Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library
Alphabetical    [«  »]
derved 7
dessuten 22
desto 25
det 4634
dét 4
detalj 1
detaljert 1
Frequency    [«  »]
5415 den
5387 er
5381 som
4634 det
4218 til
3747 å
3401 for

Den Katolske Kirkes Katekisme

IntraText - Concordances

det

1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634

     Part,Section,Chapter,Number
501 I, II,I,292 | uttrykk i Kirkens trosregel: "Det finnes bare én eneste Gud (...): 502 I, II,I,292 | skapt alt ved seg selv, det vil si ved sitt Ord og sin 503 I, II,I,293 | enn kjærlighet og godhet: "Det er Hans kjærlighets nøkkel 504 I, II,I,293 | åpnet Hans hånd til å skape".Det 1. Vatikankonsil forklarer:~ 505 I, II,I,294 | pris" (Ef 1, 5-6): "For det levende menneske er Guds 506 I, II,I,295 | alle ting har du skapt, - det var din viljes bud de 507 I, II,I,296 | håndverker kan også lage det han vil ut av det materialet 508 I, II,I,296 | også lage det han vil ut av det materialet man gir ham. 509 I, II,I,296 | fra ingenting skaper alt det Han vil.~~~~~~ 510 I, II,I,297 | mitt morsliv, og ikke var det jeg som gav dere liv og 511 I, II,I,297 | som gav dere liv og ånde. Det var ikke jeg som føyde sammen 512 I, II,I,297 | kroppens enkelte deler. Nei, det er verdens skaper som former 513 I, II,I,297 | himmelen og jorden, se alt det de rommer og tenk 514 I, II,I,298 | gir de døde liv og kaller det som ikke er, til å være" ( 515 I, II,I,299 | skaper i visdom, finnes det i skaperverket en orden: " 516 I, II,I,299 | vekt og mål" (Visd 11, 20). Det er skapt i og ved det evige 517 I, II,I,299 | Det er skapt i og ved det evige Ord, "bildet av den 518 I, II,I,299 | forstand, er i stand til å høre det Gud sier oss gjennom skaperverket, 519 I, II,I,299 | har del i Guds godhet som det er sprunget ut av ("Og Gud 520 I, II,I,299 | sprunget ut av ("Og Gud at det var godt"(...), "overmåte 521 I, II,I,299 | gave til mennesket, en arv det har tatt imot og blitt betrodd. 522 I, II,I,299 | er samtidig til stede i det~ 523 I, II,I,300 | Han også til stede midt i det Han har skapt: "Det er i 524 I, II,I,300 | midt i det Han har skapt: "Det er i ham vi lever, beveger 525 I, II,I,300 | sier: "Han er høyere enn det som i meg er høyest, inderligere 526 I, II,I,300 | høyest, inderligere enn det som i meg er innerst".~~~~~~ 527 I, II,I,301 | skaperverket til seg selv. Han gir det ikke bare å være og å eksistere, 528 I, II,I,301 | eksistere, Han opprettholder det og gir skapningen mulighet 529 I, II,I,301 | vemmes ikke over noe av det du har skapt - hvordan skulle 530 I, II,I,302 | ut av Skaperens hender. Det er skapt til å være underveis (" 531 I, II,I,302 | men som Gud har bestemt det for. Det vi kaller Guds 532 I, II,I,302 | Gud har bestemt det for. Det vi kaller Guds forsyn, er 533 I, II,I,302 | godt" (Visd 8, 1). For "det finnes ikke den skapning 534 I, II,I,302 | ham" (Hebr 4, 13), selv det som skapningen gjør ut fra 535 I, II,I,303 | konkret og umiddelbart, det tar seg av alt, fra det 536 I, II,I,303 | det tar seg av alt, fra det aller minste til verdens 537 I, II,I,303 | Gud alene er Herre over det som skjer: "Vår Gud er i 538 I, II,I,303 | Vår Gud er i himmelen, alt det han vil, det gjør han" ( 539 I, II,I,303 | himmelen, alt det han vil, det gjør han" (Sal 115, 3); 540 I, II,I,303 | 3); og om Kristus sies det: Han er den "som åpner, 541 I, II,I,303 | I menneskets hjerte er det mange tanker, men Herrens 542 I, II,I,304 | nevne sekundære årsaker. Det dreier seg i slike tilfeller 543 I, II,I,305 | rettferd, - skal dere alt det andre i tillegg" (Matt 6, 544 I, II,I,307 | skaperverket og omforme det i samsvar med sitt eget 545 I, II,I,308 | handler når Hans skapning gjør det. Gud er den første årsak ( 546 I, II,I,308 | årsaker (causæ secundæ): "Det er jo Gud som gir dere både 547 I, II,I,308 | både evnen og viljen til det, for at hans plan kan bli 548 I, II,I,308 | adskilt fra sitt opphav kan det intet, for "uten Skaper 549 I, II,I,308 | intet",og enda mindre kan det frem til sin endelige 550 I, II,I,308 | nådens hjelp.~~~~~~Forsynet og det ondes anstøt~ 551 I, II,I,309 | 309Hvorfor eksisterer det onde, dersom det er at 552 I, II,I,309 | eksisterer det onde, dersom det er at Gud den allmektige 553 I, II,I,309 | og dessuten tar vare det Han har skapt? Det finnes 554 I, II,I,309 | vare det Han har skapt? Det finnes ikke noe lettvint 555 I, II,I,309 | spørsmål, like påtrengende som det er uunngåelig, like smertefullt 556 I, II,I,309 | uunngåelig, like smertefullt som det er fullt av hemmeligheter. 557 I, II,I,309 | fullt av hemmeligheter. Det er kristentroen i sin helhet 558 I, II,I,309 | fryktinngydende mysterium. Det finnes ikke den del av det 559 I, II,I,309 | Det finnes ikke den del av det kristne budskap som ikke 560 I, II,I,309 | ikke delvis er et svar det ondes problem.