1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634
Part,Section,Chapter,Number
2501 II, II,II,1517 | vandringsbrød" for "overgangen" til det evige liv.~
2502 II, II,II,1523 | sykdom og svekkelse, er det desto større grunn til å
2503 II, II,II,1523 | desto større grunn til å gi det til dem som er i ferd med
2504 II, II,II,1523 | forlate dette liv,slik at det også er blitt kalt sacramentum
2505 II, II,II,1523 | vei: dåpssalvingen satte det nye livs segl på oss; fermingssalvingen
2506 II, II,II,1523 | fermingssalvingen styrket oss til det nye livs kamp. Denne siste
2507 II, II,II,1524 | Kristi legeme og blod i det øyeblikk man er i ferd med
2508 II, II,II,1524 | mening og betydning. Den er det evige livs sæd og oppstandelsens
2509 II, II,II,1525 | sakramentene som gjør rede til det himmelske fedreland", eller
2510 II, II,II,1527 | Sykesalvingens sakrament har det øyemed å meddele en særlig
2511 II, II,II,1528 | 1528 Det passende øyeblikk for å
2512 II, II,II,1530 | sakrament; for å meddele det benytter de seg av olje
2513 II, II,II,1531 | 1531 Det vesentlige i feiringen av
2514 II, II,II,1532 | forberedelse til overgangen til det evige liv.
2515 II, II,III,1533| De danner grunnlaget for det kall alle Kristi disipler
2516 II, II,III,1533| som pilegrimer på vei til det himmelske fedreland.~
2517 II, II,III,1536| Kirken inntil tidenes ende: det er altså sakramentet til
2518 II, II,III,1536| til apostolisk tjeneste. Det har tre trinn: episkopatet,
2519 II, II,III,1537| en ordo. I Kirken finnes det ulike stender som Tradisjonen,
2520 II, II,III,1538| Den Hellige Ånd som gjør det mulig å utøve en "hellig
2521 II, II,III,1539| 1539 Det utvalgte folk ble av Gud
2522 II, II,III,1540| ute av stand til å frelse. Det måtte til stadighet gjenta
2523 II, II,III,1541| forutbestemt til rettferdighet det folk som er av Abrahams
2524 II, II,III,1542| lettere kunne råde over det tallrike folk under vandringen
2525 II, II,III,1543| dette har du innstiftet det tredelte embede, hvis tjenere
2526 II, II,III,1544| fullkommen frelse" (Hebr 10, 14), det vil si ved sitt ene offer
2527 II, II,III,1545| alle. Og allikevel gjøres det nærværende i Kirkens eukaristiske
2528 II, II,III,1545| På samme måte forholder det seg med Kristi ene prestedømme:
2529 II, II,III,1545| Kristi ene prestedømme: det gjøres nærværende ved det
2530 II, II,III,1545| det gjøres nærværende ved det ministerielle (tjenende)
2531 II, II,III,1546| alt etter personlig kall. Det er ved dåpens og fermingens
2532 II, II,III,1547| et liv etter Ånden, står det ministerielle prestedømme
2533 II, II,III,1547| prestedømme til tjeneste for det allmenne prestedømmet, det
2534 II, II,III,1547| det allmenne prestedømmet, det forholder seg til utfoldelsen
2535 II, II,III,1547| dåpens nåde i alle kristne. Det er ett av de midler Kristus
2536 II, II,III,1547| bygge og lede sin Kirke. Det er derfor det videreføres
2537 II, II,III,1547| sin Kirke. Det er derfor det videreføres ved et eget
2538 II, II,III,1548| embedsbærers tjeneste for Kirken er det Kristus selv som er nærværende
2539 II, II,III,1548| sonofferet, sannhetens mester. Det er dette Kirken gir uttrykk
2540 II, II,III,1548| persona Christi Capitis:~~~~~~Det er den samme prest, Kristus
2541 II, II,III,1550| nåden i å bære frukt, finnes det mange andre handlinger hvor
2542 II, II,III,1551| hyrder, er en sann tjeneste".Det retter seg fullt og helt
2543 II, II,III,1551| Kristus og mot medmennesker. Det er fullstendig avhengig
2544 II, II,III,1551| Hans ene prestedømme, og det ble innsatt til beste for
2545 II, II,III,1551| for andre mennesker og for det kirkelige fellesskap. Ordinasjonens
2546 II, II,III,1552| 1552 Det ministerielle prestedømme
2547 II, II,III,1552| de troendes forsamling, det handler også i hele Kirkens
2548 II, II,III,1552| i hele Kirkens navn når det bærer Kirkens bønn frem
2549 II, II,III,1552| frem for Gud,og særlig når det frembærer det eukaristiske
