1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd | Forord~"Far, (...) det evige liv, det er å kjenne
2 Frd | Far, (...) det evige liv, det er å kjenne deg, den ene,
3 Frd, 0,0,1 | frihet mennesket for å gi det del i salighet og liv hos
4 Frd, 0,0,1 | sin godhet hadde villet det. Derfor står Han, overalt
5 Frd, 0,0,1 | mennesket nær. Han kaller på det, hjelper det å søke Ham,
6 Frd, 0,0,1 | Han kaller på det, hjelper det å søke Ham, kjenne Ham og
7 Frd, 0,0,1 | familie, Kirken. Derfor var det Han sendte sin Sønn som
8 Frd, 0,0,2 | lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere. Og
9 Frd, 0,0,3 | Kristi kall og fritt tok imot det, ble så i sin tur drevet
10 Frd, 0,0,3 | kjærlighet til å forkynne Det Glade Budskap over hele
11 Frd, 0,0,5 | en innføring i fylden av det kristne liv".~~~~~~
12 Frd, 0,0,6 | til å tro; erfaringer i det kristne liv; feiring av
13 Frd, 0,0,6 | sakramentene; integrering i det kirkelige fellesskap; apostolisk
14 Frd, 0,0,9 | som fortjener å fremheves: det gav katekesen en fremtredende
15 Frd, 0,0,9 | konstitusjoner og dekreter; det gav opphav til Den Romerske
16 Frd, 0,0,9 | fremstilling av den kristne lære; det fremmet en bemerkelsesverdig
17 Frd, 0,0,9 | Robert Bellarmin, førte det til at et stort antall katekismer
18 Frd, 0,0,10 | 10 Det er derfor ikke til å undres
19 Frd, 0,0,10 | trosundervisning, i kjølvannet av Det annet Vatikankonsil (som
20 Frd, 0,0,10 | tradendæ" (1979), vitner om det. Den ekstraordinære bispesynodes
21 Frd, 0,0,10 | sesjon i 1985 bad om at "det måtte utarbeides en katekisme
22 Frd, 0,0,11 | samstemt fremstilling av det vesentlige og grunnleggende
23 Frd, 0,0,11 | moralspørsmål, i lys av Det annet Vatikankonsil og hele
24 Frd, 0,0,16 | menneskets bestemmelse, skapt som det er i Guds bilde, nemlig
25 Frd, 0,0,16 | kjærlighetens todelte bud slik det kommer til uttrykk i Guds
26 Frd, 0,0,18 | på slutten av boken gjør det mulig å se hvert emne i
27 Frd, 0,0,19 | 19 Det forekommer ofte at tekster
28 Frd, 0,0,19 | siteres bokstavelig, men at det bare refereres til dem i
29 Frd, 0,0,20 | i visse avsnitt viser at det dreier seg om bemerkninger
30 Frd, 0,0,20 | apologetisk karakter, eller at det dreier seg om læremessige
31 Frd, 0,0,22 | tekster som sammenfatter det vesentlige av det som er
32 Frd, 0,0,22 | sammenfatter det vesentlige av det som er blitt sagt. Disse "
33 Frd, 0,0,24 | man ikke innbille seg at det bare er en sorts sjeler
34 Frd, 0,0,24 | blitt en betrodd, og at det derfor er mulig å undervise
35 Frd, 0,0,24 | å forkynne, må tilpasse det de sier til tilhørernes
36 Frd, 0,0,25 | denne presentasjonen er det ikke av veien å minne om
37 Frd, 0,0,25 | ikke av veien å minne om det pastorale prinsipp som Den
38 I, I,0,26 | la oss først se på hva det betyr "å tro". Tro er menneskets
39 I, I,0,26 | samtidig som Han innhyller det i et overveldende lys for
40 I, I,I,27 | uopphørlig mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket
41 I, I,I,27 | den sannhet og den lykke det søker:~Grunnlaget for menneskeverdet
42 I, I,I,27 | skaper og opprettholder det. Og et liv som fullt ut
43 I, I,I,28 | en av oss. For ved ham er det vi lever, beveger oss og
44 I, I,I,29 | til religion, og endelig det syndige menneskets holdning
45 I, I,I,30 | menneske til å søke seg, så det kan leve og finne lykken.
46 I, I,I,30 | som krever av mennesket at det setter inn all sin fornuft,
47 I, I,I,30 | vitnesbyrdet om sin synd og det vitnesbyrd du holder opp
48 I, I,I,30 | skaperverk, vil prise deg. Det er du selv som tenner dette
49 I, I,I,30 | hjerte finner ingen hvile før det hviler seg i deg~~~~~~
50 I, I,I,32 | verdens orden og skjønnhet er det mulig å erkjenne Gud som
51 I, I,I,32 | sier den hellige Paulus: "Det som kan erkjennes om Gud,
52 I, I,I,32 | dem; Gud selv har gjort det tilgjengelig for dem. Siden
53 I, I,I,33 | Mennesket: med sin åpenhet mot det sanne og det skjønne, med
54 I, I,I,33 | åpenhet mot det sanne og det skjønne, med sin sans for
55 I, I,I,33 | skjønne, med sin sans for det som er moralsk rett, med
56 I, I,I,35 | Menneskets fatteevne setter det i stand til å erkjenne eksistensen
57 I, I,I,35 | for mennesket for å føre det inn i et fortrolig samkvem
58 I, I,I,35 | fortrolig samkvem og gi det den nåde å ta imot åpenbaringen
59 I, I,I,36 | fornuftens naturlige lys ut fra det skapte".Uten en slik evne
60 I, I,I,36 | Mennesket har denne evnen fordi det er skapt "i Guds bilde".~~~~~~
61 I, I,I,37 | betingelser mennesket lever, har det imidlertid vanskelig for
62 I, I,I,37 | har nedlagt i vår sjel, er det imidlertid mangt som hindrer
63 I, I,I,37 | at de tar feil, eller i det minste at alt slikt er høyst
