1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713
Part,Section,Chapter,Number
4001 II, II,III,1615| styrke og nåde til å leve i ekteskap under Gudsrikets
4002 II, II,III,1617| Allerede dåpen, innlemmelsen i Guds folk, er et brudemysterium:
4003 II, II,III,1617| døpte et sant sakrament i den nye pakt.~~~~~~Jomfruelighet
4004 II, II,III,1618| 1618 Kristus er midtpunktet i alt kristenliv. Båndet til
4005 II, II,III,1618| lags,for å gå Brudgommen i møte som kommer.Kristus
4006 II, II,III,1620| nåde som trengs for å leve i dem i samsvar med Hans vilje.
4007 II, II,III,1620| trengs for å leve i dem i samsvar med Hans vilje.Ærbødighet
4008 II, II,III,1621| 1621 I den latinske ritus feires
4009 II, II,III,1621| til Kristi påskemysterium.I eukaristien finner minnet
4010 II, II,III,1621| Kirken som blir nærværende i det eukaristiske offer,
4011 II, II,III,1621| blod, "blir ett legeme" i Kristus.~~~~~~
4012 II, II,III,1622| feiring av bryllupet (...) i seg selv være gyldig, verdig
4013 II, II,III,1623| 1623 I den latinske tradisjon er
4014 II, II,III,1623| ved å gi sitt samtykke i nærvær av Kirken. I de orientalske
4015 II, II,III,1623| samtykke i nærvær av Kirken. I de orientalske kirkers tradisjoner
4016 II, II,III,1623| også nødvendig.~~~~~~Teksten i dette avsnittet er foreløpig
4017 II, II,III,1623| avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
4018 II, II,III,1623| endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
4019 II, II,III,1624| brudeparet, især over bruden. I epiklesen i dette sakramentet
4020 II, II,III,1624| over bruden. I epiklesen i dette sakramentet mottar
4021 II, II,III,1624| Hellige Ånd som samfunn i kjærligheten mellom Kristus
4022 II, II,III,1627| 1627 Samtykket består i "en menneskeverdig handling
4023 II, II,III,1628| menneskelig makt kan tre i et slikt samtykkes sted.
4024 II, II,III,1629| har funnets noe ekteskap. I slike tilfeller er partene
4025 II, II,III,1631| handling. Dermed bør den feires i Kirkens offentlige liturgi;
4026 II, II,III,1631| liturgi; ekteskapet fører inn i en kirkelig ordo (stand),
4027 II, II,III,1631| vitner); samtykket gitt i full offentlighet, beskytter
4028 II, II,III,1632| kan gi sitt ja fritt og i full bevissthet om sitt
4029 II, II,III,1632| føres videre,ikke minst i våre dager da mange unge
4030 II, II,III,1632| på tilstrekkelig måte er i stand til å ivareta denne
4031 II, II,III,1632| innføringen:~Ungdommen skal i rett tid, og fremfor alt
4032 II, II,III,1632| rett tid, og fremfor alt i selve hjemmet, få den hensiktsmessige
4033 II, II,III,1632| opplæring de har behov for i den ekteskapelige kjærlighets
4034 II, II,III,1632| Blandede ekteskap og ulikhet i gudsdyrkelse ("disparitas
4035 II, II,III,1633| 1633 I mange land er det ganske
4036 II, II,III,1633| og sjelesørgernes side; i tilfelle ekteskap med ulikhet
4037 II, II,III,1633| tilfelle ekteskap med ulikhet i gudsdyrkelse (disparitas
4038 II, II,III,1634| 1634 Forskjell i kirketilhørighet mellom
4039 II, II,III,1634| hindring for ekteskap når de er i stand til å dele det de
4040 II, II,III,1634| hjemmets fire vegger. Forskjell i gudsdyrkelse kan ytterligere
4041 II, II,III,1634| vanskelighetene. Ulikheter i synet på tro, ja, også i
4042 II, II,III,1634| i synet på tro, ja, også i synet på ekteskapet, men
4043 II, II,III,1634| bli kilde til spenninger i ekteskapet, særlig angående
4044 II, II,III,1635| myndighet for å være lovlig.I tilfelle disparitas cultus
4045 II, II,III,1635| barna blir døpt og oppdradd i Den Katolske Kirke.~~~~~~Teksten
4046 II, II,III,1635| Katolske Kirke.~~~~~~Teksten i dette avsnittet er foreløpig
4047 II, II,III,1635| avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
4048 II, II,III,1635| endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
4049 II, II,III,1636| 1636 I mange deler av verden har
4050 II, II,III,1636| angjeldende kirkesamfunn å få i stand felles sjelesorg for
4051 II, II,III,1636| hjelpe ektefellene til å leve i sin spesielle livssituasjon
4052 II, II,III,1636| spesielle livssituasjon i lys av troen. Den skal også
4053 II, II,III,1636| utvikle det som de har felles i troen, og til å bære over
4054 II, II,III,1637| 1637 I ekteskap med ulikhet i gudsdyrkelse
4055 II, II,III,1637| 1637 I ekteskap med ulikhet i gudsdyrkelse påligger det
4056 II, II,III,1638| utelukker andre partnere; i et kristent ekteskap blir
4057 II, II,III,1638| ekteskap blir ektefellene i tillegg styrket og likesom
4058 II, II,III,1639| oppretter således, også i forhold til samfunnet, et
4059 II, II,III,1639| stadfester".Ektepakten settes inn i Guds pakt med menneskene: "
4060 II, II,III,1639| mellom ektefeller opptas i Guds kjærlighet".~~~~~~
4061 II, II,III,1640| går god for. Det står ikke i Kirkens makt å sette seg