~ 561 I, II,I,310 | mens andre går under, at det som er mer fullkomment sameksisterer 562 I, II,I,310 | fullkomment sameksisterer med det som er mindre fullkomment, 563 I, II,I,310 | den bryter ned. Sammen med det fysisk gode finnes også 564 I, II,I,310 | fysisk gode finnes også det fysisk onde, lenge skaperverket 565 I, II,I,311 | foretrekke hva de vil elske. Det betyr at de kan komme 566 I, II,I,311 | virkelig syndet. Slik kom det moralsk onde inn i verden, 567 I, II,I,311 | sammenligning er mye alvorligere enn det fysisk onde. Gud kan ikke 568 I, II,I,311 | indirekte, sies å ha forårsaket det moralsk onde.Han tillater 569 I, II,I,311 | moralsk onde.Han tillater det imidlertid, fordi Han respekterer 570 I, II,I,311 | at Han kunne vende selv det onde til noe som er godt.~~~~~~ 571 I, II,I,312 | begått, til noe godt: " er det da ikke dere," sier Josef 572 I, II,I,312 | mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for (...) 573 I, II,I,312 | men Gud tenkte det til det gode, for (...) å berge 574 I, II,I,312 | menneskeliv (Gen 45, 8; 50, 20).Det største moralske onde som 575 I, II,I,312 | sin overveldende nådetil det aller største av alle goder: 576 I, II,I,313 | alle ting og virker til det beste for dem som elsker 577 I, II,I,313 | til "dem som tar anstøt av det som hender dem, og som blir 578 I, II,I,313 | og som blir opprørt av det": "Alt springer ut av kjærlighet, 579 I, II,I,313 | Ingenting kan skje uten at det er villet av Gud. Og alt 580 I, II,I,313 | er villet av Gud. Og alt det Han vil, ondt det enn 581 I, II,I,313 | alt det Han vil, ondt det enn måtte te seg for oss, 582 I, II,I,313 | seg for oss, er allikevel det som for oss er det beste".~~~~~~ 583 I, II,I,313 | allikevel det som for oss er det beste".~~~~~~Slik skrev Lady 584 I, II,I,313 | altså, ved Guds nåde, at det gjelder å holde fast ved 585 I, II,I,314 | kjenner vi ikke alltid. Det er først når vi står ved 586 I, II,I,314 | hvordan Han, selv gjennom det ondes og syndens tragedie, 587 I, II,I,315 | og mennesket, var dette det første vitnesbyrd for all 588 I, II,I,316 | særlig var Faderens verk, er det en sannhet som skal tros, 589 I, II,I,318 | skape" i egentlig forstand, det vil si å gi det som før 590 I, II,I,318 | forstand, det vil si å gi det som før ikke var, å være ( 591 I, II,I,320 | universet og opprettholder det ved sitt Ord, Sønnen som " 592 I, II,I,321 | 321Det guddommelige forsyn er alle 593 I, II,I,324 | 324At Gud tillater det fysisk og moralsk onde å 594 I, II,I,324 | oppstanden for å overvinne det onde. Troen gir oss visshet 595 I, II,I,324 | at Gud ikke ville tillate det onde å eksistere, uten at 596 I, II,I,324 | uten at Han vendte selve det onde til det gode, ad veier 597 I, II,I,324 | vendte selve det onde til det gode, ad veier vi ikke vil 598 I, II,I,324 | vi ikke vil kjenne før i det evige liv.~ 599 I, II,I,326 | til, hele skaperverket. Det viser også til det som innenfor 600 I, II,I,326 | skaperverket. Det viser også til det som innenfor skaperverket 601 I, II,I,326 | skiller himmel og jord ad, og det som binder dem sammen: " 602 I, II,I,326 | kan ordet "himmel" betegne det "sted" hvor de åndelige 603 I, II,I,327 | 327Det 4. Laterankonsils trosbekjennelse 604 I, II,I,327 | den legemlige, av intet, det vil si englene og verden, 605 I, II,I,327 | med begge, sammensatt som det er av ånd og legeme".~~~~~~ 606 I, II,I,328 | 328At det finnes åndsskapninger uten 607 I, II,I,329 | funksjonen? - Engel; etter det den er, er det en ånd, etter 608 I, II,I,329 | Engel; etter det den er, er det en ånd, etter det den gjør, 609 I, II,I,329 | er, er det en ånd, etter det den gjør, en engel".Etter 610 I, II,I,329 | Matt 18, 10), gjør de "det han sier snart (de) hører 611 I, II,I,330 | både forstand og vilje: det dreier seg om personlige 612 I, II,I,330 | deres herlighet vitner om det.~~~~~~Kristus "med alle sine 613 I, II,I,331 | for Ham: "For i ham var det alt ble skapt, i himmelen 614 I, II,I,331 | som de usynlige ting, - om det er 'tronende vesener' 615 I, II,I,332 | langt borte fra eller fra det nære. Englene tjener fullbyrdelsen 616 I, II,I,332 | plan: de stenger veien til det jordiske paradis,de beskytter 617 I, II,I,332 | noen eksempler. Til sist er det engelen Gabriel som forkynner 618 I, II,I,333 | 333Det menneskevordne Ords liv 619 I, II,I,333 | som Israel i fordums dager.Det er en engel som "forkynner... 620 I, II,I,337 | 337Det er Gud selv som har skapt 621 I, II,I,338 | 338Det finnes intet som ikke skylder 622 I, II,I,339 | gjort "seks dager", sies det: "Og Gud at det var godt". " 623 I, II,I,339 | sies det: "Og Gud at det var godt". "Selve skaperakten 624 I, II,I,339 | mennesket respektere det gode i hver skapning, slik 625 I, II,I,342 | seks dager" som går fra det mindre til det mer fullkomne. 