1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634
Part,Section,Chapter,Number
1501 I, II,III,849 | selve sit væsen er katolsk (det vil sige bestemt for alle),
1502 I, II,III,849 | lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere. Og
1503 I, II,III,850 | enn å gi menneskene del i det samfunn som finnes mellom
1504 I, II,III,851 | Foranledningen til misjon. Det er ut fra Guds kjærlighet
1505 I, II,III,851 | til å drive den med iver: "Det er Kristi kjærlighet som
1506 I, II,III,851 | og skjenke dem sannheten. Det er fordi Kirken tror på
1507 I, II,III,852 | i hele Kirkens sendelse".Det er Han som fører Kirken
1508 I, II,III,852 | sendt for at bringe fattige Det Glade Budskap, og Kirken
1509 I, II,III,853 | avstanden er stor mellom det budskap den forkynner, og
1510 I, II,III,853 | Evangeliet er betrodd til".Det er bare ved å gå på "botens
1511 I, II,III,854 | surdeig, den er som sjelen i det menneskelige samfunn som
1512 I, II,III,855 | Og enda alvorligere er det at det da også blir vanskeligere
1513 I, II,III,855 | enda alvorligere er det at det da også blir vanskeligere
1514 I, II,III,855 | under alle dens aspekter i det konkrete liv".~~~~~~
1515 I, II,III,856 | af Gud".Når de forkynner Det Glade Budskap til dem som
1516 I, II,III,856 | til dem som ikke kjenner det, er det for å befeste, utfylle
1517 I, II,III,856 | som ikke kjenner det, er det for å befeste, utfylle og
1518 I, II,III,856 | befeste, utfylle og løfte opp det sanne og gode som Gud har
1519 I, II,III,856 | dem for feiltagelser og det onde "til Guds forherligelse,
1520 I, II,III,857 | bygger på apostlene, og det i tredobbel betydning:~
1521 I, II,III,858 | Hans "utsendinger" (som det greske ordet apostoloi betyr): "
1522 I, II,III,860 | 860Det er én side ved apostlenes
1523 I, II,III,860 | til verdens ende, fordi det Evangelium de skal gi videre,
1524 I, II,III,861 | medarbeidere å fullføre og styrke det verk de selv hadde påbegynt.
1525 I, II,III,862 | 862På samme måte som det embede Herren har tildelt
1526 I, II,III,862 | etterfølgere, på samme måte består det embede som apostlene fikk
1527 I, II,III,862 | fikk som Kirkens hyrder, og det skal stadig utøves av episkopatet."
1528 I, II,III,863 | enn på forskjellig vis. "Det kristne kall er også av
1529 I, II,III,864 | Kirkens apostolat", sier det seg selv at apostolatets
1530 I, II,III,864 | Ånds mangfoldige gaver. Men det er alltid kjærligheten,
1531 I, II,III,865 | innlemmet i Ham, inntil det fullt ut åpenbares i eskatologien.
1532 I, II,III,866 | med ett håpfor øye, og når det går i oppfyllelse, skal
1533 I, II,III,872 | er gjenfødt i Kristus, er det virkelig likhet mellom alle
1534 I, II,III,873 | sendelse".Til sist finnes det "troende som tilhører begge
1535 I, II,III | oppbygning~Hvorfor behøves det tjenester i Kirken?~
1536 I, II,III,875 | skal en kunne høre, hvis det ikke er noen som forkynner?
1537 I, II,III,875 | tilbys. Dette forutsetter at det finnes tjenere for nåden,
1538 I, II,III,875 | ved Guds gave gjør og gir det de selv ikke kan gjøre og
1539 I, II,III,876 | 876Det er en indre sammenheng mellom
1540 I, II,III,876 | indre sammenheng mellom det kirkelige embedets sakramentale
1541 I, II,III,876 | trelleskikkelse" (Fil 2, 7). Siden det ord og den nåde de tjener,
1542 I, II,III,877 | 877På samme måte ligger det i det kirkelige embedets
1543 I, II,III,877 | samme måte ligger det i det kirkelige embedets sakramentale
1544 I, II,III,877 | og samme gang kimen til det nye Israel og begyndelsen
1545 I, II,III,877 | Israel og begyndelsen til det nye hierarki".De ble utvalgt
1546 I, II,III,877 | søskenfellesskapet av alle troende; det skal være likesom en avglans
1547 I, II,III,878 | 878Endelig ligger det i det kirkelige embedets
1548 I, II,III,878 | 878Endelig ligger det i det kirkelige embedets sakramentale
1549 I, II,III,881 | til hyrde for hele hjorden.Det viser seg at den myndighet
1550 I, II,III,881 | med til Kirkens grunnvoll. Det føres videre av biskopene,
1551 I, II,III,882 | Peters etterfølger, er "det varige og synlige opphav
1552 I, II,III,883 | Bispekollegiets myndighet, det vil si biskopenes myndighet
1553 I, II,III,883 | romerske biskop, og aldri uten det, den øverste og fulle myndighet
1554 I, II,III,885 | 885"Forsåvidt som det består av mange, er bispekollegiet
1555 I, II,III,885 | mangfold; forsåvidt som det er samlet under ett hode,
1556 I, II,III,885 | samlet under ett hode, er det uttrykk for enheten i Kristi
1557 I, II,III,886 | Biskopene er hver for seg det synlige opphav og grunnlag
1558 I, II,III,890 | villfarelse og sørge for at det har en objektiv mulighet
1559 I, II,III,891 | 891"Det er denne ufeilbarlighet
1560 I, II,III,891 | og som Kristi lære, "skal det gis troens tilslutning i
1561 I, II,III,892 | sluttgyldig måte", i utøvelsen av det alminnelige (eller ordinære)