4062 II, II,III,1641| nådegave innen Guds folk, i sin egen stand og livsform".
4063 II, II,III,1641| ved sitt ekteskap og ved i fellesskap å oppdra de barn
4064 II, II,III,1642| opphav til denne nåde. "I gammel tid kom Gud sitt
4065 II, II,III,1642| gammel tid kom Gud sitt folk i møte ved en kjærlighets
4066 II, II,III,1642| brudgom, de kristne ektefeller i møte ved ekteskapets sakrament".
4067 II, II,III,1642| bære hverandres byrder,til "i ærefrykt for Kristus å underordne (
4068 II, II,III,1642| fruktbringende kjærlighet. I de gleder de opplever i
4069 II, II,III,1642| I de gleder de opplever i kjærlighet og familieliv
4070 II, II,III,1642| tilfredsstillende å beskrive lykken i det ekteskap Kirken oppretter,
4071 II, II,III,1642| skiller dem ad, hverken i sinn eller legeme; tvertimot,
4072 II, II,III,1642| legeme; tvertimot, de er i sannhet to i ett legeme.
4073 II, II,III,1642| tvertimot, de er i sannhet to i ett legeme. Hvor legemet
4074 II, II,III,1643| uoppløselighet og trofasthet i den gjensidige og ugjenkallelige
4075 II, II,III,1643| uttrykk for kristne verdier i egentlig forstand".~~~~~~Ekteskapets
4076 II, II,III,1644| kalt til uopphørlig å vokse i fellesskap gjennom daglig
4077 II, II,III,1644| fullendt ved det fellesskap i Jesus Kristus som ekteskapssakramentet
4078 II, II,III,1645| stadfestet den".Flergifte står i motsetning til slikt likeverd
4079 II, II,III,1645| andre partnere.~~~~~~Trofasthet i ekteskapet (~~~~~~
4080 II, II,III,1647| årsak til dette finner vi i Guds trofasthet mot sin
4081 II, II,III,1647| Kristi trofasthet mot Kirken. I kraft av ekteskapets sakrament
4082 II, II,III,1647| sakrament settes ektefellene i stand til å synliggjøre
4083 II, II,III,1648| at ektefellene har del i denne kjærligheten, at den
4084 II, II,III,1649| praktisk talt blir umulig. I slike tilfeller går Kirken
4085 II, II,III,1649| dermed å være mann og hustru i Guds øyne; det står dem
4086 II, II,III,1649| å inngå en ny ektepakt. I en slik vanskelig situasjon
4087 II, II,III,1649| slik situasjon som kristne, i trofasthet mot ekteskapsbåndet
4088 II, II,III,1650| Tallrike katolikker søker i dag i mange land sivilrettslig
4089 II, II,III,1650| Tallrike katolikker søker i dag i mange land sivilrettslig
4090 II, II,III,1650| borgerlig, befinner de seg i en situasjon som objektivt
4091 II, II,III,1650| Kristus, og som lover å leve i fullstendig avholdenhet.~
4092 II, II,III,1651| 1651 Kristne som lever i en slik situasjon, og som
4093 II, II,III,1651| både kan og bør de ta del i dens liv:~De skal oppfordres
4094 II, II,III,1651| messeofferet, være utholdende i bønn, bidra til barmhjertighetsgjerninger
4095 II, II,III,1651| rettferdighet, til å oppdra sin barn i den kristne tro, til å være
4096 II, II,III,1651| botferdige og gi uttrykk for det i gjerning, slik at de dag
4097 II, II,III,1651| bønnfaller om Guds nåde.~~~~~~I fruktbarhetens tjeneste (~~~~~~
4098 II, II,III,1652| mennesket en særegen del i sin skapergjerning, og derfor
4099 II, II,III,1653| grunnleggende oppgave å stå i livets tjeneste.~~~~~~
4100 II, II,III,1654| barn, kan allikevel føre et i menneskelig og kristen forstand
4101 II, II,III,1654| kan utstråle fruktbarhet i nestekjærlighet, storsinn
4102 II, II,III,1655| til verden og vokse opp i Josefs og Marias hellige
4103 II, II,III,1655| øyer av kristenliv midt i en vantro verden.~
4104 II, II,III,1656| 1656 I våre dager, i en verden
4105 II, II,III,1656| 1656 I våre dager, i en verden som ofte står
4106 II, II,III,1656| Ecclesia domestica.Det er i familiens skjød at foreldrene "
4107 II, II,III,1657| 1657 Det er i særlig grad her at farens,
4108 II, II,III,1657| hjemmet den første skole i kristent liv og "en skole
4109 II, II,III,1657| fremfor alt å tjene Gud i bønn og ved å bære sitt
4110 II, II,III,1658| lever ut sin livssituasjon i saligprisningenes ånd, idet
4111 II, II,III,1658| familie. "Ingen er familieløs i denne verden: Kirken er
4112 II, II,III,1660| imellom et inderlig fellesskap i liv og kjærlighet, ble grunnlagt
4113 II, II,III,1662| med det mål for øye å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt.~
4114 II, II,III,1663| ekteskapsinngåelsen trer inn i en offentlig stand i Kirken,
4115 II, II,III,1663| inn i en offentlig stand i Kirken, bør den feires i
4116 II, II,III,1663| i Kirken, bør den feires i offentlighet, innenfor rammen
4117 II, II,III,1663| av en liturgisk feiring, i nærvær av en prest (eller
4118 II, II,III,1665| rettmessige ektefelle fremdeles er i live, er imot Guds plan
4119 II, II,III,1665| men de kan ikke få del i den eukaristiske kommunion.
4120 II, II,III,1665| særlig ved å oppdra barna i troen.~
4121 II, II,III,1666| huskirke", et fellesskap i nåde og bønn, en skole i
4122 II, II,III,1666| i nåde og bønn, en skole i menneskelige dyder og kristen
