1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713
Part,Section,Chapter,Number
2501 I, II,III,1021| vrak på Guds nåde, åpenbart i Kristus.Det Nye Testamente
2502 I, II,III,1021| om dommen først og fremst i forbindelse med det siste
2503 I, II,III,1021| røver,som også andre tekster i Det Nye Testamente,taler
2504 I, II,III,1022| 1022Hvert menneske får i sin udødelige sjel den evige
2505 I, II,III,1022| det øyeblikkelig går inn i himmelens salighet,eller
2506 I, II,III,1022| alltid til fortapelse.~~~~~~I vår livsaften skal vi dømmes
2507 I, II,III,1023| 1023 De som dør i Guds nåde og vennskap, og
2508 I, II,III,1023| dåp, det intet var å rense i da de døde (...), eller
2509 I, II,III,1023| være noe som skulle renses i dem, (...) vært, er og vil
2510 I, II,III,1023| vært, er og vil være i himmelen, himlenes rike
2511 I, II,III,1023| ser den guddommelige væren i et beskuende syn, ja, ansikt
2512 I, II,III,1024| Treenighet, dette fellesskap i liv og kjærlighet med den,
2513 I, II,III,1025| 1025 Å leve i himmelen er å være "sammen
2514 I, II,III,1025| Kristus".De utvalgte lever "i Ham", men de bevarer, ja,
2515 I, II,III,1026| oss. De saliges liv består i å eie fullt ut fruktene
2516 I, II,III,1026| mot Hans vilje, delaktige i sin herlighet. Himmelen
2517 I, II,III,1026| er fullkomment innlemmet i Ham.~
2518 I, II,III,1027| Gud og med alle dem som er i Kristus, er et mysterium
2519 I, II,III,1027| Skriften taler til oss om det i form av bilder: liv, lys,
2520 I, II,III,1027| fred, bryllupsfest, vin i Guds rike, faderhus, det
2521 I, II,III,1027| hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt
2522 I, II,III,1028| til det. Slik å skue Gud i Hans himmelske herlighet
2523 I, II,III,1028| og lykke skal ikke falle i din lodd: å få se Gud, få
2524 I, II,III,1028| Gud, få den ære å ta del i frelsens og det evige lysets
2525 I, II,III,1028| det evige lysets gleder i samvær med Kristus, Herren,
2526 I, II,III,1028| rettferdige og Guds venner i himlenes rike.~~~~~~
2527 I, II,III,1029| 1029 I himmelens herlighet fortsetter
2528 I, II,III,1029| glede å gjøre Guds vilje i forhold til andre mennesker
2529 I, II,III,1029| med Ham "skal de herske i all evighet" (Åp 22, 5).~~~~~~
2530 I, II,III,1030| 1030 De som dør i Guds vennskap og nåde, men
2531 I, II,III,1031| purgatoriet særlig ved konsilene i Firenzeog i Trento.Kirkens
2532 I, II,III,1031| ved konsilene i Firenzeog i Trento.Kirkens Tradisjon,
2533 I, II,III,1031| skal bli tilgitt, hverken i denne verden eller i den
2534 I, II,III,1031| hverken i denne verden eller i den kommende (Matt 12, 31).
2535 I, II,III,1031| visse synder som kan tilgis i denne verden, og visse andre
2536 I, II,III,1031| denne verden, og visse andre i den kommende.~~~~~~
2537 I, II,III,1032| hjelp og la oss komme dem i hu. Dersom Jobs sønner fikk
2538 I, II,III,1033| ikke elsker, er fremdeles i dødens rike. Enhver som
2539 I, II,III,1033| ingen morder har evig liv i seg" (1 Joh 3, 15). Vår
2540 I, II,III,1033| ringeste av Hans brødres nød i møte.Å dø i dødssynd uten
2541 I, II,III,1033| brødres nød i møte.Å dø i dødssynd uten anger og uten
2542 I, II,III,1034| aldri går ut",som er gjort i stand for dem som inntil
2543 I, II,III,1034| til grunne.Jesus forkynner i alvorstunge ordelag at Han "
2544 I, II,III,1034| urett (...) og kaste dem i den brennende ovn" (Matt
2545 I, II,III,1035| Sjelene til dem som dør i dødssynd, stiger umiddelbart
2546 I, II,III,1035| umiddelbart etter døden ned i helvetet hvor de gjennomgår
2547 I, II,III,1035| Helvetets verste straff består i å være adskilt fra Gud for
2548 I, II,III,1035| Gud for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan
2549 I, II,III,1036| 1036 Utsagnene i Den Hellige Skrift og Kirkens
2550 I, II,III,1036| bort til den evige ild, i mørket utenfor der de gråter
2551 I, II,III,1037| forutbestemmer ingen til å gå i helvetet;for at så skal
2552 I, II,III,1037| forherder seg inntil enden. I sin eukaristiske liturgi
2553 I, II,III,1037| eukaristiske liturgi og i sine troendes daglige bønner
2554 I, II,III,1037| ditt folk. Styr våre dager i din fred, frels oss fra
2555 I, II,III,1038| kommer, da alle de som er i sine graver, skal høre hans
2556 I, II,III,1038| Da skal Kristus "komme i guddomsglans, omgitt av
2557 I, II,III,1039| Jeg, deres høvding, tronet i himmelen ved min Fars høyre
2558 I, II,III,1039| deres gode gjerninger inn i mitt skattkammer. Intet
2559 I, II,III,1039| skattkammer. Intet la dere i deres hender; intet eier
2560 I, II,III,1040| når Kristus kommer tilbake i herlighet. Bare Faderen
2561 I, II,III,1041| å la sin herlighet lyse i sine hellige, og stå underfull
2562 I, II,III,1041| hellige, og stå underfull frem i dem som har gitt ham sin