64 I, I,I,37 | fordi de ikke ønsker at det skal være sant.~~~~~~
65 I, I,I,38 | åpenbaring, ikke bare i det som overgår dets forstand,
66 I, I,I,39 | uttrykk for sin tillit til at det er mulig å tale om Gud til
67 I, I,I,40 | begrenset, er vår tale om Ham det også. Vi kan kun omtale
68 I, I,I,41 | i Guds bilde og likhet. Det fullkomne i skaperverket (
69 I, I,I,41 | storheten og skjønnheten i alt det skapte kan vi slutte oss
70 I, I,I,42 | 42Guds transcenderer alt det skapte. Vi må derfor stadig
71 I, I,I,42 | rense vår språkbruk for det den måtte innholde av begrensning,
72 I, I,I,43 | likheten mellom Skaperen og det skapte, før ulikheten mellom
73 I, I,I,43 | ikke fatte hva Han er, bare det Han ikke er, og hvordan
74 I, I,I,45 | leve i samfunn med Gud. Det er i Ham det finner lykken: "
75 I, I,I,45 | samfunn med Gud. Det er i Ham det finner lykken: "Når jeg
76 I, I,I,46 | samvittigheten sier, er det i stand til å oppnå visshet
77 I, I,I,48 | 48 Det er mulig for oss å tale
78 I, I,I,48 | måte med utgangspunkt i alt det fullkomne i skaperverket
79 I, I,II,50 | ut fra skaperverket. Men det finnes en annen erkjennelsesorden
80 I, I,II,51 | 51Det behaget Gud i Hans godhet
81 I, I,II,51 | til Faderen ved Kristus, det menneskevordne Ord, i Den
82 I, I,II,52 | åpenbare seg ville Gud gjøre det mulig for menneskene å svare
83 I, I,II,52 | måte som langt overstiger det de selv kunne klare.~
84 I, I,II,53 | Åpenbaringen når sitt høydepunkt i det menneskevordne Ord, Jesu
85 I, I,II,55 | frelsen ved trofast å gjøre det gode, skal få det evige
86 I, I,II,55 | gjøre det gode, skal få det evige liv".~~~~~~Da vi hadde
87 I, I,II,59 | gjorde ham til Abraham, det vil si "far for mange folk" (
88 I, I,II,60 | 60Det folk som nedstammer fra
89 I, I,II,60 | løftet til patriarkene, - det utvalgte folk,kalt til å
90 I, I,II,61 | profetene og andre skikkelser i Det Gamle Testamente er alltid
91 I, I,II,62 | som sitt folk og fridde det fra trelldommen i Egypt.
92 I, I,II,62 | sluttet pakten på Sinai med det og gav det sin lov ved Moses,
93 I, I,II,62 | på Sinai med det og gav det sin lov ved Moses, slik
94 I, I,II,62 | sin lov ved Moses, slik at det kunne anerkjenne og tjene
95 I, I,II,63 | er Guds folk av prester,det folk som "Herrens navn er
96 I, I,II,63 | over" (Deut 28, 10). De er det folk "som Gud først talte
97 I, I,II,64 | folkeslag skal få del i.Det er fremfor alt Herrens fattige
98 I, I,II,65 | Faderens ene og fullkomne Ord, det Ord som aldri kan overgåes.
99 I, I,II,65 | overgåes. I Ham sier Han alt; det vil aldri bli noe annet
100 I, I,II,65 | ett eneste Ord (...), for det Han sa stykkevis ved profetene,
101 I, I,II,65 | stykkevis ved profetene, det sa han fullt ut og helt
102 I, I,II,65 | Sønn, sitt alt. Slik har det seg at den som nå vil stille
103 I, I,II,66 | kristne frelsesordning, det vil si, den nye og endelige
104 I, I,II,66 | altså aldri forgå, og etter det er der ingen ny almengyldig
105 I, I,II,67 | 67Gjennom århundrene har det funnet sted såkalte "private"
106 I, I,II,67 | tidspunkt i historien. Under det kirkelige læreembedets veiledning
107 I, I,II,67 | vite å skjelne og ta imot det som i slike åpenbaringer
108 I, I,II,69 | mennesket ved gradvis å meddele det innsikt i sitt mysterium,
109 I, I,II,70 | 70I tillegg til det vitnesbyrd Gud har etterlatt
110 I, I,II,72 | og åpenbarte sin lov for det gjennom Moses. Ved profetene
111 I, I,II,74 | sannheten" (1 Tim 2, 4), det vil si Kristus Jesus.Derfor
112 I, I,II,74 | frem til jordens ender:~Det som Gud har åpenbart til
113 I, I,II,74 | alle folkeslags frelse, det sørget Han i sin store godhet
114 I, I,II,75 | og moralsk rettledning, det Evangelium, tidligere lovet
115 I, I,II,76 | forordninger, overleverte det de selv hadde mottatt gjennom
116 I, I,II,78 | med. Ved Tradisjonen er det at "alt hva Kirken selv
117 I, I,II,78 | hellige fedres lære vitner om det livgivende nærvær av denne
118 I, I,II,79 | 79Slik har det seg at den selvmeddelelse
119 I, I,II,80 | vis sammen og arbeider mot det samme mål".Begge gjør de
120 I, I,II,81 | apostlenes etterfølgere med det oppdrag at de i lyset av
121 I, I,II,81 | trofast skal ta vare på det i sin forkynnelse, fremlegge
122 I, I,II,81 | sin forkynnelse, fremlegge det og utbre det."~
123 I, I,II,81 | fremlegge det og utbre det."~
124 I, I,II,82 | betrodd til, i sitt "skjønn om det åpenbarte ikke henter sin
125 I, I,II,82 | Skrift alene. Derfor er det at begge mottas og æres
126 I, I,II,83 | 83Den Tradisjon det her er tale om, stammer
127 I, I,II,83 | apostlene og gir videre det de tok imot fra Jesu undervisning
