1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd | det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne
2 Frd | som vi kan frelses ved, er ikke menneskene gitt på
3 Frd, 0,0 | I. Menneskets liv er å kjenne og elske Gud~
4 Frd, 0,0,1 | Gud, som er uendelig fullkommenhet og
5 Frd, 0,0,2 | har befalt dere. Og selv er jeg med dere alle dager,
6 Frd, 0,0,3 | som apostlene formidlet, er trofast blitt tatt vare
7 Frd, 0,0,3 | etterfølgere. Alle Kristi troende er kalt til å overgi den fra
8 Frd, 0,0 | II. Katekese er overlevering av troen~
9 Frd, 0,0,4 | mennesker til tro på at Jesus er Guds Sønn, slik at de ved
10 Frd, 0,0,5 | Katekese er oppfostring av troen til
11 Frd, 0,0,6 | Katekesen er knyttet til visse sider
12 Frd, 0,0,7 | Katekesen er uoppløselig knyttet til
13 Frd, 0,0,8 | Fornyelsesperiodene i Kirken er også tider da katekesen
14 Frd, 0,0,9 | bærer konsilets navn, og som er en fremragende og kort fremstilling
15 Frd, 0,0,10 | 10 Det er derfor ikke til å undres
16 Frd, 0,0,11 | Målet for denne katekisme er å gi en samlet og samstemt
17 Frd, 0,0,11 | Tradisjon. Dens viktigste kilder er Den Hellige Skrift, de hellige
18 Frd, 0,0,12 | 12 Denne katekisme er først og fremst myntet på
19 Frd, 0,0,13 | Den måten denne katekismen er bygget opp på, følger den
20 Frd, 0,0,14 | og dernest av troen, som er menneskets svar til Gud (
21 Frd, 0,0,16 | bestemmelse, skapt som det er i Guds bilde, nemlig saligheten,
22 Frd, 0,0,18 | 18 Denne katekisme er tenkt som en organisk fremstilling
23 Frd, 0,0,19 | Disse bibelhenvisningene er et arbeidsredskap for katekesen.~
24 Frd, 0,0,21 | eller hagiografiske kilder er ment å berike den læremessige
25 Frd, 0,0,21 | fremstillingen. Slike tekster er ofte blitt valgt med henblikk
26 Frd, 0,0,22 | det vesentlige av det som er blitt sagt. Disse "Kort
27 Frd, 0,0,22 | finne uttrykksmåter som både er kortfattede og lette å huske.~
28 Frd, 0,0,23 | 23 Vekten er i denne katekismen lagt
29 Frd, 0,0,24 | kateketiske metoder som er nødvendige av hensyn til
30 Frd, 0,0,24 | blant dem trosundervisningen er rettet mot. Slike helt nødvendige
31 Frd, 0,0,24 | innbille seg at det bare er en sorts sjeler som er blitt
32 Frd, 0,0,24 | bare er en sorts sjeler som er blitt en betrodd, og at
33 Frd, 0,0,24 | betrodd, og at det derfor er mulig å undervise og oppfostre
34 Frd, 0,0,24 | metode. Man skal vite at noen er i Jesus Kristus som spedbarn,
35 Frd, 0,0,24 | fulle kraft. (...) De som er kalt til å forkynne, må
36 Frd, 0,0,25 | på denne presentasjonen er det ikke av veien å minne
37 Frd, 0,0,25 | enhver moralsk handling som er sant kristen, ikke har annet
38 I, I,0,26 | hva det betyr "å tro". Tro er menneskets svar til Gud
39 I, I,I | Første kapitel: Mennesket er "capax Dei" - skikket for
40 I, I,I,27 | 27 Lengsel etter Gud er skrevet inn i menneskets
41 I, I,I,27 | menneskets hjerte, for mennesket er skapt av Gud og for Gud.
42 I, I,I,27 | mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket finner
43 I, I,I,27 | Grunnlaget for menneskeverdet er å finne i dets kall til
44 I, I,I,28 | ved disse uttrykksformene, er de så almenmenneskelige
45 I, I,I,28 | ham og finne ham. Og han er da heller ikke langt borte
46 I, I,I,28 | eneste en av oss. For ved ham er det vi lever, beveger oss
47 I, I,I,28 | vi lever, beveger oss og er (Apg 17, 26-28).~
48 I, I,I,29 | forbilde, tankeretninger som er fiendtlig innstilt til religion,
49 I, I,I,30 | finne lykken. Men dette er en søken som krever av mennesket
50 I, I,I,30 | vitnesbyrdet fra dem som er ens lærere i søken etter
51 I, I,I,30 | søken etter Gud.~Herre, du er stor og verdig til all lovprisning.
52 I, I,I,30 | all lovprisning. Din makt er stor og din visdom uten
53 I, I,I,30 | uten mål. Og mennesket som er en liten del av ditt skaperverk,
54 I, I,I,30 | skaperverk, vil prise deg. Det er du selv som tenner dette
55 I, I,I,32 | verdens orden og skjønnhet er det mulig å erkjenne Gud
56 I, I,I,32 | de deg: Se, hvor vakre vi er. Deres skjønnhet er en bekjennelse (
57 I, I,I,32 | vakre vi er. Deres skjønnhet er en bekjennelse (confessio).
58 I, I,I,32 | uten den som uforanderlig er Skjønn (Pulcher)?~~~~~~
59 I, I,I,33 | med sin sans for det som er moralsk rett, med sin frihet
60 I, I,I,34 | del i den som i seg selv er Væren, uten begynnelse,
61 I, I,I,34 | måten, ad ulike "veier", er mennesket i stand til å
62 I, I,I,34 | kjennskap til en virkelighet som er første årsak og ytterste
63 I, I,I,34 | ytterste mål for alt som er, "og som alle kaller Gud".~~~~~~
64 I, I,I,36 | har denne evnen fordi det er skapt "i Guds bilde".~~~~~~
