1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713
Part,Section,Chapter,Number
501 I, II,I,248 | fornuftig",for den evige orden i de guddommelige personer
502 I, II,I,248 | de guddommelige personer i deres felles vesen innebærer
503 I, II,I,248 | overdrives, betyr de intet brudd i forståelsen av forholdene
504 I, II,I,248 | forståelsen av forholdene i det trosmysterium som bekjennes.~
505 I, II,I | Den Hellige Treenighet i troslæren~Dannelsen av Treenighetsdogmet~
506 I, II,I,249 | begynnelsen av vært grunnvollen i Kirkens levende tro, særlig
507 I, II,I,249 | Den kommer til uttrykk i dåpens trosregel, den utmyntes
508 I, II,I,249 | trosregel, den utmyntes i forkynnelsen, i katekesen
509 I, II,I,249 | utmyntes i forkynnelsen, i katekesen og i Kirkens bønn.
510 I, II,I,249 | forkynnelsen, i katekesen og i Kirkens bønn. Vi finner
511 I, II,I,249 | Treenighetsformuleringer allerede i de apostoliske skrifter,
512 I, II,I,249 | som denne, som også brukes i den eukaristiske liturgi: "
513 I, II,I,250 | 250I løpet av de første århundrer
514 I, II,I,252 | forskjellene mellom dem ligger i de ulike innbyrdes forhold
515 I, II,I,253 | ikke tre guder, men én Gud i tre personer: "Treenigheten
516 I, II,I,254 | forskjellige ved forskjellighet i opphavsforholdet: "Det er
517 I, II,I,255 | enhet, men grunner seg bare i de innbyrdes forskjellige
518 I, II,I,255 | forskjellige forhold som de står i til hverandre: "I relasjonsbenevnelsene
519 I, II,I,255 | de står i til hverandre: "I relasjonsbenevnelsene viser
520 I, II,I,255 | Ånd" til begge; disse som i forhold til hverandre kalles
521 I, II,I,255 | Faderen helt og holdent i Sønnen, helt og holdent
522 I, II,I,255 | Sønnen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Sønnen
523 I, II,I,255 | Sønnen er helt og holdent i Faderen, helt og holdent
524 I, II,I,255 | Faderen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Den Hellige
525 I, II,I,255 | Hellige Ånd er helt og holdent i Faderen, helt og holdent
526 I, II,I,255 | Faderen, helt og holdent i Sønnen".~~~~~~
527 I, II,I,256 | følgende måte for katekumenene i Konstantinopel:~Fremfor
528 I, II,I,256 | Sønnen og Den Hellige Ånd. I dag betror jeg dere med
529 I, II,I,256 | betror jeg dere med den. I den vil jeg nå straks dykke
530 I, II,I,256 | nå straks dykke dere ned i vannet og ta dere opp igjen.
531 I, II,I,256 | guddom og kraft som er én i tre, og som inneholder de
532 I, II,I,256 | måte, guddom uten forskjell i vesen eller natur, uten
533 I, II,I,256 | tenke enheten før jeg bades i trehetens lys. Ikke før
534 I, II,I,257 | Ef 1, 9) som Han fattet i sin elskede Sønn før verdens
535 I, II,I,257 | vil si, la oss "bli dannet i hans Sønns bilde" (Rom 8,
536 I, II,I,257 | nåde "som han har gitt oss i Kristus Jesus fra evighet
537 I, II,I,257 | kjærlighet. Den utfoldes i skaperverket, i hele frelseshistorien
538 I, II,I,257 | utfoldes i skaperverket, i hele frelseshistorien etter
539 I, II,I,257 | frelseshistorien etter syndefallet og i Sønnens og Åndens sendelse,
540 I, II,I,258 | ifølge sin persons egenskap. I samsvar med Det Nye Testamente
541 I, II,I,258 | én Hellig Ånd som alt er i".Det er først og fremst
542 I, II,I,259 | Faderen, priser Ham ved Sønnen i Den Hellige Ånd; den som
543 I, II,I,260 | Allerhelligste Treenighet bo i oss: "Den som elsker meg,
544 I, II,I,260 | vi vil komme og ta bolig i ham" (Joh 14, 23):~Å min
545 I, II,I,260 | glemme meg selv så jeg kan bo i deg, ubevegelig og i fred
546 I, II,I,260 | bo i deg, ubevegelig og i fred som om min sjel allerede
547 I, II,I,260 | om min sjel allerede var i evigheten. Måtte så intet
548 I, II,I,260 | minutt føre meg lenger inn i dybdene i ditt mysterium!
549 I, II,I,260 | meg lenger inn i dybdene i ditt mysterium! Måtte du
550 I, II,I,260 | nærværende med hele meg, våkende i troen, brennende i tilbedelsen,
551 I, II,I,260 | våkende i troen, brennende i tilbedelsen, hengitt til
552 I, II,I,261 | grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent
553 I, II,I,262 | Faderen, det vil si at Han i Ham og med Ham er den samme
554 I, II,I,263 | Hellige Ånd, sendt av Faderen i Sønnens navnog av Sønnen "
555 I, II,I,264 | Sønnen, fra Faderen og Sønnen i fellesskap".~~~~~~
556 I, II,I,265 | 265Ved dåpens nåde, "i Faderens og Sønnens og Den
557 I, II,I,265 | er vi kalt til å få del i Den Hellige Treenighets
558 I, II,I,265 | Treenighets liv, her nede i troens mørke, etter døden
559 I, II,I,265 | troens mørke, etter døden i det evige lys.~~~~~~
560 I, II,I,266 | tro: å ære én eneste Gud i Treenigheten, og Treenigheten
