1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5381
Part,Section,Chapter,Number
3001 II, II,II,1493 | 1493 Den som vil forlikes med Gud og
3002 II, II,II,1493 | ennå ikke har bekjent, og som han husker etter nøye å
3003 II, II,II,1495 | 1495 Bare prester som har fått absolusjonsfullmakt
3004 II, II,II,1496 | ettergivelse av den evige straff som dødssynd gjør hjemfallen
3005 II, II,II,1496 | av den timelige straff som følger av synd; fred, en
3006 II, II,II,1498 | ettergivelse av den timelige straff som følger av synd.~
3007 II, II,II,1499 | forbønn er det hele Kirken som anbefaler de syke til den
3008 II, II,II,1500 | sykdom erfarer mennesket seg som avmektig, begrenset og endelig.
3009 II, II,II,1501 | bedre i stand til å se hva som er uvesentlig i ens liv,
3010 II, II,II,1502 | lidelse også kan ha en mening som forløsning for andres synd.
3011 II, II,II,1503 | medlidenhet med alle dem som lider, får Ham til og med
3012 II, II,II,1503 | oppmerksomme mot alle dem som lider på sjel og legeme.
3013 II, II,II,1503 | sjel og legeme. Det er den som er utgangspunktet for utrettelige
3014 II, II,II,1504 | gikk en kraft ut fra ham som helbredet alle" (Luk 6,
3015 II, II,II,1505 | 1505 Kristus, som beveges av så mye lidelse,
3016 II, II,II,1505 | verdens synd" (Joh 1, 29), som sykdom bare er en følge
3017 II, II,II,1508 | kan ha den mening at "det som gjenstår av Kristi trengsler,
3018 II, II,II,1509 | Kristi livgivende nærvær, Han som er lege for kropp og sjel.
3019 II, II,II,1509 | gjennom eukaristien, det brød som gir evig livog hvor St.
3020 II, II,II,1510 | vitner om: "Og er der en som er syk, må han kalle til
3021 II, II,II,1511 | syv sakramenter finnes ett som er særlig ment å styrke
3022 II, II,II,1511 | særlig ment å styrke dem som prøves av sykdom: sykesalvingen:~
3023 II, II,II,1511 | innstiftet av Kristus, vår Herre, som et sakrament i den nye pakt
3024 II, II,II,1511 | sann og egentlig forstand, som Markus hentyder tilog som
3025 II, II,II,1511 | som Markus hentyder tilog som apostelen Jakob, Herrens
3026 II, II,II,1512 | til å bli forbeholdt dem som lå på det siste. Av den
3027 II, II,II,1513 | panne og hender med olje som er rettelig velsignet -
3028 II, II,II,1514 | salving "gjelder ikke bare dem som befinner seg i ytterste
3029 II, II,II,1514 | dødsfare på grunn av sykdom som følge av fysisk svekkelse
3030 II, II,II,1515 | 1515 Dersom en syk som er blitt salvet, blir frisk
3031 II, II,II,1515 | samme gjelder for gamle som stadig blir skrøpeligere.~"...
3032 II, II,II,1516 | det kirkelige fellesskap, som oppfordres til på en særlig
3033 II, II,II,1517 | 1517 Som alle sakramenter er de sykes
3034 II, II,II,1517 | forut for sykesalvingen, som så etterfølges av eukaristien.
3035 II, II,II,1517 | være det siste sakrament som mottas under den jordiske
3036 II, II,II,1519 | er den særlige epiklese som brukes i dette sakrament;
3037 II, II,II,1519 | foretar de salvingen med olje som om mulig er velsignet av
3038 II, II,II,1520 | overvinne de vanskeligheter som er forbundet med alvorlig
3039 II, II,II,1520 | gave fra Den Hellige Ånd som gir fornyet tillit til og
3040 II, II,II,1520 | tillit til og tro på Gud, og som gir styrke til å motstå
3041 II, II,II,1521 | forløsende lidelse. Lidelsen, som stammer fra den opprinnelige
3042 II, II,II,1522 | En kirkelig nåde. De syke som mottar dette sakramentet, "
3043 II, II,II,1522 | menneskers vel, alle de som Kirken lider for og bærer
3044 II, II,II,1523 | sakrament meddeles alle dem som lider på grunn av alvorlig
3045 II, II,II,1523 | grunn til å gi det til dem som er i ferd med å forlate
3046 II, II,II,1523 | Kristi død og oppstandelse som dåpen begynte i oss. Den
3047 II, II,II,1523 | fullfører alle de salvinger som er milepæler på kristenlivets
3048 II, II,II,1523 | Denne siste salving bygger som en borgmur rundt vårt jordelivs
3049 II, II,II,1524 | rekker Kirken eukaristien som vandringsbrød til dem som
3050 II, II,II,1524 | som vandringsbrød til dem som er i ferd med å forlate
3051 II, II,II,1524 | slik Herren har sagt: "Den som spiser mitt legeme og drikker
3052 II, II,II,1525 | sakramenter utgjør et hele som kalles "den kristne innvielses
3053 II, II,II,1525 | salving og eukaristien, som vandringsbrød, "sakramentene
3054 II, II,II,1525 | vandringsbrød, "sakramentene som gjør rede til det himmelske
3055 II, II,II,1525 | fedreland", eller de sakramenter som fører pilegrimsgangen til
3056 II, II,II,1526 | 1526 "Og er der en som er syk, må han kalle til
3057 II, II,II,1527 | særlig nåde til kristne som lider under de vanskeligheter
3058 II, II,II,1530 | benytter de seg av olje som er velsignet av biskopen,
3059 II, II,II,1532 | og alderdommens lidelser som en kristen; syndenes forlatelse
3060 II, II,III,1533| eukaristi er sakramenter som innvier til kristenlivet.
3061 II, II,III,1533| De meddeler de nådegaver som er nødvendige for å leve
3062 II, II,III,1533| med Ånden under dette liv som pilegrimer på vei til det