2563 I, II,III,1042| med Kristus, herliggjorte i legeme og sjel, og hele
2564 I, II,III,1042| bli nytt:~Da skal Kirken "i den himmelske herlighet" "
2565 I, II,III,1042| fullkomment sammenfattes i Kristus".~~~~~~
2566 I, II,III,1043| Å sammenfatte alle ting i Kristus - dem i himmelen
2567 I, II,III,1043| alle ting i Kristus - dem i himmelen som dem på jorden" (
2568 I, II,III,1044| alle ting nye" (Åp 21, 5), i det himmelske Jerusalem,
2569 I, II,III,1046| For når skapningen speider i spent forventning, er det
2570 I, II,III,1046| få se Guds barn tre frem i all sin glans. (...) For
2571 I, II,III,1046| unntagelse fremdeles stønner i fødselsveer. Og ikke den
2572 I, II,III,1046| gaver, - også vi sukker i vårt hjertes dyp, mens vi
2573 I, II,III,1046| vårt hjertes dyp, mens vi i lengsel venter på at vårt
2574 I, II,III,1047| å legge noen hindringer i veien", ved å ha del i deres
2575 I, II,III,1047| hindringer i veien", ved å ha del i deres herliggjørelse i den
2576 I, II,III,1047| del i deres herliggjørelse i den oppstandne Jesus Kristus.~~~~~~
2577 I, II,III,1048| noensinne er kommet opp i menneskets hjerte".~~~~~~
2578 I, II,III,1049| betydning for Guds rike, i og med at det kan bidra
2579 I, II,III,1049| bidra til å bedre forholdene i menneskesamfunnet".~~~~~~
2580 I, II,III,1050| skal finne igjen - etter i Herrens Ånd og i pakt med
2581 I, II,III,1050| etter i Herrens Ånd og i pakt med Hans bud - å ha
2582 I, II,III,1050| forklaret og forvandlet i det rike som Kristus vil
2583 I, II,III,1050| rike".Da skal Gud være "alt i alle" (1 Kor 15, 28) i det
2584 I, II,III,1050| alt i alle" (1 Kor 15, 28) i det evige liv:~Det vedvarende
2585 I, II,III,1050| Faderen som ved Sønnen og i Den Hellige Ånd overøser
2586 I, II,III,1051| 1051 Hvert menneske får i sin udødelige sjel evig
2587 I, II,III,1051| umiddelbart etter døden i en særdom avsagt av Kristus,
2588 I, II,III,1052| alle dem som er gått bort i Kristi nåde (...) tilhører
2589 I, II,III,1053| forenet med Jesus og Maria i paradis, utgjør den seirende
2590 I, II,III,1053| seirende Kirke. Der ser de i evig salighet Gud som Han
2591 I, II,III,1053| trinn, sammen med englene, i den herliggjorte Kristi
2592 I, II,III,1053| Kristi herredømme, ved å gå i forbønn for oss og ved å
2593 I, II,III,1053| oss og ved å hjelpe oss i vår svakhet ved sin broderlige
2594 I, II,III,1054| 1054 De som dør i Guds vennskap og nåde, men
2595 I, II,III,1055| 1055 I kraft av "de helliges samfunn"
2596 I, II,III,1057| Helvetets verste straff består i å være adskilt fra Gud for
2597 I, II,III,1057| Gud for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan
2598 I, II,III,1060| med Kristus, herliggjorte i legeme og sjel, og selve
2599 I, II,III,1060| forvandlet. Da skal Gud bli "alt i alle" (1 Kor 15, 28) i det
2600 I, II,III,1060| alt i alle" (1 Kor 15, 28) i det evige liv.~"Amen"~
2601 I, II,III,1061| måte som den siste boken i Den Hellige Skrift,slutter
2602 I, II,III,1061| ordet på slutten av bønner i Det Nye Testamente. På samme
2603 I, II,III,1063| som søker velsignelse her i landet, skal velsigne seg
2604 I, II,III,1063| understreke troverdigheten i sin lære, og sin myndighet
2605 I, II,III,1063| myndighet som er grunnet i Guds sannhet.~
2606 I, II,III,1064| 1064 Det avsluttende "amen" i trosbekjennelsen gjentar
2607 I, II,III,1064| jeg tror" som ble sagt i trobekjennelsen ved dåpen:~
2608 I, II,III,1064| deg. Speil deg hver dag i det for å se om du tror
2609 I, II,III,1064| tror. Og gled deg hver dag i din tro.~~~~~~
2610 I, II,III,1065| Han er det endelige "amen" i Faderens kjærlighet til
2611 I, II,III,1065| kjærlighet til oss; Han tar opp i seg og fullbyrder vårt "
2612 I, II,III,1065| løfter er blitt bekreftet i ham, og derfor er det også
2613 I, II,III,1065| Ved Ham og med Ham og i Ham~tilkommer deg, Gud,
2614 I, II,III,1065| Gud, allmektige Fader,~i Den Hellige Ånds enhet,~
2615 II, 0,III,1066| 1066 I trossymbolet bekjenner Kirken
2616 II, 0,III,1066| mysterium,åpenbart og fullbyrdet i historien etter en plan,
2617 II, 0,III,1067| 1067 "Guds storverk i Det Gamle Testamentes folk
2618 II, 0,III,1067| skjedde ved påskens mysterium, i Hans salige lidelse, Hans
2619 II, 0,III,1067| dødsriket og Hans himmelferd i herlighet, - da Han "ved
2620 II, 0,III,1067| Slik har det seg at Kirken i liturgien først og fremst
2621 II, 0,III,1068| Kirken forkynner og feirer i sin liturgi, slik at de
2622 II, 0,III,1068| og bære vitnesbyrd om det i verden:~Gjennom liturgien -
2623 II, 0,III,1068| liturgien - og fremfor alt i eukaristiens guddommelige
2624 II, 0,III,1068| middel de troende eier til i sitt liv å uttrykke Kristi
2625 II, 0,III,1069| tjeneste fra eller for folket". I kristen tradisjon betegner