561 I, II,I,266 | Treenigheten, og Treenigheten i Enheten, uten å blande Personene
562 I, II,I,266 | Hellige Ånds guddom er én, lik i herlighet, samevig i velde".~~~~~~
563 I, II,I,266 | lik i herlighet, samevig i velde".~~~~~~
564 I, II,I,267 | Personer er uadskillelige i det de er, uadskillelige
565 I, II,I,267 | de er, uadskillelige også i det de gjør. Men i den ene
566 I, II,I,267 | også i det de gjør. Men i den ene Guds virken gir
567 I, II,I,267 | er eget for hver av dem i Treenigheten, særlig i det
568 I, II,I,267 | dem i Treenigheten, særlig i det vi kaller de guddommelige
569 I, II,I,268 | Guds allmakt som nevnes i symbolet. Å bekjenne den
570 I, II,I,269 | veldige helt", "den sterke i strid" (Sal 24, 8-10). Når
571 I, II,I,269 | Når Gud er allmektig "i himmel og på jord" (Sal
572 I, II,I,270 | viser sin faderlige allmakt i den måten Han sørger for
573 I, II,I,271 | på ingen måte vilkårlig: "I Gud er makt og væren, vilje
574 I, II,I,271 | slik at intet kan være i den guddommelige makt som
575 I, II,I,271 | guddommelige makt som ikke kan være i Guds rettferdige vilje eller
576 I, II,I,271 | rettferdige vilje eller i Hans vise forstand".~~~~~~Guds
577 I, II,I,272 | 1 Kor 1, 24-25). Det er i Kristi oppstandelse og herliggjørelse
578 I, II,I,274 | overbevisning som er risset inn i vår sjel, nemlig at intet
579 I, II,I,274 | det som (trosbekjennelsen) i det følgende fremlegges
580 I, II,I,276 | 276I trofasthet mot Skriftens
581 I, II,I,277 | ved nåde gjeninnsetter oss i sitt vennskap: "Hellige
582 I, II,I,279 | 279"I begynnelsen skapte Gud himmelen
583 I, II,I,280 | som når sitt høydepunkt i Kristus. På den annen side
584 I, II,I,280 | åpenbarer målet med at Gud "i begynnelsen skapte himmelen
585 I, II,I,280 | Gud for øye herligheten i nyskapelsen i Kristus.~~~~~~
586 I, II,I,280 | herligheten i nyskapelsen i Kristus.~~~~~~
587 I, II,I,281 | feiringen av nyskapelsen i Kristus, begynner med skapelsesberetningen.
588 I, II,I,281 | med skapelsesberetningen. I den bysantinske liturgi
589 I, II,I | I. Trosundervisning om skapelsen~
590 I, II,I,282 | 282Undervisning i troen på skapelsen er av
591 I, II,I,283 | granskning, en forskning som i høy grad har bidratt til
592 I, II,I,283 | oppdagelsene bør oppmuntre oss til i enda høyere grad å beundre
593 I, II,I,284 | fornuftig, og som kalles Gud? Og i fall verden springer ut
594 I, II,I,285 | spørsmålet om alle tings opphav. I de antikke religioner og
595 I, II,I,285 | mørke, som befinner seg i stadig konflikt med hverandre (
596 I, II,I,285 | disse retningene er verden, i det minste den materielle
597 I, II,I,287 | 287Siden det i menneskets liv er så viktig
598 I, II,I,287 | skaperverket, ville Gud i sin kjærlighet åpenbare
599 I, II,I,288 | åpenbares som det første skritt i retning av paktsslutningen,
600 I, II,I,288 | stadig sterkere til uttrykk i profetenes budskap,i bønnene
601 I, II,I,288 | uttrykk i profetenes budskap,i bønnene i Salmeneog i liturgien,
602 I, II,I,288 | profetenes budskap,i bønnene i Salmeneog i liturgien, og
603 I, II,I,288 | budskap,i bønnene i Salmeneog i liturgien, og i det utvalgte
604 I, II,I,288 | Salmeneog i liturgien, og i det utvalgte folks visdomstenkning.~~~~~~
605 I, II,I,289 | 289De tre første kapitlene i Genesis inntar en særstilling
606 I, II,I,289 | Genesis inntar en særstilling i alt som Den Hellige Skrift
607 I, II,I,289 | og endelige bestemmelse i Gud, dens orden og godhet,
608 I, II,I,289 | Disse ordene, når de leses i Kristi lys, innenfor Skriftens
609 I, II,I,290 | 290I begynnelsen skapte Gud himmelen
610 I, II,I,290 | Det er tre ting som sies i disse første ordene i Skriften:
611 I, II,I,290 | sies i disse første ordene i Skriften: Gud har satt en
612 I, II,I,291 | 291I opphavet var Ordet (...)
613 I, II,I,291 | sin elskede Sønn. "For i ham var det alt ble skapt,
614 I, II,I,291 | ham var det alt ble skapt, i himmelen og på jorden (...);
615 I, II,I,292 | skapergjerning, som blir antydet i Det Gamle Testamenteog åpenbart
616 I, II,I,292 | Gamle Testamenteog åpenbart i den nye pakt, og som er
617 I, II,I,292 | kommer klart til uttrykk i Kirkens trosregel: "Det
618 I, II,I,293 | ved tidens begynnelse og i full frihet den åndelige
619 I, II,I,294 | alt, til sist blir "alt i alle" (1 Kor 15, 28), idet
620 I, II,I | Skapelsens mysterium~Guds skaper i visdom og kjærlighet~
621 I, II,I,295 | til å gi skapningen del i sitt vesen, sin visdom og
622 I, II,I,297 | skapt "av intet", er belagt i Skriften som en løfterik
623 I, II,I,297 | dem til å gå martyrdøden i møte:~Jeg vet ikke hvordan