65 I, I,I,37 | har nedlagt i vår sjel, er det imidlertid mangt som
66 I, I,I,37 | det minste at alt slikt er høyst usikkert, fordi de
67 I, I,I,38 | sannheter som i seg selv ikke er utilgjengelige for fornuften,
68 I, I,I,39 | for sin tillit til at det er mulig å tale om Gud til
69 I, I,I,39 | mennesker. Denne overbevisning er utgangspunktet for den dialog
70 I, I,I,40 | Fordi vår kunnskap om Gud er begrenset, er vår tale om
71 I, I,I,40 | kunnskap om Gud er begrenset, er vår tale om Ham det også.
72 I, I,I,41 | 41Alt som er skapt, bærer i seg en viss
73 I, I,I,41 | Gud, særlig mennesket som er skapt i Guds bilde og likhet.
74 I, I,I,42 | om Ham. Våre menneskeord er alltid dennesidige, stilt
75 I, I,I,43 | kan vi ikke fatte hva Han er, bare det Han ikke er, og
76 I, I,I,43 | Han er, bare det Han ikke er, og hvordan andre vesener
77 I, I,I,44 | 44 Mennesket er etter sin natur og sitt
78 I, I,I,45 | 45 Mennesket er skapt for å leve i samfunn
79 I, I,I,45 | leve i samfunn med Gud. Det er i Ham det finner lykken: "
80 I, I,I,45 | finner lykken: "Når jeg er helt i deg, vil sorg og
81 I, I,I,45 | ikke være mer; fylt av deg er mitt liv fullbyrdet".~~~~~~
82 I, I,I,46 | og samvittigheten sier, er det i stand til å oppnå
83 I, I,I,46 | Guds eksistens, Han som er alle tings opphav og mål.~
84 I, I,I,48 | 48 Det er mulig for oss å tale om
85 I, I,I,48 | fullkomne i skaperverket som er lignelser på Guds uendelige
86 I, I,I,49 | skapningen ut i intet".Dette er årsaken til at de troende
87 I, I,II,50 | Ved sin naturlige fornuft er mennesket i stand til med
88 I, I,II,57 | tilsvarer en orden som både er kosmisk, samfunnsmessig
89 I, I,II,57 | samfunnsmessig og religiøs, er ment å sette grenser for
90 I, I,II,57 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
91 I, I,II,57 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
92 I, I,II,58 | prestekongen Melkisedeksom er et bilde på Kristus,eller
93 I, I,II,58 | Skriften hvilken hellighet de er i stand til å nå, de som
94 I, I,II,60 | inn i Kirkens enhet;folket er den rot som hedningene podes
95 I, I,II,61 | skikkelser i Det Gamle Testamente er alltid blitt, og vil alltid
96 I, I,II,63 | 63Israel er Guds folk av prester,det
97 I, I,II,63 | det folk som "Herrens navn er nevnt over" (Deut 28, 10).
98 I, I,II,63 | over" (Deut 28, 10). De er det folk "som Gud først
99 I, I,II,64 | alle mennesker,en pakt som er innskrevet i hjertene.Profetene
100 I, I,II,64 | folkeslag skal få del i.Det er fremfor alt Herrens fattige
101 I, I,II,64 | av disse kvinneskikkelser er Maria.~~~~~~
102 I, I,II,65 | Guds Sønn blitt menneske, er Faderens ene og fullkomne
103 I, I,II,65 | Ingen annen åpenbaring er i vente~
104 I, I,II,66 | aldri forgå, og etter det er der ingen ny almengyldig
105 I, I,II,66 | Men selv om Åpenbaringen er avsluttet, er den imidlertid
106 I, I,II,66 | Åpenbaringen er avsluttet, er den imidlertid ikke fullt
107 I, I,II,67 | åpenbaringer. Noen av disse er blitt anerkjent av Kirkens
108 I, I,II,67 | depositum fidei). Deres oppgave er ikke å "utbedre" eller å "
109 I, I,II,67 | som i slike åpenbaringer er sanne formaninger til Kirken
110 I, I,II,67 | den åpenbaring som Kristus er fullbyrdelsen av, slik tilfellet
111 I, I,II,67 | fullbyrdelsen av, slik tilfellet er med visse ikke-kristne religioner
112 I, I,II,72 | å ta imot den frelse som er lovet alle folkeslag.~
113 I, I,II,73 | opprettet en evig pakt. Han er Faderens endegyldige Ord.
114 I, I,II,78 | Tradisjon i den monn den er forskjellig fra Den Hellige
115 I, I,II,78 | Skrift, som den imidlertid er nær forbundet med. Ved Tradisjonen
116 I, I,II,78 | forbundet med. Ved Tradisjonen er det at "alt hva Kirken selv
117 I, I,II,78 | at "alt hva Kirken selv er, alt hva den tror, føres
118 I, I,II,80 | Tradisjon og Den Hellige Skrift er nær forbundet og forenet.
119 I, I,II,81 | 81Den Hellige Skrift er Guds tale, forsåvidt som
120 I, I,II,81 | tale, forsåvidt som den er blitt skrevet ned under
121 I, I,II,82 | tolkningen av åpenbaringen er betrodd til, i sitt "skjønn
122 I, I,II,82 | Hellige Skrift alene. Derfor er det at begge mottas og æres
123 I, I,II,83 | 83Den Tradisjon det her er tale om, stammer fra apostlene
124 I, I,II,83 | andaktsformer som i tidens løp er oppstått i de ulike lokalkirker.
125 I, I,II,83 | den store Tradisjon som er tilpasset ulike steder og
126 I, I,II | av trosarven~Troens skatt er gitt hele Kirken i varetekt~
127 I, I,II,84 | og bekjenner den tro som er blitt overlevert dem".~~~~~~
128 I, I,II,85 | 85Det er til Kirkens levende læreembede,