4123 II, II,IV,1667 | 1667 "I tillegg til sakramentene
4124 II, II,IV,1667 | hellige ulike situasjoner i livet".~~~~~~Sakramentalienes
4125 II, II,IV,1668 | høyst ulike omstendigheter i kristenlivet, på samme måte
4126 II, II,IV,1668 | kulturelle og historiske behov i kristenfolket i et bestemt
4127 II, II,IV,1668 | historiske behov i kristenfolket i et bestemt strøk eller en
4128 II, II,IV,1670 | nåde som har sitt utspring i påskens mysterium - i Kristi
4129 II, II,IV,1670 | utspring i påskens mysterium - i Kristi lidelse, død og oppstandelse.
4130 II, II,IV,1671 | om å få motta Hans gaver. I Kristus er vi kristne velsignet
4131 II, II,IV,1672 | abbeden eller abbedissen i et kloster, vigsel av jomfruer
4132 II, II,IV,1672 | velsignelse til visse tjenester i Kirken (lektorer, akolytter,
4133 II, II,IV,1672 | kirkeklokker osv.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
4134 II, II,IV,1672 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
4135 II, II,IV,1672 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
4136 II, II,IV,1673 | offentlig og med myndighet, i Jesu Kristi navn ber om
4137 II, II,IV,1673 | Kirken har fått kraft til og i oppgave å drive ut djevler.
4138 II, II,IV,1673 | oppgave å drive ut djevler.I enkel form utføres exorsisme
4139 II, II,IV,1673 | man gå til med klokskap og i streng overholdelse av de
4140 II, II,IV,1673 | djevlebesettelse, og dette i kraft av den åndelige myndighet
4141 II, II,IV,1674 | alle tider gitt seg utslag i ulike former for fromhetsuttrykk
4142 II, II,IV,1675 | Disse uttrykksformene står i forlengelsen av Kirkens
4143 II, II,IV,1675 | årstid og også ellers være i samsvar med liturgien; de
4144 II, II,IV,1675 | fra den og føre folket inn i den. For liturgien er, ut
4145 II, II,IV,1676 | normer.~~~~~~Folkereligiøsitet er i alt vesentlig en samling
4146 II, II,IV,1676 | svar på de store spørsmål i livet. Folkelig katolsk
4147 II, II,IV,1676 | katolsk sunn sans består i evnen til å se de store
4148 II, II,IV,1676 | se de store sammenhenger i livet. På denne måten trekker
4149 II, II,IV,1676 | som gir grunn til å leve i glede og med godt humør,
4150 II, II,IV,1676 | godt humør, selv midt oppe i de prøvelser livet byr på.
4151 II, II,IV,1676 | er det som setter folket i stand til å utøve skjønn,
4152 II, II,IV,1676 | evangelisk instinkt som gjør det i stand til straks å se når
4153 II, II,IV,1676 | Evangeliet som først betjenes i Kirken, og når det tømmes
4154 II, II,IV,1678 | gjøre bruk av Guds gaver i Evangeliets ånd.~
4155 II, II,IV,1679 | 1679 I tillegg til liturgien næres
4156 II, II,IV,1679 | folkefromhet som har sine røtter i ulike kulturer. Samtidig
4157 II, II,IV,1680 | 1680 Alle sakramentene, og i første rekke de som fører
4158 II, II,IV,1680 | første rekke de som fører inn i kristenlivet, har Gudsbarnets
4159 II, II,IV,1680 | døden går inn til livet i Guds rike. Da skjer det
4160 II, II,IV,1680 | skjer det som bekjentes i tro og håp: "Jeg venter
4161 II, II,IV | I. Kristenmenneskets siste
4162 II, II,IV,1681 | med døden legges for dagen i lyset fra Kristi påskemysterium,
4163 II, II,IV,1681 | håp. Den kristne som dør i Kristus Jesus, "flytter
4164 II, II,IV,1682 | gjenfødelse som begynte i dåpen, den endelige "likhet"
4165 II, II,IV,1682 | salving, og deltagelsen i Gudsrikets måltid som ble
4166 II, II,IV,1682 | måltid som ble foregrepet i eukaristien, selv om noen
4167 II, II,IV,1683 | kristenmennesket sakramentalt i sitt skjød under dets jordiske
4168 II, II,IV,1683 | ende, for å overgi det "i Faderens hender". Den bærer
4169 II, II,IV,1683 | bærer frem for Faderen, i Kristus, Hans nådesbarn,
4170 II, II,IV,1683 | Kristus, Hans nådesbarn, og i håp planter den i jorden
4171 II, II,IV,1683 | nådesbarn, og i håp planter den i jorden såkornet til det
4172 II, II,IV,1683 | legeme som skal gjenoppstå i herlighet.Denne offergaven
4173 II, II,IV,1683 | offergaven feires fullt ut i det eukaristiske offer;
4174 II, II,IV,1684 | avdøde og å gi gravfølget del i det og å forkynne for sørgeskaren
4175 II, II,IV,1684 | det evige liv.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
4176 II, II,IV,1684 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
4177 II, II,IV,1684 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
4178 II, II,IV,1685 | etter forholdene og skikkene i hver region, også når det
4179 II, II,IV,1686 | kirken, kirkegården), og i samsvar med den betydning
4180 II, II,IV,1686 | betydning familien legger i begravelsen, stedets sed
4181 II, II,IV,1687 | hilses med et "trøstens" ord (i nytestamentlig betydning:
4182 II, II,IV,1687 | Den Hellige Ånds styrke i håpetForsamlingen, samlet
4183 II, II,IV,1687 | håpetForsamlingen, samlet i bønn, venter seg også "det
4184 II, II,IV,1687 | Kristus innebærer.~(Teksten i dette avsnittet er foreløpig