624 I, II,I,297 | ikke hvordan dere ble til i mitt morsliv, og ikke var
625 I, II,I,297 | bli til. Derfor skal han i sin barmhjertighet gi dere
626 I, II,I,298 | ved å skape et rent hjerte i demog til døde menneskers
627 I, II,I,298 | til døde menneskers legeme i oppstandelsen, Han "som
628 I, II,I,299 | 299Siden Gud skaper i visdom, finnes det i skaperverket
629 I, II,I,299 | skaper i visdom, finnes det i skaperverket en orden: "
630 I, II,I,299 | Visd 11, 20). Det er skapt i og ved det evige Ord, "bildet
631 I, II,I,299 | og selv kalt til å leve i personlig samkvem med Gud.
632 I, II,I,299 | Vår forstand, som har del i lyset fra den guddommelige
633 I, II,I,299 | guddommelige forstand, er i stand til å høre det Gud
634 I, II,I,299 | verk.Skaperverket har del i Guds godhet som det er sprunget
635 I, II,I,299 | og er samtidig til stede i det~
636 I, II,I,300 | Han også til stede midt i det Han har skapt: "Det
637 I, II,I,300 | det Han har skapt: "Det er i ham vi lever, beveger oss
638 I, II,I,300 | Han er høyere enn det som i meg er høyest, inderligere
639 I, II,I,300 | inderligere enn det som i meg er innerst".~~~~~~Gud opprettholder
640 I, II,I,303 | det som skjer: "Vår Gud er i himmelen, alt det han vil,
641 I, II,I,303 | ingen kan åpne" (Åp 3, 7); "I menneskets hjerte er det
642 I, II,I,304 | årsaker. Det dreier seg i slike tilfeller ikke om
643 I, II,I,304 | er den store læremester i slik tillit.~~~~~~
644 I, II,I,305 | kommer våre minste behov i møte: "Vær ikke bekymret;
645 I, II,I,305 | For "dere har en Far i himmelen, som vet at dere
646 I, II,I,305 | skal dere få alt det andre i tillegg" (Matt 6, 31-33).~~~~~~
647 I, II,I,306 | Men for å sette den ut i livet benytter Han seg også
648 I, II,I,306 | selv å være årsak og opphav i forhold til hverandre og
649 I, II,I,306 | denne måten å samarbeide i fullbyrdelsen av Guds frelsesplan.~
650 I, II,I,307 | innenfor et årsaksforhold, i frihet og med forstand,
651 I, II,I,307 | skaperverket og omforme det i samsvar med sitt eget og
652 I, II,I,307 | kan også målbevisst gå inn i Guds plan, ved handling,
653 I, II,I,308 | causa prima) som virker i og gjennom sekundære årsaker (
654 I, II,I,308 | Skaper svinner skapningen ut i intet",og enda mindre kan
655 I, II,I,309 | hemmeligheter. Det er kristentroen i sin helhet som til sammen
656 I, II,I,309 | kjærlighet som kommer mennesket i møte ved paktslutningene,
657 I, II,I,310 | intet ondt kunne finnes der? I kraft av sin uendelige makt
658 I, II,I,310 | skapt noe som var bedre.Men i sin uendelige visdom og
659 I, II,I,311 | frihet, skal bevege seg i retning av sin bestemmelse
660 I, II,I,311 | kom det moralsk onde inn i verden, noe som uten sammenligning
661 I, II,I,311 | Fordi Han er enestående i godhet, ville den allmektige
662 I, II,I,311 | la noe ondt bli værende i sitt skaperverk, dersom
663 I, II,I,312 | man derfor oppdage at Gud, i sitt allmektige forsyn,
664 I, II,I,313 | 313Gud er med i alle ting og virker til
665 I, II,I,313 | stadig på nytt sannheten i dette:~Slik sa Sta Katarina
666 I, II,I,313 | like før han gikk martyriet i møte, trøstet St. Thomas
667 I, II,I,315 | beslutnings råd" som fullbyrdes i nyskapelsen i Kristus.~
668 I, II,I,315 | fullbyrdes i nyskapelsen i Kristus.~
669 I, II,I,318 | 318Ingen skapning er i besittelse av den uendelige
670 I, II,I,318 | nødvendig for å "skape" i egentlig forstand, det vil
671 I, II,I,319 | skapningen skulle få del i Hans sannhet, Hans godhet
672 I, II,I,321 | de hjelperåd Gud bruker i visdom og kjærlighet for
673 I, II,I,323 | menneskene å samarbeide i frihet med Hans plan.~
674 I, II,I,324 | veier vi ikke vil kjenne før i det evige liv.~
675 I, II,I,326 | 326I Den Hellige Skrift betegner
676 I, II,I,326 | Fader vår, du som er i himlene" (Matt 5, 16),og
677 I, II,I | I. Englene~Englers eksistens
678 I, II,I,328 | engler, er en trossannhet. I så måte er Skriftens vitneprov
679 I, II,I,330 | udødeligeskapninger. De overgår i fullkommenhet alle synlige
680 I, II,I,331 | 331Kristus er midtpunktet i engleverdenen. De er Hans
681 I, II,I,331 | når Menneskesønnen kommer i guddomsglans, omgitt av
682 I, II,I,331 | ved Ham og for Ham: "For i ham var det alt ble skapt,
683 I, II,I,331 | ham var det alt ble skapt, i himmelen og på jorden, de
684 I, II,I,331 | de ikke alle sammen ånder i Guds tjeneste, utsendt for
685 I, II,I,332 | 332Allerede i skapelsenog gjennom hele
686 I, II,I,333 | fører sin førstefødte inn i verden, sier han: 'Alle
687 I, II,I,333 | uten opphør gitt gjenklang i Kirkens lovsang: "Ære være