1562 I, II,III,892 | trostilslutning, selv om det står i forlengelsen av den.~
1563 I, II,III,893 | deres varetekt, nå frem til det evige liv".~~~~~~Styringsembedet~
1564 I, II,III,894 | og utsendinger; de gjør det ved sine råd, tilskyndelser,
1565 I, II,III,897 | ordenssamfunn godkjent av Kirken, det vil si de kristne som er
1566 I, II,III,897 | for sin del utøver hele det kristne folks felles sendelse
1567 I, II,III,898 | 898Legfolket har det kall å søke Guds rike ved
1568 I, II,III,898 | dem med Gud som mål. (...) Det er deres spesielle oppgave
1569 I, II,III,899 | 899Det kristne legfolks initiativ
1570 I, II,III,899 | initiativ er særlig påkrevet når det dreier seg om å klarlegge
1571 I, II,III,899 | virkelighet ut fra de krav det kristne liv og den kristne
1572 I, II,III,899 | livsprinsipp. Derfor er det at særlig de må ha en stadig
1573 I, II,III,899 | Kirken, men at de er Kirken, det vil si de troendes samfunn
1574 I, II,III,899 | samfunn på jorden, ledet av det felles overhode, paven,
1575 I, II,III,900 | foreninger, å arbeide for at det guddommelige frelsesbudskap
1576 I, II,III,900 | plikten blir desto større når det bare er gjennom dem menneskene
1577 I, II,III,900 | nødvendig at uten dét blir for det meste hyrdenes apostolat
1578 I, II,III,901 | med Den Hellige Ånd, blir det kalt på vidunderlig vis
1579 I, II,III,901 | rikere åndelige frukter. Alt det de foretar seg, deres bønner
1580 I, II,III,901 | selve verden til Gud, når det tilber Ham ved over hele
1581 I, II,III,902 | måte har foreldre del i det helliggjørende embede "når
1582 I, II,III,903 | akolyttjeneste.Der Kirkens behov gjør det nødvendig og det ikke er
1583 I, II,III,903 | behov gjør det nødvendig og det ikke er nok klerker, kan
1584 I, II,III,905 | ved å forkynne Evangeliet, det vil si "Kristi budskap fremstilt
1585 I, II,III,906 | skikket, og som utdannes til det, kan yte bistand i katekese,
1586 I, II,III,907 | hyrder kjent med sin mening i det som angår Kirkens beste,
1587 I, II,III,907 | og under hensynstagen til det felles beste og personenes
1588 I, II,III,910 | samarbeide med Kirkens hyrder i det kirkelige fellesskaps tjeneste
1589 I, II,III,910 | fellesskaps tjeneste for å gi det vekst og liv, i svært forskjellige
1590 I, II,III,911 | lege kristne, i samsvar med det som er bestemt i gjeldende
1591 I, II,III,912 | de har som medlemmer av det verdslige samfunn. De bør
1592 I, II,III,915 | fattigdom og i lydighet. Det er løftet om å leve i pakt
1593 I, II,III,916 | til Gud.I ordenslivet er det Kristi troendes forsett,
1594 I, II,III,922 | fra apostlenes dager har det funnets kristne jomfruer
1595 I, II,III,923 | 923I det de gir uttrykk for et hellig
1596 I, II,III,923 | på den himmelske brud og det kommende liv".~~~~~~
1597 I, II,III,926 | gjøre med Kirkens mysterium. Det er en gave Kirken får fra
1598 I, II,III,927 | ordensfolk, enten de er eksempte (det vil si, unndratt biskopens
1599 I, II,III,927 | alle dets former, helt fra det øyeblikk evangeliseringen
1600 I, II,III,927 | ordensfamiliene har ilagt seg når det gjelder å utbre troen, og
1601 I, II,III,929 | og bevarer seg i mellom det fellesskap og det brorskap
1602 I, II,III,929 | mellom det fellesskap og det brorskap som passer for
1603 I, II,III,930 | fullkommenhet. Blant disse finnes det samfunn der medlemmene ved
1604 I, II,III,932 | som er som sakramentet, det vil si tegnet på og redskapet
1605 I, II,III,932 | redskapet for Guds liv, fremtrer det vigslede liv som et særlig
1606 I, II,III,933 | denne verden; den vitner om det nye og evige liv som Kristi
1607 I, II,III,934 | guddommelig forordning finnes det i Kirken geistlige embedsbærere,
1608 I, II,III,934 | legfolk". Endelig finnes det troende som tilhører begge
1609 I, II,III,938 | apostlene. De er "hver for seg det synlige opphav og grunnlag
1610 I, II,III,940 | 940"Fordi det som særpreger legfolket
1611 I, II,III,941 | og slik virkeliggjør de det kall til hellighet som alle
1612 I, II,III,942 | alle ting, og dette midt i det menneskelige fellesskap".~~~~~~
1613 I, II,III,944 | 944Det gudviede liv kjennetegnes
1614 I, II,III,945 | fremfor alt annet, er i det vigslede liv enda nærmere
1615 I, II,III,947 | Altså må vi tro at det finner sted en utveksling
1616 I, II,III,947 | utveksling av goder i Kirken. Men det viktigste lem (på legemet)
1617 I, II,III,947 | legemet) er Kristus, siden det er Han som er hodet (...).
1618 I, II,III,948 | betydninger: "samfunn i det hellige, sancta" og "samfunn
1619 I, II,III,948 | sancti".~"Sancta sanctis! (Det hellige til de hellige)",
1620 I, II,III,948 | til de hellige)", lyder det i de fleste orientalske
1621 I, II,III,948 | koinonia) og videreformidle det til verden.~
1622 I, II,III,950 | De helliges samfunn er det sakramentale fellesskap (
1623 I, II,III,950 | best på eukaristien, fordi det er den som fullbyrder fellesskapet".~~~~~~