3063 II, II,III,1535| disse sakramentene kan de som allerede er blitt vigslet
3064 II, II,III,1535| imot særlige vigsler. De som mottar ordinasjonens sakrament,
3065 II, II,III,1537| finnes det ulike stender som Tradisjonen, ikke helt uten
3066 II, II,III,1537| Andre grupper betegnes også som en ordo: katekumener, jomfruer,
3067 II, II,III,1538| stender fant sted ved en rite som kaltes ordinatio, en religiøs
3068 II, II,III,1538| religiøs og liturgisk handling, som var en vielse, en velsignelse
3069 II, II,III,1538| den sakramentale handling som innlemmer i biskopenes,
3070 II, II,III,1538| eller diakonenes ordo, og som er noe langt mere enn et
3071 II, II,III,1538| gave fra Den Hellige Ånd som gjør det mulig å utøve en "
3072 II, II,III,1538| hellig makt" (sacra potestas)som bare kan komme fra Kristus
3073 II, II,III,1539| folk ble av Gud innsatt som "et kongerike av prester
3074 II, II,III,1540| den endelige helliggjørelsesom bare Kristi offer maktet
3075 II, II,III,1541| levittjenesten, på samme måte som i innsettelsen av de sytti "
3076 II, II,III,1541| til rettferdighet det folk som er av Abrahams ætt. Du gav
3077 II, II,III,1541| være uten et presteskap som kunne forrette den hellige
3078 II, II,III,1542| bære bud om de sakramenter som skulle komme], da du hadde
3079 II, II,III,1542| sønner den åndens fylde som var gitt deres far.~
3080 II, II,III,1543| oppnå din evige velsignelse som en uforgjengelig arv for
3081 II, II,III,1544| kristne tradisjon betraktet som et forvarsel om Kristi prestedømme,
3082 II, II,III,1544| ren" (Hebr 7, 26), Han som "med ett eneste offer har (...)
3083 II, II,III,1544| for alltid ført dem som han helliger, til fullkommen
3084 II, II,III,1546| del i Kristi sendelse, Han som er prest, profet og konge,
3085 II, II,III,1547| vesensforskjellige, samtidig som de er "gjensidig rettet
3086 II, II,III,1548| Kirken er det Kristus selv som er nærværende i sin Kirke
3087 II, II,III,1548| er nærværende i sin Kirke som hode for legemet, hyrde
3088 II, II,III,1549| prestene, blir Kristi nærvær som Kirkens overhode gjort synlig
3089 II, II,III,1549| synlig i de troendes midte.Som den hellige Ignatius av
3090 II, II,III,1549| typos tou Patros, han er som Gud Faders levende bilde.~~~~~~
3091 II, II,III,1550| embedsbæreren må ikke forståes som om denne var unndratt all
3092 II, II,III,1551| tjeneste. "Denne oppgaven som Herren betrodde sitt folks
3093 II, II,III,1551| formidler en "hellig makt", som ikke er noen annen enn Kristi
3094 II, II,III,1551| myndighet har Kristi forbilde som målestokk, Han som av kjærlighet
3095 II, II,III,1551| forbilde som målestokk, Han som av kjærlighet gjorde seg
3096 II, II,III,1551| sagt klart at den omsorg som vises Hans hjord, er et
3097 II, II,III,1552| oppgave å være i Kristi sted som Kirkens hode, overfor de
3098 II, II,III,1553| hele Kirken, Kristi legeme, som ber og bærer seg selv frem, "
3099 II, II,III,1553| og slik har det seg at de som innenfor legemet i særlig
3100 II, II,III,1554| forskjellige trinn av dem som fra gammelt av blir kalt
3101 II, II,III,1554| katolsk lære at de trinn som meddeler delaktighet i prestedømmet (
3102 II, II,III,1554| presbyteratet), og det trinn som gir delaktighet i tjeneste (
3103 II, II,III,1554| en sakramental handling som kalles "ordinasjon", det
3104 II, II,III,1554| vise aktelse for diakonene som for Jesus Kristus, og likeså
3105 II, II,III,1554| og likeså for biskopen som er et avbilde av Faderen,
3106 II, II,III,1554| Faderen, og for presbyterne som er lik en Guds rådsforsamling
3107 II, II,III,1555| de forskjellige tjenester som utøves helt siden Kirkens
3108 II, II,III,1555| tid, er bispeembedet. De som er blitt innsatt i den rekke
3109 II, II,III,1555| i den rekke av biskoper som etterfølger hverandre fra
3110 II, II,III,1556| håndspåleggelse den åndelige gave som er blitt ført videre helt
3111 II, II,III,1557| ordinasjonens sakrament, som både ifølge Kirkens liturgiske
3112 II, II,III,1558| 1558 "På samme tid som den pålegger biskopene å
3113 II, II,III,1558| i selve Kristi sted, Han som er lærer, hyrde og prest,
3114 II, II,III,1558| biskoperne - ved Helligånden, som er givet dem - blevet sande
3115 II, II,III,1559| i kraft av hans stilling som det fremste synlige bånd
3116 II, II,III,1560| 1560 Som Kristi stedfortreder har
3117 II, II,III,1560| ansvar for den lokalkirke som er blitt gitt ham i varetekt,
3118 II, II,III,1560| forstand for den del av hjorden som er blitt gitt ham i varetekt,
3119 II, II,III,1561| 1561 Alt det som her er sagt, forklarer hvorfor
3120 II, II,III,1561| forklarer hvorfor den eukaristi som feires av biskopen, har
3121 II, II,III,1561| har en særlig betydning som uttrykk for Kirken, samlet
3122 II, II,III,1561| alteret under forsete av ham som på synlig vis er i Kristi
3123 II, II,III,1561| vis er i Kristi sted, Han som er den gode hyrde og hode
3124 II, II,III,1562| 1562 "Kristus, som Faderen helliget og sendte