128 I, I,II,83 | undervisning og eksempel, samt det de lærte ved Den Hellige
129 I, I,II,83 | ikke noe Nytestamente, og Det Nye Testamente selv vitner
130 I, I,II,84 | denne skatt holder også det hellige folk, i forening
131 I, I,II,84 | og bønnene. Således blir det en egen samstemthet mellom
132 I, I,II,84 | deres åndelige ledere ved det at de holder, utøver og
133 I, I,II,85 | 85Det er til Kirkens levende læreembede,
134 I, I,II,85 | Jesu Kristi navn, og til det alene, at oppdraget om autentisk
135 I, I,II,85 | Tradisjonen er blitt betrodd",det vil si til biskopene i kommunion
136 I, I,II,86 | og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert.
137 I, I,II,86 | overlevert. For Gud har villet at det med Den Hellige Ånds bistand
138 I, I,II,86 | andektig til dette Ord, bevare det uten svikt, fremlegge det
139 I, I,II,86 | det uten svikt, fremlegge det med trofasthet, og det er
140 I, I,II,86 | fremlegge det med trofasthet, og det er fra denne ene troens
141 I, I,II,86 | læreembedet henter alt hva det fremsetter som guddommelig
142 I, I,II,88 | når den fastlegger dogmer, det vil si når det, på en måte
143 I, I,II,88 | fastlegger dogmer, det vil si når det, på en måte som forplikter
144 I, I,II,88 | på en måte som forplikter det kristne folk til ugjenkallelig
145 I, I,II,89 | 89Det består en indre forbindelse
146 I, I,II,89 | forbindelse mellom dogmene og det åndelige liv. Dogmene er
147 I, I,II,92 | 92Det troende folk som helhet (...)
148 I, I,II,92 | overnaturlige trosskjønn når det, "fra biskopene til de ytterste
149 I, I,II,92 | til de ytterste rekker i det troende legfolk", fremviser
150 I, I,II,93 | 93Det er dette troens skjønn,
151 I, I,II,94 | i sitt hjerte".Særlig er det "den teologiske forskning
152 I, I,II,95 | 95"Det er altså tydelig at Den
153 I, I,II,96 | 96Det som Kristus betrodde apostlene,
154 I, I,II,98 | sin kult og overleverer det til alle slektledd".~~~~~~
155 I, I,II,102 | alt om seg selv:~~~~~~Husk at det er det ene og samme Guds
156 I, I,II,102 | seg selv:~~~~~~Husk at det er det ene og samme Guds Ord som
157 I, I,II,102 | sies i alle Skrifter, at det er ett og samme Ord alle
158 I, I,II,104 | bare menneskers ord, men det Skriften i virkeligheten
159 I, I,II,105 | til Den Hellige Skrift. "Det som Gud har åpenbart, og
160 I, I,II,105 | deres deler, bøkene i såvel Det Gamle som Det Nye Testamente,
161 I, I,II,105 | bøkene i såvel Det Gamle som Det Nye Testamente, fordi de
162 I, I,II,106 | selv derfor skrev ned alt det, og bare det, som Han selv
163 I, I,II,106 | skrev ned alt det, og bare det, som Han selv ville, og
164 I, I,II,106 | Han selv ville, og gjorde det som forfattere i egentlig
165 I, I,II,107 | lærer sant. "Når altså alt det som de inspirerte forfattere,
166 I, I,II,108 | skrevet og taust ord, men det inkarnerte og levende Ord".
167 I, I,II,109 | villet uttrykke, og hva det er Gud vil si oss gjennom
168 I, I,II,110 | forfatterene har villet si, må det tas hensyn til tids- og
169 I, I,II,111 | Skrift er inspirert, finnes det et annet tolkningsprinsipp
170 I, I,II,111 | den er blitt skrevet i".~~~~~~Det annet Vatikankonsil setter
171 I, I,II,113 | i Kirkens hjerte enn på det pergament den er skrevet
172 I, I,II,113 | Tradisjonen bærer nemlig Kirken det levende minne om Guds Ord,
173 I, I,II,113 | levende minne om Guds Ord, og det er Den Hellige Ånd som gir
174 I, I,II,115 | anagogiske fortolkning. Det dyptliggende samsvar mellom
175 I, I,II,117 | dem. Overgangen gjennom Det Røde Hav er et tegn på Kristi
176 I, I,II,117 | Den anagogiske tolkning. Det er også mulig å tolke begivenheter
177 I, I,II,117 | Kirken på jorden et tegn på det himmelske Jerusalem.~
178 I, I,II,119 | 119Det er eksegetenes oppgave å
179 I, I,II,119 | tilretteleggende arbeide. Alt det som har med tolkningen av
180 I, I,II,119 | Kirkens avgjørelse, for det er Kirken som har fått det
181 I, I,II,119 | det er Kirken som har fått det guddommelige oppdrag og
182 I, I,II,119 | vare på Guds Ord og tolke det".~~~~~~Jeg ville ikke tro på
183 I, I,II,119 | Kirkes autoritet drev meg til det.~~~~~~
184 I, I,II,120 | 120Det var den apostoliske Tradisjon
185 I, I,II,120 | inneholder 46 skrifter i Det Gamle Testamente (45 dersom
186 I, I,II,120 | Klagesangene som én bok) og 27 i Det Nye:~~~~~~I Det Gamle Testamente:
187 I, I,II,120 | bok) og 27 i Det Nye:~~~~~~I Det Gamle Testamente: Genesis,
188 I, I,II,120 | Haggai, Sakarias, Malakias.~I Det Nye Testamente: Evangeliene
189 I, I,II,120 | Judas brev og Åpenbaringen.~Det Gamle Testamente~
190 I, I,II,121 | 121Det Gamle Testamente er en umistelig
191 I, I,II,122 | 122Hensikten med Det Gamle Testamente var først
