1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387
Part,Section,Chapter,Number
3001 II, II,III,1562| opfylde den sendelse, der er blevet dem betroet af Kristus,
3002 II, II,III,1563| vidt som præsternes embede er forbundet med den biskoppelige
3003 II, II,III,1564| 1564 "Selv om prestene ikke er opphøyet til den yppersteprestelige
3004 II, II,III,1564| utøvelsen av sin myndighet, er de ikke desto mindre knyttet
3005 II, II,III,1564| sakrament de har mottatt, er de viet til sanne prester
3006 II, II,III,1565| indtil jordens ende",idet de er rede til at forkynde Evangeliet
3007 II, II,III,1566| nærværende og virksomt".Det er i dette ene offer hele deres
3008 II, II,III,1567| daglige sjelesorg".Prestene er helt avhengige av biskopen
3009 II, II,III,1568| deres vielse, hvorved de er blevet indlemmet i præstestanden,
3010 II, II,III,1568| indlemmet i præstestanden, er alle præsterne intimt forbundne
3011 II, II,III,1569| tjeneste"".Ved diakonordinasjon er det bare biskopen som foretar
3012 II, II,III,1569| diakonen på en særlig måte er knyttet til biskopen med
3013 II, II,III,1571| Kirken i dens sendelse. Det er jo rimelig og nyttig at
3014 II, II,III,1571| den håndspålæggelse, der er overleveret fra apostlene,
3015 II, II,III,1572| størst mulig antall troende er til stede. Ordinasjonen
3016 II, II,III,1574| allehelgenslitaniet - at kandidaten er blitt valgt etter Kirkens
3017 II, II,III,1574| folks offergave" som han er kalt til å bære frem for
3018 II, II,III,1575| og myndighet. Nå da Han er opphøyet til Faderens høyre
3019 II, II,III,1575| fortsetter Hans verkDet er altså Kristus "som gir"
3020 II, II,III,1576| ordinasjonens sakrament er sakramentet til aposteltjeneste,
3021 II, II,III,1577| Bispekollegiet, som prestene er forenet med i prestedømmet,
3022 II, II,III,1577| Herrens eget valg. Derfor er ikke ordinasjon av kvinner
3023 II, II,III,1579| Matt 19, 12). Kalt som de er til udelt å vie seg Herren
3024 II, II,III,1579| medmennesker. Sølibatet er et tegn på det nye liv som
3025 II, II,III,1579| nye liv som Kirkens tjener er vigslet til å tjene; tar
3026 II, II,III,1580| orientalske Kirker, og mange er de prester som har valgt
3027 II, II,III,1581| på Kristi vegne, Han som er Kirkens hode, i Hans trefoldige
3028 II, II,III,1582| 1582 Som tilfellet er med dåp og ferming, blir
3029 II, II,III,1583| 1583 En som er gyldig viet, kan riktignok
3030 II, II,III,1583| plikter og oppgaver som er forbundet med ordinasjonen,
3031 II, II,III,1584| det til syvende og sist er Kristus som virker til frelse
3032 II, II,III,1584| den ordinerte embedsbærer, er ikke dennes uverdighet til
3033 II, II,III,1584| Sakramentets åndelig kraft er nemlig lik lyset: de som
3034 II, II,III,1585| som gis i dette sakrament, er å likedannes med Kristus,
3035 II, II,III,1586| han alltid gjøre det som er velbehagelig for deg og
3036 II, II,III,1589| vi står på, og hvem Han er som vi går i møte. Jeg kjenner
3037 II, II,III,1589| men også dets styrke.Hvem er så presten? Han er] sannhetens
3038 II, II,III,1589| Hvem er så presten? Han er] sannhetens forsvarer, han
3039 II, II,III,1589| verden, og, for å si det som er aller størst, han er guddommeliggjort
3040 II, II,III,1589| som er aller størst, han er guddommeliggjort og han
3041 II, II,III,1589| sognepresten i Ars sa: "Det er presten som fortsetter gjenløsningsverket
3042 II, II,III,1589| riktig forstod hva presten er, ville man dø, ikke av frykt,
3043 II, II,III,1589| kjærlighet...". "Prestedømmet er kjærligheten fra Jesu hjerte".~~~~~~
3044 II, II,III,1590| gjennom min håndspåleggelse er nedlagt i deg" (2 Tim 1,
3045 II, II,III,1590| 2 Tim 1, 6), og: "Det er et sant ord, at den som
3046 II, II,III,1591| 1591 Hele Kirken er et folk av prester. I kraft
3047 II, II,III,1592| ministerielle prestedømme er vesensforskjellig fra de
3048 II, II,III,1593| Helt fra begynnelsen av er den ordinerte tjeneste blitt
3049 II, II,III,1593| meddeles ved ordinasjonen, er uerstattelige i Kirkens
3050 II, II,III,1595| 1595 Presbyterne er forenet med biskopene i
3051 II, II,III,1595| presteverdighet, samtidig som de er avhengige av dem i utøvelsen
3052 II, II,III,1595| sin pastorale gjerning; de er kalt til å være forstandige
3053 II, II,III,1596| 1596 Diakonene er tjenere som blir ordinert
3054 II, II,III,1598| til døpte menn (viris) som er blitt funnet skikket til
3055 II, II,III,1599| kandidater som av fri vilje er beredt til å leve i sølibat,
3056 II, II,III,1601| etter sin naturlige egenart er innrettet på ektefellenes
3057 II, II,III,1601| og oppdragelse av avkom, er av Herren Kristus mellom
3058 II, II,III,1602| bestemmelse, de ulike måter det er blitt levd på gjennom hele
3059 II, II,III,1603| livsfellesskap i kjærlighet [er] Skaperen opphav til og
3060 II, II,III,1603| lovgiver for (....) da Gud selv er opphav til ekteskapet (...)".
3061 II, II,III,1603| Kall til ekteskap er innskrevet i selve mannens
3062 II, II,III,1603| kvinnens natur, slik de er fra Skaperens hånd. Ekteskapet
3063 II, II,III,1603| Skaperens hånd. Ekteskapet er ikke en rent menneskelig
3064 II, II,III,1603| enkeltmennesket som (...) samfunnet er for sin trivsel meget avhengig
3065 II, II,III,1604| bilde og likhet,Han som selv er kjærlighet.Etter at Gud
3066 II, II,III,1604| mennesket med. I Guds øyne er den god, ja, overmåte god.
3067 II, II,III,1605| Skriften sier at mann og kvinne er skapt for hverandre: "Det
3068 II, II,III,1605| skapt for hverandre: "Det er ikke godt for mannen å være
3069 II, II,III,1605| fra opphavet av": "Altså er de ikke lenger to, men ett
3070 II, II,III,1605| Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3071 II, II,III,1605| oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~Ekteskapet i syndens vold~