129 I, I,II,85 | Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd",det vil si
130 I, I,II,86 | ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke
131 I, I,II,86 | lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert. For Gud
132 I, I,II,86 | det med trofasthet, og det er fra denne ene troens skatt
133 I, I,II,88 | definitiv måte, sannheter som er nødvendig forbundet med
134 I, I,II,88 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
135 I, I,II,88 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
136 I, I,II,89 | det åndelige liv. Dogmene er lys på troens vei, de opplyser
137 I, I,II,89 | trygg. På den annen side er vår forstand og vårt hjerte
138 I, I,II,89 | troens dogmer dersom vårt liv er rettskaffent.~~~~~~
139 I, I,II,91 | den åpenbarte sannhet. De er blitt salvet i Den Hellige
140 I, I,II,93 | 93Det er dette troens skjønn, skjerpet
141 I, I,II,93 | tro som én gang for alle er overgitt til de hellige,
142 I, I,II,94 | ordene som troens skatt er uttrykt ved, og den virkelighet
143 I, I,II,94 | den i sitt hjerte".Særlig er det "den teologiske forskning
144 I, I,II,95 | 95"Det er altså tydelig at Den Hellige
145 I, I,II,95 | Guds vise plan, i den grad er forenet og samordnet at
146 I, I,II,97 | som i et speil, Han som er opphav til alle dens skatter.~
147 I, I,II,98 | 98"Alt hva Kirken selv er, alt hva den tror, fører
148 I, I,II,101 | uttrykt på menneskespråk er blitt den menneskelige tale
149 I, I,II,102 | om seg selv:~~~~~~Husk at det er det ene og samme Guds Ord
150 I, I,II,102 | i alle Skrifter, at det er ett og samme Ord alle de
151 I, I,II,102 | stavelser fordi Han ikke er tiden underlagt.~~~~~~
152 I, I,II,104 | Skriften i virkeligheten er: Guds Ord.For Faderen, som
153 I, I,II,104 | Guds Ord.For Faderen, som er i himlene, kommer i de hellige
154 I, I,II,105 | 105Gud er opphav til Den Hellige Skrift. "
155 I, I,II,105 | inneholder og forelegger, er blitt skrevet ned ved Den
156 I, I,II,105 | Nye Testamente, fordi de er blitt skrevet ned under
157 I, I,II,105 | som opphav, og fordi de er blitt overgitt til Kirken
158 I, I,II,108 | 108Kristendommen er imidlertid ikke noen "bokreligion".
159 I, I,II,108 | bokreligion". Kristendommen er Guds Ords religion, "ikke
160 I, I,II,109 | villet uttrykke, og hva det er Gud vil si oss gjennom deres
161 I, I,II,110 | tekster som i vekslende grad er historiske, profetiske,
162 I, I,II,111 | siden Den Hellige Skrift er inspirert, finnes det et
163 I, I,II,111 | annet tolkningsprinsipp som er like viktig, og som unngår
164 I, I,II,111 | i den samme Ånd som den er blitt skrevet i".~~~~~~Det annet
165 I, I,II,111 | tolkning av Skriften som er i samsvar med den Ånd den
166 I, I,II,111 | samsvar med den Ånd den er inspirert av:~~~~~~
167 I, I,II,112 | selv om de bøker Skriften er sammensatt av, er forskjellige,
168 I, I,II,112 | Skriften er sammensatt av, er forskjellige, er Skriften
169 I, I,II,112 | sammensatt av, er forskjellige, er Skriften allikevel én fordi
170 I, I,II,112 | én fordi Guds frelsesplan er én, og i sentrum står Kristus
171 I, I,II,113 | enn på det pergament den er skrevet på. I Tradisjonen
172 I, I,II,113 | minne om Guds Ord, og det er Den Hellige Ånd som gir
173 I, I,II,116 | bokstavelige tolkning. Dette er den mening Skriftens ord
174 I, I,II,117 | Siden Guds frelsesplan er én, kan, ikke bare Skriftens
175 I, I,II,117 | Overgangen gjennom Det Røde Hav er et tegn på Kristi seier,
176 I, I,II,117 | oss til å handle rett. De er blitt skrevet ned "til advarsel
177 I, I,II,117 | anagogiske tolkning. Det er også mulig å tolke begivenheter
178 I, I,II,117 | himmelske fedreland. Slik sett er Kirken på jorden et tegn
179 I, I,II,119 | 119Det er eksegetenes oppgave å arbeide
180 I, I,II,119 | Kirkens avgjørelse, for det er Kirken som har fått det
181 I, I,II,121 | 121Det Gamle Testamente er en umistelig del av Den
182 I, I,II,121 | Hellige Skrift. Dets bøker er inspirert av Gud og av varig
183 I, I,II,121 | verdi, for Den Gamle Pakt er aldri blitt kalt tilbake.~
184 I, I,II,124 | 124"Guds Ord som er Guds kraft til frelse for
185 I, I,II,124 | endegyldige sannhet. Deres sentrum er Jesus Kristus, Guds Sønn
186 I, I,II,125 | Skriftenes hjerte, for "de er jo hovedvitnesbyrdet om
187 I, I,II,126 | tilblivelsen av evangeliene er det mulig å spore tre etapper:~
188 I, I,II,126 | meddeler oss om Kristus hva som er sant og uforfalsket".~
189 I, I,II,127 | i gjerning.~~~~~~Fremfor alt er det Evangeliet som beskjeftiger
190 I, I,II,129 | innholdet i Det Gamle Testamente er. Men en slik lesemåte må