688 I, II,I,333 | beskytter Jesus som barn,i ørkenen går de Ham til hånde,
689 I, II,I,333 | til hånde,de styrker Ham i Hans angst,selv når de kunne
690 I, II,I,333 | på samme måte som Israel i fordums dager.Det er en
691 I, II,I,333 | dømmer verden.~~~~~~Englene i Kirkens liv~
692 I, II,I,334 | 334I påvente av dommens dag nyter
693 I, II,I,335 | 335I liturgien blandes Kirkens
694 I, II,I,335 | Kirkens og englenes røster i tilbedelsen av den tre ganger
695 I, II,I,335 | deres hjelp (som f. eks. i liturgien for de avdøde "
696 I, II,I,335 | føre til paradis], eller i den bysantinske liturgis "
697 I, II,I,335 | verneenglene).~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
698 I, II,I,335 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
699 I, II,I,335 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
700 I, II,I,336 | her nede har kristenlivet i troen salig samfunn med
701 I, II,I,336 | engler og mennesker, forenet i Gud.~(Teksten i dette avsnittet
702 I, II,I,336 | forenet i Gud.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
703 I, II,I,336 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
704 I, II,I,336 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
705 I, II,I,337 | skapt den synlige verden i all dens rikdom, mangfold
706 I, II,I,337 | arbeidsdager" som munner ut i "hvilen" på den syvende
707 I, II,I,337 | vår frelse,og som gjør oss i stand til å "erkjenne hele
708 I, II,I,338 | menneskehistorien har sine røtter i denne grunnleggende begivenhet:
709 I, II,I,338 | grunnla verden og satte tiden i gang.~~~~~~
710 I, II,I,339 | mennesket må respektere det gode i hver skapning, slik at den
711 I, II,I,339 | brukt på en måte som er i strid med skaperordenen,
712 I, II,I,340 | at skapningene skulle stå i et innbyrdes avhengighetsforhold
713 I, II,I,341 | orden og harmoni er grunnet i skapningenes mangfoldighet
714 I, II,I,341 | naturlover. Vitenskapsmenn faller i staver. Skaperverkets skjønnhet
715 I, II,I,342 | 342Den hierarkiske orden i skaperverket uttrykkes ved
716 I, II,I,342 | og: "Hva er vel en sau i forhold til et menneske?" (
717 I, II,I,344 | og takk ham ~og tjen ham i stor ydmykhet.~~~~~~
718 I, II,I,346 | 346I sitt skaperverk har Gud
719 I, II,I,347 | høytidstjeneste er innskrevet i skaperordningen.Du skal
720 I, II,I,347 | viser slik den rette orden i menneskets alle gjøremål.~
721 I, II,I,348 | Sabbaten er selve hjertet i Israels lov. Å overholde
722 I, II,I,348 | overholde budene vil si å leve i samsvar med den sannhet
723 I, II,I,348 | og vilje Gud har uttrykt i skaperverket.~
724 I, II,I,349 | skaperverket sitt høydepunkt i forløsningens storskaperverk.
725 I, II,I,349 | skaperverk får mening og kroning i det nye skaperverk i Kristus,
726 I, II,I,349 | kroning i det nye skaperverk i Kristus, hvis skaperverk
727 I, II,I,349 | Kristus, hvis skaperverk i glans langt overgår hint.~~~~~~
728 I, II,I,354 | lover som er innskrevet i skaperverket, og gi akt
729 I, II,I,355 | 355Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde
730 I, II,I,355 | mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det,
731 I, II,I,355 | Mennesket inntar en særstilling i skaperverket: det er "skapt
732 I, II,I,355 | skaperverket: det er "skapt i Guds bilde" (I); i sin egen
733 I, II,I,355 | er "skapt i Guds bilde" (I); i sin egen natur binder
734 I, II,I,355 | skapt i Guds bilde" (I); i sin egen natur binder det
735 I, II,I | I. "I Guds bilde"~
736 I, II,I | I. "I Guds bilde"~
737 I, II,I,356 | 356I hele den synlige skapning
738 I, II,I,356 | mennesket som har "mulighet i seg til å erkjenne og elske
739 I, II,I,356 | til å innsette mennesket i så høy en verdighet? Den
740 I, II,I,356 | du skuet din skapning med i deg selv, og du fikk den
741 I, II,I,356 | kjærlighet gjorde du det også i stand til å nyte dine evige
742 I, II,I,357 | mennesket som individ er skapt i Guds bilde, eier det en
743 I, II,I,357 | bare noe, men noen. Det er i stand til å kjenne seg selv,
744 I, II,I,357 | sin Skaper, å svare Ham i tro og kjærlighet, noe andre
745 I, II,I,357 | noe andre ikke kan gjøre i dets sted.~
746 I, II,I,358 | underfull skikkelse, kosteligere i Guds øyne enn hele skaperverket.
747 I, II,I,358 | har uten opphør satt alt i verk for løfte mennesket
748 I, II,I,359 | belysning annetsteds enn i det menneskevordne Ords
749 I, II,I,359 | Adam preget sitt bilde inn i den første da han formet
750 I, II,I,359 | kommer det at han gikk inn i hans sted og tok hans navn,
751 I, II,I,359 | slik at det han hadde skapt i sitt bilde, ikke skulle
