens Mor~Helt og fullt ett med
156 I, II,III,965 | himmelfart bistod Maria "Kirkens førstegrøde med sin bønn".
157 I, II,III,967 | Hellige Ånd er Jomfru Maria Kirkens forbilde på tro og kjærlighet.
158 I, II,III,967 | Dermed er hun "ett av (Kirkens) lemmer, enestående ved
159 I, II,III,971 | meg salig" (Luk 1, 48). "Kirkens fromhet overfor Den Hellige
160 I, II,III | III. Maria - Kirkens eskatologiske ikon~
161 I, II,III,975 | Guds Mor, den nye Eva og Kirkens Mor, fortsetter sin morsgjerning
162 I, II,III,1008| Tradisjonens utsagn, lærer Kirkens læreembede at døden trådte
163 I, II,III,1012| slående måte til uttrykk i Kirkens liturgi:~Dine troendes liv,
164 I, II,III,1031| konsilene i Firenzeog i Trento.Kirkens Tradisjon, under henvisning
165 I, II,III,1035| 1035 Kirkens lære bekrefter at helvetet
166 I, II,III,1036| i Den Hellige Skrift og Kirkens lære om helvetet er en formaning
167 II, 0,III,1072| liturgi utgjør ikke hele Kirkens gjerning":forut for den
168 II, 0,III,1072| etter Ånden, deltagelse i Kirkens sendelse og tjeneste for
169 II, 0,III,1072| sendelse og tjeneste for Kirkens enhet.~Bønn og liturgi~
170 II, 0,III,1074| det høydepunkt som hele Kirkens gjerning streber mot, samtidig
171 II, I,0,1076 | forvaltningen av mysteriet": Kirkens tid, da Kristus gir sitt
172 II, I,0,1076 | formidler det gjennom sin Kirkens liturgi, "inntil Han kommer" (
173 II, I,0,1076 | kommer" (2 Kor 11, 26). Under Kirkens tid lever og handler Kristus
174 II, I,0,1076 | dispensatio") i feiringen av Kirkens "sakramentale" liturgi.
175 II, I,I | kapitel: Påskemysteriet i Kirkens tid~
176 II, I,I,1082 | 1082 I Kirkens liturgi blir Guds velsignelse
177 II, I,I,1085 | 1085 I Kirkens liturgi viser Kristus til
178 II, I,I,1087 | suksesjon" strukturerer hele Kirkens liturgiske liv: den er selv
179 II, I,I,1091 | Åndens lengsel og verk i Kirkens midte er å få oss til å
180 II, I,I,1091 | liturgien Den Hellige Ånds og Kirkens felles verk.~
181 II, I,I,1093 | historie og den gamle pakt",har Kirkens liturgi beholdt og integrert
182 II, I,I,1095 | av frelsens økonomi, slik Kirkens liturgi legger den for dagen
183 II, I,I,1099 | sakramentene. Den Hellige Ånd er Kirkens levende hukommelse.~~~~~~
184 II, I,I,1103 | som på denne måten vekker Kirkens hukommelse, frembringer
185 II, I,I,1107 | sendes av Faderen som svar på Kirkens epiklese, gir livet til
186 II, I,I,1109 | Kristi bilde, ved omsorg for Kirkens enhet og ved at de tar del
187 II, I,I,1110 | 1110 I Kirkens liturgi blir Gud Faderen
188 II, I,I | artikkel: Påskemysteriet i Kirkens sakramenter~
189 II, I,I,1113 | 1113 Hele Kirkens liturgiske liv dreier seg
190 II, I,I,1113 | synspunkt er felles for Kirkens syv sakramenter. Det de
191 II, I,I | II. Kirkens sakramenter~
192 II, I,I,1118 | 1118 Sakramentene er Kirkens sakramenter i dobbel forstand:
193 II, I,I,1124 | 1124 Kirkens tro går forut for den troendes
194 II, I,I,1125 | forgodtbefinnende. Ikke engang Kirkens høyeste myndighet kan forandre
