Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,4 | Meget tidlig begynte man å kalle katekese all den
2 Frd, 0,0,19 | forståelse av slike avsnitt bør man gå til selve tekstene. Disse
3 Frd, 0,0,22 | slutten av hver temadel vil man finne en serie korte tekster
4 Frd, 0,0,22 | lokale katekese hvordan man kan finne uttrykksmåter
5 Frd, 0,0,24 | Kristus. (...) Fremfor alt må man ikke innbille seg at det
6 Frd, 0,0,24 | og alltid samme metode. Man skal vite at noen er i Jesus
7 Frd, 0,0,25 | aldri tar ende. For vel skal man forklare hva som skal tros,
8 Frd, 0,0,25 | gjøres, men fremfor alt må man vise Vår Herres kjærlighet
9 I, I,I,28 | så almenmenneskelige at man kan kalle mennesket et religiøst
10 I, I,I | IV. Hvordan kan man tale om Gud?~
11 I, I,II,83 | levende overlevering av troen.~Man må skjelne mellom Tradisjon
12 I, I,II,109 | å tolke Skriften rett må man derfor nøye legge merke
13 I, I,II,112 | 1121Først og fremst må man ta ta hensyn til "hele Skriftens
14 I, I,II,113 | 1132) Dernest må man lese Skriften "i pakt med
15 I, I,II,114 | 1143) Endelig skal man være oppmerksom på "troens
16 I, I,II,115 | en gammel tradisjon kan man tolke Skriften på to måter:
17 I, I,II,120 | Gamle Testamente (45 dersom man regner Jeremias og Klagesangene
18 I, I,II,129 | lese typologisk oppdager man hvor uuttømmelig innholdet
19 I, II,0,187 | 187Man kaller disse sammenfatningene
20 I, II,0,188 | ble satt sammen slik at man kunne identifisere den som
21 I, II,0,191 | adskilt ved leddene, slik kan man med rette kalle "artikler" (
22 I, II,I,296 | vil ut av det materialet man gir ham. Guds kraft, derimot,
23 I, II,I,304 | 304Man finner ofte at Den Hellige
24 I, II,I,312 | hvert som tiden går, kan man derfor oppdage at Gud, i
25 I, II,I,365 | og legeme er så sterk at man må anse sjelen som legemets "
26 I, II,I,367 | 367Det forekommer at man skjelner mellom sjel og
27 I, II,I,388 | Kristus som nådens kilde, før man i Adam kan gjenkjenne syndens
28 I, II,I,389 | Kristi forstand,vet godt at man ikke kan røre ved åpenbaringen
29 I, II,I,408 | Med dette uttrykket kan man også betegne den negative
30 I, II,II,450 | over verden og historien,at man klart innser at mennesket
31 I, II,II,454 | Gud.For å være kristen må man tro at Jesus Kristus er
32 I, II,II,472 | for å ta rede på slikt man på menneskers vis kun kan
33 I, II,II,477 | æres av de troende fordi "man ærer dens person som er
34 I, II,II,498 | undertiden foruroliget noen. Man har også kunnet spørre om
35 I, II,II,533 | Nasaret er den skole hvor man begynner å forstå Jesu liv:
36 I, II,II,543 | For å komme inn i det må man ta imot Jesu ord:~Herrens
37 I, II,II,546 | er hjertet i lignelsene. Man må gå inn i Gudsriket, det
38 I, II,II,584 | templet som til det sted hvor man på en særlig måte kunne
39 I, II,II,597 | Gud alene kjenner - kan man ikke legge ansvaret for
40 I, II,II,597 | ledere. Enda mindre kan man, med utgangspunkt i ropet
41 I, II,II,627 | forråtnelse".Om Kristus kan man både si: "Han ble utryddet
42 I, II,II,678 | til nesten vil avsløre om man har tatt imot eller kastet
43 I, II,III,683 | forbindelse med Kristus må man først ha blitt rørt ved
44 I, II,III,782 | hellig folk" (1 Pet 2, 9). Man blir ikke medlem av dette
45 I, II,III,817 | sårer Kristi legemes enhet (man skjelner mellom heresi,
46 I, II,III,822 | både legfolk og hyrder".Men man må være seg bevisst "at
47 I, II,III,840 | 840Dersom man ser på fremtiden, er dessuten
48 I, II,III,846 | 846Hvordan skal man forstå denne påstanden som
49 I, II,III,875 | skal en kunne tro på en man ikke har hørt om? Eller
50 I, II,III,992 | lover (2 Makk 7, 9). Når man skal skilles fra livet blant
51 I, II,III,999 | 1 Kor 15, 44):~Men, vil man så si, hvordan kan de døde