3125 II, II,III,1563| 1563 "For så vidt som præsternes embede er forbundet
3126 II, II,III,1566| ene offer, nemlig Kristus som bar seg selv frem én gang
3127 II, II,III,1566| gang for alle til Faderen som en uplettet offergave, nærværende
3128 II, II,III,1567| folk, bistår episkopatet som dets forstandige medarbeidere,
3129 II, II,III,1567| representerer de biskopen, som de trofast og lojalt samarbeider
3130 II, II,III,1567| betyr at han ser på dem som sine medarbeidere, sine
3131 II, II,III,1569| hierarki står diakonene, som mottar håndspåleggelsen "
3132 II, II,III,1569| diakonordinasjon er det bare biskopen som foretar håndspåleggelse,
3133 II, II,III,1570| character") på dem, et preg som ingen kan viske bort, og
3134 II, II,III,1570| ingen kan viske bort, og som likedanner dem med Kristus
3135 II, II,III,1570| likedanner dem med Kristus som gjorde seg til "diakon"
3136 II, II,III,1571| gjenopprettet diakonatet "som et eget og varig trinn innenfor
3137 II, II,III,1571| Dette permanente diakonat, som kan meddeles gifte menn,
3138 II, II,III,1571| rimelig og nyttig at menn som utøver en sann diakonal
3139 II, II,III,1572| i de høytidelige former som svarer til anledningen.
3140 II, II,III,1574| 1574 Som i alle sakramenter omgis
3141 II, II,III,1574| den høytidelige vigsel, som så etterfølges av flere
3142 II, II,III,1574| etterfølges av flere riter som uttrykker og fullbyrder
3143 II, II,III,1574| symbolsk måte det mysterium som har funnet sted: for en
3144 II, II,III,1574| Hellige Ånds særlige salving som skal gjøre deres tjeneste
3145 II, II,III,1574| mitra og stav til en biskop som tegn på hans apostoliske
3146 II, II,III,1574| brud, og på hans oppgave som hyrde for Herrens hjord;
3147 II, II,III,1574| hellige folks offergave" som han er kalt til å bære frem
3148 II, II,III,1574| Evangelieboken til en diakon som nettopp har mottatt sendelse
3149 II, II,III,1575| 1575 Det var Kristus som valgte apostlene og gav
3150 II, II,III,1575| fremdeles ved de samme hyrder som i dag fortsetter Hans verk
3151 II, II,III,1575| verkDet er altså Kristus "som gir" noen å være apostler,
3152 II, II,III,1576| tilkommer det biskopene som apostlenes etterfølgere
3153 II, II,III,1576| biskoper, det vil si de som står innenfor den apostoliske
3154 II, II,III,1577| gjerningen.Bispekollegiet, som prestene er forenet med
3155 II, II,III,1578| kalles man til av Gud.Den som mener seg å gjenkjenne tegn
3156 II, II,III,1578| den kirkelige myndighet som har ansvar for og rett til
3157 II, II,III,1578| noen til å bli ordinert. Som all nåde kan dette sakramentet
3158 II, II,III,1578| sakramentet bare tas imot som en ufortjent gave.~
3159 II, II,III,1579| valgt blant troende menn som lever ugift, og som har
3160 II, II,III,1579| menn som lever ugift, og som har til hensikt å overholde
3161 II, II,III,1579| skyld" (Matt 19, 12). Kalt som de er til udelt å vie seg
3162 II, II,III,1579| å vie seg Herren og "det som hører Herren til",gir de
3163 II, II,III,1579| er et tegn på det nye liv som Kirkens tjener er vigslet
3164 II, II,III,1580| Dette har lenge blitt ansett som en rettmessig skikk; slike
3165 II, II,III,1580| og mange er de prester som har valgt det frivillig,
3166 II, II,III,1580| for Guds rikes skyld. Den som har mottatt ordinasjonssakramentet,
3167 II, II,III,1581| opptre på Kristi vegne, Han som er Kirkens hode, i Hans
3168 II, II,III,1581| i Hans trefoldige embede som prest, profet og konge.~
3169 II, II,III,1582| 1582 Som tilfellet er med dåp og
3170 II, II,III,1583| 1583 En som er gyldig viet, kan riktignok
3171 II, II,III,1583| for de plikter og oppgaver som er forbundet med ordinasjonen,
3172 II, II,III,1584| syvende og sist er Kristus som virker til frelse gjennom
3173 II, II,III,1584| dermed vanhelliget, det som strømmer gjennom ham, beholder
3174 II, II,III,1584| beholder sin renhet, det som går gjennom ham, forblir
3175 II, II,III,1584| er nemlig lik lyset: de som skal opplyses, mottar det
3176 II, II,III,1585| 1585 Den Helligåndens nåde som gis i dette sakrament, er
3177 II, II,III,1585| prest, mester og hyrde, som den ordinerte innsettes
3178 II, II,III,1585| den ordinerte innsettes som tjener for.~
3179 II, II,III,1586| Kirke med kraft og klokskap som far og hyrde, med uselvisk
3180 II, II,III,1586| liv for sine får:~Far, du som kjenner hjertene, gi din
3181 II, II,III,1586| hjertene, gi din tjener som du har utvalgt til å bli
3182 II, II,III,1586| måtte han alltid gjøre det som er velbehagelig for deg
3183 II, II,III,1589| står på, og hvem Han er som vi går i møte. Jeg kjenner
3184 II, II,III,1589| verden, og, for å si det som er aller størst, han er
3185 II, II,III,1589| Ars sa: "Det er presten som fortsetter gjenløsningsverket
3186 II, II,III,1590| til live den Guds nådegave som gjennom min håndspåleggelse
3187 II, II,III,1590| Det er et sant ord, at den som ønsker å bli biskop i kirken,
3188 II, II,III,1590| skulle ta deg av alt det som ennå ikke var bragt i orden,