1624 I, II,III,951 | på en måte som tjener til det felles beste".~~~~~~
1625 I, II,III,952 | felles" (Apg 4, 32): "Alt det en sann kristen har, skal
1626 I, II,III,953 | gleder alle lemmene seg med det. Men nå er dere Kristi legeme
1627 I, II,III,953 | hver på sin måte en del av det" (1 Kor 12, 26-27). Kjærligheten "
1628 I, II,III,954 | er"":~~~~~~Og alle, selv om det er i forskjellig grad og
1629 I, II,III,957 | Samfunn med de hellige. "Det er ikke bare for å kunne
1630 I, II,III,957 | etterlignere, og rett er det, tatt i betraktning deres
1631 I, II,III,958 | forbønner for dem "fordi det er en hellig og gudfryktig
1632 I, II,III,960 | betegner først og fremst "det hellige" (sancta), og fremfor
1633 I, II,III,961 | døde for oss", slik at det som én gjør eller lider
1634 I, II,III,964 | frelsesverk tilkjennegis fra det øyeblikk Kristus ble unnfanget
1635 I, II,III,964 | uten svik helt til korset. Det var ikke uten hensikt at
1636 I, II,III,964 | som bare en mor kan gjøre det, i kjærlighet gi sitt samtykke
1637 I, II,III,964 | samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født.
1638 I, II,III,968 | Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro,
1639 I, II,III,969 | dag da hun trodde og gav det samtykke som hun uten forbehold
1640 I, II,III,970 | fullt er avhengig av, i det den der henter all sin kraft".
1641 I, II,III,970 | noensinne sidestilles med det menneskevordne Ord, vår
1642 I, II,III,970 | som både embedsbærerne og det troende folk på forskjellig
1643 I, II,III,971 | kristne gudstjenestes vesen".Det er med rette at Kirken med
1644 I, II,III,971 | tilbedelse som rettes mot det menneskevordne Guds Ord
1645 I, II,III,973 | Ved å uttale sitt "fiat" ("det skje") på budskapsdagen
1646 I, II,III,973 | da å samarbeide med hele det frelsesverk hennes Sønn
1647 I, II,III,973 | Han er Frelser og hode for det mystiske legeme.~
1648 I, II,III,976 | og de helliges samfunn. Det var ved å gi Den Hellige
1649 I, II,III,976 | særlig eukaristien. Her er det derfor tilstrekkelig å minne
1650 I, II,III,978 | 978I det øyeblikk vi avlegger vår
1651 I, II,III,978 | vi får, så full og hel at det overhodet ikke gjenstår
1652 I, II,III,978 | og heller ikke gjenstår det noen straff å sone for å
1653 I, II,III,978 | til stadighet drar oss mot det onde".~~~~~~
1654 I, II,III,979 | syndesår i denne kampen mot det ondes lyst? "Siden det altså
1655 I, II,III,979 | mot det ondes lyst? "Siden det altså var nødvendig at Kirken
1656 I, II,III,980 | 980Det er ved botens sakrament
1657 I, II,III,980 | samme måte som dåpen selv er det for dem som ennå ikke er
1658 I, II,III,981 | Kristus ut sine apostler, så det skulle "forkynnes i Hans
1659 I, II,III,981 | skulle finne sted i den. Det er i denne Kirke sjelen
1660 I, II,III,982 | 982Det finnes ikke den synd, uansett
1661 I, II,III,982 | hellige Kirke ikke kan tilgi. "Det menneske finnes ikke, det
1662 I, II,III,982 | Det menneske finnes ikke, det være seg aldri så ondt og
1663 I, II,III,982 | tilgivelse, forutsatt at det angrer oppriktig".Kristus,
1664 I, II,III,983 | navn skal kunne gjøre alt det Han selv gjorde, da Han
1665 I, II,III,983 | prestene gjør her nede.~~~~~~Fantes det i Kirken ikke syndenes forlatelse,
1666 I, II,III,983 | syndenes forlatelse, da fantes det heller ikke noe håp, ingen
1667 I, II,III,985 | 985Dåpen er det første og viktigste sakrament
1668 I, II,III,987 | opphav og formidler, finner det for godt å benytte seg av
1669 I, II,III,988 | 988Det kristne credo - bekjennelsen
1670 I, II,III,988 | ved tidenes ende, og av det evige liv.~
1671 I, II,III,990 | Kjødets oppstandelse" betyr at det etter døden ikke bare er
1672 I, II,III,991 | oss i live":~~~~~~Hvordan kan det hete blant noen av dere
1673 I, II,III,991 | oppstår fra de døde? For er det ingen som oppstår, da er
1674 I, II,III,992 | med Abraham og hans ætt. Det er ut fra dette dobbelte
1675 I, II,III,992 | livet blant menneskene, er det godt å kunne sette sitt
1676 I, II,III,993 | dere kan fare så vill, er det fordi dere ingenting skjønner
1677 I, II,III,994 | og livet" (Joh 11, 25). Det er Jesus selv som på den
1678 I, II,III,995 | fra de døde" (Apg 10, 41). Det kristne håp om oppstandelsen
1679 I, II,III,996 | angående kjødets oppstandelse".Det er nokså alment godtatt
1680 I, II,III,997 | 997Hva vil det si "å gjenoppstå"? I døden,
1681 I, II,III,997 | uforgjengelig liv og gjenforene det med vår sjel ved kraften
1682 I, II,III,999 | mine hender og mine føtter: det er jo meg" (Luk 24, 39);
1683 I, II,III,999 | gjenoppstå med sitt eget legeme, det de nå bærer",men det legemet
1684 I, II,III,999 | legeme, det de nå bærer",men det legemet vil være forvandlet
1685 I, II,III,999 | liv uten først å dø. Og det du sår, er heller ikke den
1686 I, II,III,999 | bare et nakent frø (...). Det blir sådd i fornedrelse,
1687 I, II,III,999 | uforgjengelig skikkelse (...). For det som er forgjengelig, må