195 II, I,I,1128 | feiret i pakt med det som er Kirkens hensikt, virker Kristi og
196 II, I,II,1135 | dreie seg om feiringen av Kirkens sakramenter. Gjennom de
197 II, I,II | 1. artikkel: Å feire Kirkens liturgi~
198 II, I,II,1137 | Johannes Åpenbaring som leses i Kirkens liturgi, åpenbarer først
199 II, I,II,1140 | liturgiske handlinger hele Kirkens legeme, som de gir til kjenne
200 II, I,II,1142 | person for å tjene alle Kirkens lemmer.Den vigslede tjener
201 II, I,II,1142 | Siden det er i eukaristien Kirkens sakrament fullt ut kommer
202 II, I,II,1149 | og symbolske betydning. Kirkens liturgi forutsetter, benytter
203 II, I,II,1152 | pinsedag av er det gjennom Kirkens sakramentale tegn Den Hellige
204 II, I,II,1152 | utfører helliggjørelsens verk. Kirkens sakramenter opphever ikke
205 II, I,II,1164 | dem i sin livsførsel. I Kirkens tid, som befinner seg i
206 II, I,II,1174 | gjennom Guds pris".Den er "Kirkens offentlige bønn"hvor de
207 II, I,II,1177 | setter salmenes bønn inn i Kirkens tid og uttrykker symbolikken
208 II, I,II,1182 | fra. På alteret, som er kirkens midtpunkt, blir korsets
209 II, I,II | Liturgiske tradisjoner og Kirkens katolisitet~
210 II, I,II,1201 | Tradisjonen og mot hele Kirkens felles sendelse.~~~~~~
211 II, I,II,1208 | godkjent, gir til kjenne Kirkens katolisitet, fordi de betegner
212 II, II | Annen del: Kirkens syv sakramenter~
213 II, II,I,1230 | etter de rådende forhold. I Kirkens første århundrer var innvielsestiden
214 II, II,I,1237 | stand til å bekjenne den Kirkens tro dåpen "betror" ham eller
215 II, II,I,1247 | 1247 Helt siden Kirkens begynnelse har dåp av voksne
216 II, II,I,1253 | fellesskap. Bare innenfor Kirkens tro kan hver enkelt troende
217 II, II,I,1261 | alvorligere skal man også ta Kirkens oppfordring til ikke å hindre
218 II, II,I,1269 | andre,å tjene deminnenfor Kirkens fellesskap, og å være "lydig"
219 II, II,I,1269 | og å være "lydig" overfor Kirkens ledere (Hebr 13, 17) og
220 II, II,I,1269 | Ord og til å støttes ved Kirkens åndelige botemidler.~~~~~~
221 II, II,I,1273 | Gud ved å delta aktivt i Kirkens hellige liturgi og til å
222 II, II,I,1282 | fortjenester; barna blir døpt i Kirkens tro. Inngangen til det kristne
223 II, II,I,1283 | dør uten dåp, oppfordrer Kirkens liturgi oss til å ha tillit
224 II, II,I,1312 | biskopen, noe som styrker Kirkens apostoliske enhet. Enhetens
225 II, II,I,1312 | fermingssakrament, gis adgang til Kirkens fulle fellesskap.~~~~~~
226 II, II,I,1313 | nærmere til Kirken, til Kirkens apostoliske opprinnelse
227 II, II,I | kilde og høydepunkt i Kirkens liv~
228 II, II,I,1324 | rummer nemlig i sig alle Kirkens åndelige goder i hele deres
229 II, II,I,1330 | nærværende og inneslutter Kirkens offergave; eller også det
230 II, II,I,1330 | guddommelig liturgi, fordi hele Kirkens liturgi finner sitt midtpunkt
231 II, II,I,1340 | jødiske påske og foregriper Kirkens endelige påskefest i rikets
232 II, II,I,1343 | er fortsatt midtpunktet i Kirkens liv.~