2626 II, 0,III,1069| det at Guds folk tar del i "Guds verk".Kristus, vår
2627 II, 0,III,1069| liturgien vårt gjenløsningsverk i, med og ved sin Kirke:~
2628 II, 0,III,1070| 1070 Ordet "liturgi" brukes i Det Nye Testamente til å
2629 II, 0,III,1070| Evangelietog virksom kjærlighet.I alt dette dreier det seg
2630 II, 0,III,1070| tjeneste for Gud og mennesker. I den liturgiske feiring er
2631 II, 0,III,1070| eneste "liturg".Den har del i Hans prestedømme ved gudstjenestefeiring,
2632 II, 0,III,1070| forkynnelse) og kongelig (tjeneste i kjærlighet):~Det er da med
2633 II, 0,III,1070| Kristi prestelige embede. I den står sansbare tegn for
2634 II, 0,III,1070| fullbyrde sin gjerning på. I liturgien utfolder den hele
2635 II, 0,III,1070| sammenlignes med den, hverken i rang eller virkning.~~~~~~Liturgien
2636 II, 0,III,1072| Først da kan den bære frukt i de troendes liv: det nye
2637 II, 0,III,1072| etter Ånden, deltagelse i Kirkens sendelse og tjeneste
2638 II, 0,III,1073| Liturgi er også deltagelse i Kristi bønn til Faderen
2639 II, 0,III,1073| Kristi bønn til Faderen i Den Hellige Ånd. All kristen
2640 II, 0,III,1073| sitt utspring og sitt mål i den. Ved liturgien styrkes
2641 II, 0,III,1073| elsket oss med (jfr. Ef 2, 4) i sin elskede Sønn. Det er
2642 II, 0,III,1074| undervisning av Guds folk i troen. "Katekese er uløselig
2643 II, 0,III,1074| sakramental handling, for det er i sakramentene, fremfor alt
2644 II, 0,III,1074| sakramentene, fremfor alt i eukaristien, Kristus Jesus
2645 II, 0,III,1075| har til hensikt å føre inn i Kristi mysterium (den er "
2646 II, I,0,1076 | gitt, innledes en ny tid i "forvaltningen av mysteriet":
2647 II, I,0,1076 | handler Kristus fra nå av i sin Kirke og sammen med
2648 II, I,0,1076 | sakramentale økonomi"; den består i at fruktene av Kristi påskemysterium
2649 II, I,0,1076 | forvaltes ("dispensatio") i feiringen av Kirkens "sakramentale"
2650 II, I,I | kapitel: Påskemysteriet i Kirkens tid~
2651 II, I,I | I. Faderen, liturgiens opphav
2652 II, I,I,1077 | med alle åndelige gaver, i ham har han utvalgt oss
2653 II, I,I,1077 | plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet har han fra
2654 II, I,I,1078 | hengivelse til Skaperen i takksigelse.~
2655 II, I,I,1079 | alt Guds verk velsignelse. I alt, fra det liturgiske
2656 II, I,I,1080 | 1080 I opphavet velsignet Gud de
2657 II, I,I,1080 | velsignelse trenger inn i menneskehetens historie,
2658 II, I,I,1080 | historie, den som gikk døden i møte, slik at den kunne
2659 II, I,I,1081 | Guds velsignelser viser seg i form av underfulle og frelsende
2660 II, I,I,1081 | utvelgelsen av David, Guds nærvær i templet, den rensende landflyktighet
2661 II, I,I,1082 | 1082 I Kirkens liturgi blir Guds
2662 II, I,I,1082 | velsignelse åpenbart og formidlet i fullt monn: Faderen erkjennes
2663 II, I,I,1082 | og frelsens velsignelser; i sitt kjødblevne Ord som
2664 II, I,I,1082 | velsignelser, og ved Ham utøser Han i våre hjerter den gave som
2665 II, I,I,1082 | som bærer alle andre gaver i seg: Den Hellige Ånd.~
2666 II, I,I,1083 | lovprisning og takksigelse, i forening med sin Herre og "
2667 II, I,I,1083 | Ef 1, 6), ved å ha del i Kristi, i yppersteprestens,
2668 II, I,I,1083 | ved å ha del i Kristi, i yppersteprestens, død og
2669 II, I,I | II. Kristi verk i liturgien~Den herliggjorte
2670 II, I,I,1084 | og utøser Den Hellige Ånd i sitt legeme, Kirken, handler
2671 II, I,I,1085 | 1085 I Kirkens liturgi viser Kristus
2672 II, I,I,1085 | Han den eneste begivenhet i historien som ikke forgår:
2673 II, I,I,1085 | begivenhet som fant sted i historien, men det er en
2674 II, I,I,1085 | deretter forsvinner de inn i fortiden. Kristi påskemysterium
2675 II, I,I,1085 | forbli noe som bare skjedde i fortiden, siden Han ved
2676 II, I,I,1085 | alle mennesker er delaktig i den guddommelige evighet
2677 II, I,I,1086 | fra døden og ført oss over i Faderens rike; men også
2678 II, I,I,1086 | for at de skulle sette ut i livet det frelsesverk de
2679 II, I,I,1087 | sakrament.~...er nærværende i den jordiske liturgi...~
2680 II, I,I,1088 | Kristus alltid til stede i sin Kirke, og da fremfor
2681 II, I,I,1088 | Kirke, og da fremfor alt i de liturgiske handlinger.
2682 II, I,I,1088 | handlinger. Han er til stede i messens offer, såvel i den
2683 II, I,I,1088 | stede i messens offer, såvel i den som forretter tjenesten ("
2684 II, I,I,1088 | på korset"), som - og det i høyeste grad -i de eukaristiske
2685 II, I,I,1088 | og det i høyeste grad -i de eukaristiske skikkelser.
2686 II, I,I,1088 | sin kraft er Han til stede i sakramentene, slik at når
2687 II, I,I,1088 | døper. Han er til stede i sitt ord, slik at det er
2688 II, I,I,1088 | Hellige Skrifter leses opp i kirken. Han er også til