626 I, II,I,342 | som går fra det mindre til det mer fullkomne. Gud elsker 627 I, II,I,344 | 344Det finnes en innbyrdes solidaritet 628 I, II,I,347 | virket med sabbaten for øye, det vil si tjenesten for Gud 629 I, II,I,349 | forløsningens storskaperverk. Det første skaperverk får mening 630 I, II,I,349 | får mening og kroning i det nye skaperverk i Kristus, 631 I, II,I,353 | beste. Mennesket, og gjennom det hele skapningen, er bestemt 632 I, II,I,355 | i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte 633 I, II,I,355 | særstilling i skaperverket: det er "skapt i Guds bilde" ( 634 I, II,I,355 | i sin egen natur binder det sammen den åndelige og den 635 I, II,I,355 | materielle verden (II); det er skapt "til mann og kvinne" ( 636 I, II,I,355 | har inngått vennskap med det (IV).~ 637 I, II,I,356 | den synlige skapning er det bare mennesket som har " 638 I, II,I,356 | erkjenne og elske sin Skaper";det er "den eneste skapning 639 I, II,I,356 | villet for dens egen skyld";det er mennesket som, ved erkjennelse 640 I, II,I,356 | Guds liv. Til dette ble det skapt, av dette dets verdighet.~ 641 I, II,I,356 | av kjærlighet gjorde du det også i stand til å nyte 642 I, II,I,357 | skapt i Guds bilde, eier det en verdighet som person: 643 I, II,I,357 | en verdighet som person: det er ikke bare noe, men noen. 644 I, II,I,357 | ikke bare noe, men noen. Det er i stand til å kjenne 645 I, II,I,357 | inngå fellesskap med andre. Det er ved nåde kalt til å inngå 646 I, II,I,358 | omgitt av slik en virak? Det er mennesket, en stor og 647 I, II,I,358 | øyne enn hele skaperverket. Det er mennesket, og for dets 648 I, II,I,358 | mennesket, og for dets skyld er det himmel og jord og hav og 649 I, II,I,358 | opp til seg selv og sette det ved sin høyre hånd.~~~~~~ 650 I, II,I,359 | belysning annetsteds enn i det menneskevordne Ords mysterium".~~~~~~ 651 I, II,I,359 | St. Paulus lærer oss at det er to menn som er menneskeslektens 652 I, II,I,359 | formet ham. Derav kommer det at han gikk inn i hans sted 653 I, II,I,359 | og tok hans navn, slik at det han hadde skapt i sitt bilde, 654 I, II,I,361 | uten dermed å se bort fra det rike mangfold som personer, 655 I, II,I,363 | mennesket som person.Men det betegner også det aller 656 I, II,I,363 | person.Men det betegner også det aller innerste i mennesket 657 I, II,I,363 | aller innerste i mennesketog det aller verdifulleste i det, 658 I, II,I,363 | det aller verdifulleste i det,det som en særlig måte 659 I, II,I,363 | aller verdifulleste i det,det som en særlig måte gjør 660 I, II,I,363 | som en særlig måte gjør det til Guds avbilde: "sjel" 661 I, II,I,363 | avbilde: "sjel" betegner det åndelige prinsipp i mennesket.~ 662 I, II,I,364 | besjeles av en åndelig sjel. Det er hele mennesket som person 663 I, II,I,364 | er ett i kropp og sjel. Det sammenfatter den materielle 664 I, II,I,364 | legemlige konstitusjon. Og det er takket være mennesket 665 I, II,I,364 | ærefullt, idet Gud har skapt det og kommer til å vekke det 666 I, II,I,364 | det og kommer til å vekke det opp den ytterste dag.~~~~~~ 667 I, II,I,365 | legemets "form";dette betyr at det er takket være den åndelige 668 I, II,I,367 | 367Det forekommer at man skjelner 669 I, II,I,367 | overnaturlige bestemmelse fra det øyeblikk det blir skapt, 670 I, II,I,367 | bestemmelse fra det øyeblikk det blir skapt,og at dets sjel 671 I, II,I,369 | Mann og kvinne er skapt, det vil si at de er villet av 672 I, II,I,370 | for kjønnsforskjeller. Men det som er fullkomment i mannen 673 I, II,I,371 | antydninger i teksten. "Det er ikke godt for mannen 674 I, II,I,374 | 374Det første mennesket ble ikke 675 I, II,I,374 | ble ikke bare skapt godt, det ble innsatt i Skaperens 676 I, II,I,374 | overgås av herligheten i det nye skaperverk i Kristus.~ 677 I, II,I,375 | 375Kirken, som i lys av Det Nye Testamente og Tradisjonen 678 I, II,I,375 | gitt " de skulle del i det guddommelige liv".~~~~~~ 679 I, II,I,376 | Guds fortrolighet, skulle det hverken eller lide.Menneskets 680 I, II,I,376 | indre harmoni med seg selv, det harmoniske forhold mellom 681 I, II,I,376 | forhold mellom mann og kvinne,det første menneskepars liv 682 I, II,I,376 | av skaperverket, utgjør det som kalles "den opprinnelige 683 I, II,I,377 | 377Det "herredømme" over jorden 684 I, II,I,377 | i hele sitt vesen, fordi det ikke var bundet av det trefoldige 685 I, II,I,377 | fordi det ikke var bundet av det trefoldige begjærsom gjør 686 I, II,I,377 | trefoldige begjærsom gjør det trellbundet av sanselig 687 I, II,I,378 | 378Det er et tegn fortrolighet 688 I, II,I,378 | samarbeider med Gud i å gjøre det synlige skaperverk fullkomment.