4185 II, II,IV,1687 | avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort
4186 II, II,IV,1687 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten -
4187 II, II,IV,1688 | forberedelse ettersom det i gravfølget kan befinne seg
4188 II, II,IV,1688 | troende som sjelden tar del i liturgien, og venner av
4189 II, II,IV,1688 | liktalens litterære genre",og i stedet kaste lys over den
4190 II, II,IV,1689 | Når begravelsen feires i kirken, er eukaristien midtpunktet
4191 II, II,IV,1689 | eukaristien midtpunktet i den kristne døds påskevirkelighet.
4192 II, II,IV,1689 | samfunn med den avdøde: i Den Hellige Ånd bærer den
4193 II, II,IV,1689 | av dem, og bli tatt imot i påskefylden ved bordet i
4194 II, II,IV,1689 | i påskefylden ved bordet i Guds rike.Slik feiret er
4195 II, II,IV,1689 | avdødes familie, lærer å leve i samfunn med den som "er
4196 II, II,IV,1689 | med den som "er sovnet inn i Herren", ved å motta Kristi
4197 II, II,IV,1690 | medlemmer før hans legeme bæres i graven".Den bysantinske
4198 II, II,IV,1690 | Kristus, og nå er vi ett i Kristus, på vei mot Ham (...)
4199 II, II,IV,1690 | alle skal vi være sammen i Kristus.~~~~~~
4200 III | Tredje hoveddel: Livet i Kristus~
4201 III, 0,IV,1691 | verdighet! Siden du nå har del i den guddommelige natur,
4202 III, 0,IV,1691 | natur, fall da ikke tilbake i fortidens misgjerninger.
4203 III, 0,IV,1691 | fortidens misgjerninger. Kom i hu hvilket hode du har,
4204 III, 0,IV,1691 | makter for å føres over i Gudsrikets lys".~~~~~~
4205 III, 0,IV,1692 | symbol bekjente storheten i Guds gaver til mennesket
4206 III, 0,IV,1692 | Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda mere
4207 III, 0,IV,1692 | 3, 1), de har fått "del i den guddommelige natur" (
4208 III, 0,IV,1692 | guddommelige natur" (2 Pet 1, 4). I troens forståelse av sin
4209 III, 0,IV,1692 | Ånds gaver som setter dem i stand til dette.~
4210 III, 0,IV,1693 | levde hver tid og stund i fullkomment samfunn med
4211 III, 0,IV,1694 | kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen,er "
4212 III, 0,IV,1694 | synden og levende for Gud, i Kristus Jesus" (Rom 6, 11)
4213 III, 0,IV,1694 | 6, 11) og har dermed del i den oppstandnes liv.I Kristi
4214 III, 0,IV,1694 | del i den oppstandnes liv.I Kristi etterfølgelse og
4215 III, 0,IV,1694 | Kristi etterfølgelse og i forening med Hamkan de kristne
4216 III, 0,IV,1695 | 1 Kor 6, 11), "helliget i Kristus Jesus, kalt og viet
4217 III, 0,IV,1695 | siden de har fått sitt liv i kraft av Ånden, er det Ånden
4218 III, 0,IV,1695 | det Ånden som leder dem i deres ferd,slik at de kan
4219 III, 0,IV,1695 | godhet, rettferd og sannhet" i alle ting (Ef 5, 9).~
4220 III, 0,IV,1696 | veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning.
4221 III, 0,IV,1697 | 1697 I trosundervisningen (katekesen)
4222 III, 0,IV,1697 | det nye liv" (Rom 6, 4) i Ham skal være:~ en Helligåndens
4223 III, 0,IV,1697 | er den indre læremester i livet etter Kristus, den
4224 III, 0,IV,1697 | Kristi vei sammenfattes i saligprisningene, den eneste
4225 III, 0,IV,1697 | til å bære; en katekese i menneskelige dyder som gjør
4226 III, 0,IV,1697 | gjøre det gode; en katekese i de kristne dyder tro, håp
4227 III, 0,IV,1697 | helgenenes forbilde; en katekese i det dobbelte bud om kjærlighet,
4228 III, 0,IV,1697 | kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen; en kirkelig
4229 III, 0,IV,1697 | kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling
4230 III, 0,IV,1697 | utveksling av "åndelig goder" i "de helliges samfunn" at
4231 III, 0,IV,1698 | er ved å skue hen til Ham i tro Kristi troende kan nære
4232 III, 0,IV,1698 | at Han selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og
4233 III, 0,IV,1698 | inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og herliggjøre
4234 III, I | Menneskets kall: Livet i ånden~
4235 III, I,0,1699 | 1699 Livet i Den Hellige Ånd fullbyrder
4236 III, I,0,1699 | første kapitel). Det består i guddommelig kjærlighet og
4237 III, I,0,1699 | annet kapitel). Det gis i nåde som frelse (tredje
4238 III, I,I,1700 | Menneskets verdighet er grunnet i at det ble skapt i Guds
4239 III, I,I,1700 | grunnet i at det ble skapt i Guds bilde og likhet (1.
4240 III, I,I,1700 | artikkel); den fullbyrdes i menneskets kall til guddommelig
4241 III, I,I,1700 | mennesket fritt å gå inn i denne fullbyrdelsen (3.
4242 III, I,I,1700 | artikkel) handler mennesket i samsvar, eller ikke i samsvar,
4243 III, I,I,1700 | mennesket i samsvar, eller ikke i samsvar, med det gode Gud
4244 III, I,I,1700 | nådens hjelp vokser det i dydighet (7. artikkel),
4245 III, I,I | 1. artikkel: Mennesket i Guds bilde~
4246 III, I,I,1701 | kall for dagen".Det var i Kristus, "den usynlige Guds
