1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387
Part,Section,Chapter,Number
2001 I, II,III,972 | himmelen på legeme og sjel, er et bilde på og en innledning
2002 I, II,III,973 | Sønn skulle utføre. Hun er Mor der hvor Han er Frelser
2003 I, II,III,973 | Hun er Mor der hvor Han er Frelser og hode for det
2004 I, II,III,976 | tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder
2005 I, II,III,976 | holder syndene fast for noen, er de fastholdt" (Joh 20, 22-
2006 I, II,III,976 | særlig eukaristien. Her er det derfor tilstrekkelig
2007 I, II,III,977 | Mark 16, 15-16). Dåpen er syndsforlatelsens første
2008 I, II,III,978 | hellige dåp som gjør oss rene, er den tilgivelse vi får, så
2009 I, II,III,978 | allehånde skrøpeligheter. Vi er tvertimot fremdeles nødt
2010 I, II,III,980 | 980Det er ved botens sakrament den
2011 I, II,III,980 | som har falt etter dåpen, er botens sakrament nødvendig
2012 I, II,III,980 | samme måte som dåpen selv er det for dem som ennå ikke
2013 I, II,III,980 | det for dem som ennå ikke er gjenfødt.~~~~~~
2014 I, II,III,981 | skulle finne sted i den. Det er i denne Kirke sjelen livner
2015 I, II,III,985 | 985Dåpen er det første og viktigste
2016 I, II,III,987 | 987"I syndsforlatelsen er prestene og sakramentene
2017 I, II,III,989 | måte som Kristus sannelig er oppstanden fra de døde og
2018 I, II,III,990 | det etter døden ikke bare er den udødelige sjel som skal
2019 I, II,III,991 | oppstår fra de døde? For er det ingen som oppstår, da
2020 I, II,III,991 | det ingen som oppstår, da er heller ikke Kristus oppstanden.
2021 I, II,III,991 | ikke Kristus oppstanden. Og er Kristus ikke oppstanden,
2022 I, II,III,991 | Kristus ikke oppstanden, da er vår forkynnelse uten innhold,
2023 I, II,III,991 | uten mening. (...) Men nå er Kristus oppstanden fra de
2024 I, II,III,992 | Himmelens og jordens skaper er også den som trofast overholder
2025 I, II,III,992 | Abraham og hans ætt. Det er ut fra dette dobbelte perspektiv
2026 I, II,III,992 | livet blant menneskene, er det godt å kunne sette sitt
2027 I, II,III,993 | Når dere kan fare så vill, er det fordi dere ingenting
2028 I, II,III,993 | på troen på Gud som "ikke er de dødes Gud, men de levendes" (
2029 I, II,III,994 | 994Men her er mere enn som så: Jesus knytter
2030 I, II,III,994 | til sin egen person: "Jeg er oppstandelsen og livet" (
2031 I, II,III,994 | livet" (Joh 11, 25). Det er Jesus selv som på den ytterste
2032 I, II,III,994 | reise opp igjen dem som er kommet til tro på Ham,og
2033 I, II,III,994 | oppstandelse, som imidlertid er av et annet slag. Han omtaler
2034 I, II,III,995 | 995Å være et Kristi vitne er å være et "vitne om hans
2035 I, II,III,995 | kristne håp om oppstandelsen er preget av møtene med den
2036 I, II,III,996 | kjødets oppstandelse".Det er nokså alment godtatt at
2037 I, II,III,996 | kroppen, som så åpenbart er dødelig, skal kunne gjenoppstå
2038 I, II,III,999 | hender og mine føtter: det er jo meg" (Luk 24, 39); men
2039 I, II,III,999 | først å dø. Og det du sår, er heller ikke den planten
2040 I, II,III,999 | skikkelse (...). For det som er forgjengelig, må ikles uforgjengelighet,
2041 I, II,III,1000| fatteevne; bare for troen er det tilgjengelig. Men vår
2042 I, II,III,1000| påkallelsen av Gud ikke lenger er vanlig brød, men eukaristi,
2043 I, II,III,1000| fra jorden, på samme måte er vårt legeme som har del
2044 I, II,III,1001| ende".De dødes oppstandelse er nemlig nært knyttet til
2045 I, II,III,1001| fra himmelen, og de som er døde i samfunn med Kristus,
2046 I, II,III,1002| 1002 Om det er så at Kristus skal oppreise
2047 I, II,III,1002| på den ytterste dag", så er det i en viss forstand like
2048 I, II,III,1002| like sant at vi allerede er oppstandne med Kristus.
2049 I, II,III,1002| Kristus. Ved Den Hellige Ånd er nemlig den kristnes liv
2050 I, II,III,1002| Kristus fra de døde (...). Er dere da oppstandne med Kristus,
2051 I, II,III,1002| streb etter de ting som er der oppe, hvor Kristus sitter
2052 I, II,III,1003| troende, forenet som de er med Kristus ved dåpen, har
2053 I, II,III,1004| lidendes:~Det (legemet) er til for Herren, som også
2054 I, II,III,1004| Herren, som også Herren er til for vårt legeme. Og
2055 I, II,III,1004| dere ikke at deres legeme er en del av Kristi legeme? (...) (
2056 I, II,III,1005| oppbruddet" (Fil 1, 23) som døden er, skilles sjel og legeme
2057 I, II,III,1006| ubegripelig".I en viss forstand er den legemlige død noe naturlig,
2058 I, II,III,1006| naturlig, men for troen er den virkelig "syndens lønn" (
2059 I, II,III,1006| dem som dør i Kristi nåde, er den deltagelse i Herrens
2060 I, II,III,1007| 1007 Døden er slutten på jordelivet. Vårt
2061 I, II,III,1008| 1008 Død er en følge av synd. Som sann
2062 I, II,III,1008| om det ikke hadde syndet",er derfor menneskets "siste