752 I, II,I,359 | uten ende. For den siste er i sannhet den første, slik
753 I, II,I,360 | oss skue menneskeslekten i dens enhet i opprinnelsen
754 I, II,I,360 | menneskeslekten i dens enhet i opprinnelsen i Gud (...);
755 I, II,I,360 | dens enhet i opprinnelsen i Gud (...); i menneskenaturens
756 I, II,I,360 | opprinnelsen i Gud (...); i menneskenaturens enhet,
757 I, II,I,360 | legeme og en åndelig sjel; i enheten i menneskenes umiddelbare
758 I, II,I,360 | åndelig sjel; i enheten i menneskenes umiddelbare
759 I, II,I,360 | bestemmelse og jordiske sendelse; i enheten i bosted, som er
760 I, II,I,360 | jordiske sendelse; i enheten i bosted, som er jorden, hvis
761 I, II,I,360 | opprettholde og utvikle sitt liv; i enheten i overnaturlig bestemmelse,
762 I, II,I,360 | utvikle sitt liv; i enheten i overnaturlig bestemmelse,
763 I, II,I,360 | alle må strekke seg mot; i enheten av midler for å
764 I, II,I,360 | for å nå dette mål; (...) i den ene forløsning som Kristus
765 I, II,I,361 | visse på at alle mennesker i sannhet er søsken, uten
766 I, II,I | II. "Ett i kropp og sjel"~
767 I, II,I,362 | Mennesket som person, skapt i Guds bilde, er et vesen
768 I, II,I,362 | Bibelfortellingen uttrykker dette i symbolspråk når den forteller
769 I, II,I,362 | marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble
770 I, II,I,363 | 363I Den Hellige Skrift betegner
771 I, II,I,363 | også det aller innerste i mennesketog det aller verdifulleste
772 I, II,I,363 | det aller verdifulleste i det,det som på en særlig
773 I, II,I,363 | betegner det åndelige prinsipp i mennesket.~
774 I, II,I,364 | Menneskets kropp har del i den verdighet å være "Guds
775 I, II,I,364 | som er bestemt til å bli, i Kristi legeme, Åndens tempel:~~~~~~
776 I, II,I,364 | tempel:~~~~~~Mennesket er ett i kropp og sjel. Det sammenfatter
777 I, II,I,365 | menneskelegeme; ånd og materie er i mennesket ikke to naturer
778 I, II,I,366 | den skilles fra kroppen i døden og forenes på nytt
779 I, II,I,366 | forenes på nytt med kroppen i oppstandelsen ved tidenes
780 I, II,I,367 | skapt,og at dets sjel har i seg muligheten til å oppløftes,
781 I, II,I,368 | også vekt på hjertet, som i bibelsk forstand betyr "
782 I, II,I,369 | av Gud, på den ene side i full likhet som menneskelige
783 I, II,I,369 | er på en likeverdig måte "i Guds bilde". Ved å være
784 I, II,I,370 | på ingen som helst måte i menneskets bilde. Han er
785 I, II,I,370 | Men det som er fullkomment i mannen og kvinnen, gjenspeiler
786 I, II,I,370 | ektemann.~~~~~~For hverandre" - "to i ett"~
787 I, II,I,371 | dette ved visse antydninger i teksten. "Det er ikke godt
788 I, II,I,371 | mannen, får ham til å utbryte i beundring, i et rop som
789 I, II,I,371 | til å utbryte i beundring, i et rop som uttrykker både
790 I, II,I,372 | hverandre som mann og kvinne. I ekteskapet forener Gud dem
791 I, II,I,373 | kvinne kalt til å ha del i Guds forsyn med resten av
792 I, II,I,373 | verden Gud har gitt dem i varetekt.~
793 I, II,I | IV. Mennesket i Paradiset~
794 I, II,I,374 | skapt godt, det ble innsatt i Skaperens vennskap, i harmoni
795 I, II,I,374 | innsatt i Skaperens vennskap, i harmoni med seg selv og
796 I, II,I,374 | bare overgås av herligheten i det nye skaperverk i Kristus.~
797 I, II,I,374 | herligheten i det nye skaperverk i Kristus.~
798 I, II,I,375 | 375Kirken, som i lys av Det Nye Testamente
799 I, II,I,375 | Adam og Eva ble innsatt i en "hellighets og opprinnelig
800 I, II,I,375 | gitt "så de skulle få del i det guddommelige liv".~~~~~~
801 I, II,I,376 | Så lenge mennesket forble i Guds fortrolighet, skulle
802 I, II,I,376 | første menneskepars liv i harmoni med resten av skaperverket,
803 I, II,I,377 | mennesket selv først og fremst i form av selvbeherskelse.
804 I, II,I,377 | Mennesket var uberørt og ordnet i hele sitt vesen, fordi det
805 I, II,I,377 | verdens goder og selvhevdelse i strid med hva fornuften
806 I, II,I,378 | fortrolighet når Gud setter mannen i haven.Han bor der for "å
807 I, II,I,378 | som samarbeider med Gud i å gjøre det synlige skaperverk
808 I, II,I,380 | 380"Mennesket formet du i ditt bilde. Du gav ham verden
809 I, II,I,380 | bilde. Du gav ham verden i varetekt, for at han, som
810 I, II,I,382 | 382Mennesket er "ett i kropp og sjel".Troslæren
811 I, II,I,384 | rettferdighet mann og kvinne levde i før syndefallet. Deres lykketilstand
812 I, II,I,384 | syndefallet. Deres lykketilstand i paradiset skyldtes deres
813 I, II,I,385 | erfare lidelse og det onde i naturen - onder som ser
814 I, II,I,385 | Åpenbaringen av Guds kjærlighet i Kristus har vist både syndens