1688 I, II,III,1000| fatteevne; bare for troen er det tilgjengelig. Men vår deltagelse
1689 I, II,III,1000| eukaristi, bestående av to ting, det ene fra himmelen, det andre
1690 I, II,III,1000| ting, det ene fra himmelen, det andre fra jorden, på samme
1691 I, II,III,1000| lenger forgjengelig, siden det håper på oppstandelsen.~~~~~~
1692 I, II,III,1002| 1002 Om det er så at Kristus skal oppreise
1693 I, II,III,1002| den ytterste dag", så er det i en viss forstand like
1694 I, II,III,1004| andres, særlig de lidendes:~Det (legemet) er til for Herren,
1695 I, II,III,1005| Herren" (2 Kor 5, 8). Ved det "oppbruddet" (Fil 1, 23)
1696 I, II,III,1008| dødelig, hadde Gud bestemt det til ikke å dø. Døden var
1697 I, II,III,1008| mennesket ville ha unngått om det ikke hadde syndet",er derfor
1698 I, II,III,1010| med ham" (2 Tim 2, 11). Det vesentlig nye i kristnes
1699 I, II,III,1010| og Hans frelsergjerning:~Det er bedre for meg å dø i (
1700 I, II,III,1010| herske til jordens ender. Det er Ham jeg søker, Han som
1701 I, II,III,1010| som døde for oss; Ham er det jeg vil ha, Han som oppstod
1702 I, II,III,1010| er nær (...). La meg få det rene lys; når jeg når dit,
1703 I, II,III,1011| etter Kristi eksempel kan det forvandle døden til en kjærlighetsfull
1704 I, II,III,1011| blitt korsfestet; (...) det er i meg et levende vann
1705 I, II,III,1012| 1012 Det kristne syn på dødenkommer
1706 I, II,III,1013| til andre liv på jorden. "Det er menneskets lodd å dø
1707 I, II,III,1013| eneste gang" (Hebr 9, 27). Det finnes ingen "reinkarnasjon"
1708 I, II,III,1014| død, fri oss, Herre": fra det eldgamle Allehelgenslitaniet),
1709 I, II,III,1014| nære stor frykt for døden. Det er bedre å holde seg borte
1710 I, II,III,1014| hvordan skal du kunne være det i morgen?~~~~~~Lovet være du,
1711 I, II,III,1016| vårt forvandlede legeme det uforgjengelige liv tilbake
1712 I, II,III,1016| tilbake ved å gjenforene det med sjelen. På samme måte
1713 I, II,III,1017| virkelige oppstandelse av det kjød vi nå bærer".Det vi
1714 I, II,III,1017| av det kjød vi nå bærer".Det vi imidlertid sår i graven,
1715 I, II,III,1017| et forgjengelig legeme; det som gjenoppstår, er et uforgjengelig
1716 I, II,III,1018| den legemlige død" som det "ville ha unngått (...)
1717 I, II,III,1018| ville ha unngått (...) om det ikke hadde syndet".~~~~~~
1718 I, II,III | 12. artikkel: "og det evige liv"~
1719 I, II,III,1020| 1020 Det kristenmenneske som forener
1720 I, II,III,1020| hjemkomst og inngangen til det evige liv. Når Kirken for
1721 I, II,III,1020| tilholdssted skal være i det hellige Sion sammen med
1722 I, II,III,1021| nåde, åpenbart i Kristus.Det Nye Testamente taler om
1723 I, II,III,1021| fremst i forbindelse med det siste møte med Kristus ved
1724 I, II,III,1021| gjenkomst, men samtidig nevner det flere ganger den lønn enhver
1725 I, II,III,1021| som også andre tekster i Det Nye Testamente,taler om
1726 I, II,III,1022| en renselse,eller ved at det øyeblikkelig går inn i himmelens
1727 I, II,III,1022| himmelens salighet,eller ved at det dømmer seg selv øyeblikkelig
1728 I, II,III,1023| mottatt Kristi hellige dåp, det intet var å rense i da de
1729 I, II,III,1023| blitt renset etter døden, om det da hadde vært eller skulle
1730 I, II,III,1023| himmelen, himlenes rike og det himmelske paradis med Kristus,
1731 I, II,III,1024| himmelen". Himmelen er det endelige mål og oppfyllelsen
1732 I, II,III,1026| sin herlighet. Himmelen er det salige samfunn av alle dem
1733 I, II,III,1027| Skriften taler til oss om det i form av bilder: liv, lys,
1734 I, II,III,1027| vin i Guds rike, faderhus, det himmelske Jerusalem, paradiset: "
1735 I, II,III,1028| åpner sitt mysterium slik at det kan skues umiddelbart av
1736 I, II,III,1028| Han gir mennesket evne til det. Slik å skue Gud i Hans
1737 I, II,III,1028| herlighet kaller Kirken "det salige syn":~Hvilken herlighet
1738 I, II,III,1028| ære å ta del i frelsens og det evige lysets gleder i samvær
1739 I, II,III,1031| synder angår, får vi tro at det før dommen finnes en skjærsild,
1740 I, II,III,1031| finnes en skjærsild, etter det Han som er sannheten hevder,
1741 I, II,III,1031| utsagnet kan vi forstå at det finnes visse synder som
1742 I, II,III,1032| forbønner for dem, særlig det eukaristiske offer,slik
1743 I, II,III,1032| slik at de kan nå frem til det salige syn etter å ha blitt
1744 I, II,III,1033| alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt
1745 I, II,III,1035| at helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene
1746 I, II,III,1035| hvem mennesket alene kan ha det liv og den lykke det er
1747 I, II,III,1035| ha det liv og den lykke det er skapt for og lengter
1748 I, II,III,1036| helvetet er en formaning om det ansvar mennesket må bruke
1749 I, II,III,1037| at så skal skje, kreves det at man med vilje vender