3072 II, II,III,1606| og kvinne. Til alle tider er enheten mellom dem blitt
3073 II, II,III,1606| men det virker som den er allmenmenneskelig.~
3074 II, II,III,1608| skaperordningen værende, selv om den er alvorlig forkvaklet. For
3075 II, II,III,1609| ditt brød" (Gen 3, 19), er samtidig botemidler som
3076 II, II,III,1609| herjing. Etter syndefallet er ekteskapet en hjelp til
3077 II, II,III,1610| bevissthet om at ekteskapet er ett og uoppløselig, utvikles
3078 II, II,III,1611| bedre å fatte at ekteskapet er ett og uoppløselig.Ruts
3079 II, II,III,1611| kjærlighet, i den utstrekning den er en avglans av Guds kjærlighet,
3080 II, II,III,1611| Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3081 II, II,III,1611| oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~Ekteskapet i Herren~
3082 II, II,III,1613| bekreftelse på at ekteskapet er godt, og et varsel om at
3083 II, II,III,1614| forbundet mellom mann og kvinne er, slik Skaperen i opphavet
3084 II, II,III,1614| ektepakten mellom mann og kvinne er uoppløselig: Gud selv har
3085 II, II,III,1615| innprentingen av at ekteskapsbåndet er uoppløselig, skapte forvirring
3086 II, II,III,1615| forkvaklet av synden, og det er Han selv som gir styrke
3087 II, II,III,1615| Gudsrikets nye synsvinkel. Det er ved å følge Kristus, gi
3088 II, II,III,1615| Det kristne ekteskaps nåde er en frukt av Kristi kors,
3089 II, II,III,1616| 1616 Det er dette apostelen Paulus får
3090 II, II,III,1617| innlemmelsen i Guds folk, er et brudemysterium: den utgjør
3091 II, II,III,1617| før bryllupsmåltidet, som er eukaristien. Det kristne
3092 II, II,III,1617| betegner og meddeler nåde, er ekteskapet mellom døpte
3093 II, II,III,1618| 1618 Kristus er midtpunktet i alt kristenliv.
3094 II, II,III,1618| det store gode ekteskapet er, for å følge Lammet overalt
3095 II, II,III,1618| seg på den måten Han selv er forbilde på:~Det finnes
3096 II, II,III,1618| Det finnes gjeldinger som er født slik fra morsliv av,
3097 II, II,III,1618| det finnes gjeldinger som er blitt gjeldet av mennesker,
3098 II, II,III,1619| for himlenes rikes skyld er en utfoldelse av dåpens
3099 II, II,III,1619| på at båndet til Kristus er sterkere enn alt annet,
3100 II, II,III,1619| et tegn på at ekteskapet er en virkelighet som tilhører
3101 II, II,III,1620| stammer fra Herren selv. Det er Han som gir begge mening,
3102 II, II,III,1620| forståelse av ekteskapet er gjensidig forbundet med
3103 II, II,III,1620| rakke ned på ekteskapet er på samme tid å krenke jomfruelighetens
3104 II, II,III,1620| jomfruelighetens ære; å prise det er å øke den beundring jomfruelighet
3105 II, II,III,1620| et sant gode, men det som er enda bedre enn noe som utvilsomt
3106 II, II,III,1620| bedre enn noe som utvilsomt er godt, er det høyeste gode.~~~~~~
3107 II, II,III,1620| noe som utvilsomt er godt, er det høyeste gode.~~~~~~
3108 II, II,III,1621| Han gav sitt liv for.Det er derfor riktig at ektefolkene
3109 II, II,III,1623| I den latinske tradisjon er det ektefolkene som meddeler
3110 II, II,III,1623| orientalske kirkers tradisjoner er det prester (biskoper eller
3111 II, II,III,1623| for sakramentets gyldighet er deres velsignelse også nødvendig.~~~~~~
3112 II, II,III,1623| Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3113 II, II,III,1623| oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
3114 II, II,III,1624| mellom Kristus og Kirken.Det er Han som er seglet på deres
3115 II, II,III,1624| og Kirken.Det er Han som er seglet på deres ektepakt,
3116 II, II,III,1625| mann og en døpt kvinne, som er fri til å inngå ekteskap,
3117 II, II,III,1626| 1626 Kirken mener at det er det gjensidige samtykket
3118 II, II,III,1626| brudefolkene gir hverandre, som er det uunnværlig element "
3119 II, II,III,1628| samtykkes sted.Uten frihet er ekteskapet ugyldig.~
3120 II, II,III,1629| 1629 Dette er årsaken (samt andre årsaker
3121 II, II,III,1629| som gjør at intet ekteskap er blitt inngått)til at Kirken,
3122 II, II,III,1629| at Kirken, etter at saken er blitt fremlagt for rettmessig
3123 II, II,III,1629| ekteskap. I slike tilfeller er partene fri til å gifte
3124 II, II,III,1630| geistliges (og vitnenes) nærvær er synlig uttrykk for at ekteskapet
3125 II, II,III,1631| 1631 Dette er grunnen til at Kirken vanligvis
3126 II, II,III,1631| inngåelse av ekteskapet er en liturgisk handling. Dermed
3127 II, II,III,1631| barna; siden ekteskapet er en livsform innenfor Kirken,
3128 II, II,III,1631| ha sikkerhet for at det er blitt inngått (derav kravet
3129 II, II,III,1631| beskytter ja-ordet, som er blitt gitt én gang for alle,
3130 II, II,III,1632| 1632 Ekteskapsforberedelsen er av største betydning, slik
3131 II, II,III,1632| Den beste forberedelse er foreldres og familiers forbilde
3132 II, II,III,1632| rolle som "Guds familie" er uunnværlig for at ekteskapets
3133 II, II,III,1632| ikke på tilstrekkelig måte er i stand til å ivareta denne
3134 II, II,III,1632| og fullbyrdelse. Når de er oppdratt til kyskhet, vil
3135 II, II,III,1632| kyskhet, vil de, når tiden er inne, lettere kunne gifte
3136 II, II,III,1633| 1633 I mange land er det ganske vanlig med blandede
3137 II, II,III,1633| katolikk og en ikke-døpt) er enda større påpasselighet
3138 II, II,III,1634| hindring for ekteskap når de er i stand til å dele det de
3139 II, II,III,1634| mellom kristne ennå ikke er overvunnet. Ektefellene
3140 II, II,III,1635| fritak forutsetter at partene er kjent med og ikke utelukker
3141 II, II,III,1635| som den ikke-katolske part er blitt gjort kjent med, til
3142 II, II,III,1635| Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3143 II, II,III,1635| oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