815 I, II,I | I. Hvor synden er stor, er
816 I, II,I,386 | 386Synden er til stede i menneskehetens historie.
817 I, II,I,387 | bortforklare den med feil i oppveksten, psykologiske
818 I, II,I,388 | dagen. Selv om Guds folk i Det Gamle Testamente nærmet
819 I, II,I,388 | seg menneskets elendighet i lys av fortellingen om syndefallet,
820 I, II,I,388 | syndefallet, slik den berettes i Genesis, kunne det umulig
821 I, II,I,388 | dette først trer klart frem i lys av Jesu Kristi død og
822 I, II,I,388 | som nådens kilde, før man i Adam kan gjenkjenne syndens
823 I, II,I,388 | Kristus, som kom for å "gå i rette med verden og vise
824 I, II,I,391 | og Kirkens Tradisjon ser i denne skikkelsen en fallen
825 I, II,I,392 | syndet.Deres "fall" består i et fritt valg hos disse
826 I, II,I,392 | gjenklang av dette opprøret i fristerens ord til våre
827 I, II,I,394 | Far.Guds sønn trådte frem i verden for å ødelegge djevelens
828 I, II,I,395 | opp. Selv om Satan virker i verden i hat mot Gud og
829 I, II,I,395 | om Satan virker i verden i hat mot Gud og Hans rike
830 I, II,I,395 | hat mot Gud og Hans rike i Jesus Kristus, og til tross
831 I, II,I,395 | mysterium, men "vi vet at Gud i alle ting er med og virker
832 I, II,I,396 | 396Gud skapte mennesket i sitt bilde og innsatte det
833 I, II,I,396 | sitt bilde og innsatte det i sitt vennskap. Som en åndelig
834 I, II,I,396 | kan mennesket ikke leve i dette vennskapet på noen
835 I, II,I,397 | tilliten til Skaperen dø i sitt hjerte;det misbrukte
836 I, II,I,397 | menneskets første synd bestod i.I ettertid blir all synd
837 I, II,I,397 | menneskets første synd bestod i.I ettertid blir all synd ulydighet
838 I, II,I,398 | valgte seg selv mot Gud, i motstrid til det som krevdes
839 I, II,I,398 | som skapning, og dermed i motsetning til sitt eget
840 I, II,I,398 | Konstituert som det var i en tilstand av hellighet,
841 I, II,I,398 | guddommeliggjort" av Gud i herligheten. Det ble forført
842 I, II,I,400 | Den harmoni de hadde levd i, takket være den opprinnelige
843 I, II,I,400 | herredømme over kroppen slått i stykker;samlivet mellom
844 I, II,I,400 | Døden har holdt sitt inntog i menneskehetens historie.~~~~~~
845 I, II,I,401 | løfter synden ofte sitt hode i Israels historie, særlig
846 I, II,I,401 | Israels historie, særlig i form av troløshet mot paktens
847 I, II,I,401 | også etter forløsningen i Kristus viser synden seg
848 I, II,I,401 | nærvær og allmenne utbredelse i menneskehetens historie:~
849 I, II,I,401 | mot det onde og synker ned i all slags elendighet som
850 I, II,I,401 | mennesket ofte ut av likevekt i forhold til sin høyeste
851 I, II,I,402 | med synden: den kom inn i verden ved ett menneske,
852 I, II,I,402 | setter apostelen alles frelse i Kristus: "Likesom én manns
853 I, II,I,403 | 403I samsvar med den hellige
854 I, II,I,403 | bare kan forståes sett i forbindelse med Adams synd,
855 I, II,I,403 | og som er "sjelens død".I kraft av denne trosvisshet
856 I, II,I,404 | Hele menneskeslekten er i Adam "som én eneste manns
857 I, II,I,404 | menneskenaturen som de så fører videre i fallen tilstand.Dette er
858 I, II,I,405 | gjøre det onde, blir værende i mennesket og maner til åndelig
859 I, II,I,406 | ble klargjort fremfor alt i det 5. århundre, særlig
860 I, II,I,406 | innflytelse fra St. Augustin i hans oppgjør med pelagianismen,
861 I, II,I,406 | oppgjør med pelagianismen, og i det 16. århundre i striden
862 I, II,I,406 | pelagianismen, og i det 16. århundre i striden med den protestantiske
863 I, II,I,406 | Pelagius hevdet at mennesket er i stand til å føre et etisk
864 I, II,I,406 | et etisk godt liv, bare i kraft av den frie viljes
865 I, II,I,406 | den synd som er nedarvet i hvert menneske, og hangen
866 I, II,I,406 | særlig på det annet konsil i Orange i 529og på konsilet
867 I, II,I,406 | det annet konsil i Orange i 529og på konsilet i Trento
868 I, II,I,406 | Orange i 529og på konsilet i Trento i 1546,uttalt seg
869 I, II,I,406 | 529og på konsilet i Trento i 1546,uttalt seg om innholdet
870 I, II,I,406 | uttalt seg om innholdet i åpenbaringen angående den
871 I, II,I,407 | menneskets handel og vandel i denne verden. Takket være
872 I, II,I,407 | synd medførte "trellekår i hans vold som eide dødens
873 I, II,I,408 | verden som helhet lever i en tilstand av syndighet
874 I, II,I,408 | innflytelse som forhold i fellesliv og samfunnsstrukturer
875 I, II,I,409 | 409Den tragiske situasjon i en verden som "ligger i
876 I, II,I,409 | i en verden som "ligger i den Ondes makt" (1 Joh 5,