~ 689 I, II,I,379 | 379Det er denne harmoniske tilstand, 690 I, II,I,385 | unngår å erfare lidelse og det onde i naturen - onder som 691 I, II,I,385 | fremfor alt spørsmålet om det moralsk onde. Hvor kommer 692 I, II,I,385 | moralsk onde. Hvor kommer det onde fra? "Jeg forsøkte 693 I, II,I,385 | forsøkte å finne ut hvor det onde kommer fra, og jeg 694 I, II,I,385 | nærme oss spørsmålet om det ondes opprinnelse med troens 695 I, II,I,385 | Ham som alene har beseiret det.~~~~~~ 696 I, II,I,386 | menneskehetens historie. Det ville være lettsindig å 697 I, II,I,386 | er, vi først innse at det finnes et sterkt bånd mellom 698 I, II,I,386 | Gud, for ser vi bort fra det, kan vi ikke avsløre syndens 699 I, II,I,386 | avsløre syndens ondskap for det den er, nemlig fornektelse 700 I, II,I,387 | den opprinnelige synd, er det kun åpenbaringen som kaster 701 I, II,I,387 | ikke se synden klart som det den er, og vi fristes til 702 I, II,I,387 | samfunnsmessige strukturer osv. Det er bare ved å kjenne Guds 703 I, II,I,388 | dagen. Selv om Guds folk i Det Gamle Testamente nærmet 704 I, II,I,388 | berettes i Genesis, kunne det umulig fatte fullt ut hva 705 I, II,I,388 | Kristi død og oppstandelse.Det er nødvendig å kjenne Kristus 706 I, II,I,388 | gjenkjenne syndens utspring. Det er Ånden, Talsmannen, sendt 707 I, II,I,389 | er å si "baksiden" av Det Glade Budskap om at Jesus 708 I, II,I,391 | 391Forut for det ulydige valg våre første 709 I, II,I,393 | 393Det er fordi englenes valg er 710 I, II,I,393 | Guds uendelige miskunn. "Det finnes ingen anger for dem 711 I, II,I,393 | etter fallet, like lite som det finnes anger for mennesket 712 I, II,I,394 | med å Jesus bort fra det oppdrag Han hadde fått fra 713 I, II,I,394 | djevelens verk" (1 Joh 3, 8). Det mest skjebnesvangre av disse 714 I, II,I,394 | forførte mennesket, slik at det ble ulydig mot Gud.~ 715 I, II,I,395 | tillates allikevel dette av det guddommelige forsyn som 716 I, II,I,395 | ting er med og virker til det beste for dem som elsker 717 I, II,I,396 | i sitt bilde og innsatte det i sitt vennskap. Som en 718 I, II,I,396 | underkastelse under Gud. Det er dette som kommer til 719 I, II,I,396 | for den dagen du spiser av det, skal du " (Gen 2, 17). " 720 I, II,I,396 | grense som mennesket, fordi det er en skapning, ikke skal 721 I, II,I,396 | er avhengig av Skaperen; det er underlagt skaperverkets 722 I, II,I,397 | Skaperen i sitt hjerte;det misbrukte sin frihet og 723 I, II,I,397 | var ulydig mot Guds bud. Det var dette menneskets første 724 I, II,I,398 | mot Gud, i motstrid til det som krevdes av det som skapning, 725 I, II,I,398 | motstrid til det som krevdes av det som skapning, og dermed 726 I, II,I,398 | eget beste. Konstituert som det var i en tilstand av hellighet, 727 I, II,I,398 | guddommeliggjort" av Gud i herligheten. Det ble forført av djevelen 728 I, II,I,400 | av begjær og herskesyke.Det harmoniske forholdet til 729 I, II,I,400 | Og endelig fullbyrdes det som uttrykkelig var blitt 730 I, II,I,400 | til jorden, for av den er (det) tatt" (Gen 3, 19). Døden 731 I, II,I,401 | menneskehetens historie:~Det vi således lærer av Guds 732 I, II,I,401 | vårt hjerte, finner vi at det drages mot det onde og synker 733 I, II,I,401 | finner vi at det drages mot det onde og synker ned i all 734 I, II,I,402 | Paulus sier: "De mange (det vil si alle mennesker) er 735 I, II,I,402 | var ulydig" (Rom 5, 19): "Det er her som med synden: den 736 I, II,I,404 | til hele menneskeheten, det vil si at det er en menneskenatur 737 I, II,I,404 | menneskeheten, det vil si at det er en menneskenatur uten 738 I, II,I,404 | synd" ved analogi, fordi det dreier seg om en synd som 739 I, II,I,405 | synde (denne hangen til det onde kalles "den onde lyst" - " 740 I, II,I,405 | og med hang til å gjøre det onde, blir værende i mennesket 741 I, II,I,406 | klargjort fremfor alt i det 5. århundre, særlig under 742 I, II,I,406 | med pelagianismen, og i det 16. århundre i striden med 743 I, II,I,406 | menneske, og hangen til det onde ("den onde lyst" eller " 744 I, II,I,406 | uoverkommelig. Kirken har, særlig det annet konsil i Orange i 745 I, II,I,407 | for et klart omdømme når det gjelder menneskets handel 746 I, II,I,407 | over mennesket, selv om det forblir fritt. Den opprinnelige 747 I, II,I,407 | vold som eide dødens rike, det vil si djevelen".Å se bort 748 I, II,I,407 | er svekket, med hang til det onde, gir opphav til alvorlige 749 I, II,I,408 | syndighet som kan betegnes som det St. Johannes kaller "verdens 750 I, II,I,409 | oppgjør med mørkets makter. Det begynte ved verdens opphav 751 I, II,I,409 | kjempe for å holde fast ved det gode. Således er det bare 752 I, II,I,409 | ved det gode. Således er det bare under store anstrengelser, 753 I, II,I,410 | Gud mennesketog varsler det lønnlig vis om seier 754 I, II,I,410 | lønnlig vis om seier over det onde og oppreisning etter 755 I, II,I,410 | Protoevangelium" fordi det inneholder det første forvarsel 756 I, II,I,410 | Protoevangelium" fordi det inneholder det første forvarsel om en forløsende 757 I, II,I,412 | hvorfor hindret ikke Gud det første menneske i å synde? 