3144 II, II,III,1637| ektemann" (1 Kor 7, 14). Det er en stor glede for den kristne
3145 II, II,III,1638| som etter selve sin natur er livsvarig og utelukker andre
3146 II, II,III,1640| fullbyrdelsen av ekteskapet, er fra nå av en ugjenkallelig
3147 II, II,III,1641| ekteskapets sakrament formidler, er ment å fullkommengjøre kjærligheten
3148 II, II,III,1642| 1642 Kristus er opphav til denne nåde. "
3149 II, II,III,1642| lignende måte kommer nå Han som er menneskenes frelser og Kirkens
3150 II, II,III,1642| den. (...) Hvilket ektepar er ikke to kristne som forenes
3151 II, II,III,1642| og samme tjeneste! Begge er de barn av samme Far og
3152 II, II,III,1642| eller legeme; tvertimot, de er i sannhet to i ett legeme.
3153 II, II,III,1642| ett legeme. Hvor legemet er ett, er ånden det også.~~~~~~
3154 II, II,III,1642| legeme. Hvor legemet er ett, er ånden det også.~~~~~~
3155 II, II,III,1644| ett og uoppløselig: "Altså er de ikke lenger to, men ett
3156 II, II,III,1644| legeme" (Matt 19, 6).De er kalt til uopphørlig å vokse
3157 II, II,III,1645| ekteskapelig kjærlighet som er én og utelukker andre partnere.~~~~~~
3158 II, II,III,1646| usvikelig trofasthet. Dette er en følge av at ektefolkene
3159 II, II,III,1648| for livet. Desto viktigere er det da å forkynne Det Glade
3160 II, II,III,1649| være forsoning, dersom det er mulig. Det kristne fellesskap
3161 II, II,III,1649| Det kristne fellesskap er kalt til å hjelpe ektefolk
3162 II, II,III,1650| gifter seg med en annen, er det også ekteskapsbrudd":
3163 II, II,III,1650| inngått. Dersom fraskilte er gift på nytt borgerlig,
3164 II, II,III,1650| situasjon som objektivt sett er et brudd på Guds lov. Av
3165 II, II,III,1650| vedvarer. Av samme årsak er det visse kirkelige verv
3166 II, II,III,1652| fullendes dermed":~~~~~~Barn er nemlig ekteskapets fremste
3167 II, II,III,1652| ekteskapets fremste gave, og er av stor betydning for foreldrene.
3168 II, II,III,1652| selv, som har sagt at "det er ikke godt for mennesket
3169 II, II,III,1653| oppdragelsen. Foreldrene er barnas fremste og første
3170 II, II,III,1653| første oppdragere.Slik sett er ekteskapets og familiens
3171 II, II,III,1655| hellige familie. Kirken er intet annet enn "Guds familie".
3172 II, II,III,1656| fiendtlig overfor troen, er de troende familier av største
3173 II, II,III,1656| levende og smittsom tro. Det er derfor Det annet Vatikankonsil,
3174 II, II,III,1656| familien Ecclesia domestica.Det er i familiens skjød at foreldrene "
3175 II, II,III,1656| særlig omsorg dersom det er et hellig kall".~~~~~~
3176 II, II,III,1657| 1657 Det er i særlig grad her at farens,
3177 II, II,III,1657| virksom kjærlighet".Slik er hjemmet den første skole
3178 II, II,III,1657| rikere menneskelighet".Her er det man lærer flid og glede
3179 II, II,III,1658| mange ugifte. Mange av dem er uten noen menneskelig familie,
3180 II, II,III,1658| den store familie. "Ingen er familieløs i denne verden:
3181 II, II,III,1658| familieløs i denne verden: Kirken er alles hjem og familie, særlig
3182 II, II,III,1660| av Ham. Etter sin natur er den innrettet til ektefellenes
3183 II, II,III,1664| åpenhet for fruktbarhet er vesentlige for ekteskapet.
3184 II, II,III,1664| for ekteskapet. Flergifte er uforenlig med ekteskapets
3185 II, II,III,1664| å nekte å være fruktbare er å frata ekteskapet dets "
3186 II, II,III,1665| rettmessige ektefelle fremdeles er i live, er imot Guds plan
3187 II, II,III,1665| ektefelle fremdeles er i live, er imot Guds plan og lov slik
3188 II, II,III,1665| Kristus lærte om den. De er ikke adskilt fra Kirken,
3189 II, II,III,1666| 1666 Det kristne hjem er det sted barna først får
3190 II, II,III,1666| seg troen forkynt. Derfor er det med rette hjemmet kalles "
3191 II, II,IV,1667 | innstiftet sakramentaliene. Disse er hellige tegn som likesom
3192 II, II,IV,1668 | 1668 De er innstiftet av Kirken for
3193 II, II,IV,1668 | måte som bruken av ting som er til nytte for mennesket.
3194 II, II,IV,1669 | prestedømme: enhver som er døpt, er kalt til å være
3195 II, II,IV,1669 | prestedømme: enhver som er døpt, er kalt til å være en "velsignelse"
3196 II, II,IV,1669 | jo nærmere en velsignelse er knyttet til kirkelig og
3197 II, II,IV,1670 | for de troende som således er rede til det, kan praktisk
3198 II, II,IV,1670 | og oppstandelse. For det er derfra samtlige sakramenter
3199 II, II,IV,1671 | steder). Enhver velsignelse er en lovprisning av Gud og
3200 II, II,IV,1671 | motta Hans gaver. I Kristus er vi kristne velsignet av
3201 II, II,IV,1672 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3202 II, II,IV,1672 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
3203 II, II,IV,1673 | unndratt hans herrevelde, er det tale om en exorsisme.
3204 II, II,IV,1673 | Jesus foretok slike,og det er fra Ham Kirken har fått
3205 II, II,IV,1673 | Sykdomstilfeller, særlig sinnssykdom, er noe helt annet. Å helbrede
3206 II, II,IV,1673 | legevitenskapen. Derfor er det viktig, før man griper
3207 II, II,IV,1675 | inn i den. For liturgien er, ut fra selve sitt vesen,
3208 II, II,IV,1676 | 1676 Det er nødvendig å utvise pastoralt
3209 II, II,IV,1676 | mysterium. Utøvelsen av dem er underlagt biskopenes omsorg
3210 II, II,IV,1676 | normer.~~~~~~Folkereligiøsitet er i alt vesentlig en samling
3211 II, II,IV,1676 | følelsesliv. Denne visdommen er en kristen humanisme som
3212 II, II,IV,1676 | byr på. Denne visdommen er det som setter folket i
3213 II, II,IV,1676 | til straks å se når det er Evangeliet som først betjenes
3214 II, II,IV,1677 | kalles de hellige tegn som er innstiftet av Kirken, og
3215 II, II,IV,1681 | og oppstandelse, Han som er vårt eneste håp. Den kristne
3216 II, II,IV,1683 | pilegrimsgang, ledsager det når det er kommet til veis ende, for
3217 II, II,IV,1683 | og de som følger etter, er sakramentalier.~
3218 II, II,IV,1684 | 1684 Kristen gravferd er en kirkelig liturgisk feiring.
3219 II, II,IV,1684 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3220 II, II,IV,1684 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