191 I, I,II,129 | Ifølge et gammelt ordtak er Det Nye Testamente skjult
192 I, I,II,129 | avdekkes i Det Nye: "Det Nye er skjult i Det Gamle, og i
193 I, I,II,130 | Guds frelsesplan siden de er mellomstadier i fullbyrdelsen
194 I, I,II,131 | det virkelig for Kirken er en støtte og en styrke,
195 I, I,II,133 | For uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus" (St.
196 I, I,II,134 | den guddommelige Skrift er én eneste bok, og denne
197 I, I,II,134 | eneste bok, og denne ene bok er Kristus, 'for hele den guddommelige
198 I, I,II,135 | inneholder Guds Ord, og, fordi de er inspirert, er de også virkelig
199 I, I,II,135 | fordi de er inspirert, er de også virkelig Guds Ord".~~~~~~
200 I, I,II,136 | 136Gud er opphav til Den Hellige Skrift
201 I, I,II,139 | i sentrum fordi Kristus er deres midte3.~
202 I, I,II,140 | forklarer hverandre; begge er Guds sanne Ord.~
203 I, I,II,141 | kristenlivet. "Ditt Ord er en lykt for min fot, et
204 I, I,III,142 | fyldestgjørende svar på henvendelsen er tro.~
205 I, I,III,144 | lat.: ob-audire) i tro er i frihet å underkaste seg
206 I, I,III,144 | det borges for av Gud som er sannheten selv. Abraham
207 I, I,III,144 | sannheten selv. Abraham er den modell på lydighet som
208 I, I,III,144 | frem for oss. Jomfru Maria er lydighetens fullkomne fullbyrdelse.~
209 I, I,III,146 | Hebreerbrevets forklaring av hva tro er: "Tro - det er å ha sikkerhet
210 I, I,III,146 | av hva tro er: "Tro - det er å ha sikkerhet for det en
211 I, I,III,147 | Hans Sønn, Jesus, Han "som er de troendes fører og fullender" (
212 I, I,III,147 | 12, 2).~Maria - "salig er hun som trodde"~
213 I, I,III,148 | 148Maria er den som på fullkomment vis
214 I, I,III,148 | hun trodde at "ingenting er umulig for Gud" (Luk 1,
215 I, I,III,148 | Hun samtykket og sa: "Jeg er Herrens tjenerinne. Det
216 I, I,III,148 | henne med ordene: "Salig er hun som trodde at det Herren
217 I, I,III,148 | oppfyllelse" (Luk 1, 45). Det er for hennes tros skyld at
218 I, I,III,150 | i kristen forstand både er et personlig ja til Gud
219 I, I,III,150 | sannhet Han har åpenbart, er den noe annet enn det å
220 I, I,III,150 | tiltro til et menneske. Det er verdig og rett å lite fullt
221 I, I,III,150 | og tro alt Han sier. Det er tåpelig og dumt å sette
222 I, I,III,151 | 151For den kristne er det å tro på Gud det samme
223 I, I,III,151 | Jesus Kristus fordi Han selv er Gud, Ordet blitt kjød: "
224 I, I,III,151 | han har vist oss hvem han er" (Joh 1, 18). Fordi Han "
225 I, I,III,151 | sett Faderen" (Joh 6, 46), er Han den eneste som kjenner
226 I, I,III,152 | 152Det er umulig å tro på Jesus Kristus
227 I, I,III,152 | del i Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som åpenbarer
228 I, I,III,152 | for menneskene hvem Jesus er. For "ingen kan si: "Jesus
229 I, I,III,152 | For "ingen kan si: "Jesus er Herre", uten ved Den Hellige
230 I, I,III,152 | Den Hellige Ånd fordi Han er Gud.~Uten opphør bekjenner
231 I, I,III | Troens kjennetegn~Troen er en nåde~
232 I, I,III,153 | Peter bekjente at Jesus er Kristus, Sønn av den levende
233 I, I,III,153 | himlene" (Matt 16, 17).Troen er en gave fra Gud, en overnaturlig
234 I, I,III,153 | virtus infusa"). "Denne tro er uoppnåelig uten Guds nåde,
235 I, I,III,153 | alle den indre glede det er å motta sannheten og skjenke
236 I, I,III,153 | skjenke den sin tro"".~~~~~~Troen er en menneskelig handling~
237 I, I,III,154 | 154Det er umulig å tro uten ved nåde
238 I, I,III,154 | Ånds indre bistand. Men det er like sant å si at å tro
239 I, I,III,154 | like sant å si at å tro er en helt ut menneskelig handling.
240 I, I,III,154 | menneskelig handling. Det er ingen motsetning hverken
241 I, I,III,154 | at det Han har åpenbart, er sant. Allerede i forholdet
242 I, I,III,156 | 156Motivet for å tro er ikke at de åpenbarte sannheter
243 I, I,III,156 | fruktbarhet og varighet "er sikre tegn på Åpenbaringen
244 I, I,III,156 | tegn på Åpenbaringen som er tilpasset alles forstand".
245 I, I,III,156 | tilpasset alles forstand". De er "motiv for å tro" som viser
246 I, I,III,156 | tilslutning "på ingen måte er sjelen som beveger seg i
247 I, I,III,157 | 157Troen er viss, ja, sikrere enn menneskers
248 I, I,III,157 | det guddommelig lys gir, er større enn hva den naturlige
249 I, I,III,158 | Troen søker å forstå":det er innebygget i troen å ville
250 I, I,III,158 | fatte innholdet i det som er åpenbart, det vil si hele
251 I, I,III,158 | og med Kristus, Han som er midtpunktet i det åpenbarte
252 I, I,III,159 | uoverensstemmelse mellom dem. Siden det er den samme Gud som åpenbarer