192 I, I,II,123 | 123Kristne holder Det Gamle Testamente i ære som
193 I, I,II,123 | forkastet tanken om vrake Det Gamle Testamente under påskudd
194 I, I,II,123 | Testamente under påskudd av at Det Nye skulle ha gjort det
195 I, I,II,123 | Det Nye skulle ha gjort det foreldet (markionisme).~
196 I, I,II,123 | foreldet (markionisme).~Det Nye Testamente~
197 I, I,II,124 | virker på enestående vis i Det Nye Testamentets bøker".
198 I, I,II,124 | Guds Sønn blitt menneske, det Han gjorde, lærte og led,
199 I, I,II,125 | hovedvitnesbyrdet om vår forløsers, det menneskevordne Ords liv
200 I, I,II,126 | tilblivelsen av evangeliene er det mulig å spore tre etapper:~
201 I, I,II,126 | undervisning: Kirken fastholder på det bestemteste at de fire evangelier, "
202 I, I,II,126 | apostlene sine tilhørere det som Jesus hadde sagt og
203 I, I,II,127 | 127Det firfoldige Evangelium innehar
204 I, I,II,127 | æresbevisninger liturgien omgir det med, og av den tiltrekningskraft
205 I, I,II,127 | av den tiltrekningskraft det til alle tider har utøvet
206 I, I,II,127 | har utøvet på helgenene:~Det finnes ingen bedre, dyrebarere
207 I, I,II,127 | gjerning.~~~~~~Fremfor alt er det Evangeliet som beskjeftiger
208 I, I,II,127 | bønnestunder; der finner jeg alt det min stakkers sjel trenger.
209 I, I,II,127 | meninger.~~~~~~Enheten mellom Det Gamle og Det Nye Testamente~
210 I, I,II,127 | Enheten mellom Det Gamle og Det Nye Testamente~
211 I, I,II,128 | typologien forvarsler om det Han fullbyrdet i tidens
212 I, I,II,129 | 129Kristne leser altså Det Gamle Testamente i lys av
213 I, I,II,129 | uuttømmelig innholdet i Det Gamle Testamente er. Men
214 I, I,II,129 | ikke få en til å glemme at Det Gamle Testamente beholder
215 I, I,II,129 | selv bekrefter.Dessuten må Det Nye Testamente også leses
216 I, I,II,129 | Testamente også leses i lys av Det Gamle. Den første kristne
217 I, I,II,129 | troen støttet seg stadig på det.Ifølge et gammelt ordtak
218 I, I,II,129 | Ifølge et gammelt ordtak er Det Nye Testamente skjult i
219 I, I,II,129 | Nye Testamente skjult i Det Gamle, mens Det Gamle avdekkes
220 I, I,II,129 | skjult i Det Gamle, mens Det Gamle avdekkes i Det Nye: "
221 I, I,II,129 | mens Det Gamle avdekkes i Det Nye: "Det Nye er skjult
222 I, I,II,129 | Gamle avdekkes i Det Nye: "Det Nye er skjult i Det Gamle,
223 I, I,II,129 | Nye: "Det Nye er skjult i Det Gamle, og i Det Nye avdekkes
224 I, I,II,129 | skjult i Det Gamle, og i Det Nye avdekkes Det Gamle".~~~~~~
225 I, I,II,129 | Gamle, og i Det Nye avdekkes Det Gamle".~~~~~~
226 I, I,II,131 | myndighet ligger i Guds Ord at det virkelig for Kirken er en
227 I, I,II,131 | en ren og varig kilde til det åndelige liv".Derfor skal "
228 I, I,II,132 | teologien. Ordets tjeneste, og det vil si den pastorale forkynnelse,
229 I, I,II,137 | rette oppmerksomheten mot det som Gud ønsker å åpenbare
230 I, I,II,137 | de hellige forfattere. "Det som kommer fra Ånden, kan
231 I, I,II,138 | imot og ærer som inspirerte Det Gamle Testamentes 46 og
232 I, I,II,138 | Gamle Testamentes 46 og Det Nye Testamentes 27 bøker.~
233 I, I,II,140 | frelsesplan og åpenbaring. Det Gamle Testamente forbereder
234 I, I,II,140 | Gamle Testamente forbereder Det Nye; Det Nye oppfyller Det
235 I, I,II,140 | Testamente forbereder Det Nye; Det Nye oppfyller Det Gamle;
236 I, I,II,140 | Det Nye; Det Nye oppfyller Det Gamle; de to forklarer hverandre;
237 I, I,III,142 | og søker omgang med dem".Det eneste fyldestgjørende svar
238 I, I,III,144 | frihet å underkaste seg det ord som har lydd, fordi
239 I, I,III,144 | lydd, fordi sannheten i det borges for av Gud som er
240 I, I,III,145 | Abrahams tro: "I tro var det Abraham lød Guds kall til
241 I, I,III,145 | Guds kall til å dra ut til det land han skulle få i arv
242 I, I,III,145 | innflytter og fremmed i det lovede landI tro var det
243 I, I,III,145 | det lovede landI tro var det Sara fikk kraft til å unnfange
244 I, I,III,145 | var blitt lovet. I tro var det Abraham frembar sin enbårne
245 I, I,III,146 | forklaring av hva tro er: "Tro - det er å ha sikkerhet for det
246 I, I,III,146 | det er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet
247 I, I,III,146 | Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode
248 I, I,III,147 | 147Det Gamle Testamente vitner
249 I, I,III,148 | lydighet. I tro tok Maria imot det budskap og det løfte engelen
250 I, I,III,148 | Maria imot det budskap og det løfte engelen Gabriel bragte,
251 I, I,III,148 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt" (
252 I, I,III,148 | Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne,