4247 III, I,I,1701 | 15),mennesket ble skapt i Skaperens "bilde, etter
4248 III, I,I,1701 | bilde, etter Hans lignelse". I Kristus, gjenløser og frelser,
4249 III, I,I,1701 | guddommelige bilde, som i mennesket var blitt vansiret
4250 III, I,I,1702 | 1702 Guds bilde finnes i hvert menneske. Det stråler
4251 III, I,I,1702 | menneske. Det stråler frem i fellesskapet mellom mennesker,
4252 III, I,I,1704 | 1704 Mennesket har del i den guddommelige Ånds lys
4253 III, I,I,1704 | fornuftens hjelp er det i stand til å forstå tingenes
4254 III, I,I,1704 | hjelp er det av seg selv i stand til å strekke seg
4255 III, I,I,1705 | 1705 I kraft av sin sjel og forstandens
4256 III, I,I,1705 | prektig tegn på Guds bilde i mennesket".~~~~~~
4257 III, I,I,1706 | følge den lov som lyder i samvittigheten, og som fullbyrdes
4258 III, I,I,1706 | samvittigheten, og som fullbyrdes i kjærlighet til Gud og til
4259 III, I,I,1708 | fortjente for oss det nye liv i Den Hellige Ånd. Hans nåde
4260 III, I,I,1708 | det synden hadde vansiret i oss.~
4261 III, I,I,1709 | eksempel. Det setter ham i stand til å handle rett
4262 III, I,I,1709 | handle rett og gjøre vel. I forening med sin Frelser
4263 III, I,I,1709 | Det moralske liv, modnet i nåden, åpner seg mot det
4264 III, I,I,1709 | åpner seg mot det evige, i himmelens herlighet.~Kort
4265 III, I,I,1712 | 1712 Sann frihet er i mennesket "et prektig tegn
4266 III, I,I,1712 | prektig tegn på Guds bilde i mennesket".~~~~~~
4267 III, I,I,1713 | onde".Denne loven gjenlyder i samvittigheten.~
4268 III, I,I,1714 | Mennesket, såret som det er i sin natur av den opprinnelige
4269 III, I,I,1715 | Kristus, har det nye liv i Den Hellige Ånd. Det moralske
4270 III, I,I,1715 | som har grodd og modnet i nåden, skal fullendes i
4271 III, I,I,1715 | i nåden, skal fullendes i himmelens herlighet.~
4272 III, I,I | I. Saligprisningene~
4273 III, I,I,1716 | 1716 Saligprisningene står i hjertet av Jesu forkynnelse.
4274 III, I,I,1716 | Det de forkynner, tar opp i seg de løfter som siden
4275 III, I,I,1716 | lenger har et jordisk landnåm i sikte, men himlenes rike:~
4276 III, I,I,1716 | ydmyke, for de skal ta jorden i eie.~Salige er de som sørger,
4277 III, I,I,1716 | en stor lønn venter dere i himlene.~(Matt 5, 3-12.)~
4278 III, I,I,1717 | og beskriver kjærligheten i dem; de utsier hvilket kall
4279 III, I,I,1717 | forbundet med herligheten i Hans lidelse og oppstandelse;
4280 III, I,I,1717 | de har allerede begynt i Jomfru Marias og alle helgenenes
4281 III, I,I,1718 | lengsel har sin opprinnelse i Gud; det er Gud som har
4282 III, I,I,1718 | Gud som har nedlagt den i menneskehjertet for å trekke
4283 III, I,I,1718 | vi alle leve lykkelig, og i hele menneskeslekten finnes
4284 III, I,I,1718 | noen som ikke sier seg enig i slik en påstand, endog før
4285 III, I,I,1719 | løftene og lever av dem i tro.~
4286 III, I,I,1720 | nå ha, uten det å gå inn i det riket som ikke har ende?~~~~~~
4287 III, I,I,1721 | Saligheten gir oss del i den guddommelige natur (
4288 III, I,I,1721 | Pet 1, 4) og det evige liv.I og med den går mennesket
4289 III, I,I,1721 | Kristi herlighetog gleden i Treenighetens liv.~
4290 III, I,I,1723 | sanne lykke ikke består i rikdom eller velvære, hverken
4291 III, I,I,1723 | rikdom eller velvære, hverken i menneskelig ære eller makt,
4292 III, I,I,1723 | menneskelig ære eller makt, ikke i noe menneskeverk, det være
4293 III, I,I,1723 | og kunst, og heller ikke i noen menneskelig skapning,
4294 III, I,I,1723 | menneskelig skapning, bare i Gud alene, Han som er kilde
4295 III, I,I,1723 | være kjent og bli omtalt i verden (det man kunne kalle
4296 III, I,I,1723 | bli sett på som et gode i seg selv, et ypperste gode,
4297 III, I,I,1724 | Kristi Ords såkorn er sådd i oss, og langsomt bærer vi
4298 III, I,I,1724 | langsomt bærer vi frukt i Kirken til Guds ære.~~~~~~Kort
4299 III, I,I,1725 | Saligprisningene tar opp i seg og oppfyller de løfter
4300 III, I,I,1725 | etter lykke Gud har nedlagt i menneskets hjerte.~
4301 III, I,I,1726 | Gudsriket, til å se Gud, ha del i den guddommelige natur,
4302 III, I,I,1726 | liv, barnekåret, hvilen i Gud.~
4303 III, I,I,1729 | salighet bestemmer vårt skjønn i omgangen med jordiske goder
4304 III, I,I,1729 | omgangen med jordiske goder i overensstemmelse med Guds
4305 III, I,I,1730 | verdighet som en person, i stand til selv å handle
4306 III, I,I | I. Frihet og ansvar~
4307 III, I,I,1731 | Frihet er evne, grunnfestet i fornuft og vilje, til å
4308 III, I,I,1731 | handlinger ut fra seg selv. I kraft av den frie vilje
4309 III, I,I,1731 | over seg selv. Frihet er i mennesket en kraft til vekst
4310 III, I,I,1731 | kraft til vekst og modning i sannhet og godhet. Friheten
4311 III, I,I,1732 | onde, altså mellom å vokse i fullkommenhet eller å feile