253 I, I,III,159 | ting og gjør dem til hva de er".~~~~~~Troens frihet~
254 I, I,III,160 | men selv om dette kallet er en samvittighetsforpliktelse,
255 I, I,III,161 | utsendt Ham til vår frelse, er nødvendig for å få del i
256 I, I,III,161 | frelsen.Fordi det "uten tro er umulig å være etter Guds
257 I, I,III,162 | 162Troen er Guds frie gave til mennesket.
258 I, I,III,162 | god samvittighet. Ja, det er fordi de har latt sin samvittighet
259 I, I,III,162 | rotfestet i Kirkens tro.~Troen er begynnelsen på det evige
260 I, I,III,163 | lyset i det salige syn som er målet for vår pilegrimsvandring
261 I, I,III,163 | Kor 13, 12), "slik som han er" (1 Joh 3, 2). Troen er
262 I, I,III,163 | er" (1 Joh 3, 2). Troen er altså allerede her og nå
263 I, I,III,163 | velsignelser, som i et speilbilde, er det som vi alt nå eide det
264 I, I,III,165 | 165Det er da vi må vende oss til troens
265 I, I,III,165 | utholdenhet fullføre det løp som er satt opp for oss, med blikket
266 I, I,III,165 | blikket festet på ham som er de troendes fører og fullender,
267 I, I,III,166 | 166Å tro er en personlig handling, nemlig
268 I, I,III,166 | åpenbarer seg. Men å tro er ikke en isolert handling.
269 I, I,III,166 | andre. Hver enkelt troende er som et ledd i den lange
270 I, I,III,167 | 167Jeg tror":dette er Kirkens tro som personlig
271 I, I,III,167 | i dåpen. "Vi tror":dette er Kirkens tro, slik den bekjennes
272 I, I,III,167 | forsamling. "Jeg tror": dette er også Kirken, vår Mor, som
273 I, I,III,168 | 168Det er i første rekke Kirken som
274 I, I,III,168 | og støtter min tro. Det er i første rekke Kirken som
275 I, I,III,168 | vi i "Te Deum"), og det er sammen med Kirken og i Kirken
276 I, I,III,168 | Jeg tror", "vi tror". Det er gjennom Kirken vi mottar
277 I, I,III,169 | Gud alene; men siden det er gjennom Kirken vi mottar
278 I, I,III,169 | Kirken vi mottar troens liv, er hun vår mor: "Vi tror Kirken
279 I, I,III,169 | vår frelse".Fordi Kirken er vår mor, er det også hun
280 I, I,III,169 | Fordi Kirken er vår mor, er det også hun som oppdrar
281 I, I,III,171 | 171Kirken, som er "sannhetens støtte og grunnvoll" (
282 I, I,III,171 | tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige" (
283 I, I,III,171 | de hellige" (Jud 3). Det er Kirken som bevarer minnet
284 I, I,III,172 | dåp, grunnfestet som den er i ovebevisningen om at hele
285 I, I,III,173 | 173For Kirken, selv om den er spredt over hele jorden
286 I, I,III,174 | 174For selv om tungemålene er forskjellige verden over,
287 I, I,III,174 | forskjellige verden over, er innholdet i Tradisjonen
288 I, I,III,174 | samme. Og de Kirker som er i Germania, kjenner ingen
289 I, I,III,174 | Tradisjon, heller ikke de som er blant iberierne, heller
290 I, I,III,174 | iberierne, heller ikke de som er blant kelterne, heller ikke
291 I, I,III,174 | kelterne, heller ikke de som er i Orienten, eller i Egypt,
292 I, I,III,174 | Libya, heller ikke de som er i verdens midte".Kirkens
293 I, I,III,174 | verdens midte".Kirkens budskap er derfor sannferdig og trygt,
294 I, I,III,174 | sannferdig og trygt, for det er hos den at den ene vei til
295 I, I,III,176 | 176Troen er hele menneskets personlige
296 I, I,III,177 | 177Å tro er derfor dobbeltsidig: vi
297 I, I,III,179 | 179Tro er en overnaturlig gave fra
298 I, I,III,180 | 180Å tro er en menneskelig handling
299 I, I,III,180 | menneskelig handling som er bevisst og fri, og som er
300 I, I,III,180 | er bevisst og fri, og som er i samsvar med menneskets
301 I, I,III,181 | 181Å tro er en kirkelig handling. Kirkens
302 I, I,III,181 | og nærer vår tro. Kirken er alle troendes mor. "Ingen
303 I, I,III,183 | 183Å tro er nødvendig for å bli frelst.
304 I, I,III,184 | 184"Troen er en forsmak på den erkjennelse
305 I, II | vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt. For oss
306 I, II | av Jomfru Maria,~~~~Han er blitt kjød ved Den Hellige
307 I, II | Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske.~~~~~~pint
308 I, II,0,185 | et felles trosspråk som er normativt for alle, og som
309 I, II,0,186 | Denne sammenfatning av troen er ikke uttenkt av mennesker,
310 I, II,0,186 | det viktigste i Skriften er blitt samlet for gi en fullstendig
311 I, II,0,187 | etter det som vanligvis er det første ordet i dem: "
312 I, II,0,188 | det med seg. Troens symbol er derfor et gjenkjennelses-
313 I, II,0,188 | eller et resymé. Symbolet er altså en sammenfatning av
314 I, II,0,188 | viktigste trossannheter. Derfor er det det første og grunnleggende
315 I, II,0,189 | ved dåpen. "Troens symbol" er i første rekke dåpssymbolet.