253 I, I,III,148 | oppfyllelse" (Luk 1, 45). Det er for hennes tros skyld
254 I, I,III,149 | aldri livet igjennom, og det like inn i den siste prøvelse
255 I, I,III,150 | 150Å tro innebærer for det første at mennesket gir
256 I, I,III,150 | ja-ord; samtidig innebærer det å gi sin tilslutning til
257 I, I,III,150 | sannhet Gud har åpenbart, og det siste kan ikke løses fra
258 I, I,III,150 | siste kan ikke løses fra det første. Fordi tro i kristen
259 I, I,III,150 | åpenbart, er den noe annet enn det å ha tiltro til et menneske.
260 I, I,III,150 | tiltro til et menneske. Det er verdig og rett å lite
261 I, I,III,150 | Gud og tro alt Han sier. Det er tåpelig og dumt å sette
262 I, I,III,151 | 151For den kristne er det å tro på Gud det samme som
263 I, I,III,151 | kristne er det å tro på Gud det samme som å tro på Ham Han
264 I, I,III,152 | 152Det er umulig å tro på Jesus
265 I, I,III,152 | fått del i Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som åpenbarer
266 I, I,III,153 | beveger hjertet og omvender det til Gud, åpner sinnets øyne
267 I, I,III,153 | gir "alle den indre glede det er å motta sannheten og
268 I, I,III,154 | 154Det er umulig å tro uten ved
269 I, I,III,154 | Ånds indre bistand. Men det er like sant å si at å tro
270 I, I,III,154 | ut menneskelig handling. Det er ingen motsetning hverken
271 I, I,III,154 | frihet eller dets forstand og det å ha tiltro til Gud og tro
272 I, I,III,154 | tiltro til Gud og tro at det Han har åpenbart, er sant.
273 I, I,III,154 | mennesker imellom strider det ikke mot vår verdighet å
274 I, I,III,154 | mot vår verdighet å tro det andre sier om seg selv og
275 I, I,III,154 | til dem. Derfor strider det enda mindre mot vår verdighet "
276 I, I,III,156 | Hans åpenbaring".Slik har det seg at Kristi og de helliges
277 I, I,III,157 | erfaring, men "den visshet som det guddommelig lys gir, er
278 I, I,III,158 | 158Troen søker å forstå":det er innebygget i troen å
279 I, I,III,158 | sin tro, og bedre forstå det Han har åpenbart; dypere
280 I, I,III,158 | bedre kan fatte innholdet i det som er åpenbart, det vil
281 I, I,III,158 | innholdet i det som er åpenbart, det vil si hele Guds råd til
282 I, I,III,158 | Han som er midtpunktet i det åpenbarte mysterium. "Og
283 I, I,III,159 | står over vitenskapen, kan det aldri oppstå noen virkelig
284 I, I,III,159 | uoverensstemmelse mellom dem. Siden det er den samme Gud som åpenbarer
285 I, I,III,159 | virkelig konflikt med troen. Det som hører skaperverket til,
286 I, I,III,159 | hører skaperverket til, og det som hører troen til, har
287 I, I,III,160 | være menneskeverdig "må det troens gjensvar mennesket
288 I, I,III,160 | gi troen sin tilslutning. Det ligger i selve troens natur
289 I, I,III,160 | samvittighetsforpliktelse, ligger det ingen tvang i det. (...)
290 I, I,III,160 | ligger det ingen tvang i det. (...) Dette ble fullt ut
291 I, I,III,161 | å få del i frelsen.Fordi det "uten tro er umulig å være
292 I, I,III,161 | uten tro, og ingen oppnår det evige liv "uten den som
293 I, I,III,162 | og god samvittighet. Ja, det er fordi de har latt sin
294 I, I,III,162 | Troen er begynnelsen på det evige liv~
295 I, I,III,163 | forsmak på gleden og lyset i det salige syn som er målet
296 I, I,III,163 | her og nå begynnelsen på det evige liv:~Mens vi allerede
297 I, I,III,163 | som i et speilbilde, er det som vi alt nå eide det vidunderlige
298 I, I,III,163 | er det som vi alt nå eide det vidunderlige troen lover
299 I, I,III,164 | i, synes ofte fjernt fra det troen lover; ondskap og
300 I, I,III,164 | urettferdighet og død synes å motsi Det Glade Budskap. Slike erfaringer
301 I, I,III,165 | 165Det er da vi må vende oss til
302 I, I,III,165 | andre trosvitner finnes det: "Og når vi nå har slik
303 I, I,III,165 | med utholdenhet fullføre det løp som er satt opp for
304 I, I,III,168 | 168Det er i første rekke Kirken
305 I, I,III,168 | nærer og støtter min tro. Det er i første rekke Kirken
306 I, I,III,168 | synger vi i "Te Deum"), og det er sammen med Kirken og
307 I, I,III,168 | Jeg tror", "vi tror". Det er gjennom Kirken vi mottar
308 I, I,III,168 | Kirken vi mottar troen og det nye liv i Kristus i dåpen.
309 I, I,III,168 | Hva gir troen deg?" - "Det evige liv".~~~~~~
310 I, I,III,169 | fra Gud alene; men siden det er gjennom Kirken vi mottar
311 I, I,III,169 | Fordi Kirken er vår mor, er det også hun som oppdrar oss
312 I, I,III,170 | trosakt stopper ikke ved det sagte, men ved den virkelighet
313 I, I,III,170 | utformuleringer. De gjør det mulig å uttrykke troen og
314 I, I,III,171 | til de hellige" (Jud 3). Det er Kirken som bevarer minnet