2063 I, II,III,1010| positiv mening. "For meg er livet Kristus, og døden
2064 I, II,III,1010| nettopp i dette: ved dåpen er den kristne allerede sakramentalt "
2065 I, II,III,1010| Hans frelsergjerning:~Det er bedre for meg å dø i (eis)
2066 I, II,III,1010| herske til jordens ender. Det er Ham jeg søker, Han som døde
2067 I, II,III,1010| Han som døde for oss; Ham er det jeg vil ha, Han som
2068 I, II,III,1010| for oss. Min forløsning er nær (...). La meg få det
2069 I, II,III,1011| Faderen:~~~~~~Min jordiske lyst er blitt korsfestet; (...)
2070 I, II,III,1011| blitt korsfestet; (...) det er i meg et levende vann som
2071 I, II,III,1013| 1013 Døden er slutten på menneskets pilegrimsgang
2072 I, II,III,1013| skjebne. "Når vårt eneste liv er til ende",kommer vi ikke
2073 I, II,III,1013| andre liv på jorden. "Det er menneskets lodd å dø en
2074 I, II,III,1014| stor frykt for døden. Det er bedre å holde seg borte
2075 I, II,III,1014| synd enn å unnfly døden. Er du ikke rede i dag, hvordan
2076 I, II,III,1015| 1015 "Kjødet er frelsens hengsel".Vi tror
2077 I, II,III,1016| På samme måte som Kristus er oppstanden og lever for
2078 I, II,III,1017| imidlertid sår i graven, er et forgjengelig legeme;
2079 I, II,III,1017| legeme; det som gjenoppstår, er et uforgjengelig legeme,
2080 I, II,III,1023| nåde og vennskap, og som er helt renset, lever for alltid
2081 I, II,III,1023| for alltid med Kristus. De er for alltid Gud like, for
2082 I, II,III,1023| for de ser Ham "slik Han er" (1 Joh 3, 2), ansikt til
2083 I, II,III,1023| eller etter at de er blitt renset etter døden,
2084 I, II,III,1023| renses i dem, (...) vært, er og vil være i himmelen,
2085 I, II,III,1024| kalles "himmelen". Himmelen er det endelige mål og oppfyllelsen
2086 I, II,III,1025| 1025 Å leve i himmelen er å være "sammen med Kristus".
2087 I, II,III,1025| sitt eget navn:~~~~~~For livet er å være sammen med Kristus:
2088 I, II,III,1025| Kristus: der hvor Kristus er, der er livet, der er Guds
2089 I, II,III,1025| der hvor Kristus er, der er livet, der er Guds rike.~~~~~~
2090 I, II,III,1025| Kristus er, der er livet, der er Guds rike.~~~~~~
2091 I, II,III,1026| øvet, Han som gjør dem som er kommet til tro på Ham, og
2092 I, II,III,1026| kommet til tro på Ham, og som er forblitt trofaste mot Hans
2093 I, II,III,1026| sin herlighet. Himmelen er det salige samfunn av alle
2094 I, II,III,1026| samfunn av alle dem som er fullkomment innlemmet i
2095 I, II,III,1027| Gud og med alle dem som er i Kristus, er et mysterium
2096 I, II,III,1027| alle dem som er i Kristus, er et mysterium som overgår
2097 I, II,III,1027| har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes
2098 I, II,III,1028| 1028Fordi Gud er transcendent, kan Han først
2099 I, II,III,1028| først bli sett slik Han er når Han selv åpner sitt
2100 I, II,III,1030| vennskap og nåde, men som ikke er fullkomment renset, gjennomgår -
2101 I, II,III,1030| selv om deres evige frelse er sikret - etter døden en
2102 I, II,III,1030| kan få den hellighet som er nødvendig for å kunne gå
2103 I, II,III,1031| renselse av de utvalgte, som er helt forskjellig fra den
2104 I, II,III,1031| skjærsild, etter det Han som er sannheten hevder, når Han
2105 I, II,III,1032| nøle med å hjelpe dem som er gått bort, og å bære frem
2106 I, II,III,1033| selv: "Den som ikke elsker, er fremdeles i dødens rike.
2107 I, II,III,1033| Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at
2108 I, II,III,1033| etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt
2109 I, II,III,1034| ilden aldri går ut",som er gjort i stand for dem som
2110 I, II,III,1035| helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene til
2111 I, II,III,1035| det liv og den lykke det er skapt for og lengter etter.~
2112 I, II,III,1036| Kirkens lære om helvetet er en formaning om det ansvar
2113 I, II,III,1036| den trange port! For vid er den port, og bred er den
2114 I, II,III,1036| vid er den port, og bred er den vei som fører til undergangen,
2115 I, II,III,1036| til undergangen, og mange er de som slår inn på den.
2116 I, II,III,1036| slår inn på den. Men trang er den port, og smal er den
2117 I, II,III,1036| trang er den port, og smal er den vei som fører til livet,
2118 I, II,III,1036| som fører til livet, og få er de som finner den" (Matt
2119 I, II,III,1036| nemlig, når vårt eneste liv er til ende, tre inn sammen
2120 I, II,III,1038| time kommer, da alle de som er i sine graver, skal høre
2121 I, II,III,1039| til ansikt med Kristus som er sannheten, skal sannheten
2122 I, II,III,1040| begått, og at Hans kjærlighet er sterkere enn døden.~~~~~~
2123 I, II,III,1042| menneskeslekten vil universet, som er nær forbundet med og føres
2124 I, II,III,1044| smerte, - alt det gamle er forbi"! (Åp 21, 4)~~~~~~