3221 II, II,IV,1686 | folkefromheten. Følgende forløp er forøvrig felles for alle
3222 II, II,IV,1687 | trettiende dag etter dødsfallet), er det en begivenhet som bør
3223 II, II,IV,1687 | Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold
3224 II, II,IV,1687 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
3225 II, II,IV,1688 | venner av den avdøde som ikke er kristne. Særlig skal homilien "
3226 II, II,IV,1689 | begravelsen feires i kirken, er eukaristien midtpunktet
3227 II, II,IV,1689 | døds påskevirkelighet.Det er da Kirken uttrykker sitt
3228 II, II,IV,1689 | i Guds rike.Slik feiret er det gjennom eukaristien
3229 II, II,IV,1689 | leve i samfunn med den som "er sovnet inn i Herren", ved
3230 II, II,IV,1689 | motta Kristi legeme som han er et levende lem på, og ved
3231 II, II,IV,1690 | Kirkens farvel med den avdøde er "å anbefale hans sjel til
3232 II, II,IV,1690 | hans sjel til Gud". Dette er "det siste farvel den kristne
3233 II, II,IV,1690 | samfunn og gjenforening til. Er vi enn døde, er vi ingenlunde
3234 II, II,IV,1690 | gjenforening til. Er vi enn døde, er vi ingenlunde skilt fra
3235 II, II,IV,1690 | lever for Kristus, og nå er vi ett i Kristus, på vei
3236 III, 0,IV,1691 | har, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er blitt
3237 III, 0,IV,1691 | du er lem på. Husk at du er blitt revet løs fra mørkets
3238 III, 0,IV,1692 | sakramentene som har gjenfødt dem", er de kristne blitt "Guds barn" (
3239 III, 0,IV,1692 | forståelse av sin nye verdighet er de kristne fra nå av kalt
3240 III, 0,IV,1692 | kalt til å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (
3241 III, 0,IV,1693 | Han for hvem "ingenting er skjult,slik at de kan bli "
3242 III, 0,IV,1693 | som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 47).~
3243 III, 0,IV,1694 | kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen,
3244 III, 0,IV,1694 | i Kristus gjennom dåpen,er "døde for synden og levende
3245 III, 0,IV,1695 | viet til Gud" (1 Kor 1, 2), er blitt "tempel for Den Hellige
3246 III, 0,IV,1695 | sitt liv i kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem
3247 III, 0,IV,1696 | lignelse om de to veier er alltid til stede i Kirkens
3248 III, 0,IV,1696 | og forskjellen mellom dem er stor".~~~~~~
3249 III, 0,IV,1697 | trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart
3250 III, 0,IV,1697 | Helligåndens katekese, Han som er den indre læremester i livet
3251 III, 0,IV,1697 | en nådekatekese, for det er ved nåde vi er frelst, og
3252 III, 0,IV,1697 | for det er ved nåde vi er frelst, og det er ved nåde
3253 III, 0,IV,1697 | nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan bære
3254 III, 0,IV,1697 | for uten å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket
3255 III, 0,IV,1697 | seg selv. Denne sannheten er forutsetningen for å kunne
3256 III, 0,IV,1697 | vakkert og tiltrekkende det er å være innstilt på å gjøre
3257 III, 0,IV,1697 | kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling
3258 III, 0,IV,1698 | Jesus Kristus selv, Han som er "veien, sannheten og livet" (
3259 III, 0,IV,1698 | livet" (Joh 14, 6). Det er ved å skue hen til Ham i
3260 III, 0,IV,1698 | Jesus Kristus, vår Herre, er deres sanne hode, og dere
3261 III, 0,IV,1698 | hodet til lemmene; alt Hans er deres - Hans ånd, Hans hjerte,
3262 III, 0,IV,1698 | Gud og gi Ham ære. Dere er Hans, som lemmene er hodets.
3263 III, 0,IV,1698 | Dere er Hans, som lemmene er hodets. Derfor ønsker Han
3264 III, 0,IV,1698 | inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og herliggjøre
3265 III, 0,IV,1698 | dere Hans eget.~~~~~~For meg er livet Kristus (Fil 1, 21).~
3266 III, I,I,1700 | 1700 Menneskets verdighet er grunnet i at det ble skapt
3267 III, I,I,1701 | mennesket hva mennesket er, og legger dets høye kall
3268 III, I,I,1702 | fellesskapet mellom mennesker, som er en lignelse på enheten mellom
3269 III, I,I,1703 | åndelig og udødelig"sjel, er "den eneste skapning på
3270 III, I,I,1703 | Allerede fra unnfangelsen av er det bestemt for evig salighet.~
3271 III, I,I,1704 | kraft. Ved fornuftens hjelp er det i stand til å forstå
3272 III, I,I,1704 | fastlagt den. Ved viljens hjelp er det av seg selv i stand
3273 III, I,I,1705 | forstandens og viljens åndskrefter er mennesket utrustet med frihet, "
3274 III, I,I,1707 | synde og feile:~Mennesket er altså splittet. Og da fortoner