316 I, II,0,189 | Ånds navn" (Matt 28, 19), er de trossannheter som bekjennes
317 I, II,0,190 | 190Symbolet er altså tredelt: "Først tales
318 I, II,0,190 | guddommelige Person som er kilde og opphav til vår
319 I, II,0,190 | vår helliggjørelse".Dette er "de tre kapitler av vårt
320 I, II,0,191 | 191"Disse tre deler er forskjellige, og samtidig
321 I, II,0,191 | samme måte som våre lemmer er adskilt ved leddene, slik
322 I, II,0,191 | en gammel tradisjon, som er belagt allerede hos St.
323 I, II,0,191 | allerede hos St. Ambrosius, er det også vanlig å regne
324 I, II,0,192 | 192Tallrike er de trosbekjennelser eller
325 I, II,0,192 | symboler som gjennom århundrene er blitt satt sammen for å
326 I, II,0,193 | forskjellige sammenfatninger som er blitt gjort av den.~Blant
327 I, II,0,193 | Blant alle troens symboler er det to som inntar en særstilling
328 I, II,0,194 | av apostlenes tro. Dette er Romerkirkens gamle dåpssymbol.
329 I, II,0,194 | Derav dets autoritet: "Dette er symbolet som den romerske
330 I, II,0,195 | konsiler (325 og 381). Det er fremdeles felles for alle
331 I, II,0,196 | Konstantinopel, som ofte er fyldigere og mer detaljert.~
332 I, II,0,197 | Å fremsi Credo med tro er å få fellesskap med Gud
333 I, II,0,197 | og Den Hellige Ånd. Det er også å få fellesskap med
334 I, II,0,197 | favn vi tror:~Dette symbol er Åndens seglmerke, det er
335 I, II,0,197 | er Åndens seglmerke, det er vårt hjertes betraktning
336 I, II,0,197 | våker, ja, sannelig, det er vår sjeleskatt.~~~~~~
337 I, II,I,198 | begynner med Gud, for Gud er "den første og den siste" (
338 I, II,I,198 | Gud Fader, fordi Faderen er den første guddommelige
339 I, II,I,198 | skapelse, fordi skapelsen er begynnelsen og opphavet
340 I, II,I,199 | første trosbekjennelsen sier, er også det mest grunnleggende.
341 I, II,I,200 | Konstantinopel. Å bekjenne at Gud er én, grunnet som det er i
342 I, II,I,200 | Gud er én, grunnet som det er i Guds Åpenbaring i den
343 I, II,I,200 | Åpenbaring i den gamle pakt, er det samme som å bekjenne
344 I, II,I,200 | bekjenne at Han eksisterer, og er like grunnleggende. Gud
345 I, II,I,200 | like grunnleggende. Gud er Den Eneste, det er bare
346 I, II,I,200 | Gud er Den Eneste, det er bare én eneste Gud: "Den
347 I, II,I,200 | kristne tro bekjenner at det er bare eksisterer én Gud,
348 I, II,I,201 | Ene: "Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du
349 I, II,I,201 | Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren
350 I, II,I,201 | hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. (...)
351 I, II,I,201 | de si: "Bare hos Herren er frelse og kraft."" (Jes
352 I, II,I,202 | bekrefter selv at Gud "Herren er én", og at vi skal elske
353 I, II,I,202 | antyder Han at Han selv er "Herre".Å bekjenne at "Jesus
354 I, II,I,202 | Herre".Å bekjenne at "Jesus er Herre" er spesifikt kristent.
355 I, II,I,202 | bekjenne at "Jesus er Herre" er spesifikt kristent. Det
356 I, II,I,202 | Ånd, "Herre og livgiver", er ikke å stykke opp den ene
357 I, II,I,202 | ganske enkelt en eneste er sann Gud, evig, umåtelig
358 I, II,I,203 | liv. Gud har et navn. Han er ikke en upersonlig kraft.
359 I, II,I,203 | upersonlig kraft. Å si sitt navn er å gi seg til kjenne for
360 I, II,I,203 | til kjenne for andre; det er på en måte å utlevere seg
361 I, II,I,205 | Gud sier til Moses: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud,
362 I, II,I,205 | Jakobs Gud" (Ex 3, 6). Gud er fedrenes Gud, Han som hadde
363 I, II,I,205 | på deres vandringer. Han er en trofast og miskunnelig
364 I, II,I,205 | etterkommere fra trelldom. Han er den Gud som, hinsides tid
365 I, II,I,205 | fullføre sin plan.~"Jeg er den som er"~Da sa Moses
366 I, II,I,205 | sin plan.~"Jeg er den som er"~Da sa Moses til Gud: "Men
367 I, II,I,205 | Da sa Gud til Moses: "Jeg er den som er. Slik skal du
368 I, II,I,205 | til Moses: "Jeg er den som er. Slik skal du svare israelittene:
369 I, II,I,205 | svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere. (...)
370 I, II,I,206 | hemmelighetsfulle navn JHVH, "Jeg er den som er" eller "Jeg er
371 I, II,I,206 | navn JHVH, "Jeg er den som er" eller "Jeg er den som jeg
372 I, II,I,206 | er den som er" eller "Jeg er den som jeg er" eller "Jeg
373 I, II,I,206 | eller "Jeg er den som jeg er" eller "Jeg er den jeg er",
374 I, II,I,206 | den som jeg er" eller "Jeg er den jeg er", sier Gud hvem
375 I, II,I,206 | er" eller "Jeg er den jeg er", sier Gud hvem Han er,
376 I, II,I,206 | jeg er", sier Gud hvem Han er, og hvilket navn Han skal