1750 I, II,III,1039| de ytterste konsekvenser, det hver enkelt har gjort av
1751 I, II,III,1039| sitt liv på jorden:~Alt det onde de urettferdige gjør,
1752 I, II,III,1039| skrevet opp - og de vet det ikke. Den dag Gud "ikke
1753 I, II,III,1039| gitt mine lemmer noe, ville det dere gav, ha nådd opp til
1754 I, II,III,1041| frelsens dag" (2 Kor 6, 2). Det inngir hellig gudsfrykt.
1755 I, II,III,1041| inngir hellig gudsfrykt. Det forplikter til Guds rikes
1756 I, II,III,1041| Guds rikes rettferdighet. Det forkynner det "salige håp" (
1757 I, II,III,1041| rettferdighet. Det forkynner det "salige håp" (Tit 2, 13)
1758 I, II,III,1044| ting nye" (Åp 21, 5), i det himmelske Jerusalem, skal
1759 I, II,III,1044| jammer eller smerte, - alt det gamle er forbi"! (Åp 21,
1760 I, II,III,1045| menneskelig samkvem på jorden. Det salige syn hvor Gud uten
1761 I, II,III,1046| angår, sier åpenbaringen at det finnes et dypt skjebnefellesskap
1762 I, II,III,1046| i spent forventning, er det fordi den lengter etter
1763 I, II,III,1047| 1047 Det synlige univers er derfor
1764 I, II,III,1049| av den kommende verden. Det er sant at det omhyggelig
1765 I, II,III,1049| kommende verden. Det er sant at det omhyggelig må skjelnes mellom
1766 I, II,III,1049| omhyggelig må skjelnes mellom det jordiske fremskritt og Kristi
1767 I, II,III,1049| Kristi rikes vekst, men det jordiske fremskritt er ikke
1768 I, II,III,1049| for Guds rike, i og med at det kan bidra til å bedre forholdene
1769 I, II,III,1050| 1050 "For det er de samme verdier vi endelig
1770 I, II,III,1050| forklaret og forvandlet i det rike som Kristus vil overgi
1771 I, II,III,1050| i alle" (1 Kor 15, 28) i det evige liv:~Det vedvarende
1772 I, II,III,1050| 15, 28) i det evige liv:~Det vedvarende og sanne liv,
1773 I, II,III,1050| vedvarende og sanne liv, det er Faderen som ved Sønnen
1774 I, II,III,1055| forbønner frem for dem, især det hellige eukaristiske offer.~
1775 I, II,III,1057| hvem mennesket alene kan ha det liv og den lykke det er
1776 I, II,III,1057| ha det liv og den lykke det er skapt for og lengter
1777 I, II,III,1058| skilles fra deg." Selv om det er sant at ingen kan frelse
1778 I, II,III,1058| kan frelse seg selv, er det også sant at "Gud vil at
1779 I, II,III,1059| og avlegge regnskap for det de har gjort".~~~~~~
1780 I, II,III,1060| legeme og sjel, og selve det materielle univers skal
1781 I, II,III,1060| i alle" (1 Kor 15, 28) i det evige liv.~"Amen"~
1782 I, II,III,1061| Hellige Skrift,slutter med det hebraiske ordet Amen. Vi
1783 I, II,III,1061| ordet på slutten av bønner i Det Nye Testamente. På samme
1784 I, II,III,1063| bokstavelig oversatt: "Amens Gud", det vil si den Gud som er trofast
1785 I, II,III,1064| 1064 Det avsluttende "amen" i trosbekjennelsen
1786 I, II,III,1064| Guds ord, løfter og bud; det betyr å sette all sin lit
1787 I, II,III,1064| hver dag å si "amen" til det "jeg tror" som ble sagt
1788 I, II,III,1064| deg. Speil deg hver dag i det for å se om du tror alt
1789 I, II,III,1064| for å se om du tror alt det du sier du tror. Og gled
1790 I, II,III,1065| Amen" (Åp 3, 14). Han er det endelige "amen" i Faderens
1791 I, II,III,1065| bekreftet i ham, og derfor er det også ved ham at vi sier
1792 II | Annen hoveddel: Feiringen av det kristne mysterium~Hvorfor
1793 II, 0,III,1066| patristiske tradisjon kaller "det kjødblevne Ords økonomi"
1794 II, 0,III,1067| 1067 "Guds storverk i Det Gamle Testamentes folk var
1795 II, 0,III,1067| ære er blitt Gud til del. Det skjedde ved påskens mysterium,
1796 II, 0,III,1067| gjenreiste vårt liv". For hele det underfulle sakrament som
1797 II, 0,III,1067| søvn på korset".Slik har det seg at Kirken i liturgien
1798 II, 0,III,1068| 1068 Det er dette Kristi mysterium
1799 II, 0,III,1068| at de troende kan leve av det og bære vitnesbyrd om det
1800 II, 0,III,1068| det og bære vitnesbyrd om det i verden:~Gjennom liturgien -
1801 II, 0,III,1068| fullbyrdes jo vår gjenløsning". Det vil si at liturgien er det
1802 II, 0,III,1068| Det vil si at liturgien er det fremste middel de troende
1803 II, 0,III,1069| kristen tradisjon betegner det at Guds folk tar del i "
1804 II, 0,III,1070| Ordet "liturgi" brukes i Det Nye Testamente til å betegne,
1805 II, 0,III,1070| kjærlighet.I alt dette dreier det seg om tjeneste for Gud
1806 II, 0,III,1070| tjeneste i kjærlighet):~Det er da med rette at liturgien
1807 II, 0,III,1072| frukt i de troendes liv: det nye liv etter Ånden, deltagelse
1808 II, 0,III,1073| 4) i sin elskede Sønn. Det er det samme "Guds storverk"
1809 II, 0,III,1073| sin elskede Sønn. Det er det samme "Guds storverk" som
1810 II, 0,III,1074| 1074 "Liturgien er det høydepunkt som hele Kirkens
1811 II, 0,III,1074| sakramental handling, for det er i sakramentene, fremfor
1812 II, 0,III,1075| mystagogisk"), idet den går fra det synlige til det usynlige,