3189 II, II,III,1591| sendelse, nemlig den tjeneste som meddeles ved ordinasjonssakramentet,
3190 II, II,III,1591| ordinasjonssakramentet, og som har til oppgave å tjene
3191 II, II,III,1593| diakonatet. De tjenester som meddeles ved ordinasjonen,
3192 II, II,III,1594| overhode for den lokalkirke som blir ham betrodd. Biskopene,
3193 II, II,III,1594| ham betrodd. Biskopene, som apostlenes etterfølgere
3194 II, II,III,1595| presteverdighet, samtidig som de er avhengige av dem i
3195 II, II,III,1595| biskopene; de omgir biskopen som hans presbyterium, og sammen
3196 II, II,III,1596| 1596 Diakonene er tjenere som blir ordinert til tjenesteoppgaver
3197 II, II,III,1598| bare til døpte menn (viris) som er blitt funnet skikket
3198 II, II,III,1599| bare meddelt kandidater som av fri vilje er beredt til
3199 II, II,III,1599| til å leve i sølibat, og som offentlig sier seg villige
3200 II, II,III,1601| partnerskap for hele livet, og som etter sin naturlige egenart
3201 II, II,III,1602| vanskeligheter det har støtt på som følge av synd, og dets fornyelse "
3202 II, II,III,1603| Såvel enkeltmennesket som (...) samfunnet er for sin
3203 II, II,III,1604| 1604 Gud, som skapte mennesket av kjærlighet,
3204 II, II,III,1604| Guds bilde og likhet,Han som selv er kjærlighet.Etter
3205 II, II,III,1604| overmåte god.Og kjærligheten som Gud velsignet, skal bli
3206 II, II,III,1605| fortrolige, blir gitt ham som "hjelper"; hun utgjør den "
3207 II, II,III,1605| hun utgjør den "hjelp" som "kommer fra Herren".Derfor
3208 II, II,III,1606| skinnsyke og stridigheter som kan utarte til hat og brudd.
3209 II, II,III,1606| personlighet, men det virker som den er allmenmenneskelig.~
3210 II, II,III,1607| stammer ikke denne uorden, som vi med smerte fastslår,
3211 II, II,III,1607| synd, bruddet med Gud, har som første konsekvens at det
3212 II, II,III,1609| er samtidig botemidler som setter grenser for syndens
3213 II, II,III,1610| Allikevel har den loven som ble gitt til Moses, til
3214 II, II,III,1611| pakten mellom Gud og Israel som en ektepakt i trofast kjærlighet
3215 II, II,III,1611| kjærlighet, en kjærlighet "sterk som døden" som "ingen vannflom
3216 II, II,III,1611| kjærlighet "sterk som døden" som "ingen vannflom slukker" (
3217 II, II,III,1612| med hele menneskeslekten som ble frelst ved Ham,og dermed
3218 II, II,III,1614| opphavet ville det: tillatelsen som Moses gav, til å sende bort
3219 II, II,III,1614| har opprettet den: "Det som Gud har sammenføyd, har
3220 II, II,III,1615| opprinnelige skaperordning som var blitt forkvaklet av
3221 II, II,III,1615| synden, og det er Han selv som gir styrke og nåde til å
3222 II, II,III,1616| deres hustruer kjær, slik som Kristus viste sin kjærlighet
3223 II, II,III,1617| badfør bryllupsmåltidet, som er eukaristien. Det kristne
3224 II, II,III,1618| funnets menn og kvinner som har gitt avkall på det store
3225 II, II,III,1618| for å innstille seg på det som hører Herren til, på å være
3226 II, II,III,1618| for å gå Brudgommen i møte som kommer.Kristus selv oppfordret
3227 II, II,III,1618| på:~Det finnes gjeldinger som er født slik fra morsliv
3228 II, II,III,1618| og det finnes gjeldinger som er blitt gjeldet av mennesker,
3229 II, II,III,1618| og det finnes gjeldinger som har gjeldet seg selv for
3230 II, II,III,1618| himlenes rikes skyld. Måtte den som kan forstå, forstå (Matt
3231 II, II,III,1619| ekteskapet er en virkelighet som tilhører denne verden, den
3232 II, II,III,1619| tilhører denne verden, den som forgår.~~~~~~
3233 II, II,III,1620| Herren selv. Det er Han som gir begge mening, og som
3234 II, II,III,1620| som gir begge mening, og som gir den nåde som trengs
3235 II, II,III,1620| mening, og som gir den nåde som trengs for å leve i dem
3236 II, II,III,1620| har krav på. (...) For det som bare synes å være et gode
3237 II, II,III,1620| være et sant gode, men det som er enda bedre enn noe som
3238 II, II,III,1620| som er enda bedre enn noe som utvilsomt er godt, er det
3239 II, II,III,1621| messe, på grunn av det bånd som binder alle sakramentene
3240 II, II,III,1621| Kirken, sin elskede brud som Han gav sitt liv for.Det
3241 II, II,III,1621| Kristi offergave for Kirken som blir nærværende i det eukaristiske
3242 II, II,III,1622| 1622 "Som sakramental helliggjørelseshandling
3243 II, II,III,1623| tradisjon er det ektefolkene som meddeler hverandre ekteskapets
3244 II, II,III,1623| hverandre ekteskapets sakrament, som tjenere for Kristi nåde,
3245 II, II,III,1623| biskoper eller prester) som bevitner brudeparets gjensidige
3246 II, II,III,1624| ektefolkene Den Hellige Ånd som samfunn i kjærligheten mellom
3247 II, II,III,1624| Kristus og Kirken.Det er Han som er seglet på deres ektepakt,
3248 II, II,III,1624| på deres ektepakt, kilden som aldri tørker ut for deres
3249 II, II,III,1625| mann og en døpt kvinne, som er fri til å inngå ekteskap,
3250 II, II,III,1625| til å inngå ekteskap, og som frivillig gir sitt samtykke. "
3251 II, II,III,1626| brudefolkene gir hverandre, som er det uunnværlig element "