233 II, II,I,1354 | døde, og i kommunion med Kirkens hyrder, paven, stedets biskop,
234 II, II,I,1361 | Kristi og Hans legemes - Kirkens - minneoffer~
235 II, II,I,1362 | frembåret sakramentalt i Kirkens, Hans legemes, liturgi.
236 II, II,I,1368 | 1368 Eukaristien er også Kirkens offer. Kirken, Kristi legeme,
237 II, II,I,1369 | Midlers offer, som på hele Kirkens vegne ved præsternes hender
238 II, II,I,1373 | sin Kirke: ved sitt Ord, i Kirkens bønn, "der hvor to eller
239 II, II,I,1375 | Kirkefedrene hevdet med styrke Kirkens tro på at Kristi ord og
240 II, II,I,1395 | for dem som lever innenfor Kirkens fulle fellesskap.~
241 II, II,I,1407 | hjertet og midtpunktet i Kirkens liv, for i den gir Kristus
242 II, II,II,1427 | Evangeliet!" (Mark 1, 15.) I Kirkens forkynnelse retter dette
243 II, II,II,1438 | Herrens død) er høydepunkter i Kirkens botsøvelse.Disse tidene
244 II, II,II,1448 | annen side det Gud gjør ved Kirkens mellomkomst. Kirken som
245 II, II,II,1449 | ved sin Ånds gave, gjennom Kirkens bønn og tjeneste:~Gud, vår
246 II, II,II,1457 | 1457 Ifølge Kirkens påbud "skal enhver troende
247 II, II,II,1466 | sannheten, være tro mot Kirkens læreembede og tålmodig føre
248 II, II,II,1469 | også en gunstig virkning på Kirkens liv som har lidd på grunn
249 II, II,II,1471 | gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av
250 II, II,II,1472 | 1472 For å forstå Kirkens lære og praksis på dette
251 II, II,II,1476 | samfunn, kaller vi også Kirkens skattkammer, "som ikke er
252 II, II,II,1510 | syk, må han kalle til seg Kirkens presbytere; de skal be over
253 II, II,II,1510 | ser i denne riten ett av Kirkens syv sakramenter.~~~~~~Et sakrament
254 II, II,II,1515 | må han kalle til seg Kirkens presbytere"~
255 II, II,II,1519 | av følgende elementer: "Kirkens presbytere" (Jak 5, 14)
256 II, II,II,1519 | syke; de ber for de syke i Kirkens trodette er den særlige
257 II, II,II,1522 | nåde sakramentet gir, til Kirkens helliggjørelse og til alle
258 II, II,II,1526 | syk, må han kalle til seg Kirkens presbytere; de skal be over
259 II, II,III,1535| til i Kristi navn å være "Kirkens hyrder ved Guds ord og nåde".
260 II, II,III,1541| 1541 Allikevel ser Kirkens liturgi forvarsel om den
261 II, II,III,1545| gjøres det nærværende i Kirkens eukaristiske offer. På samme
262 II, II,III,1549| blir Kristi nærvær som Kirkens overhode gjort synlig i
263 II, II,III,1550| derfor kan være til skade for Kirkens apostoliske fruktbarhet.~
264 II, II,III,1551| kjærlighet til Ham".~~~~~~I hele Kirkens navn"~
265 II, II,III,1552| å være i Kristi sted som Kirkens hode, overfor de troendes
266 II, II,III,1552| det handler også i hele Kirkens navn når det bærer Kirkens
267 II, II,III,1552| Kirkens navn når det bærer Kirkens bønn frem for Gud,og særlig
268 II, II,III,1553| 1553 "I hele Kirkens navn" betyr ikke at prestene
269 II, II,III,1553| menighetens ombudsmenn. Kirkens bønn og offergave kan ikke