52 I, II,III,1037| skal skje, kreves det at man med vilje vender seg bort
53 II, I,II,1135 | forutsetter i første rekke at man har forstått den sakramentale
54 II, I,II,1183 | et sikkert sted i koret. Man kan også oppbevare katekumenoljen
55 II, I,II,1186 | For å gå inn i Guds hus må man gå over en terskel som symboliserer
56 II, II,I,1232 | Dessuten tillot konsilet at man, "i tillegg til den kristne
57 II, II,I,1252 | når hele "hus" ble døpt,at man da også døpte barna.~~~~~~Tro
58 II, II,I,1260 | kjenner den, kan bli frelst. Man kan gå ut fra at slike mennesker
59 II, II,I,1261 | Desto alvorligere skal man også ta Kirkens oppfordring
60 II, II,I,1278 | helle vann over hodet, idet man påkaller Den Allerhelligste
61 II, II,I,1285 | det er viktig å ivareta. Man må derfor forklare for de
62 II, II,I,1289 | Hellige Ånds gave føyde man meget tidlig til en salving
63 II, II,I,1290 | Vest fører dette til at man skiller de to sakramenter
64 II, II,I,1290 | sakramenter ad i tid, fordi man ønsker å forbeholde biskopen
65 II, II,I,1290 | avslutte dåpen. I Øst har man bevart enheten mellom de
66 II, II,I,1293 | for dette sakramentet skal man særlig merke seg det tegn
67 II, II,I,1295 | eiendomsrett til noedet var slik man merket soldater med deres
68 II, II,I,1307 | fermingen. Men i dødsfare skal man allikevel ferme barna, selv
69 II, II,I,1308 | kristnes sakrament", bør man ikke blande sammen modenhet
70 II, II,I,1310 | For å motta fermingen må man være i nådens stand. Det
71 II, II,I,1312 | den latinske Kirke følger man samme skikk ved voksendåp
72 II, II,I,1330 | det samme som menes når man kaller det feiring av de
73 II, II,I,1330 | av de hellige mysterier. Man taler også om Det Allerhelligste
74 II, II,I,1349 | ønsker altså fremfor alt at man fremfører bønner og påkallelser,
75 II, II,I,1376 | sannhet var Hans legeme, har man alltid hatt denne overbevisning
76 II, II,I,1381 | dette sakrament "erfarer man ikke gjennom sansene", sier
77 II, II,II,1425 | vår Gud" (1 Kor 6, 11). Man må være seg bevisst hvor
78 II, II,II,1447 | før de kunne oppnå forlik. Man ble bare sjelden opptatt
79 II, II,II,1454 | 1454 Man bør forberede seg på å motta
80 II, II,II,1459 | synder skader vår neste. Man må gjøre alt som er mulig
81 II, II,II,1467 | på grunn av den aktelse man skylder dem som skrifter,
82 II, II,II,1469 | det himmelske fedreland:~~~~~~Man må huske at forsoning med
83 II, II,II,1472 | praksis på dette punkt må man først innse at synd fører
84 II, II,II,1472 | lutringen fritar for det man kaller "den timelige straff"
85 II, II,II,1482 | av en felles feiring hvor man sammen forbereder seg på
86 II, II,II,1482 | takker for den tilgivelse man har fått. Her blir det personlige
87 II, II,II,1483 | alvorlige nødstilfeller kan man gripe til en felles feiring
88 II, II,II,1508 | 12, 9), og at de lidelser man må gjennomgå, kan ha den
89 II, II,II,1513 | Vatikankonsil,bestemte at man i den romerske ritus fra
90 II, II,II,1513 | gis alvorlig syke ved at man salver dem på panne og hender
91 II, II,II,1515 | dersom sykdommen forverres. Man bør motta sykesalvingen
92 II, II,II,1524 | legeme og blod i det øyeblikk man er i ferd med å gå til Faderen,
93 II, II,II,1525 | innvielses sakramenter", slik kan man si at når den kristnes liv
94 II, II,III,1559| Medlem av bispekollegiet blir man i kraft av den sakramentale
95 II, II,III,1578| denne oppgaven. Den kalles man til av Gud.Den som mener
96 II, II,III,1579| vigslet til å tjene; tar man det på seg av lett hjerte,
97 II, II,III,1581| Kirken. Ved ordinasjonen blir man i stand til å opptre på
98 II, II,III,1589| St. Gregorius av Nasians:~Man må rense seg selv før man
99 II, II,III,1589| Man må rense seg selv før man renser andre; man må lære
