1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5415
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd | liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du
2 Frd, 0,0,1 | mennesker til barnekår i Den Hellige Ånd, for å gjøre
3 Frd, 0,0,2 | til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og ved
4 Frd, 0,0,3 | troende er kalt til å overgi den fra slektledd til slektledd
5 Frd, 0,0,3 | troen, ved å leve etter den i broderlig fellesskap og
6 Frd, 0,0,3 | fellesskap og ved å feire den i liturgi og bønn.~~~~~~
7 Frd, 0,0,4 | man å kalle katekese all den virksomhet i Kirken som
8 Frd, 0,0,5 | omfatter undervisning i den kristne lære på organisk
9 Frd, 0,0,6 | Kirkens pastorale oppgave, som den imidlertid ikke skal forveksles
10 Frd, 0,0,6 | enten som forberedelse til den eller som følge av den:
11 Frd, 0,0,6 | til den eller som følge av den: den første forkynnelse
12 Frd, 0,0,6 | eller som følge av den: den første forkynnelse av Evangeliet
13 Frd, 0,0,7 | hele Kirkens liv. Ikke bare den geografiske utbredelse og
14 Frd, 0,0,7 | geografiske utbredelse og den tallmessige økning, men
15 Frd, 0,0,7 | frelsesplan avhenger av den".~~~~~~
16 Frd, 0,0,9 | dekreter; det gav opphav til Den Romerske Katekisme som bærer
17 Frd, 0,0,9 | og kort fremstilling av den kristne lære; det fremmet
18 Frd, 0,0,10 | Paul 6. holdt for å være den moderne tids store katekisme),
19 Frd, 0,0,10 | 1979), vitner om det. Den ekstraordinære bispesynodes
20 Frd, 0,0,10 | eller et kompendium av hele den katolske lære om tro og
21 Frd, 0,0,10 | katolske lære om tro og moral".Den Hellige Far, Johannes Paul
22 Frd, 0,0,11 | grunnleggende innhold i den katolske lære, både i tros-
23 Frd, 0,0,11 | Dens viktigste kilder er Den Hellige Skrift, de hellige
24 Frd, 0,0,11 | liturgien og Kirkens læreembede. Den skal tjene som "referansetekst
25 Frd, 0,0,12 | lærere og Kirkens hyrder. Den rekkes dem som et redskap
26 Frd, 0,0,12 | Gjennom biskopene vender den seg til dem som skal forfatte
27 Frd, 0,0,12 | til prester og kateketer. Den vil også være nyttig lesning
28 Frd, 0,0,13 | 13 Den måten denne katekismen er
29 Frd, 0,0,13 | er bygget opp på, følger den tradisjonelle inndelingen,
30 Frd, 0,0,13 | sakramenter, troslivet (budene), den troendes bønn (Fadervår).~
31 Frd, 0,0,14 | til, skylder å bekjenne den tro de har mottatt i dåpen,
32 Frd, 0,0,14 | først en fremstilling av hva den åpenbaring består i som
33 Frd, 0,0,14 | tre artikler", troen på den ene Gud: Gud Fader den allmektige
34 Frd, 0,0,14 | på den ene Gud: Gud Fader den allmektige Skaper; Jesus
35 Frd, 0,0,14 | Sønn, vår Herre og Frelser; Den Hellige Ånd, i Den Hellige
36 Frd, 0,0,14 | Frelser; Den Hellige Ånd, i Den Hellige Kirke (annet avsnitt).~
37 Frd, 0,0,15 | ved Kristus Jesus og ved Den Hellige Ånd, gjøres nærværende
38 Frd, 0,0,16 | og de veier som fører til den: et liv i rettsinn og frihet,
39 Frd, 0,0,17 | bønnens mening og betydning i den troendes liv (første avsnitt).
40 Frd, 0,0,17 | troendes liv (første avsnitt). Den munner ut i en kort kommentar
41 Frd, 0,0,18 | organisk fremstilling av hele den katolske tro. Den må derfor
42 Frd, 0,0,18 | av hele den katolske tro. Den må derfor leses som et hele.
43 Frd, 0,0,18 | behandler samme spørsmål) samt den tematiske indeks på slutten
44 Frd, 0,0,19 | forekommer ofte at tekster fra Den Hellige Skrift ikke siteres
45 Frd, 0,0,21 | kilder er ment å berike den læremessige fremstillingen.
46 Frd, 0,0,22 | til hensikt å antyde for den lokale katekese hvordan
47 Frd, 0,0,23 | denne katekismen lagt på den læremessige fremstilling,
48 Frd, 0,0,23 | læremessige fremstilling, da den vil være en hjelp til fordypelse
49 Frd, 0,0,23 | kunnskapen om troen. Av den grunn stiler den mot en
50 Frd, 0,0,23 | troen. Av den grunn stiler den mot en modning av troen,
51 Frd, 0,0,23 | troen, en rotfesting av den i hverdagslivet og en utstråling
52 Frd, 0,0,23 | hverdagslivet og en utstråling fra den i vitnesbyrdet.~~~~~~
53 Frd, 0,0,24 | ikke til hensikt å foreta den tilpasning i fremstillingsmåte
54 Frd, 0,0,24 | mer av dem som underviser:~Den som underviser, må "gjøre
55 Frd, 0,0,25 | det pastorale prinsipp som Den Romerske Katekisme knesetter:~
56 Frd, 0,0,25 | undervisning må settes inn i den kjærlighet som aldri tar
57 I, I,0,26 | forklarer Kirkens tro slik den bekjennes i Credo, feires
58 I, I,0,26 | mennesket på søken etter den dypeste mening med livet.
59 I, I,0,26 | første kapitel), deretter den guddommelige åpenbaring
60 I, I,I,27 | Gud alene mennesket finner den sannhet og den lykke det
61 I, I,I,27 | mennesket finner den sannhet og den lykke det søker:~Grunnlaget