2125 I, II,III,1045| et sakrament"for. De som er forenet med Kristus, vil
2126 I, II,III,1046| speider i spent forventning, er det fordi den lengter etter
2127 I, II,III,1047| 1047 Det synlige univers er derfor også bestemt til
2128 I, II,III,1048| forvandles. Den verden som nå er, og som synden vansirer,
2129 I, II,III,1048| etter fred som noensinne er kommet opp i menneskets
2130 I, II,III,1049| den kommende verden. Det er sant at det omhyggelig må
2131 I, II,III,1049| det jordiske fremskritt er ikke desto mindre av stor
2132 I, II,III,1050| 1050 "For det er de samme verdier vi endelig
2133 I, II,III,1050| vedvarende og sanne liv, det er Faderen som ved Sønnen og
2134 I, II,III,1052| sjelene til alle dem som er gått bort i Kristi nåde (...)
2135 I, II,III,1053| den store skare av dem som er forenet med Jesus og Maria
2136 I, II,III,1053| evig salighet Gud som Han er; der deltar de også, på
2137 I, II,III,1054| vennskap og nåde, men som ikke er fullkomment renset, gjennomgår -
2138 I, II,III,1054| selv om deres evige frelse er sikret - etter døden en
2139 I, II,III,1054| kan få den hellighet som er nødvendig for å kunne gå
2140 I, II,III,1057| det liv og den lykke det er skapt for og lengter etter.~
2141 I, II,III,1058| skilles fra deg." Selv om det er sant at ingen kan frelse
2142 I, II,III,1058| ingen kan frelse seg selv, er det også sant at "Gud vil
2143 I, II,III,1058| Tim 2, 4), og at for Ham "er alt mulig" (Matt 19, 26).~
2144 I, II,III,1063| det vil si den Gud som er trofast mot sine løfter: "
2145 I, II,III,1063| lære, og sin myndighet som er grunnet i Guds sannhet.~
2146 I, II,III,1064| all sin lit til Ham som er den uendelige kjærlighets
2147 I, II,III,1064| trofasthets "amen". Kristenlivet er hver dag å si "amen" til
2148 I, II,III,1065| 1065 Jesus Kristus selv er "Amen" (Åp 3, 14). Han er
2149 I, II,III,1065| er "Amen" (Åp 3, 14). Han er det endelige "amen" i Faderens
2150 I, II,III,1065| Hvert eneste av Guds løfter er blitt bekreftet i ham, og
2151 I, II,III,1065| bekreftet i ham, og derfor er det også ved ham at vi sier
2152 II, 0,III,1066| ære for sitt navn. Slik er Kristi mysterium,åpenbart
2153 II, 0,III,1067| dette. Men ved Kristi verk er menneskeheten blitt gjenløst,
2154 II, 0,III,1067| gjenløst, og all heder og ære er blitt Gud til del. Det skjedde
2155 II, 0,III,1067| underfulle sakrament som Kirken er, fødtes ut av Kristi side
2156 II, 0,III,1068| 1068 Det er dette Kristi mysterium Kirken
2157 II, 0,III,1068| Det vil si at liturgien er det fremste middel de troende
2158 II, 0,III,1070| I den liturgiske feiring er Kirken tjenende etter sin
2159 II, 0,III,1070| Herres forbilde, Han som er den eneste "liturg".Den
2160 II, 0,III,1070| gudstjenestefeiring, den er profetisk (forkynnelse)
2161 II, 0,III,1070| tjeneste i kjærlighet):~Det er da med rette at liturgien
2162 II, 0,III,1070| enhver liturgisk feiring slik er en handling av Kristus selv
2163 II, 0,III,1070| av Hans legeme, Kirken, er den fremfor noen en hellig
2164 II, 0,III,1071| 1071 Liturgien er Kristi verk, men også Hans
2165 II, 0,III,1073| 1073 Liturgi er også deltagelse i Kristi
2166 II, 0,III,1073| i sin elskede Sønn. Det er det samme "Guds storverk"
2167 II, 0,III,1074| 1074 "Liturgien er det høydepunkt som hele
2168 II, 0,III,1074| streber mot, samtidig som den er den kilde all dens kraft
2169 II, 0,III,1074| kraft springer ut fra".Den er derfor fremfor noe stedet
2170 II, 0,III,1074| folk i troen. "Katekese er uløselig knyttet til all
2171 II, 0,III,1074| sakramental handling, for det er i sakramentene, fremfor
2172 II, 0,III,1075| i Kristi mysterium (den er "mystagogisk"), idet den
2173 II, 0,III,1075| kulturer,vil legge frem det som er grunnleggende og felles
2174 II, I,0,1076 | sammen med den på en måte som er ny og særegen for denne
2175 II, I,0,1076 | gjennom sakramentene: det er dette som Østens og Vestens
2176 II, I,0,1076 | sakramentale" liturgi. Av den grunn er det viktig først å belyse
2177 II, I,I | 1. artikkel: Liturgien er Den Hellige Treenighets
2178 II, I,I,1077 | 1077 "Velsignet er han, vår Herre Jesu Kristi
2179 II, I,I,1078 | 1078 Å velsigne er en guddommelig handling
2180 II, I,I,1078 | gir liv, og hvor Faderen er opphavet. Hans velsignelse
2181 II, I,I,1078 | opphavet. Hans velsignelse er på én og samme tid ord og
2182 II, I,I,1079 | begynnelse til dens ende er alt Guds verk velsignelse.
2183 II, I,I,1080 | som har gjort at jorden er "forbannet". Men det er
2184 II, I,I,1080 | er "forbannet". Men det er først med Abraham at den
2185 II, I,I,1084 | meddele sin nåde. Sakramentene er sansbare tegn (ord og handlinger)
2186 II, I,I,1084 | ord og handlinger) som er tilgjengelige for vår menneskenatur
2187 II, I,I,1084 | menneskenatur slik den nå er. De utvirker den nåde de
2188 II, I,I,1085 | sted i historien, men det er en enestående begivenhet:
2189 II, I,I,1085 | og led for alle mennesker er delaktig i den guddommelige
2190 II, I,I,1085 | Korset og oppstandelsen er begivenheter som forblir,
2191 II, I,I,1087 | Kirkens liturgiske liv: den er selv sakramental og videreføres
2192 II, I,I,1087 | ordinasjonens sakrament.~...er nærværende i den jordiske
2193 II, I,I,1088 | meddelelsen av sitt frelsesverk - "er Kristus alltid til stede
2194 II, I,I,1088 | liturgiske handlinger. Han er til stede i messens offer,
2195 II, I,I,1088 | ved prestenes tjeneste, er den samme som den gang frembar
2196 II, I,I,1088 | skikkelser. Med sin kraft er Han til stede i sakramentene,
2197 II, I,I,1088 | slik at når noen døper, er det Kristus selv som døper.
2198 II, I,I,1088 | Kristus selv som døper. Han er til stede i sitt ord, slik
2199 II, I,I,1088 | i sitt ord, slik at det er Han selv som taler når De
2200 II, I,I,1088 | leses opp i kirken. Han er også til stede når Kirken
2201 II, I,I,1088 | lovet: "Hvor to eller tre er kommet sammen i mitt navn,
2202 II, I,I,1088 | sammen i mitt navn, der er jeg selv iblant dem" (Matt
2203 II, I,I,1089 | Kristus alltid sin Kirke. Den er Hans elskede brud som påkaller
2204 II, I,I,1090 | hellige stad Jerusalem, som vi er på vandring mot, der hvor
2205 II, I,I,1091 | 1091 I liturgien er Den Hellige Ånd pedagog
2206 II, I,I,1091 | for Gudsfolkets tro; det er Han som utfører de "Guds
2207 II, I,I,1091 | den nye pakts sakramenter er. Åndens lengsel og verk
2208 II, I,I,1091 | og verk i Kirkens midte er å få oss til å leve av den
2209 II, I,I,1093 | meningsbærende tilskikkelser som er blitt fullbyrdet i Kristi
2210 II, I,I,1094 | testamenter,slik tilfellet også er med apostlenes og kirkefedrenes
2211 II, I,I,1095 | 1095 Derfor er det at Kirken, særlig i
2212 II, I,I,1096 | De eukaristiske bønner er påvirket av forbilder i
2213 II, I,I,1097 | I den nye pakts liturgi er hver liturgisk handling,
2214 II, I,I,1098 | Denne hjertets forberedelse er Den Hellige Ånds og forsamlingens
2215 II, I,I,1098 | Faderens vilje. Slik holdninger er forutsetningen for å kunne
2216 II, I,I,1099 | kjenne i liturgien. Liturgien er ihukommelsen av frelsens
2217 II, I,I,1099 | sakramentene. Den Hellige Ånd er Kirkens levende hukommelse.~~~~~~
2218 II, I,I,1100 | for feiringen av liturgien er Den Hellige Skrift. For
2219 II, I,I,1100 | de salmer som synges; det er under dens påvirkning bønnene
2220 II, I,I,1100 | og de liturgiske hymner er blitt til, og det er i den
2221 II, I,I,1100 | hymner er blitt til, og det er i den at liturgiens tegn
2222 II, I,I,1101 | 1101 Det er Den Hellige Ånd som gir
2223 II, I,I,1102 | Forkynnelsen av Guds Ord er ikke ren undervisning, for
2224 II, I,I,1102 | mellom Gud og Hans folk. Det er fremdeles Den Hellige Ånd
2225 II, I,I,1102 | Den liturgiske forsamling er først og fremst et fellesskap
2226 II, I,I,1104 | feires, det gjentas ikke; det er de liturgiske feiringer
2227 II, I,I,1105 | Epiklesen ("nedkallelsen over") er den bønn hvor presten bønnfaller
2228 II, I,I,1108 | legeme. Den Hellige Ånd er som sevjen i Faderens vintre
2229 II, I,I,1108 | bærer frukt i grenene.Det er i liturgien at det aller
2230 II, I,I,1108 | uavlatelig i Kirken, og derfor er det at Kirken er det store
2231 II, I,I,1108 | derfor er det at Kirken er det store sakrament for
2232 II, I,I,1108 | Gud for alle Guds barn som er spredt omkring. Åndens frukt
2233 II, I,I,1108 | Åndens frukt i liturgien er på én og samme tid samfunn
2234 II, I,I,1109 | 1109 Epiklesen er også en bønn om at den liturgiske
2235 II, I,I,1111 | Kristi verk i liturgien er sakramentalt fordi Hans
2236 II, I,I,1111 | fordi Hans legeme, som er Kirken, er som det sakrament (
2237 II, I,I,1111 | Hans legeme, som er Kirken, er som det sakrament (tegn
2238 II, I,I,1112 | Ånds oppgave i liturgien er å gjøre forsamlingen rede
2239 II, I,I,1113 | offer og sakramentene.Det er syv sakramenter i Kirken:
2240 II, I,I,1113 | et læremessig synspunkt er felles for Kirkens syv sakramenter.
2241 II, I,I,1115 | fullbragt. Kristi livs mysterier er grunnlaget for det som Han
2242 II, I,I,1115 | vår Frelser var synlig, er gått over i Hans mysterier".~~~~~~
2243 II, I,I,1116 | Hellige Ånds gjerning som er virksom i Hans legeme som
2244 II, I,I,1116 | virksom i Hans legeme som er Kirken - er "Guds storverk"
2245 II, I,I,1116 | Hans legeme som er Kirken - er "Guds storverk" i den nye
2246 II, I,I,1117 | som i egentlig forstand er sakramenter innstiftet av
2247 II, I,I,1118 | 1118 Sakramentene er Kirkens sakramenter i dobbel
2248 II, I,I,1118 | sakramenter i dobbel forstand: de er "ved Kirken" og "for Kirken".
2249 II, I,I,1118 | Kirken" og "for Kirken". De er "ved Kirken", siden den
2250 II, I,I,1118 | ved Kirken", siden den er sakramentet for Kristus