2689 II, I,I,1088 | eller tre er kommet sammen i mitt navn, der er jeg selv
2690 II, I,I,1089 | sin hyldest".~~~~~~som deltar i den himmelske liturgi~
2691 II, I,I,1090 | liturgi gir oss allerede del i den himmelske, som i en
2692 II, I,I,1090 | del i den himmelske, som i en forsmak - den himmelske
2693 II, I,I,1090 | himmelske liturgi som feires i den hellige stad Jerusalem,
2694 II, I,I,1090 | håper vi å få lodd og del i deres samfunn; og vi venter
2695 II, I,I,1090 | vårt liv, og vi med Ham i herlighet".~~~~~~
2696 II, I,I | Den Hellige Ånd og Kirken i liturgien~
2697 II, I,I,1091 | 1091 I liturgien er Den Hellige
2698 II, I,I,1091 | Åndens lengsel og verk i Kirkens midte er å få oss
2699 II, I,I,1091 | Kristi liv. Når Han finner i oss det troens gjensvar
2700 II, I,I,1092 | 1092 I denne sakramentale forvaltning
2701 II, I,I,1092 | Hellige Ånd på samme måte som i de andre tider av frelsens
2702 II, I,I,1093 | fullbyrder den gamle pakts bilder i den sakramentale økonomi.
2703 II, I,I,1093 | uerstattelige elementer i den gamle pakts gudsdyrkelse:~
2704 II, I,I,1093 | som er blitt fullbyrdet i Kristi mysterium (løftet
2705 II, I,I,1094 | hendelser, ord og symboler i den gamle pakt. Ved en slik
2706 II, I,I,1094 | Ved en slik nytolkning i sannhetens Ånd ut fra Kristus
2707 II, I,I,1094 | Kristi åndelige gaver;mannaen i ørkenen var et forvarsel
2708 II, I,I,1095 | er det at Kirken, særlig i advents- og fastetiden og
2709 II, I,I,1095 | alle de store begivenheter i frelsens historie innenfor
2710 II, I,I,1095 | innenfor rammen av liturgiens "i dag". Men dette forutsetter
2711 II, I,I,1096 | bekjennes og leves den dag i dag, kan føre til større
2712 II, I,I,1096 | føre til større innsikt i visse sider av den kristne
2713 II, I,I,1096 | struktur sin opprinnelse i jødisk bønneskikk. Tidebønnene
2714 II, I,I,1096 | formuleringer har paralleller i jødisk bønn, på samme måte
2715 II, I,I,1096 | er påvirket av forbilder i jødisk tradisjon. Forbindelsen
2716 II, I,I,1096 | liturgi, men også forskjellene i innhold, blir særlig synlige
2717 II, I,I,1096 | synlige ved de store fester i det liturgiske år, som f.
2718 II, I,I,1096 | om påsken som fullbragt i Kristi død og oppstandelse,
2719 II, I,I,1097 | 1097 I den nye pakts liturgi er
2720 II, I,I,1097 | forsamling har sin enhet i "Den Hellige Ånds samfunn"
2721 II, I,I,1098 | andre nådegaver som gis i selve feiringen og for å
2722 II, I,I,1099 | Hans frelsesverk til kjenne i liturgien. Liturgien er
2723 II, I,I,1099 | frelsens mysterium, særlig i eukaristien, og på lignende
2724 II, I,I,1099 | eukaristien, og på lignende vis i de andre sakramentene. Den
2725 II, I,I,1100 | som også blir forklart i homilien, og fra den kommer
2726 II, I,I,1100 | er blitt til, og det er i den at liturgiens tegn og
2727 II, I,I,1101 | symboler som danner renningen i den liturgiske feiring,
2728 II, I,I,1101 | og bilde, slik at de blir i stand til å sette ut i livet
2729 II, I,I,1101 | blir i stand til å sette ut i livet meningen med det de
2730 II, I,I,1101 | det de hører, ser og gjør i gudstjenesten.~
2731 II, I,I,1102 | vokser (...) og nærer den i de troendes (hjerter)".Forkynnelsen
2732 II, I,I,1102 | forventer et troens gjensvar i form av tilslutning og forpliktelse,
2733 II, I,I,1102 | gir fellesskapet å vokse i den. Den liturgiske forsamling
2734 II, I,I,1102 | og fremst et fellesskap i troen.~
2735 II, I,I,1103 | Guds frelsende inngripen i historien. "Denne åpenbaring
2736 II, I,I,1103 | formidles ved gjerninger og ord i gjensidig vekselvirkning (...);
2737 II, I,I,1103 | gjerningene og henter frem i lyset den hemmelighet de
2738 II, I,I,1103 | den hemmelighet de bærer i seg".I Ordets liturgi "minner"
2739 II, I,I,1103 | hemmelighet de bærer i seg".I Ordets liturgi "minner"
2740 II, I,I,1103 | liturgiske feiring Guds storverk i form av en mer eller mindre
2741 II, I,I,1104 | feiringer som gjentas, og i hver av dem utgydes Den
2742 II, I,I,1106 | utgjør epiklesen midtpunktet i enhver sakramental feiring,
2743 II, I,I,1106 | sakramental feiring, særlig i eukaristien:~Spør du etter
2744 II, I,I,1106 | Herren, ved seg selv og i seg selv, tok kjød.~~~~~~
2745 II, I,I,1107 | Hellige Ånds omskapningskraft i liturgien påskynder rikets
2746 II, I,I,1107 | mysterium. Mens vi lever i forventning og håp, gir
2747 II, I,I,1108 | 1108 Den Hellige Ånd sendes i enhver liturgisk handling
2748 II, I,I,1108 | Hellige Ånd er som sevjen i Faderens vintre som bærer
2749 II, I,I,1108 | Faderens vintre som bærer frukt i grenene.Det er i liturgien
2750 II, I,I,1108 | bærer frukt i grenene.Det er i liturgien at det aller nærmeste
2751 II, I,I,1108 | Ånd, forblir uavlatelig i Kirken, og derfor er det