758 I, II,I,412 | Thomas Aquinas tilføyer: "Det er ingenting i veien for 759 I, II,I,412 | ondt blir gjort for å vende det til et større gode, slik 760 I, II,I,412 | 20). Og i Exultet synges det: "Å salige synd, som fortjente 761 I, II,I,413 | 413"For det er ikke Gud som har skapt 762 I, II,I,416 | sin synd mistet Adam, som det første menneske, den opprinnelige 763 I, II,II | Kristus, Hans enbårne Sønn~Det Glade Budskap: Gud sendte 764 I, II,II,422 | og hans ætt.Han har gjort det over all forventning: Han 765 I, II,II,424 | levende Gud" (Matt 16, 16). Det er denne troens klippe, 766 I, II,II,424 | bygget sin Kirke.~~~~~~Forkynne det glade budskap om Kristi 767 I, II,II,425 | forkynne Kristus: "For oss er det umulig å tie om det vi selv 768 I, II,II,425 | oss er det umulig å tie om det vi selv har sett og hørt" ( 769 I, II,II,425 | fellesskap med Kristus:~Det var fra opphavet av, og 770 I, II,II,425 | opphavet av, og vi har hørt det og sett det med våre øyne; 771 I, II,II,425 | vi har hørt det og sett det med våre øyne; vi har skuet 772 I, II,II,425 | våre øyne; vi har skuet det, våre hender rørte ved det. 773 I, II,II,425 | det, våre hender rørte ved det. Det er livets Ord vi taler 774 I, II,II,425 | våre hender rørte ved det. Det er livets Ord vi taler om. 775 I, II,II,425 | åpenbarte seg, og vi har sett det og vitner om det, og forkynner 776 I, II,II,425 | har sett det og vitner om det, og forkynner det for dere, - 777 I, II,II,425 | vitner om det, og forkynner det for dere, - det evige liv, 778 I, II,II,425 | forkynner det for dere, - det evige liv, som var hos Faderen 779 I, II,II,425 | åpenbart seg for oss. Ja, det vi har sett og hørt, det 780 I, II,II,425 | det vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for 781 I, II,II,426 | evige plan i Kristi person. Det er å forsøke å forstå meningen 782 I, II,II,426 | forsøke å forstå meningen med det Kristus gjorde og sa, med 783 I, II,II,427 | 427I katekesen undervises det om Kristus, det menneskevordne 784 I, II,II,427 | undervises det om Kristus, det menneskevordne Ord og Guds 785 I, II,II,427 | alt annet undervises det om sett i forhold til Ham; 786 I, II,II,427 | sett i forhold til Ham; det er Kristus alene som underviser, 787 I, II,II,427 | underviser, alle andre gjør det i den monn de er Kristi 788 I, II,II,428 | den overveldende vinning det er å kjenne Kristus Jesus"; 789 I, II,II,428 | likedannes med ham i hans død, i det håp at jeg også skal 790 I, II,II,429 | 429Det er ut av dette kjærlighetsfulle 791 I, II,II,429 | Med dette for øye, og i det vi følger rekkefølgen i 792 I, II,II,430 | synder" (Mark 2, 7), er det Han som i Jesus, sin evige 793 I, II,II,431 | Deut 5, 6) ved å føre det ut av Egypt. Han frelser 794 I, II,II,431 | ut av Egypt. Han frelser det også fra dets synd. Siden 795 I, II,II,431 | er en krenkelse av Gud,er det bare Han som kan tilgi den. 796 I, II,II,431 | kan tilgi den.Derfor er det at Israel, som blir stadig 797 I, II,II,432 | én gang for alle. Han er det guddommelige navn som alene 798 I, II,II,433 | Jesu menneskelighet "var det Gud som var nærværende (...), 799 I, II,II,434 | Frelserens navn,for fra av er det Jesu navn som fullt ut viser 800 I, II,II,434 | store kraft som ligger i "det navn som står over alle 801 I, II,II,434 | Hans navn,og i Hans navn er det Jesu disipler gjør mirakler, 802 I, II,II,434 | disipler gjør mirakler,for alt det de ber Faderen om i Hans 803 I, II,II,435 | hellige Jeanne d'Arc dør med det ene ordet "Jesus" leppene.~ 804 I, II,II,436 | greske oversettelsen av det hebraiske ordet "Messias" 805 I, II,II,436 | Messias" som betyr "salvet". Det blir Jesu egennavn fordi 806 I, II,II,436 | fullfører den Guds sendelse det innebærer. I Israel ble 807 I, II,II,436 | tilfeller, med profetene.Det skulle særlig gjelde den 808 I, II,II,437 | Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren" (Luk 809 I, II,II,437 | fruktsommelig som hun er med det som "er blitt til ved Den 810 I, II,II,438 | Sønnen; og Han er blitt det i Ånden, som er salving". 811 I, II,II,440 | skulle lide.Han avslørte hva det egentlig innebar å være 812 I, II,II,441 | 441I Det Gamle Testamente kalles 813 I, II,II,441 | Testamente kalles englene,det utvalgte folk,Israels barn 814 I, II,II,441 | til hensikt å si mer enn det.