4312 III, I,I,1732 | menneskelige handlinger i egentlig forstand. Den blir
4313 III, I,I,1733 | desto friere blir vi. Bare i det godes og rettferdighetens
4314 III, I,I,1734 | ansvarlig for sine handlinger, i den monn de er frie. Å gjøre
4315 III, I,I,1734 | frie. Å gjøre fremskritt i dyd, i kjennskap til det
4316 III, I,I,1734 | gjøre fremskritt i dyd, i kjennskap til det gode og
4317 III, I,I,1734 | kjennskap til det gode og i askese øker viljens herredømme
4318 III, I,I,1736 | Herren Adam etter synden i haven: "Hva er det du har
4319 III, I,I,1737 | som mål eller som middel i handlingen, slik som den
4320 III, I,I,1737 | forsøket på å redde en som er i fare. For at skadevirkningen
4321 III, I,I,1737 | utført den, må ha kunnet være i stand til å unngå den, slik
4322 III, I,I,1737 | drap utført av en bilfører i drukken tilstand.~
4323 III, I,I,1738 | 1738 Friheten utøves i samspillet mellom mennesker.
4324 III, I,I,1738 | Ethvert menneske, skapt i Guds bilde, har en naturgitt
4325 III, I,I,1738 | fra menneskeverdet, særlig i moral- og religionsspørsmål.
4326 III, I,I | II. Menneskets frihet i frelsens økonomi~
4327 III, I,I,1740 | tilfredsstillelsen av sin egeninteresse i nytelsen av de jordiske
4328 III, I,I,1740 | fører både sterke og svake i fristelse til å synde mot
4329 III, I,I,1741 | trellbundne. "Til et liv i frihet er det Kristus har
4330 III, I,I,1741 | frigjort oss" (Gal 5, 1). I Ham har vi del i "sannheten
4331 III, I,I,1741 | 5, 1). I Ham har vi del i "sannheten som gjør oss
4332 III, I,I,1741 | den frihet som Guds barn i sin herlighet eier" (Rom
4333 III, I,I,1742 | nåde. Kristi nåde står ikke i noe konkurranseforhold til
4334 III, I,I,1742 | vår frihet, når denne er i samsvar med sansen for det
4335 III, I,I,1742 | det gode Gud har nedlagt i menneskets hjerte. Tvert
4336 III, I,I,1742 | kristen erfaring, særlig i bønnen, vitner om, at jo
4337 III, I,I,1742 | indre frihet og trygghet i prøvelser, som i det hele
4338 III, I,I,1742 | trygghet i prøvelser, som i det hele tatt overfor press
4339 III, I,I,1742 | oss til frie medarbeidere i Hans verk i Kirken og verden:~
4340 III, I,I,1742 | medarbeidere i Hans verk i Kirken og verden:~Allmektige
4341 III, I,I,1745 | menneskelige handlinger i egentlig forstand. Den gjør
4342 III, I,I,1747 | fra menneskeverdet, særlig i spørsmål som angår tro og
4343 III, I,I,1748 | 1748 "Til et liv i frihet er det Kristus har
4344 III, I,I,1749 | Menneskelige handlinger i egentlig forstand, det vil
4345 III, I,I | I. Moralverdiens kilder~
4346 III, I,I,1750 | eller grunnbestanddelene i menneskelige handlingers
4347 III, I,I,1751 | seg etter. Det er materien i en menneskelig handling.
4348 III, I,I,1751 | bedømmer det som værende i samsvar eller ikke med det
4349 III, I,I,1752 | hensikten et vesentlig element i den moralske bedømmelse
4350 III, I,I,1752 | øyemed handlingen foretas i. Hensikten er viljens bevegelse
4351 III, I,I,1752 | Hensikten er viljens bevegelse i retning målet; den ser hen
4352 III, I,I,1753 | eller rett en handlemåte som i seg selv er feilaktig (slik
4353 III, I,I,1753 | side gjøres en handling som i seg selv er god (som å gi
4354 III, I,I,1754 | er sekundære elementer i en moralsk akt. De bidrar
4355 III, I,I,1754 | godheten eller ondskapen i menneskers handlinger (for
4356 III, I,I,1754 | dødsfrykt). Omstendighetene kan i seg selv ikke endre handlingens
4357 III, I,I,1754 | eller rett en handling som i seg selv er ond.~
4358 III, I,I,1755 | dårlig, selv om objektet i seg selv er godt (slik som
4359 III, I,I,1755 | Valget av objekt kan i seg selv fordreie en hel
4360 III, I,I,1755 | valget innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk
4361 III, I,I,1756 | den hensikt de er gjort i, eller de omstendigheter (
4362 III, I,I,1756 | handlinger som ved seg selv og i seg selv, uavhengig av omstendigheter
4363 III, I,I,1759 | rettferdiggjøre en ond handling gjort i god hensikt".Målet rettferdigjør
4364 III, I,I,1761 | valget innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk
4365 III, I,I,1762 | lidenskaper eller følelser som bor i mennesket, kan forberede
4366 III, I,I | I. Lidenskapene~
4367 III, I,I,1763 | lidenskaper betegner de bevegelser i sinn og følelsesliv som
4368 III, I,I,1765 | stede, og håp om å få tak i det. Denne bevegelsen fullendes
4369 III, I,I,1765 | Denne bevegelsen fullendes i lyst og glede over å eie
4370 III, I,I,1765 | Denne bevegelsen fullendes i nedstemthet over det nærværende
4371 III, I,I,1766 | sinnsbevegelser har sitt utspring i denne menneskehjertets grunnleggende
4372 III, I,I,1766 | grunnleggende bevegelse i retning av det gode. Det
4373 III, I,I,1767 | 1767 I seg selv er lidenskapene
4374 III, I,I,1767 | er moralsk kvalifiserbare i den monn de virkelig hører