2752 II, I,I,1108 | spredt omkring. Åndens frukt i liturgien er på én og samme
2753 II, I,I,1108 | samfunn med våre søsken i troen.~~~~~~
2754 II, I,I,1109 | ved en åndelig omvandling i Kristi bilde, ved omsorg
2755 II, I,I,1109 | enhet og ved at de tar del i dens sendelse ved vitnesbyrd
2756 II, I,I,1109 | ved vitnesbyrd og tjeneste i kjærlighet.~Kort sagt~
2757 II, I,I,1110 | 1110 I Kirkens liturgi blir Gud
2758 II, I,I,1110 | Han har velsignet oss med i sin Sønn, for å gi oss barnekår
2759 II, I,I,1111 | 1111 Kristi verk i liturgien er sakramentalt
2760 II, I,I,1112 | Den Hellige Ånds oppgave i liturgien er å gjøre forsamlingen
2761 II, I,I,1112 | gjøre fellesskapets gave i Kirken fruktbart.~
2762 II, I,I | artikkel: Påskemysteriet i Kirkens sakramenter~
2763 II, I,I,1113 | sakramentene.Det er syv sakramenter i Kirken: dåpen, fermingen
2764 II, I,I,1113 | ordinasjonen, ekteskapet.I denne artikkelen skal vi
2765 II, I,I,1113 | dem angår, vil bli drøftet i kapitel II, og det som særpreger
2766 II, I,I,1113 | hvert enkelt sakrament, i bolk II.~
2767 II, I,I | I. Kristi sakramenter~
2768 II, I,I,1114 | 1114 "I tilslutning til De Hellige
2769 II, I,I,1115 | frelsende. De foregrep kraften i Hans påskemysterium. De
2770 II, I,I,1115 | sakramentene, for "det som i vår Frelser var synlig,
2771 II, I,I,1115 | var synlig, er gått over i Hans mysterier".~~~~~~
2772 II, I,I,1116 | gjerning som er virksom i Hans legeme som er Kirken -
2773 II, I,I,1116 | Kirken - er "Guds storverk" i den nye og evige pakt.~
2774 II, I,I,1117 | liturgiske feiringer syv som i egentlig forstand er sakramenter
2775 II, I,I,1118 | Sakramentene er Kirkens sakramenter i dobbel forstand: de er "
2776 II, I,I,1118 | sakramentet for Kristus som virker i den, ved Den Hellige Ånd
2777 II, I,I,1118 | meddeler menneskene, særlig i eukaristien, den kjærlige
2778 II, I,I,1118 | kjærlige Guds samfunn, Én i tre personer.~
2779 II, I,I,1119 | mystisk person",handler i sakramentene som et "fellesskap
2780 II, I,I,1119 | det prestelige folk satt i stand til å feire liturgien;
2781 II, I,I,1119 | kirkelig tjeneste, innsettes i Kristi navn (...) til å
2782 II, I,I,1120 | tjenende) prestedømmestår i tjeneste hos de døptes prestedømme.
2783 II, I,I,1120 | virkelig er Kristus som i sakramentene virker for
2784 II, I,I,1120 | mottar Jesu Ånd for å handle i Hans navn og i Hans person.
2785 II, I,I,1120 | å handle i Hans navn og i Hans person.Slik utgjør
2786 II, I,I,1121 | som gir den kristne del i Kristi prestedømme og gjør
2787 II, I,I,1121 | uutslettelig.Den forblir i den kristne for alltid som
2788 II, I,I,1122 | apostler ut for å forkynne "i hans navn, fra Jerusalem
2789 II, I,I,1122 | sendelse, er underforstått i sendelsen for å evangelisere,
2790 II, I,I,1122 | der formidler mysterierne i den tro, som opstår og næres
2791 II, I,I,1123 | gi Gud en dyrkelse. Men i sin egenskap av tegn har
2792 II, I,I,1124 | Liturgien er et grunnelement i den levende og hellige Tradisjon.~~~~~~
2793 II, I,I,1125 | eget godtykke, men bare i troens lydighet og i religiøs
2794 II, I,I,1125 | bare i troens lydighet og i religiøs ærefrykt for liturgiens
2795 II, I,I,1126 | utvikler trosfellesskapet i Kirken, er lex orandi ett
2796 II, I,I,1127 | virksomme fordi Kristus virker i dem: det er Han som døper,
2797 II, I,I,1127 | døper, det er Han som virker i sine sakramenter, og som
2798 II, I,I,1127 | sin tro på Åndens kraft i epiklesen i hvert sakrament.
2799 II, I,I,1127 | Åndens kraft i epiklesen i hvert sakrament. Likesom
2800 II, I,I,1127 | forvandler alt den kommer i berøring med, slik forvandler
2801 II, I,I,1128 | som ble øvet"), det vil si i kraft av Kristi frelsesverk
2802 II, I,I,1128 | et sakrament blir feiret i pakt med det som er Kirkens
2803 II, I,I,1128 | Kristi og Hans Ånds kraft i og ved embedsbæreren, uavhengig
2804 II, I,I,1130 | kommer" og "Gud blir alt i alle" (1 Kor 11, 26; 15,
2805 II, I,I,1130 | 11, 26; 15, 28). Allerede i apostolisk tid trekkes liturgien
2806 II, I,I,1130 | mot målet ved Åndens sukk i Kirken: "Marana tha!" (1
2807 II, I,I,1130 | inntil den er fullkommen, i Guds rike" (Luk 22, 15-16).
2808 II, I,I,1130 | Guds rike" (Luk 22, 15-16). I Kristi sakramenter mottar
2809 II, I,I,1130 | på sin arv, den har del i det evige liv, "alt mens
2810 II, I,I,1130 | Kristus Jesus skal stå frem i sin herlighet" (Tit 2, 13). "
2811 II, I,I,1130 | det Kristi lidelse virker i oss, det vil si nåden; som
2812 II, I,I,1131 | sakrament. De bærer frukt i den som mottar dem, alt
2813 II, I,I,1133 | en tro som tar imot Ordet i beredvillige hjerter. Da
2814 II, I,I,1134 | hver troende å leve for Gud i Kristus Jesus; på den annen
2815 II, I,I,1134 | betyr den for Kirken å vokse i kjærlighet og å styrkes
