1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0 | I. Menneskets liv er å kjenne
2 Frd, 0,0,1 | fullkommen salighet, skapte i frihet mennesket for å gi
3 Frd, 0,0,1 | mennesket for å gi det del i salighet og liv hos seg,
4 Frd, 0,0,1 | og liv hos seg, slik Han i sin godhet hadde villet
5 Frd, 0,0,1 | spredt, inn til enheten i sin familie, Kirken. Derfor
6 Frd, 0,0,1 | tidens fylde var kommet. I Ham og ved Ham kaller Han
7 Frd, 0,0,1 | alle mennesker til barnekår i Den Hellige Ånd, for å gjøre
8 Frd, 0,0,2 | hadde utvalgt, og gav dem i oppdrag å forkynne Evangeliet: "
9 Frd, 0,0,3 | fritt tok imot det, ble så i sin tur drevet av Kristi
10 Frd, 0,0,3 | troen, ved å leve etter den i broderlig fellesskap og
11 Frd, 0,0,3 | fellesskap og ved å feire den i liturgi og bønn.~~~~~~
12 Frd, 0,0,4 | katekese all den virksomhet i Kirken som hadde til hensikt
13 Frd, 0,0,4 | de ved troen kunne få liv i hans navn, for å fostre
14 Frd, 0,0,4 | fostre dem, lære dem opp i dette liv og slik bygge
15 Frd, 0,0,5 | særlig omfatter undervisning i den kristne lære på organisk
16 Frd, 0,0,5 | vis for å gi en innføring i fylden av det kristne liv".~~~~~~
17 Frd, 0,0,6 | grunner til å tro; erfaringer i det kristne liv; feiring
18 Frd, 0,0,6 | sakramentene; integrering i det kirkelige fellesskap;
19 Frd, 0,0,8 | Fornyelsesperiodene i Kirken er også tider da
20 Frd, 0,0,8 | katekesen blomstrer. Slik ser vi i kirkefedrenes storhetstid
21 Frd, 0,0,9 | Katekettjenesten henter stadig ny kraft i kirkemøtene. Tridentinerkonsilet
22 Frd, 0,0,9 | katekesen en fremtredende plass i sine konstitusjoner og dekreter;
23 Frd, 0,0,9 | organisering av trosundervisningen i Kirken; takket være hellige
24 Frd, 0,0,10 | Kirkens trosundervisning, i kjølvannet av Det annet
25 Frd, 0,0,10 | ekstraordinære bispesynodes sesjon i 1985 bad om at "det måtte
26 Frd, 0,0,10 | et virkelig behov, både i Kirken som helhet og i de
27 Frd, 0,0,10 | både i Kirken som helhet og i de enkelte lokalkirker".
28 Frd, 0,0,11 | og grunnleggende innhold i den katolske lære, både
29 Frd, 0,0,11 | den katolske lære, både i tros- og moralspørsmål,
30 Frd, 0,0,11 | tros- og moralspørsmål, i lys av Det annet Vatikankonsil
31 Frd, 0,0,11 | trosfremstillinger som blir forfattet i de ulike land".~~~~~~
32 Frd, 0,0,12 | for trosundervisningen: i første rekke biskopene,
33 Frd, 0,0,14 | bekjenne den tro de har mottatt i dåpen, overfor menneskene
34 Frd, 0,0,14 | hva den åpenbaring består i som Gud meddeler menneskene,
35 Frd, 0,0,14 | Frelser; Den Hellige Ånd, i Den Hellige Kirke (annet
36 Frd, 0,0,15 | ved de hellige handlinger i Kirkens liturgi (første
37 Frd, 0,0,15 | første avsnitt), særlig i de syv sakramenter (annet
38 Frd, 0,0,16 | bestemmelse, skapt som det er i Guds bilde, nemlig saligheten,
39 Frd, 0,0,16 | som fører til den: et liv i rettsinn og frihet, ved
40 Frd, 0,0,16 | slik det kommer til uttrykk i Guds ti bud (annet avsnitt).~
41 Frd, 0,0,16 | avsnitt).~Fjerde del: Bønnen i troens liv~
42 Frd, 0,0,17 | bønnens mening og betydning i den troendes liv (første
43 Frd, 0,0,17 | avsnitt). Den munner ut i en kort kommentar til de
44 Frd, 0,0,17 | kommentar til de syv ledd i Herrens bønn (annet avsnitt),
45 Frd, 0,0,17 | bønn (annet avsnitt), for i dem finner vi summen av
46 Frd, 0,0,18 | hele. Tallhenvisningene i margen (tall i kursiv viser
47 Frd, 0,0,18 | Tallhenvisningene i margen (tall i kursiv viser til andre avsnitt
48 Frd, 0,0,18 | det mulig å se hvert emne i forbindelse med hele resten
49 Frd, 0,0,19 | det bare refereres til dem i noteapparatet (med "jfr.").
50 Frd, 0,0,20 | 20 Bruken av liten skrift i visse avsnitt viser at det
51 Frd, 0,0,21 | henblikk på direkte bruk i katekesen.~
52 Frd, 0,0,23 | 23 Vekten er i denne katekismen lagt på
53 Frd, 0,0,23 | troen, en rotfesting av den i hverdagslivet og en utstråling
54 Frd, 0,0,23 | og en utstråling fra den i vitnesbyrdet.~~~~~~
55 Frd, 0,0,24 | å foreta den tilpasning i fremstillingsmåte og kateketiske
56 Frd, 0,0,24 | aldersforskjeller, ulikheter i åndelig modenhetsgrad og
57 Frd, 0,0,24 | Man skal vite at noen er i Jesus Kristus som spedbarn,
58 Frd, 0,0,24 | ungdommer og endelig noen i sin fulle kraft. (...) De
59 Frd, 0,0,24 | fatteevne når de underviser i mysteriene, i troen og i
60 Frd, 0,0,24 | underviser i mysteriene, i troen og i de etiske leveregler.~~~~~~
61 Frd, 0,0,24 | i mysteriene, i troen og i de etiske leveregler.~~~~~~Fremfor
62 Frd, 0,0,25 | undervisning må settes inn i den kjærlighet som aldri