2550 II, II,III,1552| særlig når det frembærer det eukaristiske offer.~~~~~~
2551 II, II,III,1553| hodets, bønn og offergave. Det dreier seg hele tiden om
2552 II, II,III,1553| utøver i og ved sin Kirke. Det er hele Kirken, Kristi legeme,
2553 II, II,III,1553| frembærer seg selv, og slik har det seg at de som innenfor legemet
2554 II, II,III,1553| tjenere, men også Kirkens. Det er fordi det ministerielle
2555 II, II,III,1553| også Kirkens. Det er fordi det ministerielle prestedømme
2556 II, II,III,1553| representerer Kristus at det kan representere Kirken.~
2557 II, II,III,1554| vedvarende skikk, anerkjenner at det finnes to trinn i ministeriell
2558 II, II,III,1554| å hjelpe og tjene disse. Det er derfor at betegnelsen
2559 II, II,III,1554| diakoner. Like fullt er det katolsk lære at de trinn
2560 II, II,III,1554| episkopatet og presbyteratet), og det trinn som gir delaktighet
2561 II, II,III,1554| som kalles "ordinasjon", det vil si ordinasjonssakramentet:~
2562 II, II,III,1554| apostler: uten disse kan det ikke være tale om noen Kirke.~~~~~~
2563 II, II,III,1557| 1557 Det annet Vatikankonsil "lærer
2564 II, II,III,1558| oppgave å lære og styre. (...) Det fremgår nemlig (...) at
2565 II, II,III,1558| blir meddelt biskopene og det sakramentale segl preget
2566 II, II,III,1559| sakramentale vielse og av det hierarkiske fellesskap med
2567 II, II,III,1559| ordineres rettmessig, er det i dag nødvendig med en særlig
2568 II, II,III,1559| kraft av hans stilling som det fremste synlige bånd for
2569 II, II,III,1560| stedfortreder har hver biskop det pastorale ansvar for den
2570 II, II,III,1561| 1561 Alt det som her er sagt, forklarer
2571 II, II,III,1563| sit legeme. Derfor bygger det særlige præstedømme ganske
2572 II, II,III,1563| indvies til kristenlivet, men det meddeles alligevel et særligt
2573 II, II,III,1564| prestelige verdighet. I kraft av det sakrament de har mottatt,
2574 II, II,III,1566| synaxis: i Kristi person, i det de forkynner Hans mysterium,
2575 II, II,III,1566| nærværende og virksomt".Det er i dette ene offer hele
2576 II, II,III,1567| utøvelsen av sin tjeneste. Det lydighetsløfte de avlegger
2577 II, II,III,1569| 1569 "Lavere i det kirkelige hierarki står
2578 II, II,III,1569| Ved diakonordinasjon er det bare biskopen som foretar
2579 II, II,III,1570| diakon" eller tjener for alle.Det tilkommer diakonene å bistå
2580 II, II,III,1571| 1571 Etter det annet Vatikankonsil har
2581 II, II,III,1571| Kirken i dens sendelse. Det er jo rimelig og nyttig
2582 II, II,III,1571| diakonal tjeneste i Kirken, det være seg i det liturgiske
2583 II, II,III,1571| i Kirken, det være seg i det liturgiske og pastorale
2584 II, II,III,1571| deres embede, styrkede af det sakramentale diakonats nåde".~~~~~~
2585 II, II,III,1573| særskilte vigselsbønn hvor det bes om at Den Hellige Ånd
2586 II, II,III,1574| tradisjoner, men de har det til felles at de uttrykker
2587 II, II,III,1574| fullbyrder på en symbolsk måte det mysterium som har funnet
2588 II, II,III,1574| prest av patena og kalk, "det hellige folks offergave"
2589 II, II,III,1575| 1575 Det var Kristus som valgte apostlene
2590 II, II,III,1575| dag fortsetter Hans verkDet er altså Kristus "som gir"
2591 II, II,III,1576| aposteltjeneste, tilkommer det biskopene som apostlenes
2592 II, II,III,1576| Gyldig ordinerte biskoper, det vil si de som står innenfor
2593 II, II,III,1577| tolv apostlers kollegium,og det samme gjorde apostlene da
2594 II, II,III,1579| udelt å vie seg Herren og "det som hører Herren til",gir
2595 II, II,III,1579| Sølibatet er et tegn på det nye liv som Kirkens tjener
2596 II, II,III,1579| vigslet til å tjene; tar man det på seg av lett hjerte, forkynner
2597 II, II,III,1579| av lett hjerte, forkynner det klart om Guds rike.~~~~~~
2598 II, II,III,1580| de prester som har valgt det frivillig, for Guds rikes
2599 II, II,III | ordinasjonens sakrament~Det uutslettelige preg~
2600 II, II,III,1581| gave fra Den Hellige Ånd, i det øyemed å være et Kristi