2816 II, I,I,1134 | kjærlighet og å styrkes i vitnesbyrdet.~
2817 II, I,II,1135 | Liturgiens katekese forutsetter i første rekke at man har
2818 II, I,II,1135 | økonomi (første kapitel). I lys av denne kommer det
2819 II, I,II,1135 | av denne kommer det nye i feiringen av den frem i
2820 II, I,II,1135 | i feiringen av den frem i dagen. I dette kapitlet
2821 II, I,II,1135 | feiringen av den frem i dagen. I dette kapitlet skal det
2822 II, I,II,1135 | for oss det som er felles i feiringen av de syv sakramenter;
2823 II, I,II,1135 | senere. Denne grunnkatekese i feiringen av sakramentene
2824 II, I,II | I. Hvem feirer?~
2825 II, I,II,1136 | hinsides tegn, er allerede med i den himmelske liturgi, der
2826 II, I,II,1136 | der hvor feiringen består i fullt og helt samkvem og
2827 II, I,II,1137 | Johannes Åpenbaring som leses i Kirkens liturgi, åpenbarer
2828 II, I,II,1137 | oss "en trone (..) reist i himmelen, og på tronen satt
2829 II, I,II,1137 | den eneste yppersteprest i det sanne paktstelt,den
2830 II, I,II,1138 | De som er "sammenfattet" i Kristus, deltar i lovprisningen
2831 II, I,II,1138 | sammenfattet" i Kristus, deltar i lovprisningen av Gud og
2832 II, I,II,1138 | lovprisningen av Gud og i fullbyrdelsen av Hans råd:
2833 II, I,II,1139 | Kirken gir oss å ta del i når vi feirer frelsens mysterium
2834 II, I,II,1139 | feirer frelsens mysterium i sakramentene.~De som feirer
2835 II, I,II,1140 | fellesskapet, Kristi legeme i forening med sitt hode,
2836 II, I,II,1140 | egenart krever en feiring i fellesskap, med de troendes
2837 II, I,II,1141 | hellige prestedømme", for "ved i alle deler å handle som
2838 II, I,II,1141 | alle Hans lemmer har del i:~~~~~~Den hellige Mor Kirken
2839 II, I,II,1141 | bevisst og aktiv deltagelse i feiringen av liturgien,
2840 II, I,II,1141 | feiringen av liturgien, i pakt med selve dens vesens
2841 II, I,II,1141 | har rett og plikt til det i kraft av sin dåp.~~~~~~Teksten
2842 II, I,II,1141 | kraft av sin dåp.~~~~~~Teksten i dette avsnittet er foreløpig
2843 II, I,II,1141 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
2844 II, I,II,1141 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
2845 II, I,II,1142 | lemmer blir kalt av Gud, i og ved Kirken, til å gå
2846 II, I,II,1142 | og ved Kirken, til å gå i tjeneste hos felleskapet
2847 II, I,II,1142 | Den Hellige Ånd gjør dem i stand til å handle i Kristi,
2848 II, I,II,1142 | dem i stand til å handle i Kristi, i hodets, person
2849 II, I,II,1142 | stand til å handle i Kristi, i hodets, person for å tjene
2850 II, I,II,1142 | ypperstepresten. Siden det er i eukaristien Kirkens sakrament
2851 II, I,II,1142 | fremst gis til kjenne, og i samfunn med ham, prestenes
2852 II, I,II,1144 | forsamlingen som er "liturg" i feiringen av sakramentene,
2853 II, I,II,1144 | hver med sin oppgave, men i "Åndens enhet" som virker
2854 II, I,II,1144 | Åndens enhet" som virker i alle. "I den liturgiske
2855 II, I,II,1144 | enhet" som virker i alle. "I den liturgiske feiring har
2856 II, I,II,1145 | meningen med dem sine røtter i skaperverket og i menneskets
2857 II, I,II,1145 | røtter i skaperverket og i menneskets kultur; den klargjøres
2858 II, I,II,1145 | menneskets kultur; den klargjøres i begivenheter i den gamle
2859 II, I,II,1145 | klargjøres i begivenheter i den gamle pakt og åpenbares
2860 II, I,II,1145 | pakt og åpenbares fullt ut i Kristi person og virke.~
2861 II, I,II,1146 | symboler inntar en viktig plass i menneskelivet. Mennesket,
2862 II, I,II,1147 | sporene etter sin skaper i det.Lys og mørke, vind og
2863 II, I,II,1148 | seg med tegn og symboler i menneskets sosiale liv:
2864 II, I,II,1149 | helliger enkelte elementer i skaperverket og den menneskelige
2865 II, I,II,1149 | nåden, på det nye skaperverk i Jesus Kristus.~
2866 II, I,II,1150 | Blant slike liturgiske tegn i den gamle pakt kan nevnes:
2867 II, I,II,1150 | fremfor alt påskefesten. I disse tegnene ser Kirken
2868 II, I,II,1151 | av tegn fra skaperverket i sin forkynnelse for å gi
2869 II, I,II,1151 | til begivenheter og tegn i den gamle pakt, særlig utferden
2870 II, I,II,1152 | hele den rikdom som finnes i de kosmiske og sosiale symboler,
2871 II, I,II,1152 | men renser og tar dem opp i seg. Dessuten fullbyrder
2872 II, I,II,1153 | Guds barn og deres Far, i Kristus og Den Hellige Ånd,
2873 II, I,II,1153 | og dette møtet uttrykkes i form av en dialog, ved ord
2874 II, I,II,1153 | symbolske handlinger er jo i seg selv talende, men de
2875 II, I,II,1153 | Gudsrikets såkorn bærer frukt i godt jordsmonn. De liturgiske
2876 II, I,II,1154 | opplesning, prestens homilie i forlengelse av den, forsamlingens
2877 II, I,II,1156 | musikkinstrumenter, var allerede i den gamle pakt nært knyttet