63 I, I,0,26 | Kirkens tro slik den bekjennes i Credo, feires i liturgien,
64 I, I,0,26 | bekjennes i Credo, feires i liturgien, leves i overholdelsen
65 I, I,0,26 | feires i liturgien, leves i overholdelsen av budene
66 I, I,0,26 | overholdelsen av budene og i bønnen, la oss først se
67 I, I,0,26 | samtidig som Han innhyller det i et overveldende lys for
68 I, I,I | I. Lengsel etter Gud~
69 I, I,I,27 | etter Gud er skrevet inn i menneskets hjerte, for mennesket
70 I, I,I,27 | mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket finner
71 I, I,I,27 | menneskeverdet er å finne i dets kall til fellesskap
72 I, I,I,28 | mangfoldig vis har menneskene i løpet av sin historie og
73 I, I,I,28 | for at de skulle søke Gud, i håp om at de skulle kunne
74 I, I,I,29 | forening med Gud"kan gå i glemmeboken, misaktes eller
75 I, I,I,29 | opprørthet over ondskapen i verden, religiøs uvitenhet
76 I, I,I,29 | menneskets holdning som består i å gjemme seg for Gud i frykt
77 I, I,I,29 | består i å gjemme seg for Gud i fryktog flykte når Han kaller.~~~~~~
78 I, I,I,30 | et rettskaffent hjerte", i tillegg til vitnesbyrdet
79 I, I,I,30 | fra dem som er ens lærere i søken etter Gud.~Herre,
80 I, I,I,30 | dødelighets drakt, bærer i seg selve vitnesbyrdet om
81 I, I,I,30 | mennesket finner sin glede i å lovsynge deg, for du har
82 I, I,I,30 | hvile før det hviler seg i deg~~~~~~
83 I, I,I,31 | 31 Mennesket, skapt i Guds bilde, kalt til å kjenne
84 I, I,I,31 | kjenne og elske Ham, oppdager i sin søken etter Gud visse "
85 I, I,I,31 | Gudsbevis", ikke bevis i den betydning naturvitenskapene
86 I, I,I,31 | naturvitenskapene legger i ordet, men i betydningen "
87 I, I,I,31 | naturvitenskapene legger i ordet, men i betydningen "sammenfallende
88 I, I,I,31 | argumenter" som gjør en i stand til å nå sann visshet.~
89 I, I,I,31 | til Gud tar utgangspunkt i skaperverket: den materielle
90 I, I,I,33 | mennesket om Gud finnes. I alt dette aner mennesket
91 I, I,I,33 | Den evighets sæd vi bærer i oss, lar seg ikke føre tilbake
92 I, I,I,34 | mennesket vitner altså om at de i seg selv hverken har sin
93 I, I,I,34 | sitt mål, men at de har del i den som i seg selv er Væren,
94 I, I,I,34 | at de har del i den som i seg selv er Væren, uten
95 I, I,I,34 | ulike "veier", er mennesket i stand til å nå frem til
96 I, I,I,35 | Menneskets fatteevne setter det i stand til å erkjenne eksistensen
97 I, I,I,35 | mennesket for å føre det inn i et fortrolig samkvem og
98 I, I,I,35 | nåde å ta imot åpenbaringen i tro. Bevisene for Guds eksistens
99 I, I,I,36 | evnen fordi det er skapt "i Guds bilde".~~~~~~
100 I, I,I,37 | som Skaperen har nedlagt i vår sjel, er det imidlertid
101 I, I,I,37 | mangt som hindrer fornuften i å benytte seg av denne naturgitte
102 I, I,I,37 | når de så skal settes ut i livet, krever de både selvoppofrelse
103 I, I,I,37 | dette kommer at menneskene i slike saker lett innbiller
104 I, I,I,37 | seg at de tar feil, eller i det minste at alt slikt
105 I, I,I,38 | Guds åpenbaring, ikke bare i det som overgår dets forstand,
106 I, I,I,38 | og moralske sannheter som i seg selv ikke er utilgjengelige
107 I, I,I,38 | for fornuften, slik at de, i menneskhetens nåværende
108 I, I,I,40 | menneskelige begrensning i kunnskap og tanke.~
109 I, I,I,41 | 41Alt som er skapt, bærer i seg en viss likhet med Gud,
110 I, I,I,41 | særlig mennesket som er skapt i Guds bilde og likhet. Det
111 I, I,I,41 | og likhet. Det fullkomne i skaperverket (skapningens
112 I, I,I,41 | storheten og skjønnheten i alt det skapte kan vi slutte
113 I, I,I,43 | den ikke kan uttrykke Ham i Hans uendelige enkelhet.
114 I, I,I,44 | menneskeverdig liv uten i frihet å leve knyttet til
115 I, I,I,45 | Mennesket er skapt for å leve i samfunn med Gud. Det er
116 I, I,I,45 | samfunn med Gud. Det er i Ham det finner lykken: "
117 I, I,I,45 | lykken: "Når jeg er helt i deg, vil sorg og prøvelse
118 I, I,I,46 | samvittigheten sier, er det i stand til å oppnå visshet
119 I, I,I,48 | reell måte med utgangspunkt i alt det fullkomne i skaperverket
120 I, I,I,48 | utgangspunkt i alt det fullkomne i skaperverket som er lignelser
121 I, I,I,49 | Skaper svinner skapningen ut i intet".Dette er årsaken
122 I, I,II,50 | naturlige fornuft er mennesket i stand til med visshet å
123 I, I,II,50 | Han alt fra tidenes morgen i Kristus hadde hatt med menneskene.
124 I, I,II | I. Gud åpenbarer sin "skjulte
125 I, I,II,51 | 51Det behaget Gud i Hans godhet og visdom å
126 I, I,II,51 | det menneskevordne Ord, i Den Hellige Ånd, og at de