62 I, I,I,28 | meditasjon osv.). Til tross for den tvetydighet som hefter ved
63 I, I,I,31 | Gudsbevis", ikke bevis i den betydning naturvitenskapene
64 I, I,I,31 | utgangspunkt i skaperverket: den materielle verden og den
65 I, I,I,31 | den materielle verden og den menneskelige person.~
66 I, I,I,32 | mål.~Om hedningene sier den hellige Paulus: "Det som
67 I, I,I,32 | spør luftens skjønnhet der den puster og blåser, spør himmelvelvingens
68 I, I,I,32 | foranderlig skjønne uten den som uforanderlig er Skjønn (
69 I, I,I,33 | spor av sin åndelige sjel. "Den evighets sæd vi bærer i
70 I, I,I,34 | mål, men at de har del i den som i seg selv er Væren,
71 I, I,I,35 | fortrolig samkvem og gi det den nåde å ta imot åpenbaringen
72 I, I,I,36 | 36Den Hellige Kirke, vår mor,
73 I, I,I,37 | fornuftens lys:~Selv om den menneskelige fornuft, enkelt
74 I, I,I,37 | mennesket fullstendig overstiger den sansbare orden, og når de
75 I, I,I,37 | sansene og fantasien og under den onde lyst som stammer fra
76 I, I,I,37 | onde lyst som stammer fra den opprinnelige synd. Av dette
77 I, I,I,39 | 39Ved å forsvare den menneskelige fornufts evne
78 I, I,I,39 | overbevisning er utgangspunktet for den dialog den fører med andre
79 I, I,I,39 | utgangspunktet for den dialog den fører med andre religioner,
80 I, I,I,42 | rense vår språkbruk for det den måtte innholde av begrensning,
81 I, I,I,42 | slik at vi ikke forveksler den "uutsigelige, ubegripelige,
82 I, I,I,43 | tale frem til Ham, selv om den ikke kan uttrykke Ham i
83 I, I,I,47 | 47 Kirken lærer at den ene og sanne Gud, vår Skaper
84 I, I,I,47 | skaperverket, takket være den menneskelige fornufts naturlige
85 I, I,I,49 | kjærlighet til å bringe den levende Guds lys til dem
86 I, I,II,50 | ved egne krefter, nemlig den guddommelige åpenbaring.
87 I, I,II,50 | Herre Jesus Kristus, og Den Hellige Ånd.~
88 I, I,II,51 | det menneskevordne Ord, i Den Hellige Ånd, og at de blir
89 I, I,II,51 | og at de blir delaktige i den guddommelige natur".~~~~~~
90 I, I,II,53 | mennesket etappevis på å ta imot den overnaturlige åpenbaring
91 I, I,II,54 | Han som vil åpne veien for den frelse som kommer ovenfra,
92 I, I,II,56 | søkte Gud først å frelse den ved å frelse deler av den.
93 I, I,II,56 | den ved å frelse deler av den. I pakten Han inngikk med
94 I, I,II,57 | ment å sette grenser for den falne menneskehets hovmot,
95 I, I,II,57 | foreløpige frelsesplan av den hedenske ondskaps flerguderi
96 I, I,II,57 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen
97 I, I,II,58 | folkeslagenes" store menn, slik som "den rettferdige Abel", prestekongen
98 I, I,II,60 | utvalgte folk,kalt til å berede den dag da alle Guds barn samles
99 I, I,II,60 | Kirkens enhet;folket er den rot som hedningene podes
100 I, I,II,62 | anerkjenne og tjene Ham som den ene, levende og sanne Gud,
101 I, I,II,62 | rettferdig dommer, og vente på den Frelser som var blitt lovet.~~~~~~
102 I, I,II,64 | håpet om Israels frelse. Den reneste av disse kvinneskikkelser
103 I, I,II,65 | alt. Slik har det seg at den som nå vil stille Ham spørsmål,
104 I, I,II,66 | 66Den kristne frelsesordning,
105 I, I,II,66 | frelsesordning, det vil si, den nye og endelige pakt, vil
106 I, I,II,66 | Åpenbaringen er avsluttet, er den imidlertid ikke fullt ut
107 I, I,II,66 | ut utviklet og forklart; den kristne tro har til gode
108 I, I,II,66 | litt etter litt å gripe den fulle rekkevidde av den
109 I, I,II,66 | den fulle rekkevidde av den gjennom århundrenes gang.~
110 I, I,II,67 | utbedre" eller å "utfylle" den endegyldige åpenbaring i
111 I, I,II,67 | Kristus eller hans hellige.~Den kristne tro kan ikke godta "
112 I, I,II,67 | ut over eller å forbedre den åpenbaring som Kristus er
113 I, I,II,72 | folket rede til å ta imot den frelse som er lovet alle
114 I, I,II | I. Den apostoliske Tradisjon~
115 I, I,II,75 | som fullender i seg Guds den Allerhøyestes hele åpenbaring,
116 I, I,II,76 | gjerninger, eller også lært ved Den Hellige Ånds inspirasjon";~
117 I, I,II,76 | ned frelsens budskap under den samme Hellige Ånds inspirasjon".~~~~~~
118 I, I,II,76 | inspirasjon".~~~~~~fortsettes ved den apostoliske suksesjon~
119 I, I,II,77 | biskopene, og "overga dem den plass de selv hadde som
120 I, I,II,77 | selv hadde som lærere".For "den apostoliske forkynnelse,
121 I, I,II,78 | overlevering, som skjer i Den Hellige Ånd, kalles Tradisjon
122 I, I,II,78 | Ånd, kalles Tradisjon i den monn den er forskjellig
123 I, I,II,78 | kalles Tradisjon i den monn den er forskjellig fra Den Hellige
124 I, I,II,78 | monn den er forskjellig fra Den Hellige Skrift, som den
125 I, I,II,78 | Den Hellige Skrift, som den imidlertid er nær forbundet