377 I, II,I,206 | kalles ved. Dette Guds navn er et mysterium, slik Gud selv
378 I, II,I,206 | mysterium, slik Gud selv er mysterium. Gud åpenbarer
379 I, II,I,206 | sitt navn, men samtidig er det som om Han nekter å
380 I, II,I,206 | aller best Gud slik Han er, nemlig den som står over
381 I, II,I,206 | kan fatte eller utsi: Han er "den skjulte Gud" (Jes 45,
382 I, II,I,206 | Jes 45, 15), Hans navn er underfulltuutsigelig, og
383 I, II,I,206 | underfulltuutsigelig, og Han er den som kommer menneskene
384 I, II,I,207 | alltid, i fortiden ("Jeg er dine fedres Gud", Ex 3,
385 I, II,I,207 | åpenbarer sitt navn som "Jeg Er", åpenbarer seg som den
386 I, II,I,207 | seg som den Gud som alltid er der, den som alltid er nærværende
387 I, II,I,207 | alltid er der, den som alltid er nærværende for å frelse
388 I, II,I,208 | Esaias ut: "Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er
389 I, II,I,208 | er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper" (
390 I, II,I,208 | meg, Herre, synder som jeg er" (Luk 5, 8). Men fordi Gud
391 I, II,I,208 | Luk 5, 8). Men fordi Gud er hellig, kan Han tilgi det
392 I, II,I,208 | brennende vrede (...), for jeg er Gud og ikke et menneske,
393 I, II,I,208 | det fordømmer oss; for Gud er større enn vårt hjerte og
394 I, II,I,209 | Adonai, på gresk Kyrios). Det er under dette navnet Jesu
395 I, II,I,209 | senere bekjennes: "Jesus er Herre."~"En barmhjertig
396 I, II,I,210 | Moses og roper: "JHVH, JHVH er en barmhjertig og nådig
397 I, II,I,210 | bekjente Moses at Herren er en Gud som tilgir.~~~~~~
398 I, II,I,211 | 211Guds navn, "Jeg Er" eller "Han Er", uttrykker
399 I, II,I,211 | navn, "Jeg Er" eller "Han Er", uttrykker Guds trofasthet
400 I, II,I,211 | fortjener. Gud åpenbarer at Han er "rik på miskunn" (Ef 2,
401 I, II,I,211 | skal dere forstå at "Jeg er den jeg er"" (Joh 8, 28).~
402 I, II,I,211 | forstå at "Jeg er den jeg er"" (Joh 8, 28).~Gud alene
403 I, II,I,211 | Joh 8, 28).~Gud alene ER~
404 I, II,I,212 | åpenbaringen av Guds navn. Gud er den eneste Gud, og foruten
405 I, II,I,212 | verden og historien. Det er Han som har skapt himmel
406 I, II,I,212 | skygge" (Jak 1, 17). Han er "Den som er", fra evighet
407 I, II,I,212 | 1, 17). Han er "Den som er", fra evighet og til evighet,
408 I, II,I,213 | det uutsigelige navn, "Jeg er den jeg er", viser altså
409 I, II,I,213 | uutsigelige navn, "Jeg er den jeg er", viser altså at Gud alene
410 I, II,I,213 | viser altså at Gud alene ER. Dette er den mening Septuagintaoversettelsen,
411 I, II,I,213 | altså at Gud alene ER. Dette er den mening Septuagintaoversettelsen,
412 I, II,I,213 | Guds navn, nemlig at Gud er fylden av all væren og all
413 I, II,I,213 | har mottatt fra Ham alt de er og alt de har, bare Han
414 I, II,I,213 | og alt de har, bare Han er sin egen væren, og av seg
415 I, II,I,213 | egen væren, og av seg selv er Han det Han er.~
416 I, II,I,213 | seg selv er Han det Han er.~
417 I, II,I | III. Gud, "Han som Er", er sannhet og kjærlighet~
418 I, II,I | III. Gud, "Han som Er", er sannhet og kjærlighet~
419 I, II,I,214 | 214Gud, "Han som Er", åpenbarte seg for Israel
420 I, II,I,214 | seg for Israel som den som er "rik på miskunn og sannhet" (
421 I, II,I,214 | ditt navn" (Sal 138, 2).Han er sannhet, for "Gud er lys,
422 I, II,I,214 | Han er sannhet, for "Gud er lys, og noe mørke finnes
423 I, II,I,214 | i ham" (1 Joh 1, 5); Han er "kjærlighet", slik apostelen
424 I, II,I,214 | lærer (1 Joh 4, 8).~Gud er sannhet~
425 I, II,I,215 | 215Summen av ditt ord er sannhet. Din rettferd står
426 I, II,I,215 | 160). "Ja, Herre Gud, du er Gud, og dine ord skal bli
427 I, II,I,215 | sannhet" (2 Sam 7, 28); derfor er det at Guds løfter alltid
428 I, II,I,215 | alltid går i oppfyllelse.Gud er sannheten selv, Hans ord
429 I, II,I,216 | 216Guds sannhet er Hans visdom som styrer alt
430 I, II,I,217 | 217Gud er sanndru også når Han åpenbarer
431 I, II,I,217 | undervisning som kommer fra Gud er "sannhets lov" (Mal 2, 6).
432 I, II,I,217 | sender sin Sønn til verden, er det "for å vitne om sannheten" (
433 I, II,I,217 | Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og har gitt oss
434 I, II,I,217 | erkjenne ham som virkelig er" (1 Joh 5, 20).~~~~~~Gud er
435 I, II,I,217 | er" (1 Joh 5, 20).~~~~~~Gud er kjærlighet~
436 I, II,I,218 | Israel å begripe at det bare er av ren kjærlighet Gud uavlatelig
437 I, II,I,219 | 1). Denne kjærligheten er sterkere enn en mors kjærlighet
438 I, II,I,219 | ektemann sin hustru;det er en kjærlighet som overvinner
439 I, II,I,220 | 220Guds kjærlighet er "evig" (Jes 54, 8): "For