3252 II, II,III,1626| det uunnværlig element "som gjør ekteskapet".Uten samtykke
3253 II, II,III,1627| til ekte".Dette samtykket som binder brudefolkene til
3254 II, II,III,1629| årsaken (samt andre årsaker som gjør at intet ekteskap er
3255 II, II,III,1630| Presten (eller diakonen) som medvirker under feiringen
3256 II, II,III,1631| offentlighet, beskytter ja-ordet, som er blitt gitt én gang for
3257 II, II,III,1632| kristne menighets rolle som "Guds familie" er uunnværlig
3258 II, II,III,1632| erfaring med splittede familier som ikke på tilstrekkelig måte
3259 II, II,III,1635| bekrefter sine forpliktelser, som den ikke-katolske part er
3260 II, II,III,1636| oppmuntre til å utvikle det som de har felles i troen, og
3261 II, II,III,1636| til å bære over med det som skiller dem ad.~
3262 II, II,III,1638| mellom ektefellene et bånd som etter selve sin natur er
3263 II, II,III,1639| til samfunnet, et forbund som den guddommelig ordning
3264 II, II,III,1640| oppløses. Dette båndet, som skyldes en fri og menneskeverdig
3265 II, II,III,1641| livsform".Den særlige nåde som ekteskapets sakrament formidler,
3266 II, II,III,1641| fellesskap å oppdra de barn som Gud skjenker dem".~~~~~~
3267 II, II,III,1642| lignende måte kommer nå Han som er menneskenes frelser og
3268 II, II,III,1642| ektepar er ikke to kristne som forenes av ett håp, én lengsel,
3269 II, II,III,1643| innebærer en helhet hvor alt det som utgjør personligheten inngår -
3270 II, II,III,1643| forening for øye, en forening som overgår foreningen til ett
3271 II, II,III,1643| foreningen til ett legeme, og som fører til å bli ett hjerte
3272 II, II,III,1643| men disse gis en ny mening som ikke bare renser og styrker
3273 II, II,III,1644| personlige livsfellesskap, som omfatter hele deres liv,
3274 II, II,III,1644| gi seg hen til hverandre som ekteskapet innebærer".Dette
3275 II, II,III,1644| fellesskap i Jesus Kristus som ekteskapssakramentet gir.
3276 II, II,III,1645| mannens og kvinnens likeverd som mennesker erkjennes og bli
3277 II, II,III,1645| ekteskapelig kjærlighet som er én og utelukker andre
3278 II, II,III,1648| trofaste kjærlighet. De ektepar som ved Guds nådes hjelp avlegger
3279 II, II,III,1649| gjennomleve en slik situasjon som kristne, i trofasthet mot
3280 II, II,III,1649| trofasthet mot ekteskapsbåndet som forblir uoppløselig.~~~~~~
3281 II, II,III,1650| Jesu Kristi ord ("En mann som skiller seg fra sin hustru
3282 II, II,III,1650| ved at den ikke kan anse som gyldig en ny ektepakt dersom
3283 II, II,III,1650| befinner de seg i en situasjon som objektivt sett er et brudd
3284 II, II,III,1650| sakrament kan bare gis dem som angrer at de har forbrutt
3285 II, II,III,1650| troskapen mot Kristus, og som lover å leve i fullstendig
3286 II, II,III,1651| 1651 Kristne som lever i en slik situasjon,
3287 II, II,III,1651| i en slik situasjon, og som ofte bevarer troen og ønsker
3288 II, II,III,1651| ikke betrakter seg selv som utstøtt av Kirken. Som døpte
3289 II, II,III,1651| selv som utstøtt av Kirken. Som døpte både kan og bør de
3290 II, II,III,1652| oppdragelse av avkommet som hensikt, og fullendes dermed":~~~~~~
3291 II, II,III,1652| for foreldrene. Gud selv, som har sagt at "det er ikke
3292 II, II,III,1652| være alene" (Gen 2, 18), og som "fra begynnelsen skapte
3293 II, II,III,1652| Frelserens kjærlighet, Han som gjennom foreldre stadig
3294 II, II,III,1653| overnaturlige livs frukter som foreldrene overfører til
3295 II, II,III,1655| utgjordes Kirkens kjerne av dem som kom til tro "sammen med
3296 II, II,III,1655| bli frelst.Disse familiene som var blitt troende, utgjorde
3297 II, II,III,1656| våre dager, i en verden som ofte står fremmed, ja, fiendtlig
3298 II, II,III,1656| familier av største betydning som arnesteder for levende og
3299 II, II,III,1658| huske på visse mennesker som står Jesu hjerte særlig
3300 II, II,III,1658| Jesu hjerte særlig nær, og som derfor fortjener Kirkens,
3301 II, II,III,1658| fattigdom. Det finnes dem som lever ut sin livssituasjon
3302 II, II,III,1658| dører stå åpne for, slik som Kirkens dører, den store
3303 II, II,III,1658| og familie, særlig deres "som strever og har tungt å bære" (
3304 II, II,III,1659| deres hustruer kjær, slik som Kristus viste sin kjærlighet
3305 II, II,IV,1667 | sakramentaliene. Disse er hellige tegn som likesom etterligner sakramentene.
3306 II, II,IV,1667 | og fremst åndelige gaver som oppnås ved Kirkens bønn.
3307 II, II,IV,1668 | kristenlivet, på samme måte som bruken av ting som er til
3308 II, II,IV,1668 | måte som bruken av ting som er til nytte for mennesket.
3309 II, II,IV,1668 | av et bestemt tegn, slik som håndspåleggelse, korstegn,
3310 II, II,IV,1669 | dåpens prestedømme: enhver som er døpt, er kalt til å være
3311 II, II,IV,1670 | da si at for de troende som således er rede til det,
3312 II, II,IV,1670 | av den guddommelige nåde som har sitt utspring i påskens
3313 II, II,IV,1670 | bruk av materielle ting som ikke kan innstilles på dette