126 I, I,II,78 | Kirken selv er, alt hva den tror, føres videre i liv,
127 I, I,II,78 | rikdommer gjennomtrenger den troende og bedende Kirkes
128 I, I,II,79 | 79Slik har det seg at den selvmeddelelse Gud foretar
129 I, I,II,79 | foretar ved sitt Ord, i Den Hellige Ånd, forblir levende
130 I, I,II,79 | sin elskede Sønns brud, og Den Hellige Ånd, som i og ved
131 I, I,II,79 | verden, fører de troende til den hele sannhet og lar Kristi
132 I, I,II,80 | 80"Den Hellige Tradisjon og Den
133 I, I,II,80 | Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift er nær forbundet
134 I, I,II,80 | idet de springer frem av den samme guddommelige kilde,
135 I, I,II,81 | 81Den Hellige Skrift er Guds tale,
136 I, I,II,81 | Guds tale, forsåvidt som den er blitt skrevet ned under
137 I, I,II,81 | blitt skrevet ned under Den Hellige Ånds inspirasjon."~"
138 I, I,II,81 | Hellige Ånds inspirasjon."~"Den Hellige Tradisjon fører
139 I, I,II,81 | apostlene av Kristus og Den Hellige Ånd, videre til
140 I, I,II,82 | henter sin sikkerhet fra Den Hellige Skrift alene. Derfor
141 I, I,II,82 | pietet og ærbødighet".~~~~~~Den apostoliske Tradisjon og
142 I, I,II,83 | 83Den Tradisjon det her er tale
143 I, I,II,83 | eksempel, samt det de lærte ved Den Hellige Ånd. Den første
144 I, I,II,83 | lærte ved Den Hellige Ånd. Den første generasjon kristne
145 I, I,II,83 | Testamente selv vitner om den levende overlevering av
146 I, I,II,83 | forskjellige utforminger av den store Tradisjon som er tilpasset
147 I, I,II,84 | som utgjør innholdet av Den Hellige Tradisjon og Den
148 I, I,II,84 | Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift, betrodde
149 I, I,II,84 | holder, utøver og bekjenner den tro som er blitt overlevert
150 I, I,II,86 | Gud har villet at det med Den Hellige Ånds bistand skal
151 I, I,II,87 | Kristi ord til apostlene: "Den som lytter til dere, lytter
152 I, I,II,87 | 10, 16),tar føyelig imot den undervisning og rettledning
153 I, I,II,88 | påberoper seg fullt og helt den fullmakt den har mottatt
154 I, I,II,88 | fullt og helt den fullmakt den har mottatt fra Kristus,
155 I, I,II,88 | mottatt fra Kristus, når den fastlegger dogmer, det vil
156 I, I,II,88 | sannheter som inneholdes i den guddommelige åpenbaring,
157 I, I,II,88 | åpenbaring, eller også når den fremlegger, på en definitiv
158 I, I,II,88 | endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen
159 I, I,II,89 | troens vei, de opplyser den og gjør den trygg. På den
160 I, I,II,89 | de opplyser den og gjør den trygg. På den annen side
161 I, I,II,89 | den og gjør den trygg. På den annen side er vår forstand
162 I, I,II,90 | visst "hierarki", mellom den katolske læres ulike trossannheter,
163 I, I,II,90 | ikke alle føres tilbake til den kristne tros fundament på
164 I, I,II,91 | forståelsen og overleveringen av den åpenbarte sannhet. De er
165 I, I,II,91 | sannhet. De er blitt salvet i Den Hellige Ånd som lærer dem
166 I, I,II,93 | usvikelig å holde fast ved den tro som én gang for alle
167 I, I,II,93 | inn i troen og stadig gi den en rikere virkeliggjørelse".~~~~~~
168 I, I,II,94 | 94Ved Den Hellige Ånds hjelp vokser
169 I, I,II,94 | skatt er uttrykt ved, og den virkelighet de peker mot:~ "
170 I, I,II,94 | studium, når de grunner på den i sitt hjerte".Særlig er
171 I, I,II,94 | sitt hjerte".Særlig er det "den teologiske forskning som (...)
172 I, I,II,94 | dyptgående erkjennelse av den åpenbarte sannhet;ved den
173 I, I,II,94 | den åpenbarte sannhet;ved den indre tilegnelse av den
174 I, I,II,94 | den indre tilegnelse av den åndelige virkelighet de
175 I, I,II,94 | erfarer";de gudommelige ord og den som leser dem, vokser samtidig
176 I, I,II,94 | forkynnelsen til dem som sammen med den biskoppelige suksesjon har
177 I, I,II,95 | Det er altså tydelig at Den Hellige Tradisjon, Den Hellige
178 I, I,II,95 | at Den Hellige Tradisjon, Den Hellige Skrift og Kirkens
179 I, I,II,95 | ifølge Guds vise plan, i den grad er forenet og samordnet
180 I, I,II,95 | forenet og samordnet at den ene ikke kan bestå uten
181 I, I,II,95 | hver på sin måte, under den samme Hellige Ånds virke,
182 I, I,II,96 | til alle slektledd, under Den Hellige Ånds inspirasjon,
183 I, I,II,97 | 97"Den Hellige Tradisjon og Den
184 I, I,II,97 | Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift utgjør en
185 I, I,II,98 | Kirken selv er, alt hva den tror, fører den således
186 I, I,II,98 | alt hva den tror, fører den således videre i sin lære,
187 I, I,II,99 | folk stadig på nytt imot den guddommelige åpenbarings
188 I, I,II,99 | trenger stadig dypere inn i den og lever inderligere av
189 I, I,II,99 | og lever inderligere av den.~