127 I, I,II,51 | og at de blir delaktige i den guddommelige natur".~~~~~~
128 I, I,II,52 | 52 Gud, som "bor i et utilgjengelig lys" (1
129 I, I,II,52 | fri vilje hadde skapt, del i sitt eget guddommelige liv
130 I, I,II,52 | oss en plass som sønner,i sin enbårne Sønn. Ved å
131 I, I,II,53 | fullbyrdes "ved gjerninger og ord i gjensidig vekselvirkning".
132 I, I,II,53 | Åpenbaringen når sitt høydepunkt i det menneskevordne Ord,
133 I, I,II,53 | mennesker: "Guds Ord bodde i mennesket og ble Menneskesønn
134 I, I,II,53 | for å venne Gud til å bo i mennesket, etter Faderens
135 I, I,II,54 | sitt Ord, gir menneskene i skaperverket et vedvarende
136 I, I,II,55 | deg, overlot du oss ikke i dødens vold (...) Flere
137 I, I,II,56 | ved å frelse deler av den. I pakten Han inngikk med Noa
138 I, I,II,57 | avgudsdyrkelse.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
139 I, I,II,57 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
140 I, I,II,57 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
141 I, I,II,58 | all verden. Bibelen holder i ære noen av "folkeslagenes"
142 I, I,II,58 | hvilken hellighet de er i stand til å nå, de som lever
143 I, I,II,58 | lever etter pakten med Noa i påvente av at Kristus "samler
144 I, I,II,59 | mange folk" (1 Mos 17, 5): "I deg skal alle slekter på
145 I, I,II,60 | alle Guds barn samles inn i Kirkens enhet;folket er
146 I, I,II,60 | som hedningene podes inn i etter å ha kommet til troen.~~~~~~
147 I, I,II,61 | profetene og andre skikkelser i Det Gamle Testamente er
148 I, I,II,61 | bli hedret som helgener i samtlige av Kirkens liturgiske
149 I, I,II,62 | fridde det fra trelldommen i Egypt. Han sluttet pakten
150 I, I,II,63 | talte til",de eldste brødre" i Abrahams tro.~
151 I, I,II,64 | profetene oppdrar Gud sitt folk i håpet om frelsen, i påvente
152 I, I,II,64 | folk i håpet om frelsen, i påvente av en ny og evig
153 I, I,II,64 | en pakt som er innskrevet i hjertene.Profetene forutsier
154 I, I,II,64 | alle folkeslag skal få del i.Det er fremfor alt Herrens
155 I, I,II,64 | ydmykesom bærer dette håpet i seg. Hellige kvinner som
156 I, I,II | av hele åpenbaringen"~~~~~~~I sitt Ord har Gud sagt alt~
157 I, I,II,65 | som aldri kan overgåes. I Ham sier Han alt; det vil
158 I, I,II,65 | dette med følgende ord, i en kommentar til Hebr 1,
159 I, I,II,65 | Ingen annen åpenbaring er i vente~
160 I, I,II,67 | den endegyldige åpenbaring i Kristus, men å være en hjelp
161 I, I,II,67 | åpenbaringen på et visst tidspunkt i historien. Under det kirkelige
162 I, I,II,67 | skjelne og ta imot det som i slike åpenbaringer er sanne
163 I, I,II,69 | gradvis å meddele det innsikt i sitt mysterium, ved ord
164 I, I,II,70 | 70I tillegg til det vitnesbyrd
165 I, I,II,70 | vitnesbyrd Gud har etterlatt seg i skaperverket, viste Han
166 I, I,II,73 | Han sendte sin egen Sønn. I Ham har Han opprettet en
167 I, I,II,73 | vi ingen annen åpenbaring i vente.~
168 I, I,II,74 | folkeslags frelse, det sørget Han i sin store godhet også for
169 I, I,II | I. Den apostoliske Tradisjon~
170 I, I,II,75 | Herren Kristus, som fullender i seg Guds den Allerhøyestes
171 I, I,II,76 | Muntlig "av apostlene som i sin muntlige forkynnelse,
172 I, I,II,77 | Evangeliet alltid skulle bevares i Kirken i sin integritet
173 I, I,II,77 | skulle bevares i Kirken i sin integritet og sin vitalitet,
174 I, I,II,77 | spesiell måte uttrykkes i de inspirerte bøker, skulle
175 I, I,II,77 | bøker, skulle altså ivaretas i uavbrutt kontinuitet inntil
176 I, I,II,78 | overlevering, som skjer i Den Hellige Ånd, kalles
177 I, I,II,78 | Hellige Ånd, kalles Tradisjon i den monn den er forskjellig
178 I, I,II,78 | hva den tror, føres videre i liv, lære og kult og overleveres
179 I, I,II,79 | Gud foretar ved sitt Ord, i Den Hellige Ånd, forblir
180 I, I,II,79 | levende og handlekraftig i Kirken: "Således fører Gud,
181 I, I,II,79 | og Den Hellige Ånd, som i og ved Kirken lar Evangeliets
182 I, I,II,79 | Evangeliets levende røst klinge i verden, fører de troende
183 I, I,II,79 | Kristi ord få rikelig plass i dem".~~~~~~
184 I, I,II,80 | nærværende og fruktbart i Kirken, Han som har lovet
185 I, I,II,81 | etterfølgere med det oppdrag at de i lyset av Sannhetens Ånd
186 I, I,II,81 | trofast skal ta vare på det i sin forkynnelse, fremlegge
187 I, I,II,82 | åpenbaringen er betrodd til, i sitt "skjønn om det åpenbarte
188 I, I,II,83 | skjelne mellom Tradisjon i denne betydning og de ulike "