4375 III, I,I,1768 | morallivet gir seg uttrykk i. Lidenskapene er moralsk
4376 III, I,I,1768 | som den gode vilje opptar i seg, ordner og styrer den
4377 III, I,I,1768 | Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i
4378 III, I,I,1768 | i dyder eller forderves i laster.~
4379 III, I,I,1769 | 1769 I kristenlivet utfører Den
4380 III, I,I,1769 | nedstemthet, slik vi ser i Herrens angst og lidelse.
4381 III, I,I,1769 | Herrens angst og lidelse. I Kristus kan det menneskelige
4382 III, I,I,1769 | menneskelige følelsesliv fullendes i nestekjærlighet og guddommelig
4383 III, I,I,1770 | Moralsk fullkommenhet består i at mennesket ikke beveges
4384 III, I,I,1770 | at mennesket ikke beveges i retning av det gode ved
4385 III, I,I,1770 | sanseliv, slik det sies i salmen: "Nå jubler hjerte
4386 III, I,I,1773 | hverken onde eller gode. Men i den monn de hører inn under
4387 III, I,I,1774 | Følelseslivet kan opptas i dyder eller forderves i
4388 III, I,I,1774 | i dyder eller forderves i laster.~
4389 III, I,I,1775 | fullkomne moralske gode består i at mennesket ikke beveges
4390 III, I,I,1775 | at mennesket ikke beveges i retning av det gode ved
4391 III, I,I,1776 | 1776 "Innerst inne i sin samvittighet oppdager
4392 III, I,I,1776 | lov som Gud har risset inn i dets hjerte. Å adlyde den
4393 III, I,I,1776 | og Hans røst lar seg høre i sjelens dyp".~~~~~~
4394 III, I,I | I. Samvittighetens dom~
4395 III, I,I,1777 | Samvittigheten,som finnes i menneskets hjerte, foreskriver
4396 III, I,I,1778 | innser den moralske gehalt i en konkret handling det
4397 III, I,I,1778 | handling det skal foreta, er i ferd med å foreta eller
4398 III, I,I,1778 | det vet er rett og riktig, i alt det sier og gjør. Ved
4399 III, I,I,1778 | Samvittigheten er en lov i vårt sinn, men som overgår
4400 III, I,I,1778 | bringer bud fra Ham som både i naturens og nådens verden
4401 III, I,I,1779 | enhver går tilstrekkelig i seg selv til å høre og følge
4402 III, I,I,1779 | den ut. (...) Brødre, gå i dere selv, og i alt dere
4403 III, I,I,1779 | Brødre, gå i dere selv, og i alt dere gjør, se hen til
4404 III, I,I,1780 | moralsk gode, kunngjort i fornuftens lov, erkjennes
4405 III, I,I,1780 | det menneske som velger i samsvar med slik kjennelse.~
4406 III, I,I,1781 | og samtidig om ondskapen i det som man valgte å gjøre.
4407 III, I,I,1781 | Guds nådes hjelp å handle i samsvar med dyden:~Og foran
4408 III, I,I,1782 | ikke tvinges til å handle i strid med sin samvittighet.
4409 III, I,I,1782 | skal heller ikke hindres i å handle etter sin samvittighet,
4410 III, I,I,1782 | sin samvittighet, særlig i religiøse spørsmål".~~~~~~
4411 III, I,I,1783 | Den avsier sin kjennelse i pakt med fornuften, i samsvar
4412 III, I,I,1783 | kjennelse i pakt med fornuften, i samsvar med det sanne gode
4413 III, I,I,1784 | oppdragelse er en undervisning i dyd; den beskytter mot og
4414 III, I,I,1785 | vår vei; vi må ta det inn i oss ved tro og bønn og omsette
4415 III, I,I,1785 | tro og bønn og omsette det i gjerning. Dessuten må vi
4416 III, I,I,1785 | ransake vår samvittighet i lys av Herrens kors. Vi
4417 III, I,I,1786 | moralsk valg, kan dømme rett i samsvar med fornuften og
4418 III, I,I,1786 | tvertimot dømme feil og i strid med disse.~
4419 III, I,I,1787 | Mennesket befinner seg av og til i situasjoner som gjør en
4420 III, I,I,1787 | vilje slik den er uttrykt i den guddommelige lov.~
4421 III, I,I,1788 | 1788 (I dette øyemed må mennesket
4422 III, I,I,1789 | Kor 8, 12). "Du gjør vel i å la være å spise kjøtt
4423 III, I,I,1790 | med vilje skulle handle i strid med den, ville det
4424 III, I,I,1791 | forblindet av syndige vaner".I slike tilfeller er mennesket
4425 III, I,I,1791 | tilfeller er mennesket skyldig i det onde det gjør.~
4426 III, I,I,1795 | og Hans røst lar seg høre i sjelens dyp".~~~~~~
4427 III, I,I,1798 | kjennelse etter fornuften, i samsvar med det sanne gode
4428 III, I,I,1799 | samvittigheten enten dømme rett i samsvar med fornuften og
4429 III, I,I,1799 | tvertimot dømme feil og i strid med disse.~
4430 III, I,I,1802 | vår fot. Vi må ta det inn i oss ved tro og bønn og omsette
4431 III, I,I,1802 | tro og bønn og omsette det i handling. Slik formes samvittigheten.~
4432 III, I,I,1803 | vel. Den setter mennesket i stand til ikke bare å foreta
4433 III, I,I,1803 | dydige menneske beveger seg i retning av det gode av alle
4434 III, I,I,1803 | for et dydig liv består i å bli Gud lik.~~~~~~
4435 III, I,I | I. Menneskelige dyder~
4436 III, I,I,1804 | vedvarende fullkommenheter i forstand og vilje som styrer
4437 III, I,I,1804 | lidenskaper og leder vår fremferd i pakt med fornuften og troen.
4438 III, I,I,1804 | krefter skikket til å få del i den guddommelige kjærlighet.~
4439 III, I,I,1805 | disse dydene mange steder i Skriften.~