2878 II, I,II,1157 | grunnkriterier: bønn uttrykt i skjønnhet, full deltagelse
2879 II, I,II,1157 | Dermed har sang og musikk del i det som er målet for ordene
2880 II, I,II,1157 | den søte klang som gjenlød i din Kirke! Hvilke følelser
2881 II, I,II,1157 | følelser som skyllet opp i meg! De bruste inn gjennom
2882 II, I,II,1157 | øre og nedfelte sannheten i mitt hjerte. Jeg ble løftet
2883 II, I,II,1158 | troendes røst kan lyde både i andakter og i selve de liturgiske
2884 II, I,II,1158 | lyde både i andakter og i selve de liturgiske handlinger,
2885 II, I,II,1158 | de liturgiske handlinger, i samsvar med rubrikkenes
2886 II, I,II,1159 | liturgiske ikon, fremstiller i første rekke Kristus. Det
2887 II, I,II,1159 | innledet en ny "økonomi" i billedbruken:~Tidligere
2888 II, I,II,1159 | da Han har latt seg skue i kjødet og har bodd blant
2889 II, I,II,1160 | uskrevne. Én av disse består i å fremstille bilder. Når
2890 II, I,II,1160 | fremstille bilder. Når disse er i samsvar med Evangeliets
2891 II, I,II,1161 | 1161 Alle tegn i den liturgiske feiring viser
2892 II, I,II,1161 | Kristus som er herliggjort i dem. De synliggjør den "
2893 II, I,II,1161 | 1) som fortsatt tar del i verdens frelse, og som vi
2894 II, I,II,1161 | vi er forenet med, særlig i den sakramentale feiring.
2895 II, I,II,1161 | ikoner er det mennesket "i Guds bilde", endelig forvandlet
2896 II, I,II,1161 | som også er sammenfattet i Kristus:~Siden det nå forholder
2897 II, I,II,1161 | Den Hellige Ånd som bor i Kirken. Vi fastlegger derfor
2898 II, I,II,1161 | annet passende materiale i Guds hellige Kirker, på
2899 II, I,II,1161 | på vegger og treplater, i hus og på gater - bilder
2900 II, I,II,1162 | hymner, er noe som inngår i harmonien mellom de liturgiske
2901 II, I,II,1162 | mysterium som feires, risses inn i hjertet og siden gis uttrykk
2902 II, I,II,1162 | hjertet og siden gis uttrykk i de troende nye levnet.~
2903 II, I,II,1163 | minnes det på bestemte dager i årets løp. Hver uke, på
2904 II, I,II,1163 | den også feirer én gang i året, samtidig med Hans
2905 II, I,II,1163 | med Hans salige lidelse, i påskens store høytid. Og
2906 II, I,II,1163 | gjennom årets gang (...). I det den slik feirer gjenløsningens
2907 II, I,II,1163 | tider; de troende kommer i berøring med dem og blir
2908 II, I,II,1164 | slektledd å rette seg etter dem i sin livsførsel. I Kirkens
2909 II, I,II,1164 | etter dem i sin livsførsel. I Kirkens tid, som befinner
2910 II, I,II,1164 | Kirkens tid, som befinner seg i tidsrommet mellom Kristi
2911 II, I,II,1164 | alle, og dens fullbyrdelse i Guds rike, bærer liturgien,
2912 II, I,II,1164 | dager, helt preg av det nye i Kristusmysteriet.~
2913 II, I,II,1165 | ord som stadig går igjen i dens bønn: "I dag!" Dette
2914 II, I,II,1165 | går igjen i dens bønn: "I dag!" Dette ordet er en
2915 II, I,II,1165 | Ånds kall.Den levende Guds "i dag" som mennesket er kalt
2916 II, I,II,1165 | soloppgangenes soloppgang trengte inn i universet, og Han som var "
2917 II, I,II,1166 | Kirken på den åttende dag, i samsvar med den apostoliske
2918 II, I,II,1166 | oss med glede enig, for i dag demret jordens lys,
2919 II, I,II,1166 | dag demret jordens lys, i dag steg rettferds sol opp
2920 II, I,II,1167 | høre Guds Ord og ta del i eukaristien, og derved feire
2921 II, I,II,1168 | etter at den ble fullbyrdet i Jesu påske og utgydelsen
2922 II, I,II,1168 | og Guds rike stiger inn i vår tid.~
2923 II, I,II,1169 | søndag",slik den stille uke i Østen kalles "den store
2924 II, I,II,1170 | 1170 Ved konsilet i Nikea (325) kom Kirkene
2925 II, I,II,1170 | datoen for påske den samme i de vestlige og de østlige
2926 II, I,II,1170 | Kirkene forsøker derfor i dag å nå frem til enighet
2927 II, I,II,1170 | på samme dato.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
2928 II, I,II,1170 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
2929 II, I,II,1170 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
2930 II, I,II,1171 | påskemysteriet.~Helgenkalenderen i det liturgiske år~
2931 II, I,II,1172 | frelsesverk med uoppløselige bånd. I henne beundrer den og hedrer
2932 II, I,II,1172 | full av glede skuer den i henne, som i det aller pureste
2933 II, I,II,1172 | glede skuer den i henne, som i det aller pureste bilde,
2934 II, I,II,1173 | 1173 Når Kirken i årets løp minnes martyrene
2935 II, I,II,1173 | påskemysteriet, fullbyrdet i dem som har lidd og er blitt
2936 II, I,II,1173 | fortjenester får den del i Guds velgjerninger".~~~~~~Tidebønnene~
2937 II, I,II,1174 | Hans påske, som vi feirer i eukaristien, særlig i søndagens
2938 II, I,II,1174 | feirer i eukaristien, særlig i søndagens eukaristi, gjennomsyrer