440 I, II,I,221 | lenger når han hevder: "Gud er kjærlighet" (1 Joh 4, 8.
441 I, II,I,221 | Joh 4, 8. 16): Guds vesen er kjærlighet. Når Gud i tidens
442 I, II,I,221 | at Han selv fra evighet er kjærlig samkvem, Fader,
443 I, II,I,223 | storhet og velde: "Se, Gud er høy, vi forstår ham ikke" (
444 I, II,I,223 | ikke" (Job 36, 26). Det er derfor Gud skal "forsynes
445 I, II,I,224 | stadig takksigelse: siden Gud er én, kommer alt det vi er,
446 I, II,I,224 | er én, kommer alt det vi er, og alt det vi har, fra
447 I, II,I,225 | verdighet: alle mennesker er blitt skapt i Guds "bilde,
448 I, II,I,226 | benytte oss av det som ikke er Gud, på en måte som bringer
449 I, II,I,227 | deg skremme/Alt forgår/Gud er uforanderlig/Tålmodighet
450 I, II,I,227 | mangler intet/Gud alene er nok.~~~~~~Kort sagt~
451 I, II,I,228 | 228"Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én..." (
452 I, II,I,228 | Herren er vår Gud, Herren er én..." (Deut 6, 4; Mark
453 I, II,I,228 | like (...). Dersom Gud ikke er én, er Han ikke Gud".~~~~~~
454 I, II,I,228 | Dersom Gud ikke er én, er Han ikke Gud".~~~~~~
455 I, II,I,229 | til Ham alene, fordi Han er vårt opphav og vårt mål.
456 I, II,I,229 | og vårt mål. Intet gode er bedre enn Ham, intet å fortrekke
457 I, II,I,231 | åpenbart seg som "Den som er"; Han har gitt til kjenne
458 I, II,I,231 | har gitt til kjenne at Han er "langmodig og rik på miskunn" (
459 I, II,I,231 | 34, 6). Selve Hans vesen er sannhet og kjærlighet.~
460 I, II,I,234 | Allerhelligste Treenighets mysterium er midtpunktet i kristen tro
461 I, II,I,234 | tro og kristent liv. Dette er selve mysteriet i Gud. Dette
462 I, II,I,234 | selve mysteriet i Gud. Dette er kilden til alle de andre
463 I, II,I,234 | andre troens mysterier, det er lyset som opplyser dem alle.
464 I, II,I,234 | opplyser dem alle. Dette er den mest grunnleggende lære
465 I, II,I,234 | hierarki".Hele frelseshistorien er ikke annet enn historien
466 I, II,I,236 | verker åpenbarer Ham slik Han er i seg selv, men samtidig
467 I, II,I,237 | 237Treenigheten er i streng forstand et trosmysterium,
468 I, II,I,237 | ett av "de mysterier som er skjult i Gud, og som ikke
469 I, II,I,237 | indre som Hellig Treenighet er et mysterium som er utilgjengelig
470 I, II,I,237 | Treenighet er et mysterium som er utilgjengelig for fornuften
471 I, II,I,238 | blir Gud kalt Far fordi Han er jordens skaper.Med enda
472 I, II,I,238 | Israels konge.Fremfor alt er Han "de fattiges Far", den
473 I, II,I,239 | alt to ting, nemlig at Gud er alltings første opphav og
474 I, II,I,239 | alle, og at Han samtidig er full av godhet og kjærlighet
475 I, II,I,239 | foreldre og barn. Foreldrene er jo, i en viss forstand,
476 I, II,I,239 | de menneskelige foreldre er feilbarlige, og at de kan
477 I, II,I,239 | eller en mor skal være. Da er det på sin plass å minne
478 I, II,I,239 | menneskelige kjønnsforskjeller. Han er hverken mann eller kvinne,
479 I, II,I,239 | hverken mann eller kvinne, Han er Gud. Han står også over
480 I, II,I,239 | bærer navn etter Ham:ingen er far slik Gud er det.~
481 I, II,I,239 | Ham:ingen er far slik Gud er det.~
482 I, II,I,240 | 240Jesus åpenbarte at Gud er "Far" i en til da uhørt
483 I, II,I,240 | til da uhørt forstand: Han er ikke bare Far fordi Han
484 I, II,I,240 | ikke bare Far fordi Han er skaper, Han er evig Far
485 I, II,I,240 | fordi Han er skaper, Han er evig Far i forhold til sin
486 I, II,I,240 | forhold til sin Sønn, som bare er Sønn i forhold til sin Far: "
487 I, II,I,241 | 241Derfor er det apostlene bekjenner
488 I, II,I,241 | apostlene bekjenner at Jesus er Ordet som "var hos Gud,
489 I, II,I,241 | Gud" (Joh 1, 1), at "Han er den usynlige Guds bilde" (
490 I, II,I,242 | konsil i Nikea at Sønnen er "av samme vesen" som Faderen,
491 I, II,I,244 | Sønnen selv, etter at Han er vendt tilbake til Faderen.
492 I, II,I,245 | Hellig Ånds evige opphav er imidlertid ikke uten forbindelse
493 I, II,I,245 | Sønnens: "Den Hellige Ånd som er Den Tredje Person i Treenigheten,
494 I, II,I,245 | Tredje Person i Treenigheten, er Gud, én med og lik Faderen
495 I, II,I,246 | forklarer: "Den Hellige Ånd er evig av Faderen og Sønnen,
496 I, II,I,246 | unntatt det å være Far, slik er det at det at Den Hellige
497 I, II,I,248 | første rekke at Faderen er Åndens første opphav. Ved
498 I, II,I,248 | Sønnen (filioque). Dette er "lovlig og fornuftig",for
499 I, II,I,248 | vesen innebærer at Faderen er Åndens første opphav, da
500 I, II,I,248 | første opphav, da Faderen er "opphavet uten opphav",men
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387 |