1813 II, 0,III,1075| går fra det synlige til det usynlige, fra tegn til virkelighet,
1814 II, 0,III,1075| kulturer,vil legge frem det som er grunnleggende og
1815 II, I,0,1076 | frelsesverk til kjenne, gjør det nærværende og formidler
1816 II, I,0,1076 | nærværende og formidler det gjennom sin Kirkens liturgi, "
1817 II, I,0,1076 | handler gjennom sakramentene: det er dette som Østens og Vestens
1818 II, I,0,1076 | liturgi. Av den grunn er det viktig først å belyse denne
1819 II, I,0,1076 | første kapitel). Slik vil det bli mulig klarere å skjelne
1820 II, I,I,1079 | velsignelse. I alt, fra det liturgiske dikt om skapelsens
1821 II, I,I,1079 | om skapelsens morgen til det himmelske Jerusalems hymner,
1822 II, I,I,1080 | jorden er "forbannet". Men det er først med Abraham at
1823 II, I,I,1081 | Exdus), overtagelsen av det lovede land, utvelgelsen
1824 II, I,I,1081 | salmene, som gjennomsyrer det utvalgte folks liturgi,
1825 II, I,I,1085 | ved sin lære og foregrep det ved sine gjerninger. Da
1826 II, I,I,1085 | 10; Hebr 7, 27; 9, 12). Det dreier seg her om en virkelig
1827 II, I,I,1085 | fant sted i historien, men det er en enestående begivenhet:
1828 II, I,I,1085 | ødela døden, og fordi alt det Han gjorde og led for alle
1829 II, I,I,1086 | skulle sette ut i livet det frelsesverk de forkynte,
1830 II, I,I,1086 | og sakramentene, som hele det liturgiske liv kretser om".~~~~~~
1831 II, I,I,1088 | selv på korset"), som - og det i høyeste grad -i de eukaristiske
1832 II, I,I,1088 | slik at når noen døper, er det Kristus selv som døper.
1833 II, I,I,1088 | stede i sitt ord, slik at det er Han selv som taler når
1834 II, I,I,1090 | tjener ved helligdommen, ved det virkelige paktstelt; med
1835 II, I,I,1091 | pedagog for Gudsfolkets tro; det er Han som utfører de "Guds
1836 II, I,I,1091 | liv. Når Han finner i oss det troens gjensvar Han selv
1837 II, I,I,1093 | Kirke var "forberedt gjennom det israelittiske folks historie
1838 II, I,I,1093 | først og fremst lesning av Det Gamle Testamente; Salmebønnene;
1839 II, I,I,1094 | katekesen tar sløret bort fra det som var skjult under Det
1840 II, I,I,1094 | det som var skjult under Det Gamle Testamentes bokstav:
1841 II, I,I,1094 | typologisk" fordi den åpenbarer det nye Kristus bragte, ut fra "
1842 II, I,I,1094 | forvarsel om eukaristien, "det sanne himmelbrød" (Joh 6,
1843 II, I,I,1095 | 1095 Derfor er det at Kirken, særlig i advents-
1844 II, I,I,1096 | liturgi. Bedre kunnskap om det jødiske folks tro og religiøse
1845 II, I,I,1096 | synlige ved de store fester i det liturgiske år, som f. eks.
1846 II, I,I,1096 | påske: hos jødene dreier det seg om historiens påske,
1847 II, I,I,1098 | feiringen og for å bære det nye livs frukter den senere
1848 II, I,I,1100 | frelsesbegivenheten ved å gjøre levende det Guds Ord som forkynnes for
1849 II, I,I,1100 | kommer de salmer som synges; det er under dens påvirkning
1850 II, I,I,1100 | hymner er blitt til, og det er i den at liturgiens tegn
1851 II, I,I,1101 | 1101 Det er Den Hellige Ånd som gir
1852 II, I,I,1101 | ut i livet meningen med det de hører, ser og gjør i
1853 II, I,I,1102 | 1102 "Det frelsesbringende ord vækker
1854 II, I,I,1102 | mellom Gud og Hans folk. Det er fremdeles Den Hellige
1855 II, I,I,1103 | Ånd forsamlingen om alt det Kristus har gjort for oss.
1856 II, I,I,1104 | Kristi påskemysterium feires, det gjentas ikke; det er de
1857 II, I,I,1104 | feires, det gjentas ikke; det er de liturgiske feiringer
1858 II, I,I,1104 | Den Hellige Ånd som gjør det ene mysterium levende.~
1859 II, I,I,1106 | Ånd kommer til og utvirker det som overgår både ord og
1860 II, I,I,1106 | Slå deg til ro med at det skjer ved Den Hellige Ånd,
1861 II, I,I,1106 | Hellige Ånd, på samme måte som det var ved den hellige Jomfru
1862 II, I,I,1107 | virkelig måte å foregripe det fulle og hele samfunn med
1863 II, I,I,1108 | som bærer frukt i grenene.Det er i liturgien at det aller
1864 II, I,I,1108 | grenene.Det er i liturgien at det aller nærmeste samarbeidet
1865 II, I,I,1108 | uavlatelig i Kirken, og derfor er det at Kirken er det store sakrament
1866 II, I,I,1108 | derfor er det at Kirken er det store sakrament for samfunn
1867 II, I,I,1111 | legeme, som er Kirken, er som det sakrament (tegn og redskap)
1868 II, I,I,1113 | liturgiske liv dreier seg rundt det eukaristiske offer og sakramentene.
1869 II, I,I,1113 | eukaristiske offer og sakramentene.Det er syv sakramenter i Kirken:
1870 II, I,I,1113 | artikkelen skal vi ta for oss det som fra et læremessig synspunkt
1871 II, I,I,1113 | Kirkens syv sakramenter. Det de har felles hva feiringen
1872 II, I,I,1113 | drøftet i kapitel II, og det som særpreger hvert enkelt
1873 II, I,I,1115 | kunngjorde og forberedte det Han kom til å gi Kirken
1874 II, I,I,1115 | mysterier er grunnlaget for det som Han fra nå av, gjennom