3275 III, I,I,1709 | fullkomne kjærlighet, som er hellighet. Det moralske
3276 III, I,I,1710 | mennesket hva mennesket er, og legger dets høye kall
3277 III, I,I,1711 | med forstand og vilje, er fra unnfangelsen av rettet
3278 III, I,I,1712 | 1712 Sann frihet er i mennesket "et prektig
3279 III, I,I,1714 | Mennesket, såret som det er i sin natur av den opprinnelige
3280 III, I,I,1716 | men himlenes rike:~ Salige er de som vet seg fattige,
3281 III, I,I,1716 | rike tilhører dem.~Salige er de ydmyke, for de skal ta
3282 III, I,I,1716 | ta jorden i eie.~Salige er de som sørger, for de skal
3283 III, I,I,1716 | skal finne trøst.~Salige er de som hungrer og tørster
3284 III, I,I,1716 | stillet sin sult.~Salige er de barmhjertige, for de
3285 III, I,I,1716 | selv finne miskunn.~Salige er de rene av hjertet, for
3286 III, I,I,1716 | for de skal se Gud.~Salige er de som skaper fred, for
3287 III, I,I,1716 | skal hete Guds barn.~Salige er de som blir forfulgt for
3288 III, I,I,1716 | rike tilhører dem.~Salige er dere, når dere for min skyld
3289 III, I,I,1717 | kall de troende har, de som er forbundet med herligheten
3290 III, I,I,1717 | gjerninger og holdninger som er særegne for kristenlivet;
3291 III, I,I,1717 | særegne for kristenlivet; de er paradoksale løfter som nærer
3292 III, I,I,1718 | sin opprinnelse i Gud; det er Gud som har nedlagt den
3293 III, I,I,1718 | klart fremsatt.~~~~~~Hvordan er det da jeg søker deg, Herre?
3294 III, I,I,1719 | sin egen salighet. Dette er et kall til hver enkelt,
3295 III, I,I,1720 | komme;å se Gud: "Salige er de rene av hjertet, for
3296 III, I,I,1722 | mennesket alene makter. Den er en ufortjent gave fra Gud.
3297 III, I,I,1722 | Gud og leve", for Faderen er ufattelig; men ifølge Hans
3298 III, I,I,1722 | se Gud (...) "for det som er umulig for mennesker, er
3299 III, I,I,1722 | er umulig for mennesker, er mulig for Gud".~~~~~~
3300 III, I,I,1723 | bare i Gud alene, Han som er kilde til alt som er godt
3301 III, I,I,1723 | som er kilde til alt som er godt og til all kjærlighet:~
3302 III, I,I,1723 | til all kjærlighet:~Rikdom er dagens store guddom; mengden,
3303 III, I,I,1723 | kan man gjøre alt. Rikdom er altså én av dagens avguder
3304 III, I,I,1723 | kalle medieberømmelse), er kommet til å bli sett på
3305 III, I,I,1724 | nåde. Kristi Ords såkorn er sådd i oss, og langsomt
3306 III, I,I,1727 | Det evige livs salighet er en ufortjent gave fra Gud;
3307 III, I,I,1727 | ufortjent gave fra Gud; den er overnaturlig, slik den nåde
3308 III, I,I,1727 | overnaturlig, slik den nåde er som fører dithen.~
3309 III, I,I,1730 | fullkommenhet":~~~~~~Mennesket er fornuftig og derved lik
3310 III, I,I,1730 | fornuftig og derved lik Gud; det er skapt fritt og herre over
3311 III, I,I,1731 | 1731 Frihet er evne, grunnfestet i fornuft
3312 III, I,I,1731 | kraft av den frie vilje er hver enkelt herre over seg
3313 III, I,I,1731 | herre over seg selv. Frihet er i mennesket en kraft til
3314 III, I,I,1731 | når fullkommenhet når den er rettet mot Gud, vår salighet,
3315 III, I,I,1732 | 1732 Så lenge friheten ikke er endelig rettet mot sitt
3316 III, I,I,1732 | sitt ypperste gode, som er Gud, innebærer den muligheten
3317 III, I,I,1733 | velge ulydighet og det onde er et misbruk av friheten som
3318 III, I,I,1734 | Frihet gjør at mennesket er ansvarlig for sine handlinger,
3319 III, I,I,1734 | handlinger, i den monn de er frie. Å gjøre fremskritt
3320 III, I,I,1736 | 1736 Enhver handling som er direkte villet, tilregnes
3321 III, I,I,1736 | etter synden i haven: "Hva er det du har gjort?" (Gen
3322 III, I,I,1737 | virkning kan tåles når den ikke er villet av den som handler,
3323 III, I,I,1737 | forsøket på å redde en som er i fare. For at skadevirkningen
3324 III, I,I,1738 | gjøre bruk av sin frihet er et krav som er uadskillelig
3325 III, I,I,1738 | sin frihet er et krav som er uadskillelig fra menneskeverdet,
3326 III, I,I,1739 | synd. Menneskets frihet er begrenset og feilbarlig.
3327 III, I,I,1739 | ulykke og undertrykkelse som er sprunget ut av menneskehjertet
3328 III, I,I,1740 | si alt og gjøre alt. Det er usant å hevde at "mennesket,
3329 III, I,I,1740 | mennesket, subjekt for friheten, er seg selv nok og har tilfredsstillelsen
3330 III, I,I,1741 | trellbundne. "Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort
3331 III, I,I,1741 | 8, 32). Den Hellige Ånd er blitt oss gitt, og, som
3332 III, I,I,1741 | lærer, "der hvor Herrens Ånd er, der er også frihet" (2
3333 III, I,I,1741 | hvor Herrens Ånd er, der er også frihet" (2 Kor 3, 17).
3334 III, I,I,1742 | til vår frihet, når denne er i samsvar med sansen for
3335 III, I,I,1742 | om, at jo mer lydhøre vi er for nådens tilskyndelser,
3336 III, I,I,1744 | 1744 Frihet er evne til å handle eller
3337 III, I,I,1744 | blir fullkommen når den er rettet inn mot Gud, det
3338 III, I,I,1745 | handlinger det med vilje er opphav til. Den overlagte
3339 III, I,I,1745 | Den overlagte handling er særegen for mennesket.~
3340 III, I,I,1747 | gjøre bruk av sin frihet er et krav som er uadskillelig
3341 III, I,I,1747 | sin frihet er et krav som er uadskillelig fra menneskeverdet,
3342 III, I,I,1748 | 1748 "Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort
3343 III, I,I,1749 | mennesket handler med overlegg, er det så å si sine handlingers
3344 III, I,I,1749 | forstand, det vil si som er frivillig valgte ifølge
3345 III, I,I,1749 | ifølge samvittighetens dom, er moralsk kvalifiserbare.
3346 III, I,I,1749 | moralsk kvalifiserbare. De er gode eller onde.~
3347 III, I,I,1751 | 1751 Det valgte objekt er et gode som viljen fritt
3348 III, I,I,1751 | strekker seg etter. Det er materien i en menneskelig
3349 III, I,I,1752 | bestemmer den ut fra målet, er hensikten et vesentlig element
3350 III, I,I,1752 | bedømmelse av handlingen. Målet er hensiktens første avslutning
3351 III, I,I,1752 | handlingen foretas i. Hensikten er viljens bevegelse i retning
3352 III, I,I,1752 | avslutningen på handlingen. Den er rettet mot det gode som
3353 III, I,I,1752 | forestående handling. Den er ikke begrenset til å lede
3354 III, I,I,1753 | handlemåte som i seg selv er feilaktig (slik som løgn
3355 III, I,I,1753 | handling som i seg selv er god (som å gi en almisse),
3356 III, I,I,1754 | Omstendighetene, deriblant følgene, er sekundære elementer i en
3357 III, I,I,1754 | handling som i seg selv er ond.~
3358 III, I,I,1755 | målet og omstendighetene er gode. Et dårlig mål gjør
3359 III, I,I,1755 | selv om objektet i seg selv er godt (slik som å be og faste "
3360 III, I,I,1755 | som utukt - som det alltid er galt å velge, fordi selve
3361 III, I,I,1756 | 1756 Det er altså feilaktig å dømme
3362 III, I,I,1756 | alene ut fra den hensikt de er gjort i, eller de omstendigheter (
3363 III, I,I,1756 | omstendigheter og hensikt, alltid er alvorlig utillatelige på
3364 III, I,I,1756 | drap og ekteskapsbrudd. Det er ikke tillatt å gjøre noe
3365 III, I,I,1760 | målet og omstendighetene er gode på samme tid.~
3366 III, I,I,1761 | handlemåter som det alltid er galt å velge, fordi selve
3367 III, I,I,1761 | si et moralsk onde. Det er ikke tillatt å gjøre noe
3368 III, I,I,1763 | lidenskaper" (passiones) er del av den kristne arv.
3369 III, I,I,1764 | 1764 Lidenskapene er naturgitte bestanddeler
3370 III, I,I,1765 | 1765 Lidenskapene er mangfoldige. Den mest grunnleggende
3371 III, I,I,1765 | grunnleggende lidenskap er den kjærlighet som vekkes
3372 III, I,I,1765 | lengsel etter et gode som ikke er til stede, og håp om å få
3373 III, I,I,1766 | 1766 "Å elske er å ville noen vel".Alle andre
3374 III, I,I,1766 | retning av det gode. Det er bare det gode som elskes.
3375 III, I,I,1766 | som elskes.Lidenskapene er onde dersom kjærligheten
3376 III, I,I,1766 | onde dersom kjærligheten er ond, gode så fremt den er
3377 III, I,I,1766 | er ond, gode så fremt den er god".~~~~~~
3378 III, I,I,1767 | 1767 I seg selv er lidenskapene hverken gode
3379 III, I,I,1767 | hverken gode eller onde. De er moralsk kvalifiserbare i
3380 III, I,I,1768 | eller deres hellighet; de er et uuttømmelig lager for
3381 III, I,I,1768 | uttrykk i. Lidenskapene er moralsk gode når de bidrar
3382 III, I,I,1768 | handling, onde når det motsatte er tilfelle. De sansenes bevegelser
3383 III, I,I,1771 | følelser aner mennesket hva som er godt, og værer det som er
3384 III, I,I,1771 | er godt, og værer det som er ondt.~
3385 III, I,I,1772 | 1772 De fremste lidenskaper er kjærlighet og hat, lengsel
3386 III, I,I,1773 | utslag av følelseslivet er lidenskapene hverken onde
3387 III, I,I,1773 | fornuft og vilje eller ikke, er de moralsk gode eller onde.~