190 I, I,II | 3. artikkel: Den Hellige Skrift~
191 I, I,II,101 | på menneskespråk er blitt den menneskelige tale lik, likesom
192 I, I,II,101 | menneskelige tale lik, likesom den evige Faders Ord en gang
193 I, I,II,103 | Skrifter på samme måte som den ærer Herrens Legeme. Uten
194 I, I,II,103 | Legeme. Uten opphør holder den frem for de troende livets
195 I, I,II,104 | 104I Den Hellige Skrift henter Kirken
196 I, I,II,104 | styrke,for i Skriften hører den ikke bare menneskers ord,
197 I, I,II | II. Den Hellige Skrifts inspirasjon
198 I, I,II,105 | 105Gud er opphav til Den Hellige Skrift. "Det som
199 I, I,II,105 | Gud har åpenbart, og som Den Hellige Skrift inneholder
200 I, I,II,105 | er blitt skrevet ned ved Den Hellige Ånds inspirasjon".~"
201 I, I,II,105 | Hellige Ånds inspirasjon".~"Den hellige Kirke, vår mor,
202 I, I,II,105 | hellige og kanoniske, ifølge den apostoliske tro i deres
203 I, I,II,105 | blitt skrevet ned under Den Hellige Ånds inspirasjon
204 I, I,II,107 | ansees som fastslått av Den Hellige Ånd, blir konsekvensen
205 I, I,II,107 | Hellige Ånd, blir konsekvensen den at Skriftens bøker må sies
206 I, I,II,107 | trofast og uten feiltagelse den sannhet som Gud med henblikk
207 I, I,II,108 | døde bokstaver må Kristus, den levende Guds evige Ord,
208 I, I,II,108 | levende Guds evige Ord, ved Den Hellige Ånd "åpne deres
209 I, I,II | III. Den Hellige Ånd tolker Skriften~
210 I, I,II,109 | 109I Den Hellige Skrift taler Gud
211 I, I,II,111 | 111Men siden Den Hellige Skrift er inspirert,
212 I, I,II,111 | forblir en død bokstav: "Den Hellige Skrift bør leses
213 I, I,II,111 | Skrift bør leses og tolkes i den samme Ånd som den er blitt
214 I, I,II,111 | tolkes i den samme Ånd som den er blitt skrevet i".~~~~~~Det
215 I, I,II,111 | Skriften som er i samsvar med den Ånd den er inspirert av:~~~~~~
216 I, I,II,111 | er i samsvar med den Ånd den er inspirert av:~~~~~~
217 I, I,II,112 | Kristi hjertebetegner Den Hellige Skrift som lærer
218 I, I,II,113 | hjerte enn på det pergament den er skrevet på. I Tradisjonen
219 I, I,II,113 | minne om Guds Ord, og det er Den Hellige Ånd som gir den
220 I, I,II,113 | Den Hellige Ånd som gir den den åndelige tolkning av
221 I, I,II,113 | Hellige Ånd som gir den den åndelige tolkning av Skriften ("...
222 I, I,II,113 | av Skriften ("... etter den åndelige mening Ånden skjenker
223 I, I,II,115 | tolke Skriften på to måter: den bokstavelige tolkning og
224 I, I,II,115 | bokstavelige tolkning og den åndelige. Den åndelige kan
225 I, I,II,115 | tolkning og den åndelige. Den åndelige kan igjen deles
226 I, I,II,115 | åndelige kan igjen deles opp i den allegoriske, den moralske
227 I, I,II,115 | deles opp i den allegoriske, den moralske og den anagogiske
228 I, I,II,115 | allegoriske, den moralske og den anagogiske fortolkning.
229 I, I,II,115 | disse fire tolkninger gjør den levende forståelse av Skriften
230 I, I,II,116 | 116Den bokstavelige tolkning. Dette
231 I, I,II,116 | bokstavelige tolkning. Dette er den mening Skriftens ord har,
232 I, I,II,116 | fortolkningsregler. "All fortolkning av Den Hellige Skrift bygger på
233 I, I,II,116 | Hellige Skrift bygger på den bokstavelig tolkning".~~~~~~
234 I, I,II,117 | 117Den åndelige tolkning. Siden
235 I, I,II,117 | Skriftens tekst, men også den virkelighet og de begivenheter
236 I, I,II,117 | virkelighet og de begivenheter den omtaler, være tegn.~ Den
237 I, I,II,117 | den omtaler, være tegn.~ Den allegoriske tolkning. Ved
238 I, I,II,117 | tolkning. Ved å klarlegge den mening begivenhetene har
239 I, I,II,117 | seier, og dermed på dåpen;Den moralske tolkning. De begivenheter
240 I, I,II,117 | for oss" (1 Kor 10, 11);Den anagogiske tolkning. Det
241 I, I,II,118 | fire tolkningsmåter slik:~ Den bokstavelige forteller hva
242 I, I,II,118 | forteller hva som skjedde, den allegoriske hva vi skal
243 I, I,II,118 | allegoriske hva vi skal tro, den moralske hva vi skal gjøre,
244 I, I,II,118 | moralske hva vi skal gjøre, den anagogiske hva vi skal strebe
245 I, I,II,119 | forstå og utlegge meningen i Den Hellige Skrift, slik at
246 I, I,II,119 | guddommelige oppdrag og den tjeneste å ta vare på Guds
247 I, I,II,119 | tro på Evangeliet om ikke Den Katolske Kirkes autoritet
248 I, I,II,120 | 120Det var den apostoliske Tradisjon som
249 I, I,II,120 | kalles Skriftens "kanon". Den inneholder 46 skrifter i
250 I, I,II,121 | Testamente er en umistelig del av Den Hellige Skrift. Dets bøker
251 I, I,II,121 | Gud og av varig verdi, for Den Gamle Pakt er aldri blitt
252 I, I,II,122 | forberede (...) Kristi, den universelle forløsers (...)