100 II, II,III,1589| selv før man renser andre; man må lære for å kunne undervise;
101 II, II,III,1589| gjenløsningsverket på jorden...". "Hvis man på jorden riktig forstod
102 II, II,III,1589| forstod hva presten er, ville man dø, ikke av frykt, men av
103 II, II,III,1631| livsform innenfor Kirken, må man ha sikkerhet for at det
104 II, II,III,1657| menneskelighet".Her er det man lærer flid og glede ved
105 II, II,IV,1673 | tillatelse. Slik exorsisme skal man gå til med klokskap og i
106 II, II,IV,1673 | Derfor er det viktig, før man griper til exorsisme, å
107 III, I,I,1723 | overbevisningen om at med rikdom kan man gjøre alt. Rikdom er altså
108 III, I,I,1723 | bli omtalt i verden (det man kunne kalle medieberømmelse),
109 III, I,I,1736 | kommer av forsømmelse av noe man burde vite eller ha gjort,
110 III, I,I,1753 | rettferdiggjør ikke midlene. Slik kan man ikke rettferdiggjøre det
111 III, I,I,1759 | 1759 "Man kan ikke rettferdiggjøre
112 III, I,I,1781 | samtidig om ondskapen i det som man valgte å gjøre. Samvittighetens
113 III, I,I,1848 | samvittighetens indre dom. Dette kan man se som et bevis på at sannhetens
114 III, I,I,1853 | 1853 (Man kan skjelne mellom syndene
115 III, I,I,1853 | bud de utgjør brudd på. Man kan også inndele dem etter
116 III, I,I,1853 | Gud, nesten eller en selv; man kan inndele dem etter åndelige
117 III, I,I,1859 | overlegg. Den forutsetter at man kjenner til at handlingen
118 III, I,I,1862 | begås en svakhetssynd når man ikke iakttar den foreskrevne
119 III, I,I,1862 | tungtveiende saker, eller når man overtrer moralloven i en
120 III, I,II,1886 | Med dette mål for øye må man respektere et rettmessig
121 III, I,II,1888 | Det er under slike forhold man må benytte seg av enkeltmenneskets
122 III, I,II,1896 | vansirer samfunnslivet, må man oppfordre til hjertets omvendelse
123 III, I,II,1902 | avviker fra fornuften, må man erklære den for urettferdig,
124 III, I,II,1936 | moralske anlegg, den omgang man har kunnet nyte godt av,
125 III, I,II,1938 | Alles likeverd krever at man søker å oppnå større likhet
126 III, I,III,1950| I bibelsk betydning kan man definere den som faderlig
127 III, I,III,1958| vesentlig gyldige. Selv om man forkaster endog dens prinsipper,
128 III, I,III,1958| endog dens prinsipper, kan man ikke ødelegge den eller
129 III, I,III,2000| handle ved Hans kjærlighet. Man må skjelne mellom den vedvarende
130 III, I,III,2000| inngripen som enten gjør at man omvender seg, eller som
131 III, I,III,2039| uttalelser i moralspørsmål. Man bør ikke sette den enkeltes
132 III, II,I,2094 | kjærlighet, den kan medføre at man nekter å følge kjærlighetens
133 III, II,I,2117 | for magi og trolldom, hvor man søker å temme mørkets makter
134 III, II,I,2121 | åndelige goder og opptre som om man eide eller var herre over
135 III, II,I,2148 | Ham, være respektløs i det man sier om Ham, å misbruke
136 III, II,I,2150 | ta Gud til vitne på det man sier. Det er å kalle på
137 III, II,I,2177 | festdag".~~~~~~På samme måte skal man overholde høytidsdagene
138 III, II,II,2207 | Familien er et fellesskap hvor man fra barnsben av kan lære
139 III, II,II,2232 | hjelpe barna til å følge det. Man skal være forvisset om at
140 III, II,II,2244 | fordi de ikke tillater at man forsvarer et objektivt kriterium
141 III, II,II,2264 | forsvare seg. Men dersom man tilbakeviser volden med
142 III, II,II,2264 | nødvendig til frelse at man avstår fra slik måteholdent
143 III, II,II,2264 | unngå å drepe den andre, for man har større plikt til å våke
144 III, II,II,2267 | Kirkens tradisjonelle lære at man griper til dødsstraff, såfremt
145 III, II,II,2269 | straffskyldige.~~~~~~Ufrivillig drap kan man moralsk sett ikke trekkes