3314 II, II,IV,1672 | liturgisk bruk. Blant dem som angår mennesker - og som
3315 II, II,IV,1672 | som angår mennesker - og som ikke må forveksles med sakramental
3316 II, II,IV,1672 | akolytter, kateketer osv.). Som eksempel på velsignelse
3317 II, II,IV,1673 | dåpen. Høytidelig exorsisme, som kalles "den store exorsisme",
3318 II, II,IV,1674 | former for fromhetsuttrykk som omgir Kirkens sakramentale
3319 II, II,IV,1674 | Kirkens sakramentale liv, slik som æring av relikvier, valfarter
3320 II, II,IV,1676 | rette på den religiøse trang som ligger under slike andaktsformer,
3321 II, II,IV,1676 | vesentlig en samling verdier som sammen med kristen visdom
3322 II, II,IV,1676 | er en kristen humanisme som sterkt understreker ethvert
3323 II, II,IV,1676 | menneskelig vesens verdighet som Guds barn, som bygger et
3324 II, II,IV,1676 | verdighet som Guds barn, som bygger et grunnleggende
3325 II, II,IV,1676 | naturen og forstå arbeidet, og som gir grunn til å leve i glede
3326 II, II,IV,1676 | Denne visdommen er det som setter folket i stand til
3327 II, II,IV,1676 | et evangelisk instinkt som gjør det i stand til straks
3328 II, II,IV,1676 | se når det er Evangeliet som først betjenes i Kirken,
3329 II, II,IV,1677 | Sakramentalier kalles de hellige tegn som er innstiftet av Kirken,
3330 II, II,IV,1677 | innstiftet av Kirken, og som har til hensikt å forberede
3331 II, II,IV,1679 | former for folkefromhet som har sine røtter i ulike
3332 II, II,IV,1679 | ulike kulturer. Samtidig som Kirken vaktsomt søker å
3333 II, II,IV,1679 | troens lys, fremmer den dem som uttrykker et evangelisk
3334 II, II,IV,1679 | og menneskelig visdom, og som beriker kristenlivet.~
3335 II, II,IV,1680 | sakramentene, og i første rekke de som fører inn i kristenlivet,
3336 II, II,IV,1680 | Guds rike. Da skjer det som bekjentes i tro og håp: "
3337 II, II,IV,1681 | død og oppstandelse, Han som er vårt eneste håp. Den
3338 II, II,IV,1681 | eneste håp. Den kristne som dør i Kristus Jesus, "flytter
3339 II, II,IV,1682 | fullendelsen av den gjenfødelse som begynte i dåpen, den endelige "
3340 II, II,IV,1682 | likhet" med "Sønnens bilde" som ble meddelt ved Den Hellige
3341 II, II,IV,1682 | deltagelsen i Gudsrikets måltid som ble foregrepet i eukaristien,
3342 II, II,IV,1683 | 1683 Kirken, som lik en mor har båret kristenmennesket
3343 II, II,IV,1683 | såkornet til det legeme som skal gjenoppstå i herlighet.
3344 II, II,IV,1683 | eukaristiske offer; de velsignelser som går forut for det, og de
3345 II, II,IV,1683 | går forut for det, og de som følger etter, er sakramentalier.~
3346 II, II,IV,1687 | dødsfallet), er det en begivenhet som bør løfte blikket ut over "
3347 II, II,IV,1688 | kan befinne seg troende som sjelden tar del i liturgien,
3348 II, II,IV,1688 | og venner av den avdøde som ikke er kristne. Særlig
3349 II, II,IV,1689 | å leve i samfunn med den som "er sovnet inn i Herren",
3350 II, II,IV,1689 | ved å motta Kristi legeme som han er et levende lem på,
3351 III, 0,IV,1692 | sakramentene: ved "sakramentene som har gjenfødt dem", er de
3352 III, 0,IV,1692 | kalt til å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (
3353 III, 0,IV,1692 | nåde og Hans Ånds gaver som setter dem i stand til dette.~
3354 III, 0,IV,1693 | Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag.Han
3355 III, 0,IV,1693 | at de kan bli "fullkomne som deres himmelske Far er fullkommen" (
3356 III, 0,IV,1694 | 1694 De kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom
3357 III, 0,IV,1694 | bestrebe seg på "å ligne Gud, som hans kjære barn, og følge
3358 III, 0,IV,1695 | kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres ferd,slik
3359 III, 0,IV,1695 | oss slik at vi kan leve som "lysets barn" (Ef 5, 8)
3360 III, 0,IV,1697 | Helligåndens katekese, Han som er den indre læremester
3361 III, 0,IV,1697 | den kjære gjest og venn som ansporer, leder, beriktiger
3362 III, 0,IV,1697 | saligprisningene, den eneste vei som fører til den evige lykke
3363 III, 0,IV,1697 | katekese i menneskelige dyder som gjør det mulig å begripe
3364 III, 0,IV,1697 | dyder tro, håp og kjærlighet som rikelig øser av helgenenes
3365 III, 0,IV,1698 | Jesus Kristus selv, Han som er "veien, sannheten og
3366 III, 0,IV,1698 | dem med, kan gjøre verk som svarer til deres verdighet:~
3367 III, 0,IV,1698 | Han forholder seg til dere som hodet til lemmene; alt Hans
3368 III, 0,IV,1698 | må benytte dere av dem, som var de deres egne, for å
3369 III, 0,IV,1698 | gi Ham ære. Dere er Hans, som lemmene er hodets. Derfor
3370 III, 0,IV,1698 | inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og
3371 III, 0,IV,1698 | og herliggjøre sin Far, som tilhørte dere Hans eget.~~~~~~
3372 III, I,0,1699 | kapitel). Det gis i nåde som frelse (tredje kapitel).~
3373 III, I,I,1700 | det gode Gud har lovet, og som samvittigheten bekrefter (
3374 III, I,I,1701 | det guddommelige bilde, som i mennesket var blitt vansiret