2251 II, I,I,1118 | ved Den Hellige Ånd som er blitt sendt den. Og de er "
2252 II, I,I,1118 | er blitt sendt den. Og de er "for Kirken", de er de "
2253 II, I,I,1118 | Og de er "for Kirken", de er de "sakramenter som skaper
2254 II, I,I,1119 | feire liturgien; dessuten er det visse troende som "ved
2255 II, I,I,1120 | borger for at det virkelig er Kristus som i sakramentene
2256 II, I,I,1120 | Kristus sa og gjorde, Han som er sakramentenes kilde og grunnvoll.~
2257 II, I,I,1121 | Kirken, som skjer ved Ånden, er uutslettelig.Den forblir
2258 II, I,I,1122 | den sakramentale sendelse, er underforstått i sendelsen
2259 II, I,I,1122 | ved Guds Ord og troen, som er å gi sin tilslutning til
2260 II, I,I,1124 | bekjenner den den tro som er tatt imot fra apostlene.
2261 II, I,I,1124 | Aquitania (5. årh.)Bønnens lov er troens lov; Kirken tror
2262 II, I,I,1124 | slik den ber. Liturgien er et grunnelement i den levende
2263 II, I,I,1125 | 1125 Dette er grunnen til at ingen sakramental
2264 II, I,I,1126 | trosfellesskapet i Kirken, er lex orandi ett av de vesentlige
2265 II, I,I,1127 | formidler de den nåde de er tegn på.De er virksomme
2266 II, I,I,1127 | den nåde de er tegn på.De er virksomme fordi Kristus
2267 II, I,I,1127 | Kristus virker i dem: det er Han som døper, det er Han
2268 II, I,I,1127 | det er Han som døper, det er Han som virker i sine sakramenter,
2269 II, I,I,1127 | formidler den nåde sakramentet er tegn på. Faderen bønnhører
2270 II, I,I,1127 | Den Hellige Ånd alt som er underlagt Hans kraft, til
2271 II, I,I,1128 | 1128 Det er dette som menes når Kirken
2272 II, I,I,1128 | av Kristi frelsesverk som er gjort én gang for alle.
2273 II, I,I,1128 | feiret i pakt med det som er Kirkens hensikt, virker
2274 II, I,I,1129 | Kirken sier at for de troende er den nye pakts sakramenter
2275 II, I,I,1129 | Den "sakramentale nåde" er Den Hellige Ånds nåde som
2276 II, I,I,1129 | som Kristus gir, og som er særegen for hvert sakrament.
2277 II, I,I,1129 | av det sakramentale liv er at barnekårets Ånd guddommeliggjør
2278 II, I,I,1130 | med dere (...) inntil den er fullkommen, i Guds rike" (
2279 II, I,I,1130 | sakramentale tegn: "Sakramentet er et tegn som ihukommer det
2280 II, I,I,1130 | tegn som ihukommer det som er gått forut, det vil si Kristi
2281 II, I,I,1131 | 1131 Sakramentene er virksomme tegn på nåden,
2282 II, I,I,1131 | utvirker de nådegaver som er særegne for hvert sakrament.
2283 II, I,I,1134 | av det sakramentale liv er på samme tid personlig og
2284 II, I,II,1135 | skal vi ta for oss det som er felles i feiringen av de
2285 II, I,II,1135 | syv sakramenter; det som er særegent for hvert enkelt
2286 II, I,II,1136 | feirer den hinsides tegn, er allerede med i den himmelske
2287 II, I,II,1138 | 1138 De som er "sammenfattet" i Kristus,
2288 II, I,II,1139 | 1139 Det er denne himmelske liturgi
2289 II, I,II,1140 | 1140 Det er hele fellesskapet, Kristi
2290 II, I,II,1140 | De liturgiske handlinger er ikke av privat karakter,
2291 II, I,II,1140 | Kirken som sådan, den som er "enhetens sakrament"; det
2292 II, I,II,1140 | understrekes at en slik feiring er å foretrekke, så langt det
2293 II, I,II,1140 | foretrekke, så langt det er mulig, fremfor en individuell
2294 II, I,II,1141 | Den forsamling som feirer, er fellesskapet av de døpte
2295 II, I,II,1141 | Den Hellige Ånds salving (er) viet til å danne en åndelig
2296 II, I,II,1141 | Dette "allmenne prestedømme" er Kristi, den eneste yppersteprests
2297 II, I,II,1141 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
2298 II, I,II,1141 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
2299 II, I,II,1142 | lemmer.Den vigslede tjener er som "ikonen" av Kristus,
2300 II, I,II,1142 | ypperstepresten. Siden det er i eukaristien Kirkens sakrament
2301 II, I,II,1142 | fullt ut kommer til syne, er det ved å føre forsetet
2302 II, I,II,1143 | andre særtjenester som ikke er vigslet ved ordinasjonens
2303 II, I,II,1144 | 1144 Slik er det hele forsamlingen som
2304 II, I,II,1144 | det hele forsamlingen som er "liturg" i feiringen av
2305 II, I,II,1145 | 1145 En sakramental feiring er gjennomvevet av tegn og
2306 II, I,II,1146 | menneskelivet. Mennesket, som både er et kroppslig og et åndelig
2307 II, I,II,1147 | frukter taler om Gud og er tegn både på Hans storhet
2308 II, I,II,1151 | Egypt og påsken,for det er Ham selv som menes med disse
2309 II, I,II,1152 | Sakramentale tegn. Fra pinsedag av er det gjennom Kirkens sakramentale
2310 II, I,II,1153 | 1153 En sakramental feiring er et møte mellom Guds barn
2311 II, I,II,1153 | De symbolske handlinger er jo i seg selv talende, men
2312 II, I,II,1154 | 1154 Ordets liturgi er en vesentlig del av de sakramentale
2313 II, I,II,1155 | den liturgiske handling er ikke bare uadskillelige