146 III, II,II,2269 | trekkes til ansvar for. Men man kan ikke sies å være uskyldig
147 III, II,II,2269 | uskyldig i alvorlig synd dersom man uten rimelig grunn har handlet
148 III, II,II,2278 | avvise "terapeutisk trass". Man ønsker ikke dermed å fremkalle
149 III, II,II,2278 | dermed å fremkalle døden; man godtar at man ikke kan forhindre
150 III, II,II,2278 | fremkalle døden; man godtar at man ikke kan forhindre den.
151 III, II,II,2279 | 2279 Selv om man anser at døden er nær forestående,
152 III, II,II,2283 | 2283 Man skal ikke fortvile angående
153 III, II,II,2298 | til de verste utskeielser. Man må arbeide for at den går
154 III, II,II,2303 | hate nesten er en synd når man med overlegg vil ham ondt.
155 III, II,II,2303 | er en alvorlig synd når man med vilje ønsker at det
156 III, II,II,2313 | fordømmes som dødssynd. Man er moralsk forpliktet til
157 III, II,II,2342 | et langt lerret å bleke. Man må aldri tro at man har
158 III, II,II,2342 | bleke. Man må aldri tro at man har oppnådd selvbeherskelse
159 III, II,II,2342 | anstrengelser i alle aldre.Man må kanskje anstrenge seg
160 III, II,II,2352 | 2352 Ved onani forstår man overlagt opphisselse av
161 III, II,II,2352 | rettledning i sjelesorgen må man ta i betraktning følelsesmessig
162 III, II,II,2355 | til den kjønnslige nytelse man kan få ut av vedkommende.
163 III, II,II,2363 | og videreføring av liv. Man kan ikke skille disse to
164 III, II,II,2368 | objektive moralkriterier:~Når man prøver å forene kjærlighetens
165 III, II,II,2370 | dette følger ikke bare at man positivt nekter å åpne seg
166 III, II,II,2387 | 2387 Man kan forstå det dramatiske
167 III, II,II,2388 | slik særlig alvorlig synd: "Man hører om at usedeligheten
168 III, II,II,2389 | 2389 Til incest kan man også henregne voksnes seksuelle
169 III, II,II,2390 | juridisk og offentlig status.~Man spør seg dessuten: hva kan
170 III, II,II,2395 | individet. Den forutsetter at man lærer seg selvbeherskelse.~
171 III, II,II,2401 | Det syvende bud forbyr at man urettmessig bemektiger seg
172 III, II,II,2408 | foreligger ikke tyveri dersom man kan gå ut fra at tillatelse
173 III, II,II,2411 | annen rettferdighet mulig.~Man skjelner mellom den utlignende
174 III, II,II,2417 | bruke dyr til mat og klær. Man kan temme dem slik at de
175 III, II,II,2418 | å lindre menneskers nød. Man kan være glad i dyr; man
176 III, II,II,2418 | Man kan være glad i dyr; man skal ikke overføre på dem
177 III, II,II,2427 | Skaperens gaver og de talenter man har fått. Det kan også være
178 III, II,II,2429 | frukter av sine anstrengelser. Man må passe på å rette seg
179 III, II,II,2430 | type som kjennetegner det.Man må forsøke å redusere disse
180 III, II,II,2430 | gjennom forhandlinger hvor man tilgodeser rettigheter og
181 III, II,II,2434 | en rettferdig betaling må man på samme tid ta den enkeltes
182 III, II,II,2438 | utvikling for øye, "idet man omprioriterer og omdefinerer
183 III, II,II,2455 | totalitært øyemed fører til at man gjør mennesker til slaver,
184 III, II,II,2463 | 2463 Hvordan skulle man unngå å gjenkjenne Lasarus,
185 III, II,II,2464 | gjerning å gi uttrykk for at man nekter å rette seg etter
186 III, II,II,2478 | ikke står til å redde, må man spørre ham hvordan det var
187 III, II,II,2478 | og er ikke det nok, må man med alle passende midler
188 III, II,II,2488 | krever i visse situasjoner at man tar opp til vurdering hvorvidt
189 III, II,II,2512 | frihet og rettferdighet. Man bør utvise måtehold og selvtukt
190 III, II,II,2526 | oppfostres av den moralske lov. Man må forlange av dem som har
191 III, II,II,2535 | vi mangler. Slik ønsker man å spise når man er sulten,
192 III, II,II,2535 | Slik ønsker man å spise når man er sulten, eller å varme