3388 III, I,I,1776 | dets hjerte. Å adlyde den er menneskets ære, og ifølge
3389 III, I,I,1776 | det dømmes. Samvittigheten er menneskets hemmeligste kjerne
3390 III, I,I,1776 | kjerne og helligdom, her er det alene med Gud, og Hans
3391 III, I,I,1777 | valg og godkjenner dem som er gode, og fordømmer dem som
3392 III, I,I,1777 | gode, og fordømmer dem som er onde.Den bevitner sannhetens
3393 III, I,I,1778 | 1778 Samvittigheten er en fornuftsbedømmelse hvor
3394 III, I,I,1778 | handling det skal foreta, er i ferd med å foreta eller
3395 III, I,I,1778 | å gjøre det som det vet er rett og riktig, i alt det
3396 III, I,I,1778 | foreskriver:~Samvittigheten er en lov i vårt sinn, men
3397 III, I,I,1778 | styrer oss. Samvittigheten er den fremste av alle Kristi
3398 III, I,I,1779 | 1779 Det er viktig at enhver går tilstrekkelig
3399 III, I,I,1779 | røst. Kravet om indre liv er desto mer nødvendig som
3400 III, I,I,1781 | å ta ansvar for det som er gjort. Hvis et menneske
3401 III, I,I,1781 | Samvittighetens sunne omdømme er som et pant på håp og miskunn.
3402 III, I,I,1781 | å vitne om det gale som er blitt begått, minner den
3403 III, I,I,1781 | det fordømmer oss; for Gud er større enn vårt hjerte og
3404 III, I,I,1783 | godt formet samvittighet er rett og sannferdig. Den
3405 III, I,I,1783 | samsvar med det sanne gode som er villet av Skaperens visdom.
3406 III, I,I,1783 | Dannelse av samvittigheten er uomgjengelig nødvendig for
3407 III, I,I,1783 | dårlig innflytelse som vi er, og fristet av synden til
3408 III, I,I,1784 | Fostring av samvittigheten er en livsoppgave. Allerede
3409 III, I,I,1784 | anerkjenner. En klok oppdragelse er en undervisning i dyd; den
3410 III, I,I,1785 | samvittigheten skal formes, er Guds Ord et lys på vår vei;
3411 III, I,I,1787 | det må alltid søke det som er rett og godt, og skjelne
3412 III, I,I,1787 | skjelne Guds vilje slik den er uttrykt i den guddommelige
3413 III, I,I,1789 | 1789 (Noen regler er allmengyldige:~ Det er aldri
3414 III, I,I,1789 | regler er allmengyldige:~ Det er aldri tillatt å gjøre noe
3415 III, I,I,1789 | og hans samvittighet: "Da er det Kristus selv dere synder
3416 III, I,I,1790 | forekommer at samvittigheten er uvitende og foretar feilbedømmelser
3417 III, I,I,1791 | ofte ansvar for selv. Det er dette som skjer med "et
3418 III, I,I,1791 | samvittighet som litt etter litt er blitt forblindet av syndige
3419 III, I,I,1791 | vaner".I slike tilfeller er mennesket skyldig i det
3420 III, I,I,1793 | 1793 (Er derimot uvitenheten uovervinnelig,
3421 III, I,I,1793 | at det moralske subjekt er ansvarlig for det, kan ikke
3422 III, I,I,1795 | 1795 "Samvittigheten er menneskets hemmeligste kjerne
3423 III, I,I,1795 | kjerne og helligdom, her er det alene med Gud, og Hans
3424 III, I,I,1796 | 1796 Samvittigheten er en moralsk bedømmelse ved
3425 III, I,I,1798 | godt formet samvittighet er rett og sannferdig. Den
3426 III, I,I,1798 | samsvar med det sanne gode som er villet av Skaperens visdom.
3427 III, I,I,1798 | Enhver må gjøre det som er nødvendig for å oppdra sin
3428 III, I,I,1801 | uvitenhet og slik feilbedømmelse er ikke alltid uten ansvar.~
3429 III, I,I,1802 | 1802 Guds Ord er en lykt for vår fot. Vi
3430 III, I,I,1803 | 1803 (Alt som er sant, alt som er edelt,
3431 III, I,I,1803 | Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett,
3432 III, I,I,1803 | alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt
3433 III, I,I,1803 | alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å
3434 III, I,I,1803 | alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt
3435 III, I,I,1803 | med det!" (Fil 4, 8.)~Dyd er en vedvarende og fast innstilling
3436 III, I,I,1804 | 1804 (Menneskelig dyder er grunnfestede holdninger,
3437 III, I,I,1804 | med seg. Et dydig menneske er en som fritt gjør det gode.~
3438 III, I,I,1804 | oppnås på menneskelig vis. De er frukt av og spire til moralsk
3439 III, I,I,1805 | 1805 Det er fire dyder alt dreier seg
3440 III, I,I,1805 | forholder seg til dem. Dette er klokskap, rettferdighet,
3441 III, I,I,1805 | rettferdighet? Vit at dydene er visdommens verk, for den
3442 III, I,I,1806 | 1806 (Klokskap er den dyd som gjør den praktiske
3443 III, I,I,1806 | 1 Pet 4, 7). Klokskap er "den rette regel for handling",
3444 III, I,I,1806 | retning og grenser. Det er klokskapen som på en umiddelbar