2314 II, I,II,1155 | tegn og undervisning, de er det også fordi de virkeliggjør
2315 II, I,II,1155 | fordi de virkeliggjør det de er tegn på. Den Hellige Ånd
2316 II, I,II,1156 | fremst at kirkesangen, som jo er knyttet til ordene, utgjør
2317 II, I,II,1157 | helligere, jo nærmere den er knyttet til den liturgiske
2318 II, I,II,1157 | og musikk del i det som er målet for ordene og den
2319 II, I,II,1159 | usynlige og ufattelige Gud; det er Guds Sønns inkarnasjon som
2320 II, I,II,1160 | kirkelige tradisjoner som er blitt oss overgitt, de være
2321 II, I,II,1160 | fremstille bilder. Når disse er i samsvar med Evangeliets
2322 II, I,II,1160 | innbilte inkarnasjon og er oss til tilsvarende nytte.
2323 II, I,II,1161 | betegner nemlig Kristus som er herliggjort i dem. De synliggjør
2324 II, I,II,1161 | verdens frelse, og som vi er forenet med, særlig i den
2325 II, I,II,1161 | feiring. Gjennom deres ikoner er det mennesket "i Guds bilde",
2326 II, I,II,1161 | likedan englene som også er sammenfattet i Kristus:~
2327 II, I,II,1161 | det nå forholder seg slik, er det som vi går på selve
2328 II, I,II,1162 | opplivende på min bønn. De er en fest for mine øyne, like
2329 II, I,II,1162 | synger liturgiske hymner, er noe som inngår i harmonien
2330 II, I,II,1165 | feirer Kristi mysterium, er det ett ord som stadig går
2331 II, I,II,1165 | bønn: "I dag!" Dette ordet er en gjenklang av den bønn
2332 II, I,II,1165 | Guds "i dag" som mennesket er kalt til å gå inn til, er
2333 II, I,II,1165 | er kalt til å gå inn til, er Jesu påskes "time" som gjennomsyrer
2334 II, I,II,1166 | for Kristi oppstandelse er på samme tid "ukens første
2335 II, I,II,1166 | kjenner".Herrens nattverd" er dens midtpunkt, for her
2336 II, I,II,1166 | oppstandelsens dag, de kristnes dag, er vår dag. Det er derfor den
2337 II, I,II,1166 | kristnes dag, er vår dag. Det er derfor den kalles Herrens
2338 II, I,II,1167 | 1167 Søndagen er fremfor noen dagen for liturgisk
2339 II, I,II,1168 | forklares året av liturgien. Det er virkelig "et nådens år fra
2340 II, I,II,1169 | 1169 Derfor er påsken ikke én fest blant
2341 II, I,II,1169 | én fest blant andre: den er "festenes fest", "høytidenes
2342 II, I,II,1169 | høytid", slik eukaristien er sakramentenes sakrament (
2343 II, I,II,1169 | mektige kraft, inntil alt er Ham underlagt.~
2344 II, I,II,1170 | å beregne den 14. nisan, er ikke alltid datoen for påske
2345 II, I,II,1170 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
2346 II, I,II,1170 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
2347 II, I,II,1171 | 1171 Det liturgiske år er utfoldelsen av forskjellige
2348 II, I,II,1172 | salige Guds Mor Maria, som er knyttet til sin Sønns frelsesverk
2349 II, I,II,1173 | fullbyrdet i dem som har lidd og er blitt herliggjort med Kristus;
2350 II, I,II,1174 | 1 Tess 5, 17; Ef 6, 18), er tidebønnen "slik innrettet
2351 II, I,II,1174 | helliges gjennom Guds pris".Den er "Kirkens offentlige bønn"
2352 II, I,II,1174 | Kirken har "godkjent", "er da i sannhet brudens røst
2353 II, I,II,1174 | med sin brudgom; ja, det er Kristus selv som sammen
2354 II, I,II,1175 | 1175 Tidebønnene er ment å bli hele Gudsfolkets
2355 II, I,II,1175 | livsvilkår: prestene, fordi de er viet den pastorale tjeneste,
2356 II, I,II,1175 | pastorale tjeneste, og fordi de er kalt til å være ivrige i
2357 II, I,II,1175 | etter mulighet: "De som er hyrder for sjelene, skal
2358 II, I,II,1175 | med prester, eller når de er samlet seg imellom, eller
2359 II, I,II,1176 | det ikke bare at stemmen er i samklang med sinnet i
2360 II, I,II,1178 | 1178 Tidebønnene er som en forlengelse av eukaristifeiringen.
2361 II, I,II,1179 | Joh 4, 24) i den nye pakt er ikke bundet til ett bestemt
2362 II, I,II,1179 | bestemt sted. Hele jorden er hellig og betrodd i menneskebarnas
2363 II, I,II,1179 | kommer sammen på ett sted, er det de levende stener som
2364 II, I,II,1179 | det de levende stener som er det viktigste, de som er
2365 II, I,II,1179 | er det viktigste, de som er samlet for "å gå inn i et
2366 II, I,II,1179 | oppstandne Kristi legeme er det åndelige tempel hvor
2367 II, I,II,1179 | levende Guds tempel, det er vi" (2 Kor 6, 16) som er
2368 II, I,II,1179 | er vi" (2 Kor 6, 16) som er innlemmet i Kristus ved
2369 II, I,II,1180 | oppfører vi kristne bygg som er bestemt for bruk til gudstjeneste.
2370 II, I,II,1180 | gudstjeneste. Slike synlige kirker er ikke rene forsamlingslokaler,
2371 II, I,II,1180 | bolig hos mennesker som er forsonet og forenet i Kristus.~
2372 II, I,II,1181 | for os på offeralteret, er til stede og æres til hjælp
2373 II, I,II,1181 | samsvar mellom de tegn det er sammensatt av, synliggjøre
2374 II, I,II,1181 | synliggjøre Kristus som her er til stede og handler:~~~~~~
2375 II, I,II,1182 | 1182 Alteret i den nye pakt er Herrens korssom påskemysteriets