193 III, II,II,2535 | sulten, eller å varme seg når man fryser. Slike former for
194 III, II,II,2537 | forbryterske begjær" og som man derfor "må formane på det
195 III, II,II,2539 | hovedlast. Den innebærer at man føler ubehag ved synet av
196 IV, I,I,2608 | forsone seg med sin bror før man bærer frem sin gave til
197 IV, I,I,2612 | er ved å våke i bønn at man ikke ledes inn i fristelse.~~~~~~
198 IV, I,I,2613 | en av bønnens egenskaper: man skal alltid be, uten å gå
199 IV, I,I,2631 | første som melder seg når man vil be om noe (jfr. tolleren: "
200 IV, I,I,2633 | 2633 Når man på denne måten har del i
201 IV, I,I,2633 | frelsende kjærlighet, forstår man at alle behov kan bli gjenstand
202 IV, I,I,2638 | 2638 På samme måte som når man ber om noe, kan hver hendelse
203 IV, I,II,2650 | tilskyndelse: for å be, må man ville det. Det er heller
204 IV, I,II,2650 | Skriftene åpenbarer om bønn: man må også lære å be. Det er
205 IV, I,II,2656 | 2656 Man går til bønnen som man går
206 IV, I,II,2656 | 2656 Man går til bønnen som man går til liturgien: gjennom
207 IV, I,II,2668 | ydmykt hjerte, fortaper man seg ikke i "en mengde ord" (
208 IV, I,II,2690 | med hensyn til hvis hender man gir seg over i, for som
209 IV, I,II,2691 | og noen ikoner, slik at man der kan oppholde seg for
210 IV, I,III,2697| hjertets hukommelse": "Man skal komme Gud ihu oftere
211 IV, I,III,2697| komme Gud ihu oftere enn man trekker pusten".Men man
212 IV, I,III,2697| man trekker pusten".Men man kan ikke be "hver tid og
213 IV, I,III,2697| hver tid og stund" dersom man ikke setter av visse tider
214 IV, I,III,2697| setter av visse tider hvor man ber med vilje: dette er
215 IV, I,III,2705| mestre. Vanligvis benytter man seg av en bok, og for kristne
216 IV, I,III,2706| som leses, fører til at man tilegner seg det ved å sammenholde
217 IV, I,III,2706| ydmykhetens og troens mål oppdager man de svingninger som hjertet
218 IV, I,III,2706| under innflytelse av, og man er i stand til å bedømme
219 IV, I,III,2709| vennskapelig omgang hvor man på tomannshånd samtaler
220 IV, I,III,2709| tomannshånd samtaler med den Gud man vet seg elsket av".~~~~~~Stille
221 IV, I,III,2709| fødes av Ham og lever i Ham. Man kan også meditere i stille
222 IV, I,III,2710| er avhengig av hvor fast man er i sin beslutning om å
223 IV, I,III,2710| hjertets hemmeligheter. Man samler seg ikke i stille
224 IV, I,III,2710| ikke i stille bønn bare når man har tid til overs: man tar
225 IV, I,III,2710| når man har tid til overs: man tar seg tid til å være til
226 IV, I,III,2725| foreningen med Gud. Som man lever, så ber man, for man
227 IV, I,III,2725| Gud. Som man lever, så ber man, for man lever som man ber.
228 IV, I,III,2725| man lever, så ber man, for man lever som man ber. Dersom
229 IV, I,III,2725| ber man, for man lever som man ber. Dersom man vanligvis
230 IV, I,III,2725| lever som man ber. Dersom man vanligvis ikke vil handle
231 IV, I,III,2725| handle etter Kristi Ånd, kan man vanligvis heller ikke be
232 IV, I,III,2726| konsentrere seg slik at man kan oppnå et mentalt tomrom.
233 IV, I,III,2734| vanskeligheten melder seg når man ber om noe, enten for seg
234 IV, I,III,2743| hyppig og brennende, også når man sitter i kramboden i ferd
235 IV, I,III,2743| eller selge, eller mens man lager mat.~~~~~~
236 IV, I,III,2752| handle i Kristi Ånd: som man lever, så ber man, for man
237 IV, I,III,2752| Ånd: som man lever, så ber man, for man lever som man ber.~
238 IV, I,III,2752| man lever, så ber man, for man lever som man ber.~
239 IV, I,III,2752| ber man, for man lever som man ber.~
240 IV, II,0,2819 | frimodighet si: "Komme ditt rike." Man må ha gått i Pauli skole
241 IV, II,0,2826 | oss at det ikke er ved ord man kommer inn i himlenes rike, "
|