3375 III, I,I,1702 | fellesskapet mellom mennesker, som er en lignelse på enheten
3376 III, I,I,1703 | eneste skapning på jorden som Gud har villet for dens
3377 III, I,I,1706 | gjenkjenner mennesket Guds røst som inntrengende ber det om "
3378 III, I,I,1706 | plikt til å følge den lov som lyder i samvittigheten,
3379 III, I,I,1706 | lyder i samvittigheten, og som fullbyrdes i kjærlighet
3380 III, I,I,1707 | fristelsen og gjorde det som var ondt. Det har bevart
3381 III, I,I,1707 | individuelt og kollektivt, som en kamp, en dramatisk kamp
3382 III, I,I,1709 | 1709 Den som tror på Kristus, blir et
3383 III, I,I,1709 | den fullkomne kjærlighet, som er hellighet. Det moralske
3384 III, I,I,1713 | til å følge den morallov som innstendig ber det "å gjøre
3385 III, I,I,1714 | 1714 Mennesket, såret som det er i sin natur av den
3386 III, I,I,1715 | 1715 Den som tror på Kristus, har det
3387 III, I,I,1715 | Hellige Ånd. Det moralske liv, som har grodd og modnet i nåden,
3388 III, I,I,1716 | tar opp i seg de løfter som siden Abrahams dager var
3389 III, I,I,1716 | himlenes rike:~ Salige er de som vet seg fattige, for himlenes
3390 III, I,I,1716 | jorden i eie.~Salige er de som sørger, for de skal finne
3391 III, I,I,1716 | finne trøst.~Salige er de som hungrer og tørster etter
3392 III, I,I,1716 | skal se Gud.~Salige er de som skaper fred, for de skal
3393 III, I,I,1716 | Guds barn.~Salige er de som blir forfulgt for sin rettferds
3394 III, I,I,1717 | kall de troende har, de som er forbundet med herligheten
3395 III, I,I,1717 | gjerninger og holdninger som er særegne for kristenlivet;
3396 III, I,I,1717 | de er paradoksale løfter som nærer håpet under prøvelser;
3397 III, I,I,1717 | velsignelser og den belønning som disiplene allerede lønnlig
3398 III, I,I,1718 | opprinnelse i Gud; det er Gud som har nedlagt den i menneskehjertet
3399 III, I,I,1718 | trekke det til seg, Han som alene kan oppfylle den:~
3400 III, I,I,1718 | menneskeslekten finnes det neppe noen som ikke sier seg enig i slik
3401 III, I,I,1719 | enkelt, men også til Kirken som helhet, det nye folk av
3402 III, I,I,1719 | helhet, det nye folk av dem som har mottatt løftene og lever
3403 III, I,I,1720 | det å gå inn i det riket som ikke har ende?~~~~~~
3404 III, I,I,1722 | slik også den nåde kalles som gjør mennesket skikket til
3405 III, I,I,1722 | så langt at Han gir dem som elsker Ham, rett til å se
3406 III, I,I,1722 | å se Gud (...) "for det som er umulig for mennesker,
3407 III, I,I,1723 | seg aldri så nyttig, slik som vitenskap, teknikk og kunst,
3408 III, I,I,1723 | skapning, bare i Gud alene, Han som er kilde til alt som er
3409 III, I,I,1723 | Han som er kilde til alt som er godt og til all kjærlighet:~
3410 III, I,I,1723 | kommet til å bli sett på som et gode i seg selv, et ypperste
3411 III, I,I,1724 | staker opp for oss den vei som fører til himlenes rike.
3412 III, I,I,1727 | overnaturlig, slik den nåde er som fører dithen.~
3413 III, I,I,1730 | fornuft og gav det verdighet som en person, i stand til selv
3414 III, I,I,1731 | rettet mot Gud, vår salighet, som mål.~
3415 III, I,I,1732 | mot sitt ypperste gode, som er Gud, innebærer den muligheten
3416 III, I,I,1733 | er et misbruk av friheten som fører til "syndens trelldom".~~~~~~
3417 III, I,I,1736 | 1736 Enhver handling som er direkte villet, tilregnes
3418 III, I,I,1736 | direkte villet, tilregnes den som utfører den:~Slik spør Herren
3419 III, I,I,1736 | burde vite eller ha gjort, som for eksempel en ulykke på
3420 III, I,I,1737 | den ikke er villet av den som handler, som for eksempel
3421 III, I,I,1737 | villet av den som handler, som for eksempel en mors utmattelse
3422 III, I,I,1737 | har vært villet, hverken som mål eller som middel i handlingen,
3423 III, I,I,1737 | villet, hverken som mål eller som middel i handlingen, slik
3424 III, I,I,1737 | middel i handlingen, slik som den som dør under forsøket
3425 III, I,I,1737 | handlingen, slik som den som dør under forsøket på å
3426 III, I,I,1737 | under forsøket på å redde en som er i fare. For at skadevirkningen
3427 III, I,I,1737 | vært forutsebar, og den som har utført den, må ha kunnet
3428 III, I,I,1737 | stand til å unngå den, slik som drap utført av en bilfører
3429 III, I,I,1738 | rett til å bli anerkjent som et fritt og ansvarlig vesen.
3430 III, I,I,1738 | av sin frihet er et krav som er uadskillelig fra menneskeverdet,
3431 III, I,I,1738 | beskyttet, med de begrensninger som settes av det felles gode
3432 III, I,I,1739 | ulykke og undertrykkelse som er sprunget ut av menneskehjertet
3433 III, I,I,1739 | sprunget ut av menneskehjertet som følge av at det har misbrukt
3434 III, I,I,1740 | nytelsen av de jordiske goder som mål".Dessuten blir de økonomiske,
3435 III, I,I,1741 | kjøpte dem fri fra synden som holdt dem trellbundne. "
3436 III, I,I,1741 | har vi del i "sannheten som gjør oss fri" (jfr. Joh
3437 III, I,I,1741 | Ånd er blitt oss gitt, og, som apostelen lærer, "der hvor