270 II, II,III,1553| Kristi tjenere, men også Kirkens. Det er fordi det ministerielle
271 II, II,III,1554| liturgien, læreembedet og Kirkens vedvarende skikk, anerkjenner
272 II, II,III,1555| tjenester som utøves helt siden Kirkens første tid, er bispeembedet.
273 II, II,III,1557| sakrament, som både ifølge Kirkens liturgiske skikk og de hellige
274 II, II,III,1560| solidarisk ansvarlig for Kirkens apostoliske sendelse".~~~~~~
275 II, II,III,1574| kandidaten er blitt valgt etter Kirkens skikk. De forbereder den
276 II, II,III,1579| tegn på det nye liv som Kirkens tjener er vigslet til å
277 II, II,III,1581| Kristi vegne, Han som er Kirkens hode, i Hans trefoldige
278 II, II,III,1593| ordinasjonen, er uerstattelige i Kirkens organiske struktur: uten
279 II, II,III,1594| kollegiet, har del i hele Kirkens apostoliske ansvar og sendelse
280 II, II,III,1618| og samfunnsbånd.Helt fra Kirkens begynnelse av har det funnets
281 II, II,III,1630| brudefolkenes samtykke og gir dem Kirkens velsignelse. Den geistliges (
282 II, II,III,1631| Dermed bør den feires i Kirkens offentlige liturgi; ekteskapet
283 II, II,III,1640| god for. Det står ikke i Kirkens makt å sette seg ut over
284 II, II,III,1642| er menneskenes frelser og Kirkens brudgom, de kristne ektefeller
285 II, II,III,1655| begynnelsen av utgjordes Kirkens kjerne av dem som kom til
286 II, II,III,1658| og som derfor fortjener Kirkens, og særlig sjelesørgernes,
287 II, II,III,1658| dører stå åpne for, slik som Kirkens dører, den store familie. "
288 II, II,III,1663| prest (eller et bemyndiget Kirkens vitne), forlovere og de
289 II, II,IV,1667 | åndelige gaver som oppnås ved Kirkens bønn. Gjennom dem forberedes
290 II, II,IV,1670 | sakramentene gjør, men ved Kirkens bønn forbereder de på å
291 II, II,IV,1674 | fromhetsuttrykk som omgir Kirkens sakramentale liv, slik som
292 II, II,IV,1675 | uttrykksformene står i forlengelsen av Kirkens liturgiske liv, men erstatter
293 II, II,IV,1676 | biskopenes omsorg og skjønn, samt Kirkens generelle normer.~~~~~~Folkereligiøsitet
294 II, II,IV,1678 | Hans verk og Hans gaver, og Kirkens forbønn om at menneskene
295 II, II,IV,1684 | kirkelig liturgisk feiring. Kirkens tjeneste utføres ved denne
296 II, II,IV,1690 | 1690 Kirkens farvel med den avdøde er "
297 III, 0,IV,1696 | veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning. Den viser
298 III, I,I,1785 | eksempel og råd, og ledes av Kirkens autoritative lære.~~~~~~
299 III, I,I,1792 | selvstendighet, forkastelse av Kirkens lære og myndighet, mangel
300 III, I,I,1832 | av den evige herlighet. Kirkens tradisjon regner opp tolv
301 III, I,I,1854 | Skriften,er blitt vanlig i Kirkens tradisjon. Den bekreftes
302 III, I,II,1883 | det personlige initiativ. Kirkens lære har utviklet det som
303 III, I,II,1900 | Romas penn har vi bevart Kirkens eldste bønn for statens
304 III, I,II,1942 | levd og lever fortsatt i Kirkens sjel, som har drevet, og
305 III, I,III,1952| sivilrettslige lover og Kirkens lover.~