1875 II, I,I,1115 | gjennom sakramentene, for "det som i vår Frelser var synlig,
1876 II, I,I,1119 | dåpen og fermingen blir det prestelige folk satt i stand
1877 II, I,I,1119 | feire liturgien; dessuten er det visse troende som "ved vielsen
1878 II, I,I,1120 | vigslede tjeneste eller det ministerielle (tjenende)
1879 II, I,I,1120 | prestedømme. Den borger for at det virkelig er Kristus som
1880 II, I,I,1120 | utgjør den vigslede tjeneste det sakramentale bånd som knytter
1881 II, I,I,1120 | liturgiske handling til det apostlene sa og gjorde,
1882 II, I,I,1120 | gjorde, og gjennom dem til det Kristus sa og gjorde, Han
1883 II, I,I,1122 | Sendelsen for å døpe, det vil si den sakramentale
1884 II, I,I,1122 | forkyndes (....) eftersom det jo drejer sig om sakramenter,
1885 II, I,I,1124 | imot fra apostlene. Derav det gamle ordtaket: "Lex orandi,
1886 II, I,I,1127 | fordi Kristus virker i dem: det er Han som døper, det er
1887 II, I,I,1127 | dem: det er Han som døper, det er Han som virker i sine
1888 II, I,I,1128 | 1128 Det er dette som menes når Kirken
1889 II, I,I,1128 | operato (bokstavelig: "ut fra det verk som ble øvet"), det
1890 II, I,I,1128 | det verk som ble øvet"), det vil si i kraft av Kristi
1891 II, I,I,1128 | for alle. Av dette følger det at "sakramentet utvirkes
1892 II, I,I,1128 | sakramentet utvirkes ikke ved det menneskets rettferdighet
1893 II, I,I,1128 | rettferdighet som gir eller tar imot det, men ved Guds kraft".Når
1894 II, I,I,1128 | sakrament blir feiret i pakt med det som er Kirkens hensikt,
1895 II, I,I,1129 | med Guds Sønn. Frukten av det sakramentale liv er at barnekårets
1896 II, I,I | V. Det evige livs sakramenter~
1897 II, I,I,1130 | på sin arv, den har del i det evige liv, "alt mens vi
1898 II, I,I,1130 | de forskjellige sider ved det sakramentale tegn: "Sakramentet
1899 II, I,I,1130 | er et tegn som ihukommer det som er gått forut, det vil
1900 II, I,I,1130 | ihukommer det som er gått forut, det vil si Kristi lidelse; som
1901 II, I,I,1130 | lidelse; som gir til kjenne det Kristi lidelse virker i
1902 II, I,I,1130 | Kristi lidelse virker i oss, det vil si nåden; som forutser,
1903 II, I,I,1131 | og betrodd Kirken, og som det guddommelige liv blir gitt
1904 II, I,I,1131 | alt etter den holdning og det sinnelag de mottas med.~
1905 II, I,I,1134 | 1134 Frukten av det sakramentale liv er på samme
1906 II, I,II,1135 | I lys av denne kommer det nye i feiringen av den frem
1907 II, I,II,1135 | dagen. I dette kapitlet skal det derfor dreie seg om feiringen
1908 II, I,II,1135 | tradisjoner skal vi ta for oss det som er felles i feiringen
1909 II, I,II,1135 | feiringen av de syv sakramenter; det som er særegent for hvert
1910 II, I,II,1137 | den eneste yppersteprest i det sanne paktstelt,den samme "
1911 II, I,II,1138 | fireogtyve presbytere), det nye Gudsfolk (de hundreogfireogførti
1912 II, I,II,1139 | 1139 Det er denne himmelske liturgi
1913 II, I,II,1140 | 1140 Det er hele fellesskapet, Kristi
1914 II, I,II,1140 | er "enhetens sakrament"; det vil da si at den feires
1915 II, I,II,1140 | vil da si at den feires av det hellige folk, organisk forenet
1916 II, I,II,1140 | aktive deltagelse, skal det understrekes at en slik
1917 II, I,II,1140 | er å foretrekke, så langt det er mulig, fremfor en individuell
1918 II, I,II,1141 | vesens krav, og slik som det kristne folk - "et utvalgt
1919 II, I,II,1141 | 9)har rett og plikt til det i kraft av sin dåp.~~~~~~Teksten
1920 II, I,II,1142 | ypperstepresten. Siden det er i eukaristien Kirkens
1921 II, I,II,1142 | fullt ut kommer til syne, er det ved å føre forsetet under
1922 II, I,II,1143 | allmenne prestedømme finnes det også andre særtjenester
1923 II, I,II,1144 | 1144 Slik er det hele forsamlingen som er "
1924 II, I,II,1144 | fylle. Han skal da utføre det som tilkommer ham ut fra
1925 II, I,II,1144 | liturgiske regler - utelukkende det, men også alt det".~~~~~~
1926 II, I,II,1144 | utelukkende det, men også alt det".~~~~~~
1927 II, I,II,1146 | På samme måte forholder det seg til Gud.~
1928 II, I,II,1147 | taler til mennesket gjennom det synlige skaperverk. Det
1929 II, I,II,1147 | det synlige skaperverk. Det materielle univers trer
1930 II, I,II,1147 | menneskets forstand slik at det kan lese sporene etter sin
1931 II, I,II,1147 | sporene etter sin skaper i det.Lys og mørke, vind og ild,
1932 II, I,II,1148 | sansbare virkelighet bli det sted hvor Guds helliggjørende
1933 II, I,II,1148 | På samme måte forholder det seg med tegn og symboler
1934 II, I,II,1149 | å være tegn på nåden, på det nye skaperverk i Jesus Kristus.~
1935 II, I,II,1150 | 1150 Paktens tegn. Det utvalgte folk får fra Gud
1936 II, I,II,1150 | preger dets gudstjenesteliv: det dreier seg ikke bare om
1937 II, I,II,1151 | fra Egypt og påsken,for det er Ham selv som menes med
1938 II, I,II,1152 | tegn. Fra pinsedag av er det gjennom Kirkens sakramentale