315 I, I,III,174 | innholdet i Tradisjonen ett og det samme. Og de Kirker som
316 I, I,III,174 | sannferdig og trygt, for det er hos den at den ene vei
317 I, I,III,175 | forynges den og fornyer det kar den bæres i".~~~~~~Kort
318 I, I,III,182 | 182"Vi tror alt det som inneholdes i Guds Ord,
319 I, I,III,184 | skal gjøre oss salige i det kommende liv~~~~~~
320 I, II | døde, og på hans rike skal det ikke være ende.~~~~~~Jeg
321 I, II | kjødets oppstandelse, og det evige liv. Amen.~~~~til
322 I, II | de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.~~~
323 I, II,0,185 | gir min tilslutning til det vi tror". Fellesskap i tro
324 I, II,0,186 | ønsket Kirken å sammenfatte det vesentlige i troen i vel
325 I, II,0,186 | uttenkt av mennesker, men alt det viktigste i Skriften er
326 I, II,0,186 | fromhets kunnskap som både Det Gamle og Det Nye Testamente
327 I, II,0,186 | kunnskap som både Det Gamle og Det Nye Testamente inneholder.~~~~~~
328 I, II,0,187 | De kalles "Credo" etter det som vanligvis er det første
329 I, II,0,187 | etter det som vanligvis er det første ordet i dem: "Jeg
330 I, II,0,188 | 188Det greske ordet symbolon betegner
331 I, II,0,188 | identifisere den som hadde det med seg. Troens symbol er
332 I, II,0,188 | trossannheter. Derfor er det det første og grunnleggende
333 I, II,0,188 | trossannheter. Derfor er det det første og grunnleggende
334 I, II,0,190 | altså tredelt: "Først tales det om den første guddommelige
335 I, II,0,190 | første guddommelige Person og det vidunderlige skaperverk;
336 I, II,0,191 | allerede hos St. Ambrosius, er det også vanlig å regne tolv
337 I, II,0,192 | symbolet "Quicumque", også kalt det athanasianske,enkelte konsilers
338 I, II,0,193 | alle troens symboler er det to som inntar en særstilling
339 I, II,0,194 | symbol, kalt slik fordi det med rette ansees for å være
340 I, II,0,195 | 195Det som kalles symbolet fra
341 I, II,0,195 | Konstantinopel, har autoritet fordi det stammer fra de to første
342 I, II,0,195 | økumeniske konsiler (325 og 381). Det er fremdeles felles for
343 I, II,0,196 | Apostlenes symbol, siden det så å si utgjør "den eldste
344 I, II,0,197 | læreregelen" (Rom 6, 17), ta imot det livgivende troens symbol.
345 I, II,0,197 | Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er også å få fellesskap
346 I, II,0,197 | symbol er Åndens seglmerke, det er vårt hjertes betraktning
347 I, II,0,197 | alltid våker, ja, sannelig, det er vår sjeleskatt.~~~~~~
348 I, II,I,199 | 199Jeg tror på Gud": det første trosbekjennelsen
349 I, II,I,199 | trosbekjennelsen sier, er også det mest grunnleggende. Hele
350 I, II,I,199 | symbolet taler om Gud, og når det også taler om mennesket
351 I, II,I,199 | mennesket og om verden, gjør det så i forbindelse med Gud.
352 I, II,I,199 | som alle budene avledes av det første bud. De andre artiklene
353 I, II,I,200 | at Gud er én, grunnet som det er i Guds Åpenbaring i den
354 I, II,I,200 | Åpenbaring i den gamle pakt, er det samme som å bekjenne at
355 I, II,I,200 | grunnleggende. Gud er Den Eneste, det er bare én eneste Gud: "
356 I, II,I,200 | kristne tro bekjenner at det er bare eksisterer én Gud,
357 I, II,I,202 | er spesifikt kristent. Det strider ikke mot troen på
358 I, II,I,203 | seg til kjenne for andre; det er på en måte å utlevere
359 I, II,I,204 | navn for sitt folk, men det skulle vise seg at det var
360 I, II,I,204 | men det skulle vise seg at det var åpenbaringen av Guds
361 I, II,I,205 | rom, både kan og vil gjøre det, og som setter sin allmakt
362 I, II,I,205 | mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt
363 I, II,I,206 | sitt navn, men samtidig er det som om Han nekter å si det,
364 I, II,I,206 | det som om Han nekter å si det, og slik uttrykker dette
365 I, II,I,208 | roper Esaias ut: "Ve meg! Det er ute med meg. For jeg
366 I, II,I,208 | er hellig, kan Han tilgi det mennesket som kjennes ved
367 I, II,I,208 | Johannes kom senere til å si det samme: "Foran hans åsyn
368 I, II,I,208 | vårt hjerte til ro, selv om det fordømmer oss; for Gud er
369 I, II,I,209 | Den Hellige Skrift blir det åpenbarte navn erstattet
370 I, II,I,209 | Adonai, på gresk Kyrios). Det er under dette navnet Jesu
371 I, II,I,211 | hevet Menneskesønnen mot det høye, da skal dere forstå
372 I, II,I,212 | transcenderer verden og historien. Det er Han som har skapt himmel
373 I, II,I,213 | 213Åpenbaringen av det uutsigelige navn, "Jeg er
374 I, II,I,213 | væren, og av seg selv er Han det Han er.~
375 I, II,I,215 | 2 Sam 7, 28); derfor er det at Guds løfter alltid går
376 I, II,I,215 | holdt sitt inntog, skyldtes det at fristeren ved løgn sådde