306 III, I,III,1986| nye lov evangeliske råd."Kirkens hellighet fremmes også på
307 III, I,III,2003| helliggjørende nåde og har Kirkens felles beste for øye. De
308 III, I,III,2004| kristenlivet og tjenester i Kirkens midte:~Våre nådegaver er
309 III, I,III,2013| bære rike frukter, noe som Kirkens historie i fullt mål gir
310 III, I,III,2024| helliggjørende nåde og har Kirkens felles beste for øye. Gud
311 III, I,III,2031| eukaristiske offer.~I. Moralliv og Kirkens læreembede (~~~~~~
312 III, I,III,2033| 2033 (Læreembedet til Kirkens hyrder i moralspørsmål utøves
313 III, I,III,2036| naturlovens forskrifter utøver Kirkens læreembede en viktig del
314 III, I,III,2037| 2037 (Guds lov, gitt i Kirkens varetekt, undervises for
315 III, I,III,2037| forordninger og bestemmelser Kirkens rettmessige myndigheter
316 III, I,III,2039| åpenbarte, og følgelig i Kirkens lov og i læreembedets autoritative
317 III, I,III,2039| den moralske lov eller mot Kirkens læreembede.~
318 III, I,III,2040| nåde som fødte oss inn i Kirkens midte og gjorde oss til
319 III, I,III,2040| Herrens Ord og eukaristi.~II. Kirkens bud~
320 III, I,III,2041| 2041 Kirkens bud står i forlengelsen
321 III, I,III,2043| bud ("Du skal bidra til Kirkens behov") innebærer at de
322 III, I,III,2043| til etter evne å bidra til Kirkens materielle behov.~~~~~~I tillegg
323 III, I,III,2043| til etter evne å bidra til Kirkens materielle behov.~~~~~~Teksten
324 III, I,III,2044| forkynnelsen av Evangeliet og for Kirkens misjonsgjerning i verden.
325 III, I,III,2048| 2048 Kirkens bud angår det kristne moralliv
326 III, I,III,2049| 2049 Kirkens hyrders læreembede i moralspørsmål
327 III, II,0,2063 | komme i kjødet.~~~~~~Dekalogen i Kirkens Tradisjon~
328 III, II,0,2064 | 2064 Kirkens Tradisjon, i trofasthet
329 III, II,0,2065 | fremdeles i bruk den dag i dag. Kirkens katekismer har ofte fremstilt
330 III, II,0,2078 | Skriften og Jesu eksempel har Kirkens Tradisjon tilkjent Dekalogen
331 III, II,I,2089 | eller fellesskap med de Kirkens lemmer som er lydige mot
332 III, II,I,2154 | hellige Paulus har ikke Kirkens tradisjon forstått Jesu
333 III, II,I,2155 | mot menneskeverdet eller Kirkens fellesskap.~III. Døpenavn~
334 III, II,I,2177 | eukaristi er selve hjertet i Kirkens liv. "Søndagen, hvor påskemysteriet
335 III, II,I,2180 | 2180 Kirkens bud fastlegger og forklarer
336 III, II,II,2198 | danner noe av grunnlaget for Kirkens sosiallære.~
337 III, II,II,2225 | barnsben av må de knyttes til Kirkens liv. Familiens måte å leve
338 III, II,II,2246 | 2246 Det hører med til Kirkens oppgave å "felle sin moralske
339 III, II,II,2267 | fastlagt, utelukker ikke Kirkens tradisjonelle lære at man
340 III, II,II,2298 | orden, ofte uten protest fra Kirkens hyrders side, som også selv
341 III, II,II,2336 | Gud har knyttet sammen.~~~~~~Kirkens Tradisjon har forstått det
342 III, II,II,2349 | andre. Det er dette som gjør Kirkens disiplin så rik.~~~~~~
343 III, II,II,2352 | vedvarende tradisjon har både Kirkens læreembede og de troendes