1939 II, I,II,1153 | liturgiske handlinger betegner det Guds Ord uttrykker, nemlig
1940 II, I,II,1154 | sakramentale feiringer. Det må legges vekt på de tegn
1941 II, I,II,1154 | prosesjon, røkelse, lys), stedet det leses fra (ambon), høy og
1942 II, I,II,1155 | 1155 Det liturgiske ord og den liturgiske
1943 II, I,II,1155 | tegn og undervisning, de er det også fordi de virkeliggjør
1944 II, I,II,1155 | også fordi de virkeliggjør det de er tegn på. Den Hellige
1945 II, I,II,1155 | nærværende og formidler det Faderens verk Hans elskede
1946 II, I,II,1157 | liturgiske handling",og det ifølge tre grunnkriterier:
1947 II, I,II,1157 | har sang og musikk del i det som er målet for ordene
1948 II, I,II,1158 | den kulturelle rikdom hos det Guds folk som feirer liturgien.
1949 II, I,II,1159 | 1159 Det hellige bilde, den liturgiske
1950 II, I,II,1159 | i første rekke Kristus. Det kan ikke fremstille den
1951 II, I,II,1159 | usynlige og ufattelige Gud; det er Guds Sønns inkarnasjon
1952 II, I,II,1159 | kan jeg lage et bilde av det jeg har sett av Gud. (...)
1953 II, I,II,1160 | ikonografi overfører til bilder det Evangeliets budskap som
1954 II, I,II,1161 | Gjennom deres ikoner er det mennesket "i Guds bilde",
1955 II, I,II,1161 | sammenfattet i Kristus:~Siden det nå forholder seg slik, er
1956 II, I,II,1161 | nå forholder seg slik, er det som vi går på selve kongeveien
1957 II, I,II,1161 | følgende: på samme måte som når det gjelder bilder av det ærverdige
1958 II, I,II,1161 | når det gjelder bilder av det ærverdige og livgivende
1959 II, I,II,1161 | og livgivende kors, skal det vigsles ærverdige og hellige
1960 II, I,II,1162 | liturgiske tegn, slik at det mysterium som feires, risses
1961 II, I,II,1163 | Vår hellige Mor Kirken ser det som sin oppgave å feire
1962 II, I,II,1163 | frelsesverk ved å minnes det på bestemte dager i årets
1963 II, I,II,1163 | gjennom årets gang (...). I det den slik feirer gjenløsningens
1964 II, I,II,1164 | faste dager, helt preg av det nye i Kristusmysteriet.~
1965 II, I,II,1165 | feirer Kristi mysterium, er det ett ord som stadig går igjen
1966 II, I,II,1166 | kristnes dag, er vår dag. Det er derfor den kalles Herrens
1967 II, I,II,1166 | kalles Herrens dag, for det var på den dag Herren drog
1968 II, I,II,1167 | kunne tre inn uten frykt.~~~~~~Det liturgiske år~
1969 II, I,II,1168 | oppstandelsens nye tid hele det liturgiske år med sin klarhet,
1970 II, I,II,1168 | forklares året av liturgien. Det er virkelig "et nådens år
1971 II, I,II,1169 | sakramentenes sakrament (det store sakrament). St. Athanasius
1972 II, I,II,1171 | 1171 Det liturgiske år er utfoldelsen
1973 II, I,II,1171 | av forskjellige sider ved det ene påskemysterium. Dette
1974 II, I,II,1171 | påskemysteriet.~Helgenkalenderen i det liturgiske år~
1975 II, I,II,1172 | skuer den i henne, som i det aller pureste bilde, alt
1976 II, I,II,1174 | at tidebønnene feires, "det guddommelige officium".I
1977 II, I,II,1174 | taler med sin brudgom; ja, det er Kristus selv som sammen
1978 II, I,II,1175 | søndager og større festdager. Det anbefales likeledes også
1979 II, I,II,1175 | likeledes også legfolk å be det hellige officium, enten
1980 II, I,II,1176 | feire tidebønnene kreves det ikke bare at stemmen er
1981 II, I,II,1177 | læremestre, meningen med det mysterium som feires, gir
1982 II, I,II,1178 | tilbedelsen og dyrkelsen av det hellige sakrament. Disse
1983 II, I,II,1179 | kommer sammen på ett sted, er det de levende stener som er
1984 II, I,II,1179 | de levende stener som er det viktigste, de som er samlet
1985 II, I,II,1179 | oppstandne Kristi legeme er det åndelige tempel hvor det
1986 II, I,II,1179 | det åndelige tempel hvor det levende vann veller frem. "
1987 II, I,II,1179 | Den levende Guds tempel, det er vi" (2 Kor 6, 16) som
1988 II, I,II,1180 | 1180 Så sant det ikke legges hindringer i
1989 II, I,II,1181 | 1181 "Det bedehus, hvor eukaristien
1990 II, I,II,1181 | og samsvar mellom de tegn det er sammensatt av, synliggjøre
1991 II, I,II,1182 | under sakramentets tegn. Det er også Herrens bord som
1992 II, I,II,1183 | og meget ærefullt sted".Det eukaristiske tabernakelskal,
1993 II, I,II,1183 | brukes til den salving som er det sakramentale tegn på Guds
1994 II, I,II,1184 | Ords verdighet forlanger at det i kirken finnes et sted
1995 II, I,II,1185 | dåpsløftene.~Fornyelsen av det liv som ble tatt imot i
1996 II, I,II,1185 | Kirken må derfor gjøre det mulig å gi uttrykk for anger
1997 II, I,II,1186 | er såret av synden, til det nye livs verden som alle
1998 II, I,II,1186 | alle mennesker er kalt til. Det synlige kirkebygg symboliserer
1999 II, I,II,1188 | en liturgisk feiring er det hele forsamlingen som er "
2000 II, I,II,1192 | Kristus og Hans frelsesverk er det Ham vi tilber. Gjennom hellige
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634 |