253 I, I,II,124 | kraft til frelse for hver den som tror, fremlegges og
254 I, I,II,124 | Disse skrifter formidler den guddommelige åpenbarings
255 I, I,II,124 | Kirkens første tid under Den Hellige Ånds virke.~~~~~~
256 I, I,II,126 | evangelier, "hvis historisitet den hevder uten å nøle, trofast
257 I, I,II,126 | til deres evige frelse til den dag han ble opphøyet".
258 I, I,II,126 | dag han ble opphøyet". Den muntlige overlevering: "
259 I, I,II,127 | liturgien omgir det med, og av den tiltrekningskraft det til
260 I, I,II,128 | typologi. I Guds verk i den gamle pakt ser typologien
261 I, I,II,129 | leses i lys av Det Gamle. Den første kristne undervisning
262 I, I,II,130 | retning av fullbyrdelsen av den guddommelige frelsesplan,
263 I, I,II,130 | mellomstadier i fullbyrdelsen av den.~
264 I, I,II | V. Den Hellige Skrift i Kirkens
265 I, I,II,131 | Derfor skal "adgangen til Den Hellige Skrift åpnes vidt
266 I, I,II,132 | tjeneste, og det vil si den pastorale forkynnelse, katekesen
267 I, I,II,132 | kristendomsopplæring med den liturgiske homilie i første
268 I, I,II,133 | kristen (...) til å lære "den kunnskap om Jesus Kristus
269 I, I,II,134 | 134"Hele den guddommelige Skrift er én
270 I, I,II,134 | bok er Kristus, 'for hele den guddommelige Skrift taler
271 I, I,II,134 | taler om Kristus, og hele den guddommelige Skrift oppfylles
272 I, I,II,136 | 136Gud er opphav til Den Hellige Skrift ved å inspirere
273 I, I,III,142 | sin åpenbaring "henvender den usynlige Gud, ut fra sin
274 I, I,III,143 | til Gud som åpenbarer seg.Den Hellige Skrift kaller menneskets
275 I, I,III,144 | sannheten selv. Abraham er den modell på lydighet som Skriften
276 I, I,III,145 | fikk kraft til å unnfange den sønn som var blitt lovet.
277 I, I,III,146 | håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke ser" (
278 I, I,III,147 | med tanke på oss", nemlig den nåde å tro på Hans Sønn,
279 I, I,III,148 | 148Maria er den som på fullkomment vis etterlever
280 I, I,III,149 | igjennom, og det like inn i den siste prøvelseda hennes
281 I, I,III,150 | sin tilslutning til hele den sannhet Gud har åpenbart,
282 I, I,III,150 | Gud og en tilslutning til den sannhet Han har åpenbart,
283 I, I,III,150 | sannhet Han har åpenbart, er den noe annet enn det å ha tiltro
284 I, I,III,151 | 151For den kristne er det å tro på
285 I, I,III,151 | ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler
286 I, I,III,151 | Faderen" (Joh 6, 46), er Han den eneste som kjenner Ham,
287 I, I,III,151 | kan åpenbare Ham.~~~~~~Tro på Den Hellige Ånd~
288 I, I,III,152 | Kristus uten å ha fått del i Den Hellige Ånd. Det er Den
289 I, I,III,152 | Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som åpenbarer
290 I, I,III,152 | Jesus er Herre", uten ved Den Hellige Ånd" (1 Kor 12,
291 I, I,III,152 | Gud fullt ut. Vi tror på Den Hellige Ånd fordi Han er
292 I, I,III,153 | Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud, sa Jesus at
293 I, I,III,153 | menneskets innsats og ledsager den, uoppnåelig uten Den Hellige
294 I, I,III,153 | ledsager den, uoppnåelig uten Den Hellige Ånds indre bistand,
295 I, I,III,153 | sinnets øyne og gir "alle den indre glede det er å motta
296 I, I,III,153 | motta sannheten og skjenke den sin tro"".~~~~~~Troen er en
297 I, I,III,154 | tro uten ved nåde og med Den Hellige Ånds indre bistand.
298 I, I,III,155 | menneskets forstand og vilje med den guddommelige nåde: "Å tro
299 I, I,III,155 | gir sin tilslutning til den guddommelige sannhet på
300 I, I,III,156 | fornuften, ville Gud at Den Hellige Ånds indre bistand
301 I, I,III,157 | menneskers viten, fordi den bygger på Guds eget Ord
302 I, I,III,157 | fornuft og erfaring, men "den visshet som det guddommelig
303 I, I,III,157 | lys gir, er større enn hva den naturlige fornuft kan gi".
304 I, I,III,158 | ville kjenne bedre Ham som den troende har skjenket sin
305 I, I,III,158 | Åpenbaringen, fullkommengjør Den Hellige Ånd stadig troen
306 I, I,III,159 | mellom dem. Siden det er den samme Gud som åpenbarer
307 I, I,III,159 | nemlig Gud som felles opphav. Den som ydmykt og utholdende
308 I, I,III,160 | rike (...) utbredes ved den kjærlighet som Kristus,
309 I, I,III,161 | oppnår det evige liv "uten den som holder ut til enden" (
310 I, I,III,162 | advarer Timoteus om: "Kjemp den gode strid, med tro og god
311 I, I,III,164 | ståler i lysskjæret fra Ham den tror på, men ofte leves
312 I, I,III,164 | tror på, men ofte leves den i mørke. Den kan settes
313 I, I,III,164 | ofte leves den i mørke. Den kan settes på prøve. Den
314 I, I,III,164 | Den kan settes på prøve. Den verden vi lever i, synes
315 I, I,III,164 | troen til å vakle og setter den på prøve.~