~~~~~~ 815 I, II,II,442 | 442Slik forholder det seg imidlertid ikke når 816 I, II,II,443 | en transcendent måte, var det fordi Jesus klart hadde 817 I, II,II,443 | fordi Jesus klart hadde latt det skinne igjennom. Foran Sanhedrin, 818 I, II,II,443 | Dere sier selv at jeg er det" (Luk 22, 70).Lang tid i 819 I, II,II,444 | Guds Sønn" (Mark 15, 39). Det er først i påskemysteriet 820 I, II,II,446 | greske oversettelsen av Det Gamle Testamentes bøker 821 I, II,II,446 | Gamle Testamentes bøker blir det uutsigelige navn Gud åpenbarte 822 I, II,II,446 | Herre"). Herren blir dermed det vanligste navnet for å betegne 823 I, II,II,446 | Israels Guds guddommelighet. Det Nye Testamente bruker "Herre" 824 I, II,II,446 | Faderen, men - og dette er det nye - også om Jesus, som 825 I, II,II,448 | 448Det forekommer ofte i Evangeliene 826 I, II,II,448 | den kristne tradisjon: "Det er Herren!" (Joh 21, 7).~ 827 I, II,II,451 | av navnet "Herre", enten det dreier seg om oppfordring 828 I, II,II,451 | Herre Jesus Kristus", eller det tillitsfulle og håpefulle 829 I, II,II,452 | Maria kalles Jesus "for det er han som skal frelse sitt 830 I, II,II,457 | trådte frem i verden, var det for å ta syndene bort" ( 831 I, II,II,457 | gjenoppstå. Da vi hadde mistet det gode vi eide, måtte vi 832 I, II,II,457 | gode vi eide, måtte vi det tilbake. Da vi var innestengt 833 I, II,II,458 | som tror ham, og gi dem det evige liv i eie" (Joh 3, 834 I, II,II,460 | Guds Sønn Menneskesønn: det var for at mennesket ved 835 I, II,II,462 | Brevet til Hebreerne taler om det samme mysterium:~Derfor 836 I, II,II,462 | Derfor sier Kristus, i det han trer inn i verden: ' 837 I, II,II,463 | begynnelsen av, når den lovsynger det "store gudsfryktens mysterium": " 838 I, II,II,464 | av en slags blanding av det guddommelige og det menneskelige. 839 I, II,II,464 | blanding av det guddommelige og det menneskelige. Han ble menneske 840 I, II,II,465 | og blod".Men allerede i det 3. århundre måtte Kirken, 841 I, II,II,465 | natur og ikke ved adopsjon. Det første økumeniske konsil 842 I, II,II,465 | at "Gud Sønn er kommet av det som ikke er",og at Han er " 843 I, II,II,466 | Kyrill av Alexandria og det tredje økumeniske konsil 844 I, II,II,466 | men fordi av henne fødes det hellige legeme besjelet 845 I, II,II,467 | denne heresien bekjente det fjerde økumeniske konsil 846 I, II,II,468 | konsilet i Kalkedon var det noen som gjorde Kristi menneskenatur 847 I, II,II,468 | i Ham. Mot dem bekjente det femte økumeniske konsil 848 I, II,II,468 | hypostase (person) er én, det vil si Herren Jesus Kristus, 849 I, II,II,469 | å være Gud, vår Herre:~"Det Han var, forble Han; det 850 I, II,II,469 | Det Han var, forble Han; det Han ikke var, tok Han opp 851 I, II,II,470 | ufattelige forening (mellom det guddommelige og det menneskelige), 852 I, II,II,470 | mellom det guddommelige og det menneskelige), har Kirken 853 I, II,II,470 | seg. Alt Han er, og alt det Han gjør i den, det er det " 854 I, II,II,470 | alt det Han gjør i den, det er det "én av Treenigheten" 855 I, II,II,470 | det Han gjør i den, det er det "én av Treenigheten" som 856 I, II,II,470 | med et menneskehjerte. I det han fødtes av jomfru Maria, 857 I, II,II,473 | hos Guds Sønn uttrykk for det guddommelige liv i Hans 858 I, II,II,473 | fremviste i seg selv alt det som er i pakt med Gud".Dette 859 I, II,II,474 | forening med Guds visdom i det inkarnerte Ords person kjente 860 I, II,II,474 | var kommet for å åpenbare.Det Han i måte sier seg å 861 I, II,II,474 | sier seg å være uvitende om,det sier Han andre steder det 862 I, II,II,474 | det sier Han andre steder det ikke tilkommer Ham å åpenbare.~~~~~~ 863 I, II,II,475 | måte bekjente Kirken ved det sjette økumeniske konsil 864 I, II,II,475 | lydighet mot Faderen - alt det Han som Gud hadde fastlagt 865 I, II,II,476 | i sitt legeme.Derfor var det mulig for Jesu menneskeansikt 866 I, II,II,476 | deres øyne" (Gal 3, 2). Ved det syvende økumeniske konsil 867 I, II,II,476 | konsilanerkjente Kirken at det er tillatt å fremstille 868 I, II,II,476 | er tillatt å fremstille det i hellige bilder.~ 869 I, II,II,477 | person som er avbildet der".~~~~~~Det inkarnerte Ords hjerte~ 870 I, II,II,478 | til vår frelse,ansett som det særlige tegn og symbol... 871 I, II,II,479 | ble Faderens enbårne Sønn, det evige Ord, det vil si Ordet 872 I, II,II,479 | enbårne Sønn, det evige Ord, det vil si Ordet og bildet av 873 I, II,II,483 | 483Inkarnasjonen er derfor det mysterium at den guddommelige 874 I, II,II,484 | tidens fylde" (Gal 4, 4), det vil si fullbyrdelsen av 875 I, II,II,485 | Jomfru Marias skjød og gjøre det fruktbart guddommelig 876 I, II,II,486 | Marias skjød, er "Kristus", det vil si salvet ved Den Hellige 877 I, II,II,486 | Hellige Ånd,allerede fra det øyeblikk Han begynner å 878 I, II,II,487 | 487Det som den katolske tro tror 879 I, II,II,487 | Maria, har sitt grunnlag i det den tror om Kristus, mens 880 I, II,II,487 | den tror om Kristus, mens det den lærer om Maria, igjen 881 I, II,II,487 | Maria, igjen kaster lys over det den tror om Kristus.