189 I, I,II,83 | eller andaktsformer som i tidens løp er oppstått i
190 I, I,II,83 | i tidens løp er oppstått i de ulike lokalkirker. Disse
191 I, I,II,83 | steder og ulike tidsepoker. I lys av Tradisjonen kan de
192 I, I,II | skatt er gitt hele Kirken i varetekt~
193 I, I,II,84 | holder også det hellige folk, i forening med sine hyrder,
194 I, I,II,85 | læreembede, hvis autoritet utøves i Jesu Kristi navn, og til
195 I, I,II,85 | autentisk å tolke Guds Ord både i Skriften og i Tradisjonen
196 I, I,II,85 | Guds Ord både i Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd",
197 I, I,II,85 | det vil si til biskopene i kommunion med Peters etterfølger,
198 I, I,II,87 | deres hyrder kommer med i ulike former.~Troens dogmer~
199 I, I,II,88 | sannheter som inneholdes i den guddommelige åpenbaring,
200 I, I,II,88 | forbundet med disse.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
201 I, I,II,88 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
202 I, I,II,88 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
203 I, I,II,90 | indre samsvar gjenfinner vi i hele åpenbaringen av Kristi
204 I, I,II,91 | 91Alle troende har del i forståelsen og overleveringen
205 I, I,II,91 | sannhet. De er blitt salvet i Den Hellige Ånd som lærer
206 I, I,II,92 | kan ikke fare vill i sin tro. Denne spesielle
207 I, I,II,92 | biskopene til de ytterste rekker i det troende legfolk", fremviser
208 I, I,II,92 | en enstemmig tilslutning i tros- og moralspørsmål".~~~~~~
209 I, I,II,93 | omdømme å trenge dypere inn i troen og stadig gi den en
210 I, I,II,93 | virkeliggjørelse".~~~~~~Vekst i trosinnsikt~
211 I, I,II,94 | Ånds hjelp vokser innsikten i troen i Kirkens liv, både
212 I, I,II,94 | vokser innsikten i troen i Kirkens liv, både innsikt
213 I, I,II,94 | Kirkens liv, både innsikt i ordene som troens skatt
214 I, I,II,94 | studium, når de grunner på den i sitt hjerte".Særlig er det "
215 I, I,II,94 | bevarer Åndens nådegave i sannhetens tjeneste".~
216 I, I,II,95 | ifølge Guds vise plan, i den grad er forenet og samordnet
217 I, I,II,97 | pilegrimsvandring betrakter Gud som i et speil, Han som er opphav
218 I, I,II,98 | fører den således videre i sin lære, sitt liv og sin
219 I, I,II,99 | trenger stadig dypere inn i den og lever inderligere
220 I, I,II,100 | til paven og biskopene i kommunion med ham.~
221 I, I,II | I. Kristus - Skriftens eneste
222 I, I,II,101 | 101I sin godhet og velvilje taler
223 I, I,II,102 | 102I alle Skriftens ord sier
224 I, I,II,102 | alle Skriftens ord sier Gud i virkeligheten bare ett eneste
225 I, I,II,102 | samme Guds Ord som sies i alle Skrifter, at det er
226 I, I,II,102 | de hellige forfattere tar i munnen, Ham som i begynnelsen
227 I, I,II,102 | forfattere tar i munnen, Ham som i begynnelsen var Gud hos
228 I, I,II,102 | og som ikke kan deles opp i stavelser fordi Han ikke
229 I, I,II,104 | 104I Den Hellige Skrift henter
230 I, I,II,104 | nytt næring og styrke,for i Skriften hører den ikke
231 I, I,II,104 | menneskers ord, men det Skriften i virkeligheten er: Guds Ord.
232 I, I,II,104 | Ord.For Faderen, som er i himlene, kommer i de hellige
233 I, I,II,104 | som er i himlene, kommer i de hellige bøker med stor
234 I, I,II,104 | stor kjærlighet sine sønner i møte, og Han taler med dem".~~~~~~
235 I, I,II,105 | ifølge den apostoliske tro i deres helhet og alle deres
236 I, I,II,105 | alle deres deler, bøkene i såvel Det Gamle som Det
237 I, I,II,106 | Gud utvalgt mennesker som i Hans tjeneste skulle bruke
238 I, I,II,106 | gaver slik at Gud virket i dem og gjennom dem, og de
239 I, I,II,106 | gjorde det som forfattere i egentlig forstand".~~~~~~
240 I, I,II,107 | har villet ha nedskrevet i disse hellige skrifter".~~~~~~
241 I, I,II,109 | 109I Den Hellige Skrift taler
242 I, I,II,110 | uttrykkes nemlig forskjellig i tekster som i vekslende
243 I, I,II,110 | forskjellig i tekster som i vekslende grad er historiske,
244 I, I,II,111 | Skrift bør leses og tolkes i den samme Ånd som den er
245 I, I,II,111 | som den er blitt skrevet i".~~~~~~Det annet Vatikankonsil
246 I, I,II,111 | tolkning av Skriften som er i samsvar med den Ånd den
247 I, I,II,112 | Guds frelsesplan er én, og i sentrum står Kristus Jesus
248 I, I,II,112 | Hans hjerte som ble åpnet i Hans påske.~~~~~~Kristi hjerte
249 I, I,II,113 | Dernest må man lese Skriften "i pakt med hele Kirkens levende
250 I, I,II,113 | Skriften leses tydeligere i Kirkens hjerte enn på det
251 I, I,II,113 | pergament den er skrevet på. I Tradisjonen bærer nemlig