2376 II, I,II,1182 | frem fra. På alteret, som er kirkens midtpunkt, blir
2377 II, I,II,1182 | under sakramentets tegn. Det er også Herrens bord som Guds
2378 II, I,II,1182 | visse orientalske liturgier er alteret også symbol på graven (
2379 II, I,II,1182 | symbol på graven (Kristus er sannelig død og sannelig
2380 II, I,II,1183 | tilbedelse av Herren som virkelig er til stede i alterets hellige
2381 II, I,II,1183 | brukes til den salving som er det sakramentale tegn på
2382 II, I,II,1184 | kirken finnes et sted som er gunstig for lesningen av
2383 II, I,II,1184 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
2384 II, I,II,1184 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
2385 II, I,II,1185 | noe som krever et sted som er egnet til å ta imot skriftebarn.~
2386 II, I,II,1186 | overgangen fra den verden som er såret av synden, til det
2387 II, I,II,1186 | verden som alle mennesker er kalt til. Det synlige kirkebygg
2388 II, I,II,1186 | faderhuset som Guds folk er på vandring mot, der hvor
2389 II, I,II,1186 | Åp 21, 4). Av den grunn er kirken huset for alle Guds
2390 II, I,II,1187 | av mennesker som allerede er kommet inn i Guds rike.~
2391 II, I,II,1188 | 1188 I en liturgisk feiring er det hele forsamlingen som
2392 II, I,II,1188 | det hele forsamlingen som er "liturg", hver enkelt etter
2393 II, I,II,1188 | legeme. Men noen troende er vigslet ved ordinasjonens
2394 II, I,II,1190 | 1190 Ordets liturgi er en vesentlig del av feiringen.
2395 II, I,II,1191 | Kriteriene for god bruk er disse: en skjønnhet som
2396 II, I,II,1192 | våre kirker og våre hjem, er ment å vekke og nære vår
2397 II, I,II,1192 | Kristus og Hans frelsesverk er det Ham vi tilber. Gjennom
2398 II, I,II,1192 | ærer vi de personer som er fremstilt.~
2399 II, I,II,1193 | Søndagen, "Herrens dag", er den viktigste dag for feiring
2400 II, I,II,1193 | av eukaristien, siden den er oppstandelsens dag. Søndagen
2401 II, I,II,1193 | oppstandelsens dag. Søndagen er fremfor noen dagen for å
2402 II, I,II,1193 | hviledag fra arbeid. "Den er grunnlaget for og kjernen
2403 II, I,II,1195 | liturgiske år, viser den at den er forenet med den himmelske
2404 II, I,II,1197 | 1197 Kristus er det sanne Guds tempel, "
2405 II, I,II,1197 | levende stener som Kirken er bygget av.~
2406 II, I,II,1199 | 1199 Det er i disse kirker at Kirken
2407 II, I,II,1199 | forsamlingens midte. Kirkene er også steder for stillhet
2408 II, I,II,1200 | feirer de Guds kirker som er trofaste mot den apostoliske
2409 II, I,II,1200 | som feires i liturgien, er ett, men måtene det feires
2410 II, I,II,1200 | men måtene det feires på, er forskjellige.~
2411 II, I,II,1201 | 1201 Så ufattelig rikt er Kristi mysterium at ingen
2412 II, I,II,1202 | det folk og den kultur den er utsendt til og hvor den
2413 II, I,II,1202 | hvor den slår rot. Kirken er katolsk: den kan ta alle
2414 II, I,II,1203 | holdes i hevd i Kirken, er: den latinske ritus (først
2415 II, I,II,1204 | fullbyrdet gjennom det.Det er med og ved sin egen menneskelige
2416 II, I,II,1205 | uforanderlig del - fordi den er av guddommelig innstiftelse -,
2417 II, I,II,1205 | våker over, og deler som er foranderlige, og som den
2418 II, I,II,1206 | skisma. På dette området er det klart at mangfoldet
2419 II, I,II,1206 | med de fedrene skikker som er uforenlige med den katolske
2420 II, I,II,1207 | 1207 Det er passende at feiringen av
2421 II, I,II,1207 | den. For på den annen side er liturgien selv kulturskapende
2422 II, I,II,1208 | tradisjoner eller riter som er lovlig godkjent, gir til
2423 II, I,II,1209 | liturgiske tradisjoners mangfold, er troskap mot den apostoliske
2424 II, I,II,1209 | tro og de sakramenter som er tatt imot fra apostlene,
2425 II, II,0,1210 | Den nye lovs sakramenter er innstiftet av Kristus. De
2426 II, II,0,1210 | innstiftet av Kristus. De er syv i tallet, det vil si
2427 II, II,0,1211 | sendelse. Denne rekkefølgen er selvsagt ikke den eneste
2428 II, II,0,1211 | Alle de andre sakramentene er rettet inn mot dette, som
2429 II, II,I,1213 | 1213 Den hellige dåp er grunnvollen i hele det kristne
2430 II, II,I,1213 | hele det kristne liv; den er porten inn til livet i Ånden (
2431 II, II,I,1213 | del i dens sendelse:Dåpen er gjenfødelsens sakrament
2432 II, II,I,1216 | selv "lys" (Ef 5, 8):~Dåpen er den vakreste og vidunderligste
2433 II, II,I,1216 | vann; "salving" fordi den er hellig og kongelig (slik
2434 II, II,I,1216 | hellig og kongelig (slik de er som er blitt salvet); "opplysning"
2435 II, II,I,1216 | kongelig (slik de er som er blitt salvet); "opplysning"
2436 II, II,I,1216 | opplysning" fordi den er et strålende lys; "drakt"
2437 II, II,I,1220 | kildevann symboliserer liv, slik er sjøvann et symbol på død.
2438 II, II,I,1221 | 1221 Det er fremfor alt overfarten over