316 I, I,III,166 | har gitt seg selv livet. Den som tror, har tatt imot
317 I, I,III,166 | troen fra andre, og må gi den videre til andre. Den kjærlighet
318 I, I,III,166 | gi den videre til andre. Den kjærlighet vi bærer til
319 I, I,III,166 | troende er som et ledd i den lange kjede av troende.
320 I, I,III,167 | dette er Kirkens tro, slik den bekjennes av biskopene,
321 I, I,III,168 | Kirken som tror, og som på den måten bærer, nærer og støtter
322 I, I,III,168 | liv i Kristus i dåpen. I Den Romerske Ritualbok stiller
323 I, I,III,168 | Romerske Ritualbok stiller den som forretter, katekumenen
324 I, I,III,170 | på formuleringer, men på den virkelighet de uttrykker,
325 I, I,III,170 | stand til å "røre ved". "Den troendes trosakt stopper
326 I, I,III,170 | ikke ved det sagte, men ved den virkelighet som blir utsagt".
327 I, I,III,170 | uttrykke troen og å bringe den videre, å feire den i fellesskap,
328 I, I,III,170 | bringe den videre, å feire den i fellesskap, å ta den opp
329 I, I,III,170 | feire den i fellesskap, å ta den opp i seg og å leve av den
330 I, I,III,170 | den opp i seg og å leve av den stadig mer.~
331 I, I,III,171 | 3, 15), bevarer trofast "den tro som én gang for alle
332 I, I,III | III. Den ene tro~
333 I, I,III,172 | nasjoner, bekjent sin ene tro, den tro den har tatt imot fra
334 I, I,III,172 | bekjent sin ene tro, den tro den har tatt imot fra den ene
335 I, I,III,172 | tro den har tatt imot fra den ene Herre, formidlet gjennom
336 I, I,III,172 | Herre, formidlet gjennom den ene dåp, grunnfestet som
337 I, I,III,172 | ene dåp, grunnfestet som den er i ovebevisningen om at
338 I, I,III,173 | 173For Kirken, selv om den er spredt over hele jorden
339 I, I,III,173 | ende, bevarer omsorgsfullt den tro den har tatt imot fra
340 I, I,III,173 | bevarer omsorgsfullt den tro den har tatt imot fra apostlene
341 I, I,III,173 | og deres disipler, som om den bodde i ett og samme hus;
342 I, I,III,173 | bodde i ett og samme hus; den tror på samme måte, som
343 I, I,III,173 | tror på samme måte, som om den hadde én og samme sjel og
344 I, I,III,173 | og ett og samme hjerte; den forkynner og fører denne
345 I, I,III,173 | videre med én røst, som hadde den én og samme munn".~~~~~~
346 I, I,III,174 | og trygt, for det er hos den at den ene vei til frelse
347 I, I,III,174 | trygt, for det er hos den at den ene vei til frelse strekkes
348 I, I,III,175 | et vakkert kar, forynges den og fornyer det kar den bæres
349 I, I,III,175 | forynges den og fornyer det kar den bæres i".~~~~~~Kort sagt~
350 I, I,III,176 | til Gud som åpenbarer seg. Den innebærer at menneskets
351 I, I,III,177 | sannheten av tiltro til den person som går god for den.~
352 I, I,III,177 | den person som går god for den.~
353 I, I,III,179 | har mennesket behov for Den Hellige Ånds indre bistand.~
354 I, I,III,183 | frelst. Herren selv sier: "Den som tror og lar seg døpe,
355 I, I,III,183 | døpe, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli
356 I, I,III,184 | 184"Troen er en forsmak på den erkjennelse som skal gjøre
357 I, II | Annen del: Den kristne trosbekjennelse -
358 I, II | Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og
359 I, II | Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har
360 I, II | lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt,
361 I, II | som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru
362 I, II | Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria,
363 I, II | til dødsriket, stod opp på den tredje dag fra de døde,
364 I, II | sitter ved Gud Faders, den Allmektiges høyre hånd,
365 I, II | de døde.~~~~Han oppstod den tredje dag etter Skriften,
366 I, II | være ende.~~~~~~Jeg tror på Den Hellige Ånd,~~~~Jeg tror
367 I, II | Hellige Ånd,~~~~Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
368 I, II | talt ved profetene.~~~~~~den hellige katolske Kirke,
369 I, II,0,185 | 185Den som sier: "Jeg tror", sier
370 I, II,0,186 | begynnelsen av uttrykte og gav den apostoliske Kirke videre
371 I, II,0,186 | troen i noen få ord hele den sanne fromhets kunnskap
372 I, II,0,187 | fordi de sammenfatter den tro kristne bekjenner. De
373 I, II,0,188 | at man kunne identifisere den som hadde det med seg. Troens
374 I, II,0,189 | 189Den første "trosbekjennelse"
375 I, II,0,189 | i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" (Matt
376 I, II,0,189 | henvisning til de tre Personer i Den Hellige Treenighet.~
377 I, II,0,190 | tredelt: "Først tales det om den første guddommelige Person
378 I, II,0,190 | vidunderlige skaperverk; dernest om den annen guddommelig Person
379 I, II,0,190 | forløsningsmysterium; til sist om den tredje guddommelige Person