2939 II, I,II,1174 | det guddommelige officium".I trofasthet mot apostelens
2940 II, I,II,1174 | at både dagen og natten i sin helhet helliges gjennom
2941 II, I,II,1174 | Tidebønnene, når de feires "i den form" Kirken har "godkjent", "
2942 II, I,II,1174 | Kirken har "godkjent", "er da i sannhet brudens røst som
2943 II, I,II,1175 | bli hele Gudsfolkets bønn. I dem "fortsetter" Kristus
2944 II, I,II,1175 | del, alt etter sin plass i Kirken og etter livsvilkår:
2945 II, I,II,1175 | er kalt til å være ivrige i bønnen og i Ordets tjeneste;
2946 II, I,II,1175 | være ivrige i bønnen og i Ordets tjeneste;ordensfolk,
2947 II, I,II,1175 | Ordets tjeneste;ordensfolk, i kraft av den nådegave til
2948 II, I,II,1175 | de viktigste tidebønner, i særdeleshet vesper, blir
2949 II, I,II,1175 | særdeleshet vesper, blir feiret i fellesskap i kirken på søndager
2950 II, I,II,1175 | blir feiret i fellesskap i kirken på søndager og større
2951 II, I,II,1176 | ikke bare at stemmen er i samklang med sinnet i bønn,
2952 II, I,II,1176 | er i samklang med sinnet i bønn, men også å "skaffe
2953 II, I,II,1176 | om liturgien og Bibelen, i særdeleshet salmene".~~~~~~
2954 II, I,II,1177 | 1177 Hymnene og litaniene i tidebønnene setter salmenes
2955 II, I,II,1177 | setter salmenes bønn inn i Kirkens tid og uttrykker
2956 II, I,II,1177 | og uttrykker symbolikken i tiden på dagen, den liturgiske
2957 II, I,II,1177 | feires, gir dypere innsikt i salmene og forbereder til
2958 II, I,II,1177 | mediteres over for så å munne ut i bønn, har på denne måten
2959 II, I,II,1177 | denne måten sine røtter i den liturgiske feiring.~
2960 II, I,II,1179 | 1179 Gudsdyrkelsen "i ånd og sannhet" (Joh 4,
2961 II, I,II,1179 | og sannhet" (Joh 4, 24) i den nye pakt er ikke bundet
2962 II, I,II,1179 | jorden er hellig og betrodd i menneskebarnas varetekt.
2963 II, I,II,1179 | er samlet for "å gå inn i et åndelig byggverk" (1
2964 II, I,II,1179 | 6, 16) som er innlemmet i Kristus ved Den Hellige
2965 II, I,II,1180 | det ikke legges hindringer i veien for religionsfriheten,
2966 II, I,II,1180 | som er forsonet og forenet i Kristus.~
2967 II, I,II,1181 | og eukaristisk fejring".I dette "Guds hus" skal sannferdighet
2968 II, I,II,1182 | 1182 Alteret i den nye pakt er Herrens
2969 II, I,II,1182 | som Guds folk innbys til.I visse orientalske liturgier
2970 II, I,II,1183 | Tabernaklet skal plasseres "i kirkene på et meget verdig
2971 II, I,II,1183 | som virkelig er til stede i alterets hellige sakrament.~
2972 II, I,II,1183 | æret på et sikkert sted i koret. Man kan også oppbevare
2973 II, I,II,1184 | fører forsetet, og som leder i bønn".~~~~~~Ambonen (lesepulten): "
2974 II, I,II,1184 | verdighet forlanger at det i kirken finnes et sted som
2975 II, I,II,1184 | Ordets liturgi".~~~~~~Teksten i dette avsnittet er foreløpig
2976 II, I,II,1184 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
2977 II, I,II,1184 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
2978 II, I,II,1185 | det liv som ble tatt imot i dåpen, krever bot. Kirken
2979 II, I,II,1185 | til samling og stille bønn i forlengelse og til inderliggjørelse
2980 II, I,II,1186 | betydning. For å gå inn i Guds hus må man gå over
2981 II, I,II,1187 | yppersteprest feirer den uten opphør i den himmelske liturgi, sammen
2982 II, I,II,1187 | som allerede er kommet inn i Guds rike.~
2983 II, I,II,1188 | 1188 I en liturgisk feiring er
2984 II, I,II,1189 | Gud, blir, når de tas inn i troens verden og tas opp
2985 II, I,II,1191 | 1191 Sang og musikk står i nær forbindelse med den
2986 II, I,II,1192 | hellige bilder som finnes i våre kirker og våre hjem,
2987 II, I,II,1193 | grunnlaget for og kjernen i hele det liturgiske år".~~~~~~
2988 II, I,II,1194 | utfolder hele Kristi mysterium i årets løp, fra Kristi inkarnasjon
2989 II, I,II,1195 | jorden ihukommer de hellige, i første rekke den hellige
2990 II, I,II,1195 | helgener, på bestemte dager i det liturgiske år, viser
2991 II, I,II,1195 | som har fullbyrdet frelsen i sine herliggjorte lemmer;
2992 II, I,II,1196 | velsignelser, og får del i Hans uavlatelige bønn for
2993 II, I,II,1198 | vandrer som pilegrimmer i møte med.~
2994 II, I,II,1199 | 1199 Det er i disse kirker at Kirken feirer
2995 II, I,II,1199 | sakramentalt til stede i forsamlingens midte. Kirkene
2996 II, I,II | Liturgisk mangfold og enhet i mysteriet~Liturgiske tradisjoner
2997 II, I,II,1200 | 1200 Fra urmenigheten i Jerusalem og frem til Kristi
2998 II, I,II,1200 | Det mysterium som feires i liturgien, er ett, men måtene
2999 II, I,II,1201 | disse liturgiske tradisjoner i troens og sakramentenes
3000 II, I,II,1201 | hverandre gjensidig og vokste i trofasthet mot Tradisjonen
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713 |