2439 II, II,I,1222 | om denne salige arvelodd er det som fullbyrdes i Den
2440 II, II,I,1225 | Jesu gjennomstungne side, er tegn på dåpen og eukaristien,
2441 II, II,I,1225 | sakramenter,og fra da av er det mulig "å bli født av
2442 II, II,I,1225 | Guds rike.~Se etter hvor du er døpt, og hvor dåpen kommer
2443 II, II,I,1225 | kors, i Kristi død. Der er mysteriet: Han led for deg.
2444 II, II,I,1225 | mysteriet: Han led for deg. Det er i ham du er løskjøpt, det
2445 II, II,I,1225 | for deg. Det er i ham du er løskjøpt, det er i Ham du
2446 II, II,I,1225 | ham du er løskjøpt, det er i Ham du er frelst.~~~~~~Dåpen
2447 II, II,I,1225 | løskjøpt, det er i Ham du er frelst.~~~~~~Dåpen i Kirken~
2448 II, II,I,1227 | 27). Ved Den Hellige Ånd er dåpen et bad som renser,
2449 II, II,I,1228 | 1228 Dåpen er altså et bad i vann hvor
2450 II, II,I,1231 | 1231 Der hvor barnedåp er blitt langt den vanligste
2451 II, II,I,1231 | feiring av dette sakramentet, er den blitt en eneste liturgisk
2452 II, II,I,1236 | det troens gjensvar som er uløselig knyttet til dåpen.
2453 II, II,I,1236 | knyttet til dåpen. Dåpen er nemlig på en særlig måte "
2454 II, II,I,1237 | slik å ha blitt forberedt er vedkommende i stand til
2455 II, II,I,1241 | en velluktende olje som er blitt vigslet av biskopen,
2456 II, II,I,1241 | blitt vigslet av biskopen, er tegn på at Den Hellige Ånd
2457 II, II,I,1241 | den nydøpte. Han eller hun er blitt kristen, det vil si "
2458 II, II,I,1241 | innlemmet i Kristus som er salvet til prest, profet
2459 II, II,I,1242 | kommer til å foreta. Dette er fermingens sakrament som
2460 II, II,I,1243 | Kristus" (Gal 3, 27) og er oppstanden med Kristus.
2461 II, II,I,1243 | opplyst neofytten. I Kristus er de døpte "verdens lys" (
2462 II, II,I,1243 | Matt 5, 14).~~~~~~Den nydøpte er nå et Guds Barn i den enbårne
2463 II, II,I,1244 | kommunion. Neofytten, som er blitt Guds barn og har iført
2464 II, II,I,1246 | Ethvert menneske som ennå ikke er blitt døpt, og bare det,
2465 II, II,I,1246 | blitt døpt, og bare det, er i stand til å motta dåpen".~~~~~~
2466 II, II,I,1247 | der hvor Evangeliet nylig er blitt forkynt. Katekumenatet (
2467 II, II,I,1248 | forberedelsen av katekumenene er å la deres omvendelse og
2468 II, II,I,1249 | 1249 Katekumenene "er nemlig allerede forbundet
2469 II, II,I,1250 | frihetsom alle mennesker er kalt til. Det betingelsesløse
2470 II, II,I,1250 | den uvurderlige nåde det er å bli Guds barn dersom de
2471 II, II,I,1251 | innser at denne skikken er i samsvar med deres oppgave
2472 II, II,I,1252 | Skikken med å døpe spedbarn er en kirkelig skikk som går
2473 II, II,I,1252 | til uminnelige tider. Den er uttrykkelig belagt fra det
2474 II, II,I,1252 | på apostlenes forkynnelse er det imidlertid svært mulig,
2475 II, II,I,1253 | 1253 Dåpen er troens sakrament.Men troen
2476 II, II,I,1253 | troende tro. Den tro som er forutsetning for dåpen,
2477 II, II,I,1253 | forutsetning for dåpen, er ikke en fullkommen og moden
2478 II, II,I,1254 | alle døpte, enten de nå er barn eller voksne, må troen
2479 II, II,I,1254 | nye livs terskel. Dåpen er kilden til det nye liv i
2480 II, II,I,1255 | 1255 Foreldrenes hjelp er viktig for at dåpens nåde
2481 II, II,I,1255 | kunne utfolde seg. Dette er også gudfars og gudmors
2482 II, II,I,1255 | kristenmenneskets liv.Deres oppgave er en ekte kirkelig gjerning (
2483 II, II,I,1256 | ordentlige forrettere av dåpen er en biskop eller en prest,
2484 II, II,I,1256 | ser årsaken til at dette er mulig i Guds allmenne frelsesvilje
2485 II, II,I,1256 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
2486 II, II,I,1256 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
2487 II, II,I,1257 | Herren selv sier at det er nødvendig å bli døpt for
2488 II, II,I,1257 | folkeslag og å døpe dem.Dåpen er nødvendig til frelse for
2489 II, II,I,1257 | frelse for dem Evangeliet er blitt forkynt for, og som
2490 II, II,I,1257 | dåpens sakrament, men selv er Han ikke bundet av sine
2491 II, II,I,1259 | Katekumener som dør før de er blitt døpt, sikres den frelse
2492 II, II,I,1260 | 1260 "Kristus er død for alle, og til syvende
2493 II, II,I,1260 | mennesker et felles kall som er guddommelig. Derfor må vi
2494 II, II,I,1260 | vet om".Hvert menneske som er uvitende om Kristi Evangelium
2495 II, II,I,1261 | til frelse for barn som er døde uten dåp. Desto alvorligere
2496 II, II,I,1262 | to viktigste virkningene er renselse fra synder og ny
2497 II, II,I,1263 | blir ettergitt.I dem som er gjenfødt, blir det nemlig
2498 II, II,I,1263 | hvor adskillelse fra Gud er den alvorligste.~
2499 II, II,I,1264 | Siden den (concupiscientia) er blitt igjen for å bekjempes,
2500 II, II,I,1267 | lemmer på Kristi legeme. "Vi er jo hverandres lemmer" (Ef
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387 |