377 I, II,I,216 | kunnskap om hvordan alt det skapte forholder seg til
378 I, II,I,217 | sin Sønn til verden, er det "for å vitne om sannheten" (
379 I, II,I,218 | historie oppdaget Israel at det kun var en eneste grunn
380 I, II,I,218 | Gud hadde åpenbart seg for det og utvalgt det blant alle
381 I, II,I,218 | åpenbart seg for det og utvalgt det blant alle folkeslag for
382 I, II,I,218 | begynte Israel å begripe at det bare er av ren kjærlighet
383 I, II,I,218 | kjærlighet Gud uavlatelig frelser detog tilgir det dets troløshet
384 I, II,I,218 | uavlatelig frelser detog tilgir det dets troløshet og synd.~~~~~~
385 I, II,I,219 | enn en ektemann sin hustru;det er en kjærlighet som overvinner
386 I, II,I,223 | 223Det betyr å anerkjenne Guds
387 I, II,I,223 | ham ikke" (Job 36, 26). Det er derfor Gud skal "forsynes
388 I, II,I,224 | 224Det betyr å leve i stadig takksigelse:
389 I, II,I,224 | siden Gud er én, kommer alt det vi er, og alt det vi har,
390 I, II,I,224 | kommer alt det vi er, og alt det vi har, fra Ham. "Eier du
391 I, II,I,225 | 225Det betyr å erkjenne alle menneskers
392 I, II,I,226 | 226Det betyr å bruke det skapte
393 I, II,I,226 | 226Det betyr å bruke det skapte etter godt skjønn:
394 I, II,I,226 | at vi skal benytte oss av det som ikke er Gud, på en måte
395 I, II,I,226 | avstå fra å benytte oss av det, dersom det fjerner oss
396 I, II,I,226 | benytte oss av det, dersom det fjerner oss fra Ham:~~~~~~Min
397 I, II,I,227 | 227Det betyr å stole helt og fullt
398 I, II,I,228 | Deut 6, 4; Mark 12, 29). "Det høyeste vesen må av nødvendighet
399 I, II,I,228 | nødvendighet være enestående, det vil si, uten sin like (...).
400 I, II,I,232 | 28, 19). Før dette svares det tre ganger "Jeg tror" på
401 I, II,I,233 | enkelt Personsnavn", for det finnes bare én Gud, Fader
402 I, II,I,234 | andre troens mysterier, det er lyset som opplyser dem
403 I, II,I,235 | 235I dette avsnittet skal det kort forklares på hvilken
404 I, II,I,236 | theologia" og "oikonomia". Det første betegner Den Treenige
405 I, II,I,236 | Treenige Guds indre liv, det andre alle de Guds verker
406 I, II,I,236 | Guds verker. Her finnes det en viss analogi til forholdet
407 I, II,I,237 | forstand et trosmysterium, det vil si ett av "de mysterier
408 I, II,I,237 | skaperverket og i åpenbaringen i Det Gamle Testamente. Men Hans
409 I, II,I,239 | en mor skal være. Da er det på sin plass å minne om
410 I, II,I,239 | Gud. Han står også over det å være far eller mor i menneskelig
411 I, II,I,239 | ingen er far slik Gud er det.~
412 I, II,I,241 | 241Derfor er det apostlene bekjenner at Jesus
413 I, II,I,242 | bekjente Kirken i 325, ved det første økumeniske konsil
414 I, II,I,242 | samme vesen" som Faderen, det vil si én Gud sammen med
415 I, II,I,242 | si én Gud sammen med Ham. Det annet økumeniske konsil
416 I, II,I,242 | uttrykket i sin omformulering av det nikenske Credo og bekjente "
417 I, II,I,245 | på Ånden ble bekjent av Det annet økumeniske konsil
418 I, II,I,246 | idet Han fødte Ham, unntatt det å være Far, slik er det
419 I, II,I,246 | det å være Far, slik er det at det at Den Hellige Ånd
420 I, II,I,246 | være Far, slik er det at det at Den Hellige Ånd utgår
421 I, II,I,246 | Hellige Ånd utgår fra Sønnen, det har Sønnen evig fra Faderen,
422 I, II,I,247 | filioque var ikke en del av det symbol som ble bekjent i
423 I, II,I,248 | Far, sammen med Ham "er det ene opphav Ånden utgår fra".
424 I, II,I,248 | Ånden utgår fra".Her dreier det seg om en tillatt og komplementær
425 I, II,I,248 | forståelsen av forholdene i det trosmysterium som bekjennes.~
426 I, II,I,250 | utdypelse, og støttet av det kristne folks trosskjønn.~
427 I, II,I,253 | og helt Gud: "Faderen er det samme som Sønnen, Sønnen
428 I, II,I,253 | samme som Sønnen, Sønnen det samme som Faderen, Faderen
429 I, II,I,253 | Faderen, Faderen og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd,
430 I, II,I,253 | samme som Den Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud".
431 I, II,I,253 | personer er virkelig dette, det vil si det guddommelig vesen (
432 I, II,I,253 | virkelig dette, det vil si det guddommelig vesen (substantia),
433 I, II,I,254 | forskjellighet i opphavsforholdet: "Det er Faderen som føder, Sønnen
434 I, II,I,255 | For "alt er ett, der hvor det ikke er noe motsetningsforhold".
435 I, II,I,257 | Jesus Kristus" (Ef 1, 4-5), det vil si, la oss "bli dannet
436 I, II,I,258 | guddommelige personer utvirker det felles verk ifølge sin persons
437 I, II,I,258 | egenskap. I samsvar med Det Nye Testamente bekjenner
438 I, II,I,258 | Hellig Ånd som alt er i".Det er først og fremst ved Sønnens