252 I, I,II,115 | åndelige kan igjen deles opp i den allegoriske, den moralske
253 I, I,II,115 | levende forståelse av Skriften i Kirken rikere:~
254 I, I,II,117 | mening begivenhetene har i Kristus, kan vi nå frem
255 I, I,II,119 | forstå og utlegge meningen i Den Hellige Skrift, slik
256 I, I,II,119 | gjøre, underordnes nemlig i siste instans Kirkens avgjørelse,
257 I, I,II,120 | Den inneholder 46 skrifter i Det Gamle Testamente (45
258 I, I,II,120 | Klagesangene som én bok) og 27 i Det Nye:~~~~~~I Det Gamle Testamente:
259 I, I,II,120 | én bok) og 27 i Det Nye:~~~~~~I Det Gamle Testamente: Genesis,
260 I, I,II,120 | Haggai, Sakarias, Malakias.~I Det Nye Testamente: Evangeliene
261 I, I,II,122 | mysteriet om vår frelse skjult i dem".~~~~~~
262 I, I,II,123 | holder Det Gamle Testamente i ære som Guds sanne Ord.
263 I, I,II,124 | virker på enestående vis i Det Nye Testamentets bøker".
264 I, I,II,126 | 126I tilblivelsen av evangeliene
265 I, I,II,126 | ved å ordne noen av dem i sammendrag eller ved å fremlegge
266 I, I,II,126 | kirkers situasjon, stadig også i form av forkynnelse, men
267 I, I,II,127 | en helt enestående plass i Kirken, noe som bevitnes
268 I, I,II,127 | og lærer, Kristus, lærte i ord og gjorde i gjerning.~~~~~~
269 I, I,II,127 | Kristus, lærte i ord og gjorde i gjerning.~~~~~~Fremfor alt er
270 I, I,II,127 | Evangeliet som beskjeftiger meg i mine bønnestunder; der finner
271 I, I,II,128 | 128Allerede i apostolisk tidog til stadighet
272 I, I,II,128 | tidog til stadighet senere i Tradisjonen har Kirken forklart
273 I, I,II,128 | Kirken forklart enheten i Guds frelsesplan i de to
274 I, I,II,128 | enheten i Guds frelsesplan i de to Testamenter ved hjelp
275 I, I,II,128 | Testamenter ved hjelp av typologi. I Guds verk i den gamle pakt
276 I, I,II,128 | av typologi. I Guds verk i den gamle pakt ser typologien
277 I, I,II,128 | forvarsler om det Han fullbyrdet i tidens fylde, i sin inkarnerte
278 I, I,II,128 | fullbyrdet i tidens fylde, i sin inkarnerte Sønns person.~
279 I, I,II,129 | altså Det Gamle Testamente i lys av Kristus, død og oppstanden.
280 I, I,II,129 | hvor uuttømmelig innholdet i Det Gamle Testamente er.
281 I, I,II,129 | Nye Testamente også leses i lys av Det Gamle. Den første
282 I, I,II,129 | første kristne undervisning i troen støttet seg stadig
283 I, I,II,129 | Det Nye Testamente skjult i Det Gamle, mens Det Gamle
284 I, I,II,129 | mens Det Gamle avdekkes i Det Nye: "Det Nye er skjult
285 I, I,II,129 | Nye: "Det Nye er skjult i Det Gamle, og i Det Nye
286 I, I,II,129 | er skjult i Det Gamle, og i Det Nye avdekkes Det Gamle".~~~~~~
287 I, I,II,130 | betyr en dynamisk bevegelse i retning av fullbyrdelsen
288 I, I,II,130 | frelsesplan, da "Gud blir alt i alle" (1 Kor 15, 28). Patriarkenes
289 I, I,II,130 | mister intet av sin egenverdi i Guds frelsesplan siden de
290 I, I,II,130 | siden de er mellomstadier i fullbyrdelsen av den.~
291 I, I,II | V. Den Hellige Skrift i Kirkens liv~
292 I, I,II,131 | makt og myndighet ligger i Guds Ord at det virkelig
293 I, I,II,132 | bibelstudiet være likesom sjelen i teologien. Ordets tjeneste,
294 I, I,II,132 | med den liturgiske homilie i første rekke, henter sin
295 I, I,II,132 | sunnhet og varige kraft i de samme Skrifters ord".~~~~~~
296 I, I,II,134 | guddommelige Skrift oppfylles i Kristus'".~~~~~~
297 I, I,II,136 | forfattere; Han handler i dem og gjennom dem. Slik
298 I, I,II,139 | 139De fire Evangelier står i sentrum fordi Kristus er
299 I, I,II,140 | Testamenter kommer av enheten i Guds frelsesplan og åpenbaring.
300 I, I,III | I. Troens lydighet~
301 I, I,III,144 | ad-lyde (lat.: ob-audire) i tro er i frihet å underkaste
302 I, I,III,144 | lat.: ob-audire) i tro er i frihet å underkaste seg
303 I, I,III,144 | har lydd, fordi sannheten i det borges for av Gud som
304 I, I,III,145 | 145I sin store lovprisning av
305 I, I,III,145 | særskilt Abrahams tro: "I tro var det Abraham lød
306 I, I,III,145 | til det land han skulle få i arv og eie; han drog avsted,
307 I, I,III,145 | han kom hen" (Hebr 11, 8).I tro levde han som innflytter
308 I, I,III,145 | som innflytter og fremmed i det lovede landI tro var
309 I, I,III,145 | fremmed i det lovede landI tro var det Sara fikk kraft
310 I, I,III,145 | sønn som var blitt lovet. I tro var det Abraham frembar
311 I, I,III,146 | at Abraham ble "styrket i sin tro" (Rom 4, 20), ble
312 I, I,III,147 | Gamle Testamente vitner i rikt monn om slik tro. Hebreerbrevet
313 I, I,III,147 | tro. Hebreerbrevet priser i høye ordelag de gamles forbilledlige