380 I, II,0,191 | apostler symboliserer hele den apostoliske tro.~~~~~~
381 I, II,0,193 | å fatte og fordype oss i den tidløse tro, nettopp gjennom
382 I, II,0,193 | sammenfatninger som er blitt gjort av den.~Blant alle troens symboler
383 I, II,0,194 | Dette er symbolet som den romerske Kirke bevarer,
384 I, II,0,194 | romerske Kirke bevarer, den Kirke hvor Peter, den fremste
385 I, II,0,194 | bevarer, den Kirke hvor Peter, den fremste blant apostlene,
386 I, II,0,194 | apostlene, satt, dit han bragte den felles kjennelse".~~~~~~
387 I, II,0,196 | siden det så å si utgjør "den eldste romerske katekisme".
388 I, II,0,197 | 197La oss, som på den dag da vi ble døpt og hele
389 I, II,0,197 | med Gud Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er også
390 I, II,0,197 | vårt hjertes betraktning og den vakt som alltid våker, ja,
391 I, II,I,198 | begynner med Gud, for Gud er "den første og den siste" (Jes
392 I, II,I,198 | for Gud er "den første og den siste" (Jes 44, 6), alltings
393 I, II,I,198 | Fader, fordi Faderen er den første guddommelige Person
394 I, II,I,198 | første guddommelige Person i Den Allerhelligste Treenighet.
395 I, II,I | Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og
396 I, II,I,199 | artiklene i Credo avhenger av den første, på samme måte som
397 I, II,I,200 | det er i Guds Åpenbaring i den gamle pakt, er det samme
398 I, II,I,200 | like grunnleggende. Gud er Den Eneste, det er bare én eneste
399 I, II,I,200 | er bare én eneste Gud: "Den kristne tro bekjenner at
400 I, II,I,201 | Israel, sin utvalgte, som den Ene: "Hør, Israel! Herren
401 I, II,I,201 | til å vende seg til Ham, den Ene: "Vend deg til meg og
402 I, II,I,202 | troen på én Gud. Å tro på Den Hellige Ånd, "Herre og livgiver",
403 I, II,I,202 | livgiver", er ikke å stykke opp den ene Gud:~Vi tror fullt og
404 I, II,I,204 | for Moses i teofanien i den brennende busk, like før
405 I, II,I,204 | paktsslutningen på Sinai, som var den helt grunnleggende åpenbaring
406 I, II,I,204 | grunnleggende åpenbaring i den gamle og i den nye pakt.~
407 I, II,I,204 | åpenbaring i den gamle og i den nye pakt.~Den levende Gud~
408 I, II,I,204 | gamle og i den nye pakt.~Den levende Gud~
409 I, II,I,205 | etterkommere fra trelldom. Han er den Gud som, hinsides tid og
410 I, II,I,205 | fullføre sin plan.~"Jeg er den som er"~Da sa Moses til
411 I, II,I,205 | sa Gud til Moses: "Jeg er den som er. Slik skal du svare
412 I, II,I,206 | hemmelighetsfulle navn JHVH, "Jeg er den som er" eller "Jeg er den
413 I, II,I,206 | den som er" eller "Jeg er den som jeg er" eller "Jeg er
414 I, II,I,206 | som jeg er" eller "Jeg er den jeg er", sier Gud hvem Han
415 I, II,I,206 | Gud slik Han er, nemlig den som står over alt vi kan
416 I, II,I,206 | fatte eller utsi: Han er "den skjulte Gud" (Jes 45, 15),
417 I, II,I,206 | underfulltuutsigelig, og Han er den som kommer menneskene i
418 I, II,I,207 | Jeg Er", åpenbarer seg som den Gud som alltid er der, den
419 I, II,I,207 | den Gud som alltid er der, den som alltid er nærværende
420 I, II,I,208 | klar over sin litenhet. Ved den brennende busk tar Moses
421 I, II,I,208 | hellighet. Ved synet av den trefoldig hellige Guds herlighet
422 I, II,I,209 | Guds navn. I lesningene fra Den Hellige Skrift blir det
423 I, II,I,211 | menneskenes troløshet og synd, og den straff de egentlig fortjener.
424 I, II,I,211 | skal dere forstå at "Jeg er den jeg er"" (Joh 8, 28).~Gud
425 I, II,I,212 | åpenbaringen av Guds navn. Gud er den eneste Gud, og foruten Ham
426 I, II,I,212 | skygge" (Jak 1, 17). Han er "Den som er", fra evighet og
427 I, II,I,213 | uutsigelige navn, "Jeg er den jeg er", viser altså at
428 I, II,I,213 | at Gud alene ER. Dette er den mening Septuagintaoversettelsen,
429 I, II,I,213 | Septuagintaoversettelsen, og etter den Kirkens Tradisjon, legger
430 I, II,I,214 | åpenbarte seg for Israel som den som er "rik på miskunn og
431 I, II,I,214 | gir et samlet uttrykk for den rike skatt som ligger skjult
432 I, II,I,217 | også når Han åpenbarer seg: den undervisning som kommer
433 I, II,I,219 | kjærlighet som overvinner selv den groveste troløshet,ja, som
434 I, II,I,219 | ja, som til sist skjenker den kostbareste av alle gaver: "
435 I, II,I,222 | 222Å tro på den ene Gud og elske Ham av
436 I, II,I,226 | etter godt skjønn: troen på den ene Gud medfører at vi skal
437 I, II,I,227 | til uttrykk i en bønn av den hl. Teresa av Jesus:~La
438 I, II,I,227 | uforanderlig/Tålmodighet får alt/Den som har Gud/mangler intet/
439 I, II,I,231 | 231Den Gud vi tror på, har åpenbart
440 I, II,I,231 | på, har åpenbart seg som "Den som er"; Han har gitt til