4440 III, I,I,1806 | Ordsp 14, 15). "Vær da våkne i tanke og sinn, så dere lever
4441 III, I,I,1806 | tanke og sinn, så dere lever i bønnen" (1 Pet 4, 7). Klokskap
4442 III, I,I,1806 | handling", skriver St. Thomas,i tilslutning til Aristoteles.
4443 III, I,I,1806 | beslutter og ordner sin fremferd i samsvar med dette omdømmet.
4444 III, I,I,1806 | samsvar med dette omdømmet. I kraft av denne dyden anvender
4445 III, I,I,1807 | den moraldyd som består i varig og fast vilje til
4446 III, I,I,1807 | religionsdyd" (virtus religionis). I forholdet til mennesker
4447 III, I,I,1807 | og til å opprette harmoni i mellommenneskelige forhold
4448 III, I,I,1807 | menneske, som ofte nevnes i De Hellige Bøker, kjennetegnes
4449 III, I,I,1807 | at de selv har en herre i himmelen" (Kol 4, 1).~
4450 III, I,I,1808 | for fasthet og utholdenhet i å søke det gode. Den styrker
4451 III, I,I,1808 | og overvinne hindringer i morallivet. Motets dyd setter
4452 III, I,I,1808 | morallivet. Motets dyd setter i stand til å overvinne frykt,
4453 III, I,I,1808 | forfølgelser. Den setter i stand til å gi avkall på
4454 III, I,I,1808 | lovsang" (Sal 118, 14). "I verden vil dere møte lidelser
4455 III, I,I,1809 | trangen til forlystelser i tømme og sørger for likevekt
4456 III, I,I,1809 | tømme og sørger for likevekt i bruken av skapte goder.
4457 III, I,I,1809 | 2)Måtehold prises ofte i Det Gamle Testamente: "La
4458 III, I,I,1809 | men hold din lidenskap i tømme" (Sir 18, 30). I Det
4459 III, I,I,1809 | lidenskap i tømme" (Sir 18, 30). I Det Nye Testamente kalles
4460 III, I,I,1809 | Vi skal "leve vårt liv i denne verden sømmelig, rettskaffent
4461 III, I,I,1809 | hjerte, hele sitt sinn og i all sin gjerning. Det er
4462 III, I,I,1810 | lykkelig over å omsette dem i gjerning.~
4463 III, I,I,1812 | Menneskelige dyder har sine røtter i de teologale dyder som setter
4464 III, I,I,1812 | setter menneskets evner i stand til å få del i den
4465 III, I,I,1812 | evner i stand til å få del i den guddommelige natur,fordi
4466 III, I,I,1812 | til Gud. De setter kristne i stand til å leve i forhold
4467 III, I,I,1812 | kristne i stand til å leve i forhold til Den Hellige
4468 III, I,I,1813 | dyder. Av Gud inngydes de i de troendes sjel for å sette
4469 III, I,I,1813 | troendes sjel for å sette dem i stand til å te seg som Guds
4470 III, I,I,1813 | er til stede og handler i menneskets evner. Det finnes
4471 III, I,I,1814 | Den rettferdige skal leve i kraft av sin tro" (Rom 1,
4472 III, I,I,1814 | Levende tro er "virksom i kjærlighet" (Gal 5, 6).~
4473 III, I,I,1815 | 1815 Troens gave forblir i den som ikke har syndet
4474 III, I,I,1816 | kjennes ved overfor min Far i himlene. Men den som fornekter
4475 III, I,I,1816 | fornekte overfor min Far i himlene" (Matt 10, 32-33).~
4476 III, I,I,1817 | evige liv som vår lykke, i det vi setter vår lit til
4477 III, I,I,1817 | Og denne Ånd har han i rikt mål utgydt over oss,
4478 III, I,I,1817 | rettferdiggjort ved hans nåde, i håp skal kunne se frem til
4479 III, I,I,1818 | etter lykke Gud har nedlagt i hvert menneskes hjerte;
4480 III, I,I,1818 | menneskes hjerte; det tar opp i seg de håp som ansporer
4481 III, I,I,1818 | mismot; det er en støtte i forlatthet; det åpner hjertet
4482 III, I,I,1818 | forlatthet; det åpner hjertet i forventning om evig salighet.
4483 III, I,I,1819 | opprinnelse og sitt forbilde i Abrahams håp, ham som Guds
4484 III, I,I,1819 | overmål ble oppfylt for i Isak, og som ble renset
4485 III, I,I,1820 | begynnelsen av Jesu forkynnelse i saligprisningene. Saligprisningene
4486 III, I,I,1820 | prøvelser Jesu disipler har i vente. Men ved Jesu Kristi
4487 III, I,I,1820 | lidelse opprettholder Gud i oss "håpet som ikke skuffer" (
4488 III, I,I,1820 | skuffer" (jfr. Rom 5, 5). I håpet "har vårt liv sitt
4489 III, I,I,1820 | hvor Jesus er trådt inn i forveien for oss" (Hebr
4490 III, I,I,1820 | våpen som beskytter oss i frelsens kamp: "La oss iføre
4491 III, I,I,1820 | hjelm" (1 Tess 5, 8). Selv i prøvelse gir det oss glede: "
4492 III, I,I,1820 | det oss glede: "Vær glade i håpet, utholdende i trengsel" (
4493 III, I,I,1820 | glade i håpet, utholdende i trengsel" (Rom 12, 12).
4494 III, I,I,1820 | Det kommer til uttrykk i bønn og næres av den, særlig
4495 III, I,I,1821 | holde ut til enden"og få del i himmelens glede, som Guds
4496 III, I,I,1821 | blitt gjort ved Kristi nåde. I håp ber Kirken om at "alle
4497 III, I,I,1821 | med Kristus, sin brudgom, i himmelens herlighet:~Håp,
4498 III, I,I,1821 | deg sammen med din elskede i en lykke og en henrykkelse
4499 III, I,I,1823 | kjærlighet som også de har i seg. Derfor sier Jesus: "
4500 III, I,I,1823 | jeg hatt dere kjær. Bli i min kjærlighet" (Joh 15,
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5500 | 5501-6000 | 6001-6500 | 6501-6713 |