877 I, II,I,409 | Menneskenes historie viser seg i sin helhet å være et hårdt
878 I, II,I,409 | Menneskene er blitt trukket inn i denne konflikt, og er derfor
879 I, II,I | IV. "Du overgav oss ikke i dødens vold"~
880 I, II,I,411 | og som ved sin lydighet i rikt mål gjør opp for Adams
881 I, II,I,411 | mor, Maria, "den nye Eva", i den kvinnen Protoevangeliet
882 I, II,I,412 | Gud det første menneske i å synde? St. Leo den store
883 I, II,I,412 | tilføyer: "Det er ingenting i veien for at menneskenaturen
884 I, II,I,412 | større" (Rom 5, 20). Og i Exultet synges det: "Å salige
885 I, II,I,413 | og ved ham kom døden inn i verden" (Visd 1, 13; 2,
886 I, II,I,414 | engler som falt, fordi de i sin frihet nektet å tjene
887 I, II,I,414 | knytte mennesket til seg i opprøret mot Gud.~
888 I, II,I,415 | var blitt innsatt av Gud i en tilstand av rettferdighet,
889 I, II,I,419 | derfor, sammen med konsilet i Trento, at den opprinnelige
890 I, II,II,423 | jøde av en Israels datter i Betlehem på kong Herodes
891 I, II,II,423 | yrke, død ved korsfestelse i Jerusalem under prokuratoren
892 I, II,II,423 | prokuratoren Pontius Pilatus i keiser Tiberius regjeringstid,
893 I, II,II,423 | Joh 3, 13; 6, 33), "kommet i kjøtt og blod" (1 Joh 4,
894 I, II,II,425 | 1-4).~Kristus er hjertet i all trosundervisning~
895 I, II,II,426 | 426I hjertet av katekesen finner
896 I, II,II,426 | hjertet av katekesen finner vi i alt vesentlig en person,
897 I, II,II,426 | alltid (...). Å undervise i troen (...) er å avdekke
898 I, II,II,426 | avdekke hele Guds evige plan i Kristi person. Det er å
899 I, II,II,426 | er følgende: "Å føre inn i samfunnet med Kristus: Han
900 I, II,II,426 | til Faderens kjærlighet i Ånden og gi oss del i Den
901 I, II,II,426 | kjærlighet i Ånden og gi oss del i Den Hellige Treenighets
902 I, II,II,427 | 427I katekesen undervises det
903 I, II,II,427 | annet undervises det om sett i forhold til Ham; det er
904 I, II,II,427 | underviser, alle andre gjør det i den monn de er Kristi talsmenn
905 I, II,II,428 | er kalt til å "undervise i Kristus", må altså først
906 I, II,II,428 | han eller hun må finne seg i "å tape alt (...) for å
907 I, II,II,428 | vinne Kristus og bli å finne i ham", og å "kjenne ham,
908 I, II,II,428 | kjenne ham, erfare kraften i hans oppstandelse, dele
909 I, II,II,428 | lidelser og likedannes med ham i hans død, i det håp at jeg
910 I, II,II,428 | likedannes med ham i hans død, i det håp at jeg også skal
911 I, II,II,429 | kjenne. Med dette for øye, og i det vi følger rekkefølgen
912 I, II,II,429 | det vi følger rekkefølgen i trossymbolet, skal vi først
913 I, II,II,429 | symbolet de viktigste mysterier i Kristi liv: Hans inkarnasjons
914 I, II,II | I Jesus~
915 I, II,II,430 | Mark 2, 7), er det Han som i Jesus, sin evige Sønn, blitt
916 I, II,II,430 | 21). Slik oppsummerer Gud i Jesus hele sin frelsehistorie
917 I, II,II,431 | 431I løpet av frelsens historie
918 I, II,II,431 | er, bare kan søke frelse i påkallelsen av Gud Frelserens
919 I, II,II,432 | Guds eget navn er til stede i Sønnens person, Han som
920 I, II,II,433 | ble påkalt en eneste gang i året av ypperstepresten
921 I, II,II,433 | offerblod på nådestolen i helligdommen.Nådestolen
922 I, II,II,433 | 25), mener han å si at i Jesu menneskelighet "var
923 I, II,II,434 | den store kraft som ligger i "det navn som står over
924 I, II,II,434 | ånder frykter Hans navn,og i Hans navn er det Jesu disipler
925 I, II,II,434 | alt det de ber Faderen om i Hans navn, gir Han dem (
926 I, II,II,435 | 435Jesu navn er hjertet i den kristne bønn. Alle liturgiske
927 I, II,II,435 | Hill deg, Maria" munner ut i "og velsignet er ditt livs
928 I, II,II,435 | Mange er de kristne som i likhet med den hellige Jeanne
929 I, II,II,436 | sendelse det innebærer. I Israel ble nemlig de Gud
930 I, II,II,436 | oppgave for seg, salvet i Hans navn. Dette var tilfelle
931 I, II,II,436 | 1, 39), med presteneog, i noen få tilfeller, med profetene.
932 I, II,II,436 | definitivt.Messias skulle salves i Herrens Ånd,både som konge
933 I, II,II,437 | Israel var blitt lovet: "I dag er deres Frelser født,
934 I, II,II,437 | deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias,
935 I, II,II,437 | som "hellig" (Luk 1, 35) i Marias jomfruskjød. Josef
936 I, II,II,438 | forøvrig av selve navnet, for i navnet Kristus er underforstått
937 I, II,II,438 | Sønnen; og Han er blitt det i Ånden, som er salving".Hans
938 I, II,II,438 | messianske vigsel blir åpenbar i Hans jordelivs tid da Han
939 I, II,II,439 | Israels håp, gjenkjente i Jesus de grunnleggende trekk