~Marias 882 I, II,II,489 | for hennes ulydighet blir det lovet henne at én av hennes 883 I, II,II,489 | menneskelig forventning velger Gud det som blir regnet for maktesløst 884 I, II,II,490 | kunne svare fritt i tro det hun var kalt til, måtte 885 I, II,II,491 | allerede da hun ble unnfanget. Det er dette som bekjennes ved 886 I, II,II,491 | saligste Jomfru Maria ble, fra det første øyeblikk av sin unnfangelse, 887 I, II,II,492 | noen annen skapning kan det sies om henne: "Gjennom 888 I, II,II,493 | personlig synd livet igjennom.~"Det skje meg etter ditt ord..."~ 889 I, II,II,494 | 494Da det ble forkynt for Maria at 890 I, II,II,494 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt" ( 891 I, II,II,494 | menneskeslektens frelse". Det samme sier mange av de eldste 892 I, II,II,494 | løst ved Marias lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved 893 I, II,II,494 | Eva bandt ved sin vantro, det løste Jomfru Maria ved sin 894 I, II,II,496 | jomfruunnfangelsen tegnet at det virkelig er Guds Sønn som 895 I, II,II,497 | menneskelige muligheter:Det barn hun bærer, er blitt 896 I, II,II,498 | Markusevangeliet og epistlene i Det Nye Testamente forbigår 897 I, II,II,498 | har også kunnet spørre om det ikke her dreier seg om legender 898 I, II,II,498 | troen som ser den innenfor det "bånd som forbinder mysteriene 899 I, II,II,500 | 500Mot dette innvendes det undertiden at Skriften nevner 900 I, II,II,500 | andre Maria" (Matt 28, 1). Det dreier seg altså om nære 901 I, II,II,500 | uttrykksmåte som er kjent fra Det Gamle Testamente.~~~~~~ 902 I, II,II,503 | Marias jomfruelighet viser at det bare er Gud som handler 903 I, II,II,503 | uutsigelige Treenighet var det bare Guds Ords person, det 904 I, II,II,503 | det bare Guds Ords person, det vil si Sønnen, som steg 905 I, II,II,503 | som Faderen i sin egen, det vil si den guddommelige ( 906 I, II,II,503 | uten syndens flekk, i vår, det vil si den menneskelige ( 907 I, II,II,504 | den nye Adamsom innleder det nye skaperverk: "Det første 908 I, II,II,504 | innleder det nye skaperverk: "Det første mennesket stammet 909 I, II,II,504 | Gud sin Ånd" (Joh 3, 34). Det er "av Hans fylde", Han 910 I, II,II,505 | Luk 1, 34).Å del i det guddommelige liv skjer ikke " 911 I, II,II,505 | jomfruelig grunn, fordi det helt er en gave til mennesket 912 I, II,II,506 | seg over til Guds vilje.Det er hennes tro som gir henne 913 I, II,II,507 | og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv. 914 I, II,II,508 | gjenløsningsverkets prektigste frukt".Fra det øyeblikk hun ble unnfanget, 915 I, II,II,512 | oppstandelse, himmelferd). Det nevner ingenting uttrykkelig 916 I, II,II,514 | 514Mye av det som vekker menneskets nysgjerrighet 917 I, II,II,514 | virke forbigås i taushet.Det som er blitt nedskrevet 918 I, II,II,515 | mirakler og Hans ord ble det åpenbart at "i ham bor all 919 I, II,II,515 | frelse Han kom for å bringe, det vil si tegn og redskap for 920 I, II,II,515 | tegn og redskap for dem. Det synlige i Hans jordeliv 921 I, II,II,515 | Hans jordeliv ledet hen mot det usynlige mysterium at Han 922 I, II,II,518 | hadde som mål å gjeninnsette det falne menneske i dets første 923 I, II,II,518 | frelsen for oss, slik at det vi hadde mistet i Adam, 924 I, II,II,518 | vi hadde mistet i Adam, det vil si Guds bilde og likhet, 925 I, II,II,518 | si Guds bilde og likhet, det fikk vi tilbake i Kristus 926 I, II,II,518 | Kristus Jesus.Derfor er det forøvrig at Kristus gjennomlevde 927 I, II,II,519 | Hebr 7, 25). Med alt det Han levde og led for oss 928 I, II,II,520 | som vårt forbilde:Han er "det fullkomne menneske"som tilbyr 929 I, II,II,521 | slik at vi kunne etterleve det i Ham, og Han gjennomleve 930 I, II,II,521 | Ham, og Han gjennomleve det i oss. "Han, Guds Sønn, 931 I, II,II,521 | gir Han oss samfunn med det Han gjennomlevde i sitt 932 I, II,II,525 | var de første vitner til det som skjedde. I slik armod 933 I, II,II,526 | inn i Guds rike;derfor er det nødvendig å ydmyke seg selv, 934 I, II,II,526 | oss (Gal 4, 19). Julen er "det underfulle samkvems" mysterium ( 935 I, II,II,528 | folkeslagene som tar imot Det Glade Budskap om frelsen 936 I, II,II,528 | Matt 2, 2), viser dette at det er i Israel, i det messianske 937 I, II,II,528 | dette at det er i Israel, i det messianske lys fra Davids 938 I, II,II,528 | til jødeneog motta fra dem det messianske løfte, slik det 939 I, II,II,528 | det messianske løfte, slik det finnes i Det Gamle Testamente. 