314 I, I,III,148 | etterlever troens lydighet. I tro tok Maria imot det budskap
315 I, I,III,148 | sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse" (Luk 1, 45).
316 I, I,III,149 | igjennom, og det like inn i den siste prøvelseda hennes
317 I, I,III,149 | ord. Derfor ærer Kirken i Maria troens fulle utfoldelse.~
318 I, I,III,150 | fra det første. Fordi tro i kristen forstand både er
319 I, I,III,151 | enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist
320 I, I,III,152 | Kristus uten å ha fått del i Den Hellige Ånd. Det er
321 I, I,III,152 | Ånden trenger til bunns i alle ting, selv dybdene
322 I, I,III,152 | alle ting, selv dybdene i Gud. (...) Så vet da heller
323 I, I,III,152 | enn Guds Ånd hva som bor i Gud" (1 Kor 2, 10-11). Bare
324 I, I,III,153 | åpenbart for ham, "men min Far i himlene" (Matt 16, 17).Troen
325 I, I,III,153 | overnaturlig evne Han gir i menneskets indre ("virtus
326 I, I,III,154 | åpenbart, er sant. Allerede i forholdet mennesker imellom
327 I, I,III,154 | slik at vi kan gå inn i et gjensidig forhold til
328 I, I,III,154 | åpenbarer",slik at vi kan gå inn i et nært fellesskap med Ham.~
329 I, I,III,155 | 155I troen samarbeider menneskets
330 I, I,III,156 | sanne og fornuftsmessige i lys av vår naturlige fornuft.
331 I, I,III,156 | gudsdyrkelse skulle være i pakt med fornuften, ville
332 I, I,III,156 | er sjelen som beveger seg i blinde".~~~~~~
333 I, I,III,158 | forstå":det er innebygget i troen å ville kjenne bedre
334 I, I,III,158 | bedre kan fatte innholdet i det som er åpenbart, det
335 I, I,III,158 | Han som er midtpunktet i det åpenbarte mysterium. "
336 I, I,III,159 | vil derfor aldri komme i virkelig konflikt med troen.
337 I, I,III,160 | tilslutning. Det ligger i selve troens natur å være
338 I, I,III,160 | mennesket til å tjene Ham i ånd og sannhet; men selv
339 I, I,III,160 | ligger det ingen tvang i det. (...) Dette ble fullt
340 I, I,III,160 | Dette ble fullt ut klart i Kristus Jesus".For selv
341 I, I,III,161 | er nødvendig for å få del i frelsen.Fordi det "uten
342 I, I,III,162 | og holde ut inntil enden i tro må troen næres av Guds
343 I, I,III,162 | tro;troen må være "virksom i kjærlighet" (Gal 5, 6)bæres
344 I, I,III,162 | av håpog være rotfestet i Kirkens tro.~Troen er begynnelsen
345 I, I,III,163 | forsmak på gleden og lyset i det salige syn som er målet
346 I, I,III,163 | troens velsignelser, som i et speilbilde, er det som
347 I, I,III,164 | 164Men ennå "lever vi i troen, vi ser ikke tingene
348 I, I,III,164 | og vi kjenner Gud "som i et speil, et gjenskinn"
349 I, I,III,164 | Kor 13, 12). Troen ståler i lysskjæret fra Ham den tror
350 I, I,III,164 | tror på, men ofte leves den i mørke. Den kan settes på
351 I, I,III,164 | prøve. Den verden vi lever i, synes ofte fjernt fra det
352 I, I,III,165 | Maria som "vandret frem i tro",og gikk like inn i "
353 I, I,III,165 | i tro",og gikk like inn i "troens natt",idet hun fikk
354 I, I,III,165 | natt",idet hun fikk del i Sønnens død og i gravens
355 I, I,III,165 | fikk del i Sønnens død og i gravens mørke natt. Og mangfoldige
356 I, I,III,166 | enkelt troende er som et ledd i den lange kjede av troende.
357 I, I,III,167 | hver enkelt troende, særlig i dåpen. "Vi tror":dette er
358 I, I,III,167 | vår Mor, som svarer Gud i tro, og som lærer oss å
359 I, I,III | I. "Herre, se på din Kirkes
360 I, I,III,168 | 168Det er i første rekke Kirken som
361 I, I,III,168 | støtter min tro. Det er i første rekke Kirken som
362 I, I,III,168 | rekke Kirken som overalt i verden bekjenner Herren ("
363 I, I,III,168 | som sin Herre", synger vi i "Te Deum"), og det er sammen
364 I, I,III,168 | er sammen med Kirken og i Kirken at også vi trekkes
365 I, I,III,168 | mottar troen og det nye liv i Kristus i dåpen. I Den Romerske
366 I, I,III,168 | og det nye liv i Kristus i dåpen. I Den Romerske Ritualbok
367 I, I,III,168 | nye liv i Kristus i dåpen. I Den Romerske Ritualbok stiller
368 I, I,III,168 | spørsmål: "Hva søker du i Guds Kirke?" Svar: "Troen". - "
369 I, I,III,169 | også hun som oppdrar oss i troen.~
370 I, I,III,170 | uttrykker, og som troen gjør oss i stand til å "røre ved". "
371 I, I,III,170 | den videre, å feire den i fellesskap, å ta den opp
372 I, I,III,170 | fellesskap, å ta den opp i seg og å leve av den stadig
373 I, I,III,172 | 172I århundrer har Kirken uten
374 I, I,III,172 | opphør, på alle slags språk, i alle slags kulturer, folkeslag
375 I, I,III,172 | grunnfestet som den er i ovebevisningen om at hele