439 I, II,I,260 | 260Det endelige mål for hele den
440 I, II,I,261 | Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium
441 I, II,I,261 | alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som
442 I, II,I,262 | samme vesen som Faderen, det vil si at Han i Ham og med
443 I, II,I,265 | troens mørke, etter døden i det evige lys.~~~~~~
444 I, II,I,267 | Personer er uadskillelige i det de er, uadskillelige også
445 I, II,I,267 | er, uadskillelige også i det de gjør. Men i den ene Guds
446 I, II,I,267 | gir hver Person til kjenne det som er eget for hver av
447 I, II,I,267 | i Treenigheten, særlig i det vi kaller de guddommelige
448 I, II,I,268 | guddommelige attributter er det bare Guds allmakt som nevnes
449 I, II,I,268 | bare troen kan ane den når "det er gjennom avmakt at min
450 I, II,I,268 | styrke" (2 Kor 12, 9).~~~~~~Alt det han vil, det gjør han" (
451 I, II,I,268 | 12, 9).~~~~~~Alt det han vil, det gjør han" (Sal 115, 3)~
452 I, II,I,269 | på jord" (Sal 135, 6), er det fordi Han har skapt dem.
453 I, II,I,270 | uendelige miskunn, siden det er ved fritt å tilgi våre
454 I, II,I,271 | visdom og rettferd ett og det samme, slik at intet kan
455 I, II,I,272 | lidelse. Undertiden virker det som om Gud er fraværende
456 I, II,I,272 | av stand til å forhindre det onde. Men Gud åpenbarte
457 I, II,I,272 | fornedrelse og oppstandelse, og det var slik Han overvant det
458 I, II,I,272 | det var slik Han overvant det onde. Derfor er den korsfestede
459 I, II,I,272 | menneskene" (1 Kor 1, 24-25). Det er i Kristi oppstandelse
460 I, II,I,273 | 273Det er troen som alene kan følge
461 I, II,I,273 | Kristi kraft.Jomfru Maria er det fremste forbilde på slik
462 I, II,I,274 | umulig for Gud. For alt det som (trosbekjennelsen) i
463 I, II,I,274 | som (trosbekjennelsen) i det følgende fremlegges til
464 I, II,I,274 | fremlegges til vår tro, det største og det mest ufattelige
465 I, II,I,274 | vår tro, det største og det mest ufattelige og det som
466 I, II,I,274 | og det mest ufattelige og det som synes høyest hevet over
467 I, II,I,274 | hevet over naturens lover, det vil vår fornuft godta med
468 I, II,I,275 | ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore" (Job
469 I, II,I,282 | kristenlivet, for den gir svar på det grunnleggende spørsmål menneskene
470 I, II,I,282 | bestemmelse?" "Hvor kommer alt det som eksisterer fra, og hvor
471 I, II,I,282 | eksisterer fra, og hvor går det hen?" Begge spørsmålene,
472 I, II,I,284 | naturvitenskapenes område. For det dreier seg ikke bare om
473 I, II,I,284 | finne ut når og hvordan det materielle univers oppstod,
474 I, II,I,284 | visdom og godhet, hvorfor så det onde? Hvor kommer det fra?
475 I, II,I,284 | så det onde? Hvor kommer det fra? Hvem bærer ansvaret
476 I, II,I,284 | Hvem bærer ansvaret for det? Finnes det noen befrielse
477 I, II,I,284 | ansvaret for det? Finnes det noen befrielse fra det?~
478 I, II,I,284 | Finnes det noen befrielse fra det?~
479 I, II,I,285 | til den; atter andre at det finnes to evige opphav,
480 I, II,I,285 | finnes to evige opphav, det gode og det onde, lys og
481 I, II,I,285 | evige opphav, det gode og det onde, lys og mørke, som
482 I, II,I,285 | retningene er verden, i det minste den materielle verden,
483 I, II,I,285 | vedvarende. Dessuten er det menneskets særlige kjennetegn.~
484 I, II,I,286 | opprinnelsen til alt. At det finnes en Skaper, er noe
485 I, II,I,286 | sannheten på riktig måte: "Det er troen som får oss til
486 I, II,I,286 | til på et ord fra Gud, - det vil si, at det vi ser, har
487 I, II,I,286 | fra Gud, - det vil si, at det vi ser, har en usynlig årsak" (
488 I, II,I,287 | 287Siden det i menneskets liv er så viktig
489 I, II,I,287 | åpenbare for sitt folk alt om det som er nødvendig til frelse.
490 I, II,I,287 | Israel, skapte og oppdrog det,Han åpenbarer seg som den
491 I, II,I,288 | Skapelsen åpenbares som det første skritt i retning
492 I, II,I,288 | av paktsslutningen, som det første vitnesbyrd om Guds
493 I, II,I,288 | Salmeneog i liturgien, og i det utvalgte folks visdomstenkning.~~~~~~
494 I, II,I,290 | Gud himmelen og jorden". Det er tre ting som sies i disse
495 I, II,I,290 | satt en begynnelse for alt det som finnes utenom Ham. Det
496 I, II,I,290 | det som finnes utenom Ham. Det er bare Han som skaper (
497 I, II,I,290 | avhengig av Ham som gir det å være.~
498 I, II,I,291 | intet skapt" (Joh 1, 1-3). Det Nye Testamente åpenbarer
499 I, II,I,291 | elskede Sønn. "For i ham var det alt ble skapt, i himmelen
500 I, II,I,292 | skapergjerning, som blir antydet i Det Gamle Testamenteog åpenbart
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634 |