940 I, II,II,528 | løfte, slik det finnes i Det Gamle Testamente.Epifani 941 I, II,II,529 | Sammen med Simeon og Anna er det hele Israels forventning 942 I, II,II,529 | Israel", men også "et tegn det skal stå strid om". Det 943 I, II,II,529 | det skal stå strid om". Det smertens sverd som forutsies 944 I, II,II,529 | forutsies for Maria, varsler om det fullkomne og ene offer som 945 I, II,II,530 | mørkets kamp mot lyset: "Det var sitt eget han kom til, 946 I, II,II,531 | delte Jesus skjebne med det overveldende flertall mennesker: 947 I, II,II,532 | loven oppfyller fullt ut det fjerde bud. Den er her nede 948 I, II,II,532 | 42). Kristi lydighet i det skjulte livs hverdag innvarslet 949 I, II,II,532 | allerede gjenreisningen av det som Adams ulydighet hadde 950 I, II,II,533 | 533Det skjulte liv i Nasaret gjør 951 I, II,II,533 | skjulte liv i Nasaret gjør det mulig for alle og enhver 952 I, II,II,533 | begynner å forstå Jesu liv: det er Evangeliets skole (...). 953 I, II,II,533 | tømmermannssønnens" hjem, det er her vi gjerne ville 954 I, II,II,533 | gjerne ville skjønne og feire det menneskelige arbeids strenge 955 I, II,II,534 | skjulte år. Jesus antyder her det mysterium at Han er helt 956 I, II,II,534 | og Josef "forstod ikke" det Han sa, men de tok imot 957 I, II,II,534 | Han sa, men de tok imot det i tro, og Maria "gjemte 958 I, II,II,536 | rettferdighet" (Matt 3, 15), det vil si at Han underkaster 959 I, II,II,536 | Jesus og Ånden stiger ned i det, som i et forspill til nyskaperverket.~ 960 I, II,II,537 | herliggjøres i Ham.~~~~~~Alt det som fant sted i Kristus, 961 I, II,II,537 | sine sønner, da blir vi det også.~~~~~~Jesu fristelse~ 962 I, II,II,539 | bundet den sterke" og røvet det han eier (Mark 3, 27). Jesu 963 I, II,II,540 | , i rak motsetning til det Satan foreslår for Ham, 964 I, II,II,540 | Satan foreslår for Ham, og det menneskeneønsker Han skal 965 I, II,II,541 | menneskene de skulle del i det guddommelige liv".Dette 966 I, II,II,543 | å komme inn i Guds rike. Det messianske riket forkynnes 967 I, II,II,543 | først for Israels barn,men det er ment å ta imot mennesker 968 I, II,II,543 | folkeslag.For å komme inn i det man ta imot Jesu ord:~ 969 I, II,II,543 | åker: de som lytter til det med tro og slutter seg til 970 I, II,II,543 | selv og vokser helt til det er skurdonn.~~~~~~ 971 I, II,II,544 | tilhører de fattige og små, det vil si dem som har tatt 972 I, II,II,544 | si dem som har tatt imot det med et ydmykt hjerte. Jesus 973 I, II,II,544 | tilhører dem" (Matt 5, 3); det er for "de små" Faderen 974 I, II,II,544 | Faderen har villet åpenbare det som forblir skjult for de 975 I, II,II,544 | tørstog naken.Ja, mere enn det: Han identifiserer seg med 976 I, II,II,545 | til bords i sitt rike: "Det er ikke de rettferdige, 977 I, II,II,545 | omvender seg" (Luk 15, 7). Det høyeste bevis denne kjærlighet 978 I, II,II,546 | speil for mennesket: tar det imot Ordet som skrinn eller 979 I, II,II,546 | eller som god jord?Hva gjør det med de talenter det har 980 I, II,II,546 | gjør det med de talenter det har fått?Det er Jesus og 981 I, II,II,546 | de talenter det har fått?Det er Jesus og rikets nærvær 982 I, II,II,546 | Man inn i Gudsriket, det vil si bli Kristi disippel, 983 I, II,II,548 | til Ham med tro, gir Han det de ber om.Da bestyrker undergjerningene 984 I, II,II,550 | nederlag for Satans rike:Men er det ved Guds Ånd jeg driver 985 I, II,II,550 | driver demonene ut, da er det jo Guds rike som er kommet 986 I, II,II,550 | verdens herre" (Joh 12, 31). Det er ved Kristi kors Guds 987 I, II,II,551 | knyttet til Kristi rike, for det er gjennom dem Han styrer 988 I, II,II,551 | likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere 989 I, II,II,552 | Kirkens urokkelige klippe. Det blir hans oppgave å bevare 990 I, II,II,553 | nøklene til himlenes rike; det du binder jorden, skal 991 I, II,II,553 | være bundet i himlene, og det du løser jorden, skal 992 I, II,II,554 | begynte Mesteren "å gjøre det klart for sine disipler 993 I, II,II,554 | slikt,og de andre forstår det heller ikke.Det er i denne 994 I, II,II,554 | forstår det heller ikke.Det er i denne sammenhengen 995 I, II,II,556 | finner sted terskelen til det offentlige virke; forklarelsen 996 I, II,II,556 | arme jordiske legeme det blir likt hans eget herlighetsfylte" ( 997 I, II,II,556 | bo med Kristus berget.Det skulle du nok , Peter, 998 I, II,II,557 | 557"Da det led mot den tid da han skulle 999 I, II,II,557 | vei mot Jerusalem sa Han: "Det går ikke an at en profet 1000 I, II,II,558 | til din fred. Men nei - det er skjult for dine øyne" (


1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634

Best viewed with any browser at 800x600 or 768x1024 on Tablet PC
IntraText® (V89) - Some rights reserved by EuloTech SRL - 1996-2007. Content in this page is licensed under a Creative Commons License