376 I, I,III,173 | disipler, som om den bodde i ett og samme hus; den tror
377 I, I,III,174 | verden over, er innholdet i Tradisjonen ett og det samme.
378 I, I,III,174 | samme. Og de Kirker som er i Germania, kjenner ingen
379 I, I,III,174 | kelterne, heller ikke de som er i Orienten, eller i Egypt,
380 I, I,III,174 | som er i Orienten, eller i Egypt, eller i Libya, heller
381 I, I,III,174 | Orienten, eller i Egypt, eller i Libya, heller ikke de som
382 I, I,III,174 | Libya, heller ikke de som er i verdens midte".Kirkens budskap
383 I, I,III,175 | virke, lik en kostbar skatt i et vakkert kar, forynges
384 I, I,III,175 | fornyer det kar den bæres i".~~~~~~Kort sagt~
385 I, I,III,176 | til Guds selvåpenbaring i ord og gjerning.~
386 I, I,III,180 | bevisst og fri, og som er i samsvar med menneskets verdighet.~
387 I, I,III,182 | tror alt det som inneholdes i Guds Ord, skrevet eller
388 I, I,III,184 | som skal gjøre oss salige i det kommende liv~~~~~~
389 I, II,0,185 | det vi tror". Fellesskap i tro krever et felles trosspråk
390 I, II,0,185 | alle, og som forener alle i en felles bekjennelse av
391 I, II,0,186 | Kirke videre sin egen tro i knappe formuleringer som
392 I, II,0,186 | sammenfatte det vesentlige i troen i vel oppbyggede og
393 I, II,0,186 | sammenfatte det vesentlige i troen i vel oppbyggede og gjennomtenkte
394 I, II,0,186 | mennesker, men alt det viktigste i Skriften er blitt samlet
395 I, II,0,186 | og enhetlig undervisning i troen. Og på samme måte
396 I, II,0,186 | samme måte som sennepskornet i et bitte lite frø bærer
397 I, II,0,186 | et bitte lite frø bærer i seg et stort antall grener,
398 I, II,0,186 | denne sammenfatning av troen i noen få ord hele den sanne
399 I, II,0,187 | vanligvis er det første ordet i dem: "Jeg tror". De kalles
400 I, II,0,188 | et segl) som var brutt i to, og som ble brukt som
401 I, II,0,188 | utgangspunkt for undervisning i troen.~
402 I, II,0,189 | dåpen. "Troens symbol" er i første rekke dåpssymbolet.
403 I, II,0,189 | dåpssymbolet. Siden dåpen meddeles "i Faderens og Sønnens og Den
404 I, II,0,189 | henvisning til de tre Personer i Den Hellige Treenighet.~
405 I, II,0,191 | vanlig å regne tolv artikler i Credo, slik at tallet på
406 I, II,0,193 | de forskjellige etapper i Kirkens liv kan ansees for
407 I, II,0,193 | De hjelper oss alle, også i dag, til å fatte og fordype
408 I, II,0,193 | til å fatte og fordype oss i den tidløse tro, nettopp
409 I, II,0,193 | som inntar en særstilling i Kirkens liv:~
410 I, II,0,195 | for alle de store Kirker i Øst og i Vest.~
411 I, II,0,195 | de store Kirker i Øst og i Vest.~
412 I, II,0,197 | som overgir oss troen, og i hvis favn vi tror:~Dette
413 I, II,I,198 | første guddommelige Person i Den Allerhelligste Treenighet.
414 I, II,I,199 | og om verden, gjør det så i forbindelse med Gud. Alle
415 I, II,I,199 | med Gud. Alle artiklene i Credo avhenger av den første,
416 I, II,I | I. "Jeg tror på én Gud"~
417 I, II,I,200 | er én, grunnet som det er i Guds Åpenbaring i den gamle
418 I, II,I,200 | det er i Guds Åpenbaring i den gamle pakt, er det samme
419 I, II,I,204 | åpenbaringen av Guds navn for Moses i teofanien i den brennende
420 I, II,I,204 | navn for Moses i teofanien i den brennende busk, like
421 I, II,I,204 | grunnleggende åpenbaring i den gamle og i den nye pakt.~
422 I, II,I,204 | åpenbaring i den gamle og i den nye pakt.~Den levende
423 I, II,I,205 | miskunnelig Gud som kommer dem i hu og de løfter Han gav.
424 I, II,I,205 | og som setter sin allmakt i verk for å fullføre sin
425 I, II,I,206 | den som kommer menneskene i møte:~
426 I, II,I,207 | som varer evig og alltid, i fortiden ("Jeg er dine fedres
427 I, II,I,207 | fedres Gud", Ex 3, 6) som i fremtiden ("Jeg skal være
428 I, II,I,208 | 208I Guds betagende og hemmelighetfulle
429 I, II,I,208 | seg og dekker sitt ansikti nærvær av Guds hellighet.
430 I, II,I,209 | Israels folk Guds navn. I lesningene fra Den Hellige
431 I, II,I,210 | Han: "Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut
432 I, II,I,211 | Han "lar sin miskunn vare i tusen slektledd" (Ex 34,
433 I, II,I,212 | dybder av rikdom som fantes i åpenbaringen av Guds navn.
434 I, II,I,213 | Kirkens Tradisjon, legger i Guds navn, nemlig at Gud
435 I, II,I,214 | skatt som ligger skjult i Guds navn. Gjennom alle
436 I, II,I,214 | og noe mørke finnes ikke i ham" (1 Joh 1, 5); Han er "
437 I, II,I,215 | at Guds løfter alltid går i oppfyllelse.Gud er sannheten