441 I, II,I | I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn"~
442 I, II,I,232 | i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" (Matt
443 I, II,I,232 | på Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd: "Kristentroen
444 I, II,I,233 | i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds "navn" (entall),
445 I, II,I,233 | Fader og Sønn og Hellig Ånd, Den Allerhelligste Treenighet.~
446 I, II,I,234 | 234Den Allerhelligste Treenighets
447 I, II,I,234 | opplyser dem alle. Dette er den mest grunnleggende lære
448 I, II,I,234 | veier og ved hvilke midler den ene og sanne Gud, Fader,
449 I, II,I,235 | forklares på hvilken måte Den Hellige Treenighets mysterium
450 I, II,I,235 | helliggjørelse ved å sende Sønnen og Den Hellige Ånd (III).~
451 I, II,I,236 | oikonomia". Det første betegner Den Treenige Guds indre liv,
452 I, II,I,236 | person avslører seg ved den måten vedkommende handler
453 I, II,I,238 | er Han "de fattiges Far", den foreldreløses og enkens
454 I, II,I,239 | alltings første opphav og den høyeste autoritet av alle,
455 I, II,I,239 | altså uttrykksformer fra den menneskelige erfaring av
456 I, II,I,239 | representanter for barnet. Men ut fra den samme erfaring vet vi at
457 I, II,I,240 | Faderen unntagen Sønnen, og den Sønnen velger å åpenbare
458 I, II,I,241 | Joh 1, 1), at "Han er den usynlige Guds bilde" (Kol
459 I, II,I,242 | apostlene og i samsvar med den apostoliske tradisjon, bekjente
460 I, II,I,242 | lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt,
461 I, II,I,243 | sende en "annen Talsmann", Den Hellige Ånd. Ånden som virket
462 I, II,I,243 | 16, 13). Dermed åpenbares Den Hellige Ånd som en annen
463 I, II,I,244 | Han sendes inn i tiden. Den Hellige Ånd blir sendt til
464 I, II,I,244 | herliggjørelse,åpenbares fullt ut Den Hellige Treenighets mysterium.~
465 I, II,I,245 | 245Den apostoliske tro på Ånden
466 I, II,I,245 | Konstantinopel: "Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
467 I, II,I,245 | guddommens kilde og opphav".Den Hellig Ånds evige opphav
468 I, II,I,245 | forbindelse med Sønnens: "Den Hellige Ånd som er Den Tredje
469 I, II,I,245 | Den Hellige Ånd som er Den Tredje Person i Treenigheten,
470 I, II,I,246 | 246Den latinske tradisjon bekjenner
471 I, II,I,246 | Firenze i 1438 forklarer: "Den Hellige Ånd er evig av Faderen
472 I, II,I,246 | Far, slik er det at det at Den Hellige Ånd utgår fra Sønnen,
473 I, II,I,247 | tradisjon bekjente pave Leo den hellige dette som dogme
474 I, II,I,247 | litt etter litt godtatt i den latinske liturgi (mellom
475 I, II,I,247 | Nikea og Konstantinopel i den latinske liturgi utgjør
476 I, II,I,248 | 248Den østlige tradisjon understreker
477 I, II,I,248 | Faderen" (Joh 15, 26), sier den at Han utgår fra Faderen
478 I, II,I,248 | fra Faderen gjennom Sønnen.Den vestlige tradisjon vektlegger
479 I, II,I,248 | lovlig og fornuftig",for den evige orden i de guddommelige
480 I, II,I,248 | opphav",men også at Han, som den enbårne Sønnens Far, sammen
481 I, II,I | III. Den Hellige Treenighet i troslæren~
482 I, II,I,249 | 249Den Hellige Treenighet som åpenbart
483 I, II,I,249 | levende tro, særlig ved dåpen. Den kommer til uttrykk i dåpens
484 I, II,I,249 | uttrykk i dåpens trosregel, den utmyntes i forkynnelsen,
485 I, II,I,249 | denne, som også brukes i den eukaristiske liturgi: "Vår
486 I, II,I,249 | nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være
487 I, II,I,250 | trosforståelse og for å forsvare den mot vranglære. Dette arbeidet
488 I, II,I,251 | forhold" (relatio), osv. Den underkastet ikke dermed
489 I, II,I,252 | betegne Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som reelt forskjellige,
490 I, II,I,253 | guddommelige personer deler ikke den ene guddom opp seg imellom,
491 I, II,I,253 | og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd, det vil si:
492 I, II,I,254 | forskjellige: "For Faderen er ikke den samme som Sønnen, heller
493 I, II,I,254 | Sønnen, heller ikke er Sønnen den samme som Faderen, heller
494 I, II,I,254 | Faderen, heller ikke er Den Hellige Ånd den samme som
495 I, II,I,254 | ikke er Den Hellige Ånd den samme som den som er Faderen
496 I, II,I,254 | Hellige Ånd den samme som den som er Faderen eller Sønnen".
497 I, II,I,254 | føder, Sønnen som fødes, og Den Hellige Ånd som utgår".Guddommens
498 I, II,I,255 | forholder seg til hverandre. Den innbyrdes reelle forskjell
499 I, II,I,255 | Sønnen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Sønnen er helt
500 I, II,I,255 | Faderen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Den Hellige
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5415 |