940 I, II,II,439 | forbehold, siden denne titelen i samtiden av noen ble forstått
941 I, II,II,441 | 441I Det Gamle Testamente kalles
942 I, II,II,441 | sønner. Uttrykket betegner i disse tilfellene at Gud
943 I, II,II,442 | åpenbart for deg, men min Far i himlene" (Matt 16, 17).
944 I, II,II,442 | liv av har utkåret meg, og i sin nåde har kalt meg, han
945 I, II,II,442 | straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus var
946 I, II,II,442 | begynnelsen avble dette kjernen i den apostoliske troPeter
947 I, II,II,443 | 443Når Peter var i stand til å erkjenne at
948 I, II,II,443 | det" (Luk 22, 70).Lang tid i forveien hadde Han talt
949 I, II,II,444 | Mark 15, 39). Det er først i påskemysteriet den troende
950 I, II,II,445 | fremtrer Han som Guds Sønn i kraften fra sin herliggjorte
951 I, II,II,445 | herliggjorte menneskelighet: "i kraft av den goddommelige
952 I, II,II,445 | goddommelige Ånd som bodde i ham, innsatt i all sin makt
953 I, II,II,445 | som bodde i ham, innsatt i all sin makt og verdighet
954 I, II,II,446 | 446I den greske oversettelsen
955 I, II,II,446 | Testamente bruker "Herre" i denne sterke betydningen
956 I, II,II,447 | måte krav på denne titelen i samtalen med fariseerne
957 I, II,II,447 | hele den tiden Han virker i full offentlighet, viser
958 I, II,II,448 | 448Det forekommer ofte i Evangeliene at folk vender
959 I, II,II,448 | anerkjennelse av Gudsmysteriet i Jesus.I møtet med den oppstandne
960 I, II,II,448 | av Gudsmysteriet i Jesus.I møtet med den oppstandne
961 I, II,II,450 | midtpunkt og mål er å finne i dens Herre og Mester".~~~~~~
962 I, II,II,454 | betyr at Jesus Kristus står i et enestående og evig forhold
963 I, II,II,455 | si: "Jesus er Herre" uten i Den Hellige Ånd" (1 Kor
964 I, II,II | I. Hvorfor ble Ordet kjød?~
965 I, II,II,456 | 456I tilslutning til Credo fra
966 I, II,II,457 | 14). "Når han trådte frem i verden, var det for å ta
967 I, II,II,457 | tilbake. Da vi var innestengt i mørket, måtte lys bli oss
968 I, II,II,457 | vi en frelser; da vi satt i fengsel, en redningsmann;
969 I, II,II,457 | menneskeslekten befant seg i så elendig og så ulykkelig
970 I, II,II,458 | og gi dem det evige liv i eie" (Joh 3, 16).~
971 I, II,II,459 | mitt åk på dere, og gi dere i lære hos meg.." (Matt 11,
972 I, II,II,460 | ble kjød for å gi oss "del i den guddommelige natur" (
973 I, II,II,460 | ville at vi skulle få del i Hans guddom, tok opp i seg
974 I, II,II,460 | del i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han
975 I, II,II,461 | dette at Guds Sønn tok opp i seg menneskenaturen for
976 I, II,II,461 | å fullbyrde vår frelse. I en hymne som er belagt hos
977 I, II,II,461 | alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske
978 I, II,II,461 | Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han
979 I, II,II,462 | mysterium:~Derfor sier Kristus, i det han trer inn i verden: '
980 I, II,II,462 | Kristus, i det han trer inn i verden: 'Slaktoffer og gaveoffer
981 I, II,II,463 | Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud" (
982 I, II,II,463 | mysterium": "Han trådte frem i kjøtt og blod" (1 Tim 3,
983 I, II,II,464 | ofte forsvare og klargjøre i løpet av de første århundrer
984 I, II,II,465 | gnostisk doketisme). Allerede i apostolisk tid understreket
985 I, II,II,465 | inkarnasjon, at Han er "kommet i kjøtt og blod".Men allerede
986 I, II,II,465 | kjøtt og blod".Men allerede i det 3. århundre måtte Kirken,
987 I, II,II,465 | måtte Kirken, ved et konsil i Antiokia, mot Paul fra Samosata
988 I, II,II,465 | første økumeniske konsil i Nikea i 325 bekjente i sitt
989 I, II,II,465 | økumeniske konsil i Nikea i 325 bekjente i sitt Credo
990 I, II,II,465 | konsil i Nikea i 325 bekjente i sitt Credo at Guds Sønn
991 I, II,II,466 | konsil som var forsamlet i Efesus i 431, at "Ordet (...)
992 I, II,II,466 | som var forsamlet i Efesus i 431, at "Ordet (...) ble
993 I, II,II,466 | ha forenet med seg selv i sin person et kjød besjelet
994 I, II,II,466 | guddommelige person som tok den opp i seg og gjorde den til sin,
995 I, II,II,466 | Derfor forkynte konsilet i Efesus i 431 at Maria i
996 I, II,II,466 | forkynte konsilet i Efesus i 431 at Maria i sannhet ble
997 I, II,II,466 | i Efesus i 431 at Maria i sannhet ble Guds Mor ved
998 I, II,II,466 | ble unnfanget som menneske i hennes skjød: "Den Hellige
999 I, II,II,466 | som Ordet er forenet med i sin person, sies Ordet å
1000 I, II,II,467 | eksistere ved å bli tatt opp i Guds Sønns guddommelige
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713 |