3438 III, I,I,1741 | roser vi oss av "den frihet som Guds barn i sin herlighet
3439 III, I,I,1742 | og trygghet i prøvelser, som i det hele tatt overfor
3440 III, I,I,1742 | Gud, hold nådig borte alt som kan skade oss, så vi frigjort
3441 III, I,I,1747 | av sin frihet er et krav som er uadskillelig fra menneskeverdet,
3442 III, I,I,1747 | menneskeverdet, særlig i spørsmål som angår tro og moral. Men
3443 III, I,I,1749 | egentlig forstand, det vil si som er frivillig valgte ifølge
3444 III, I,I,1750 | avhenger:~ av det objekt som blir valgt; av mål eller
3445 III, I,I,1751 | valgte objekt er et gode som viljen fritt strekker seg
3446 III, I,I,1751 | viljesakten moralsk, alt etter som fornuften anerkjenner det
3447 III, I,I,1751 | anerkjenner det og bedømmer det som værende i samsvar eller
3448 III, I,I,1752 | Den er rettet mot det gode som forventes oppnådd ved den
3449 III, I,I,1752 | tilskyndet av kjærlighet til Gud som det siste mål for alle våre
3450 III, I,I,1752 | av flere hensikter, slik som å gjøre noen en tjeneste
3451 III, I,I,1753 | eller rett en handlemåte som i seg selv er feilaktig (
3452 III, I,I,1753 | selv er feilaktig (slik som løgn og bakvaskelse). Målet
3453 III, I,I,1753 | det å dømme en uskyldig som middel til å berge folket.
3454 III, I,I,1753 | side gjøres en handling som i seg selv er god (som å
3455 III, I,I,1753 | handling som i seg selv er god (som å gi en almisse), ond, når
3456 III, I,I,1753 | hensikt kommer til (slik som forfengelighet).~~~~~~
3457 III, I,I,1754 | handlendes ansvar (slik som å handle av dødsfrykt).
3458 III, I,I,1754 | god eller rett en handling som i seg selv er ond.~
3459 III, I,I,1755 | i seg selv er godt (slik som å be og faste "for å bli
3460 III, I,I,1755 | finnes handlemåter - slik som utukt - som det alltid er
3461 III, I,I,1755 | handlemåter - slik som utukt - som det alltid er galt å velge,
3462 III, I,I,1756 | under. Det finnes handlinger som ved seg selv og i seg selv,
3463 III, I,I,1756 | grunn av sitt objekt, slik som gudsbespottelse og mened,
3464 III, I,I,1758 | 1758 Det objekt som velges, kvalifiserer viljesakten
3465 III, I,I,1758 | viljesakten moralsk, alt etter som fornuften erkjenner det
3466 III, I,I,1758 | erkjenner det og bedømmer det som godt eller ondt.~
3467 III, I,I,1761 | 1761 Det finnes handlemåter som det alltid er galt å velge,
3468 III, I,I,1762 | lidenskaper eller følelser som bor i mennesket, kan forberede
3469 III, I,I,1763 | bevegelser i sinn og følelsesliv som gjør en tilbøyelig til å
3470 III, I,I,1763 | eller la være, alt etter det som føles eller forestilles
3471 III, I,I,1763 | føles eller forestilles som ondt eller godt.~
3472 III, I,I,1764 | betegner menneskets hjerte som utspring for lidenskapene.~~~~~~
3473 III, I,I,1765 | lidenskap er den kjærlighet som vekkes ved tiltrekning til
3474 III, I,I,1765 | forårsaker lengsel etter et gode som ikke er til stede, og håp
3475 III, I,I,1766 | gode. Det er bare det gode som elskes.Lidenskapene er onde
3476 III, I,I,1768 | bilder og sinnsstemninger som morallivet gir seg uttrykk
3477 III, I,I,1768 | De sansenes bevegelser som den gode vilje opptar i
3478 III, I,I,1768 | det gode og med saligheten som mål; den onde vilje underkaster
3479 III, I,I,1771 | følelser aner mennesket hva som er godt, og værer det som
3480 III, I,I,1771 | som er godt, og værer det som er ondt.~
3481 III, I,I,1773 | 1773 Som utslag av følelseslivet
3482 III, I,I,1776 | oppdager mennesket en lov som det ikke gir seg selv, men
3483 III, I,I,1776 | det ikke gir seg selv, men som forlanger å adlydes, en
3484 III, I,I,1776 | forlanger å adlydes, en røst som oppfordrer det til å elske
3485 III, I,I,1776 | til å sky det onde, og som taler til hjertet når det
3486 III, I,I,1776 | For mennesket har en lov som Gud har risset inn i dets
3487 III, I,I,1777 | 1777 Samvittigheten,som finnes i menneskets hjerte,
3488 III, I,I,1777 | konkrete valg og godkjenner dem som er gode, og fordømmer dem
3489 III, I,I,1777 | er gode, og fordømmer dem som er onde.Den bevitner sannhetens
3490 III, I,I,1777 | hensyn til det høyeste gode som mennesket trekkes mot og
3491 III, I,I,1778 | har plikt til å gjøre det som det vet er rett og riktig,
3492 III, I,I,1778 | en lov i vårt sinn, men som overgår vårt sinn, og som
3493 III, I,I,1778 | som overgår vårt sinn, og som befaler oss, viser hen til
3494 III, I,I,1778 | Den bringer bud fra Ham som både i naturens og nådens
3495 III, I,I,1779 | liv er desto mer nødvendig som livet ofte fører til at
3496 III, I,I,1780 | bedømmelse av konkrete handlinger som skal foretas, eller som
3497 III, I,I,1780 | som skal foretas, eller som allerede har funnet sted.
3498 III, I,I,1780 | Klokt kalles det menneske som velger i samsvar med slik
3499 III, I,I,1781 | mulig å ta ansvar for det som er gjort. Hvis et menneske
3500 III, I,I,1781 | samvittighetens rette dom værende som vitne om det godes allmengyldighet
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-5000 | 5001-5381 |