3445 III, I,I,1807 | 1807 (Rettferdighet er den moraldyd som består
3446 III, I,I,1807 | holde med noen fordi han er fattig, og ikke gi noen
3447 III, I,I,1807 | ikke gi noen rett fordi han er mektig. Rettferdig skal
3448 III, I,I,1807 | landsmann" (Lev 19, 15). "De som er herrer, må la sine slaver
3449 III, I,I,1807 | slaver få hva rett og rimelig er, og tenke på at de selv
3450 III, I,I,1808 | 1808 (Mot er den moraldyd som under vanskeligheter
3451 III, I,I,1808 | rettferdig saks skyld. "Herren er min styrke og lovsang" (
3452 III, I,I,1809 | 1809 (Måtehold er den moraldyd som holder
3453 III, I,I,1809 | Tit 2, 12).~Å leve godt er ikke noe annet enn å elske
3454 III, I,I,1809 | i all sin gjerning. Det er Ham vi forbeholder hele
3455 III, I,I,1809 | adlyder Ham alene (og dette er rettferdigheten), som årvåkent
3456 III, I,I,1809 | lureri og løgn (og dette er klokskap).~~~~~~Dydene og nåden~
3457 III, I,I,1810 | nåde. Med Guds nådes hjelp er de karakterdannende og gjør
3458 III, I,I,1810 | vel. Det dydige menneske er lykkelig over å omsette
3459 III, I,I,1811 | 1811 (Det er ikke lett for mennesket,
3460 III, I,I,1811 | mennesket, såret av synd som det er, å bevare moralsk likevekt.
3461 III, I,I,1813 | og fortjene evig liv. De er pantet på at Den Hellige
3462 III, I,I,1813 | pantet på at Den Hellige Ånd er til stede og handler i menneskets
3463 III, I,I,1814 | 1814 (Troen er den guddommelige dyd ved
3464 III, I,I,1814 | fremlegger for oss å tro, for Han er sannheten selv. Ved troen "
3465 III, I,I,1814 | seg helt til Gud".Derfor er det den troende søker å
3466 III, I,I,1814 | Rom 1, 17). Levende tro er "virksom i kjærlighet" (
3467 III, I,I,1815 | en tro uten gjerninger er død" (Jak 2, 26): uten håp
3468 III, I,I,1816 | forfølgelser Kirken aldri er foruten".Å tjene og vitne
3469 III, I,I,1816 | tjene og vitne om troen er nødvendig for å bli frelst: "
3470 III, I,I,1817 | 1817 (Håpet er den teologale dyd ved hvilken
3471 III, I,I,1817 | for han som gav løftet, er trofast" (Hebr 10, 23). "
3472 III, I,I,1818 | det verner mot mismot; det er en støtte i forlatthet;
3473 III, I,I,1820 | forhenget, der hvor Jesus er trådt inn i forveien for
3474 III, I,I,1820 | oss" (Hebr 6, 19-20). Det er også et våpen som beskytter
3475 III, I,I,1821 | for de gode gjerninger som er blitt gjort ved Kristi nåde.
3476 III, I,I,1821 | utålmodighet gjør uvisst det som er visst, og lang en kort stund.
3477 III, I,I,1822 | 1822 (Kjærligheten er den guddommelige dyd ved
3478 III, I,I,1823 | 9). Og videre: "Og dette er mitt bud: at deres skal
3479 III, I,I,1825 | oss til neste for den som er lengst borte,å elske de
3480 III, I,I,1825 | kjærligheten: "Kjærligheten er langmodig, den er velvillig,
3481 III, I,I,1825 | Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke
3482 III, I,I,1826 | 1826 "Er jeg uten kjærlighet", legger
3483 III, I,I,1826 | legger apostelen til, "da er jeg intet". Og alt det som
3484 III, I,I,1826 | jeg intet". Og alt det som er fortrinn, tjeneste, ja,
3485 III, I,I,1826 | ja, dyd, uten kjærlighet "er det meg ennå til ingen nytte" (
3486 III, I,I,1826 | overgår alle dyder. Den er den fremste av de teologale
3487 III, I,I,1826 | teologale dyder: "Og som det nå er, blir de stående, disse
3488 III, I,I,1826 | kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten" (1 Kor 13,
3489 III, I,I,1827 | anspores av kjærligheten. Den er "fullkommenhetens bånd" (
3490 III, I,I,1827 | fullkommenhetens bånd" (Kol 3, 14); den er dydenes form; den fordeler
3491 III, I,I,1827 | forhold til hverandre; den er utspring og mål for kristent
3492 III, I,I,1829 | 1829 (Kjærlighetens frukter er glede, fred og barmhjertighet;
3493 III, I,I,1829 | trossøsken til rette; den er velvillig; den vekker gjensidighet
3494 III, I,I,1829 | fellesskap:~Kjærligheten er fullendelsen av all vår
3495 III, I,I,1829 | av all vår gjerning. Den er målet; det er for å nå den
3496 III, I,I,1829 | gjerning. Den er målet; det er for å nå den at vi løper,
3497 III, I,I,1829 | nå den at vi løper, det er i møte med den vi løper;
3498 III, I,I,1829 | løper; når vi når frem, er det i den vi finner hvile.~~~~~~
3499 III, I,I,1830 | Hellige Ånds gaver. Disse er vedvarende evner som gjør
3500 III, I,I,1831 | Den Hellige Ånds syv gaver er visdom, forstand, råd, styrke,
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5387 |