438 I, II,I,215 | sannheten og trofastheten i Hans ord i alle ting. Da
439 I, II,I,215 | trofastheten i Hans ord i alle ting. Da synden og
440 I, II,I,216 | Hans visdom som styrer alt i skaperverket og regjerer
441 I, II,I,221 | vesen er kjærlighet. Når Gud i tidens fylde sender sin
442 I, II,I,221 | Han ønsker å gi oss del i.~
443 I, II,I,224 | 224Det betyr å leve i stadig takksigelse: siden
444 I, II,I,224 | noe som du ikke har fått i gave?" (1 Kor 4, 7). "Hvorledes
445 I, II,I,225 | mennesker er blitt skapt i Guds "bilde, som et avbilde
446 I, II,I,227 | alle omstendigheter, også i motgang. Dette kommer på
447 I, II,I,227 | beundringsverdig vis til uttrykk i en bønn av den hl. Teresa
448 I, II,I | I. "I Faderens og Sønnens
449 I, II,I | I. "I Faderens og Sønnens og Den
450 I, II,I,232 | 232Kristne døpes "i Faderens og Sønnens og Den
451 I, II,I,233 | 233Kristne døpes i Faderens og Sønnens og Den
452 I, II,I,233 | navn" (entall), og ikke i hver enkelt Personsnavn",
453 I, II,I,234 | mysterium er midtpunktet i kristen tro og kristent
454 I, II,I,234 | Dette er selve mysteriet i Gud. Dette er kilden til
455 I, II,I,234 | grunnleggende lære av alle i "trossannhetenes hierarki".
456 I, II,I,235 | 235I dette avsnittet skal det
457 I, II,I,235 | mysterium blir åpenbart (I), hvordan Kirken har uttrykt
458 I, II,I,236 | åpenbarer Ham slik Han er i seg selv, men samtidig kaster
459 I, II,I,237 | 237Treenigheten er i streng forstand et trosmysterium,
460 I, II,I,237 | mysterier som er skjult i Gud, og som ikke kan kjennes
461 I, II,I,237 | Treenighets vesen, både i skaperverket og i åpenbaringen
462 I, II,I,237 | både i skaperverket og i åpenbaringen i Det Gamle
463 I, II,I,237 | skaperverket og i åpenbaringen i Det Gamle Testamente. Men
464 I, II,I,238 | 238I mange religioner påkalles
465 I, II,I,238 | guders og menneskers far". I Israel blir Gud kalt Far
466 I, II,I,239 | barn. Foreldrene er jo, i en viss forstand, Guds første
467 I, II,I,239 | det å være far eller mor i menneskelig forstand,selv
468 I, II,I,240 | åpenbarte at Gud er "Far" i en til da uhørt forstand:
469 I, II,I,240 | skaper, Han er evig Far i forhold til sin Sønn, som
470 I, II,I,240 | sin Sønn, som bare er Sønn i forhold til sin Far: "Ingen
471 I, II,I,242 | 242Etter apostlene og i samsvar med den apostoliske
472 I, II,I,242 | tradisjon, bekjente Kirken i 325, ved det første økumeniske
473 I, II,I,242 | første økumeniske konsil i Nikea at Sønnen er "av samme
474 I, II,I,242 | økumeniske konsil som kom sammen i Konstantinopel i 381, beholdt
475 I, II,I,242 | sammen i Konstantinopel i 381, beholdt dette uttrykket
476 I, II,I,242 | beholdt dette uttrykket i sin omformulering av det
477 I, II,I,243 | Hellige Ånd. Ånden som virket i skapelsen,og som tidligere
478 I, II,I,243 | nå være hos disiplene og i dem,for å lære demog føre
479 I, II,I,243 | annen guddommelig Person i forhold til Jesus og til
480 I, II,I,244 | åpenbares når Han sendes inn i tiden. Den Hellige Ånd blir
481 I, II,I,244 | til Kirken både av Faderen i Sønnens navn og av Sønnen
482 I, II,I,245 | annet økumeniske konsil i 381 i Konstantinopel: "Vi
483 I, II,I,245 | økumeniske konsil i 381 i Konstantinopel: "Vi tror
484 I, II,I,245 | som er Den Tredje Person i Treenigheten, er Gud, én
485 I, II,I,245 | Ånd".Credo fra kirkemøtet i Konstantinopel bekjenner: "
486 I, II,I,246 | Sønnen (filioque)." Konsilet i Firenze i 1438 forklarer: "
487 I, II,I,246 | filioque)." Konsilet i Firenze i 1438 forklarer: "Den Hellige
488 I, II,I,247 | det symbol som ble bekjent i 381 i Konstantinopel. Men
489 I, II,I,247 | symbol som ble bekjent i 381 i Konstantinopel. Men i samsvar
490 I, II,I,247 | 381 i Konstantinopel. Men i samsvar med en gammel latinsk
491 I, II,I,247 | dette som dogme allerede i 447,allerede før Roma, ved
492 I, II,I,247 | allerede før Roma, ved konsilet i Kalkedon i 451, ble kjent
493 I, II,I,247 | ved konsilet i Kalkedon i 451, ble kjent med og tok
494 I, II,I,247 | litt etter litt godtatt i den latinske liturgi (mellom
495 I, II,I,247 | Innføringen av filioque i symbolet fra Nikea og Konstantinopel
496 I, II,I,247 | Nikea og Konstantinopel i den latinske liturgi utgjør
497 I, II,I,247 | liturgi utgjør fremdeles i dag en meningsforskjell
498 I, II,I,248 | østlige tradisjon understreker i første rekke at Faderen
499 I, II,I,248 | vestlige tradisjon vektlegger i første rekke fellesskapet
500 I, II,I,248 | første rekke fellesskapet i vesen mellom Faderen og
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713 |