344 III, II,II,2373 | 2373 Den Hellige Skrift og Kirkens tradisjonelle praksis ser
345 III, II,II,2418 | mennesker har krav på.~III. Kirkens sosiallære~
346 III, II,II,2421 | 2421 Kirkens sosiallære ble utviklet
347 III, II,II,2421 | eiendom. Utviklingen av Kirkens lære i økonomiske og sosiale
348 III, II,II,2422 | 2422 Kirkens sosiallære utgjør et læremessig
349 III, II,II,2423 | 2423 Kirkens sosiallære stiller opp prinsipper
350 III, II,II,2442 | 2442 Det tilkommer ikke Kirkens hyrder å gripe direkte inn
351 III, II,II,2442 | med Evangeliets budskap og Kirkens lære. Det tilkommer legfolket "
352 III, II,II,2444 | 2444 "Kirkens kjærlighet til de fattige (...)
353 III, II,II,2448 | en særlig kjærlighet fra Kirkens side, den som helt fra begynnelsen
354 III, II,II,2472 | Kristnes plikt til å delta i Kirkens liv driver dem til å opptre
355 IV, I,I,2573 | forlater ham ved daggry. Kirkens åndelige tradisjon har bitt
356 IV, I,I,2589 | ord uttalt av all verden, Kirkens røst, sødmefylt bekjennelse
357 IV, I,I,2619 | tid er Guds Mors hymne og Kirkens hymne, Sions datters og
358 IV, I,I | 3. artikkel: I Kirkens tid~
359 IV, I,I,2624 | Denne rekkefølgen særpreger Kirkens bønn: den bygger på den
360 IV, I,I,2630 | Testamente. I Kristus er Kirkens bønn allerede nå båret av
361 IV, I,I,2632 | Ånds sendelse, som nå er Kirkens sendelse, er gjenstand for
362 IV, I,I,2635 | samklang med Guds miskunn. I Kirkens tid er de kristnes forbønn
363 IV, I,I,2637 | Takksigelse kjennemerker Kirkens bønn. Ved å feire eukaristien
364 IV, I,II,2654 | gjennom kontemplasjon".~~~~~~Kirkens liturgi~
365 IV, I,II,2655 | Hellige Ånds sendelse som i Kirkens sakramentale liturgi forkynner,
366 IV, I,II,2655 | Matt 6, 6), er den alltid Kirkens bønn, den er samfunn med
367 IV, I,II,2657 | be i håpet. Og omvendt: Kirkens bønn og den personlige bønn
368 IV, I,II,2662 | 2662 Guds Ord, Kirkens liturgi, dydene tro, håp
369 IV, I,II,2665 | 2665 Kirkens bønn, næret av Guds Ord
370 IV, I,II,2665 | slik de gjøres levende i Kirkens bønn, og Det Nye Testamente
371 IV, I,II,2669 | 2669 Kirkens bønn ærer og dyrker Jesu
372 IV, I,II,2679 | til henne. Det er likesom Kirkens bønn bæres av Marias bønn.
373 IV, I,II,2685 | det første vitnesbyrd om Kirkens levende minne som tålmodig
374 IV, I,II,2692 | 2692 Under Kirkens pilegrimsvandring flettes
375 IV, I,III,2698| 2698 Kirkens Tradisjon foreskriver de
376 IV, II,0,2759 | Det er Matteusversjonen Kirkens liturgiske tradisjon har
377 IV, II,0,2766 | gåtefulle sendelse.~III. Kirkens bønn~
378 IV, II,0,2768 | kan være en bønn for hele Kirkens legeme.~~~~~~I alle liturgiske
379 IV, II,0,2770 | fremtrer Herrens bønn som hele Kirkens bønn. Der blir dens fulle
380 IV, II,0,2776 | 2776 Herrens bønn er Kirkens bønn fremfor noen. Den er
381 IV, II,0,2827 | er den makt som ligger i Kirkens bønn i sin Herres navn,
382 IV, II,0,2837 | stekt i gravens ovn, lagt på Kirkens stabbur, satt frem på altrene,
|