2601 II, II,III,1582| uutslettelig åndelig preg, og det kan ikke gjentas, ei heller
2602 II, II,III,1583| legmann i streng forstand,for det preg ordinasjonen har satt,
2603 II, II,III,1583| satt, forblir for all tid. Det kall og den sendelse han
2604 II, II,III,1584| 1584 Siden det til syvende og sist er Kristus
2605 II, II,III,1584| ikke dermed vanhelliget, det som strømmer gjennom ham,
2606 II, II,III,1584| ham, beholder sin renhet, det som går gjennom ham, forblir
2607 II, II,III,1584| som skal opplyses, mottar det i sin klarhet, og går det
2608 II, II,III,1584| det i sin klarhet, og går det gjennom skitne mennesker,
2609 II, II,III,1584| skitne mennesker, tilgrises det ikke av dem~~~~~~Den Hellige
2610 II, II,III,1586| biskopens vedkommende dreier det seg i første rekke om en
2611 II, II,III,1586| hjord. Måtte han utføre det yppersteprestelige embede
2612 II, II,III,1586| måtte han alltid gjøre det som er velbehagelig for
2613 II, II,III,1589| himmelske verden, og, for å si det som er aller størst, han
2614 II, II,III,1589| sognepresten i Ars sa: "Det er presten som fortsetter
2615 II, II,III,1590| deg" (2 Tim 1, 6), og: "Det er et sant ord, at den som
2616 II, II,III,1590| bli igjen på Kreta, var det for at du skulle ta deg
2617 II, II,III,1590| du skulle ta deg av alt det som ennå ikke var bragt
2618 II, II,III,1591| prestedømme og for å tjene det finnes det en annen delaktighet
2619 II, II,III,1591| og for å tjene det finnes det en annen delaktighet i Kristi
2620 II, II,III,1592| 1592 Det tjenende eller ministerielle
2621 II, II,III,1592| allmenne prestedømme fordi det meddeler en hellige makt
2622 II, II,III,1593| presbytere og diakoner kan det ikke være tale om noen Kirke.~~~~~~
2623 II, II,III,1596| i Kirken; de mottar ikke det ministerielle prestedømme,
2624 II, II,III,1598| funnet skikket til embedet. Det tilkommer den kirkelige
2625 II, II,III,1599| villige til å overholde det av kjærlighet til Guds rike
2626 II, II,III,1600| 1600 Det tilkommer biskopene å meddele
2627 II, II,III,1602| mysterium", om innstiftelsen av det og den mening Gud gav det,
2628 II, II,III,1602| det og den mening Gud gav det, om dets opprinnelse og
2629 II, II,III,1602| bestemmelse, de ulike måter det er blitt levd på gjennom
2630 II, II,III,1602| historie, de vanskeligheter det har støtt på som følge av
2631 II, II,III,1603| 1603 "Det intime livsfellesskap i
2632 II, II,III,1603| tross for de mange endringer det har gjennomgått gjennom
2633 II, II,III,1603| like klart til syne,finnes det allikevel i alle kulturer
2634 II, II,III,1603| avhengig av gunstige forhold i det ekteskapelig og familiemessige
2635 II, II,III,1604| mennesket av kjærlighet, kalte det også til kjærlighet, ethvert
2636 II, II,III,1605| er skapt for hverandre: "Det er ikke godt for mannen
2637 II, II,III,1606| Hvert menneske opplever det onde, både rundt seg og
2638 II, II,III,1606| både rundt seg og i seg. Det oppleves også i forholdet
2639 II, II,III,1606| enkeltes personlighet, men det virker som den er allmenmenneskelig.~
2640 II, II,III,1607| som første konsekvens at det opprinnelige fellesskap
2641 II, II,III,1607| strevet med å skaffe til veie det daglige brød.~~~~~~
2642 II, II,III,1609| sin miskunn lot ikke Gud det syndige menneske fare. Den
2643 II, II,III,1610| hjerters skyld". Derfor var det Moses tillot å sende hustruen
2644 II, II,III,1611| mellom to,og slik gjorde de det utvalgte folks bevissthet
2645 II, II,III,1613| stor betydning. Den ser i det en bekreftelse på at ekteskapet
2646 II, II,III,1614| Skaperen i opphavet ville det: tillatelsen som Moses gav,
2647 II, II,III,1614| selv har opprettet den: "Det som Gud har sammenføyd,
2648 II, II,III,1615| ikke Jesus ektefeller et åk det var umulig og for tungt
2649 II, II,III,1615| forkvaklet av synden, og det er Han selv som gir styrke
2650 II, II,III,1615| Gudsrikets nye synsvinkel. Det er ved å følge Kristus,
2651 II, II,III,1615| etter den med Kristi hjelp. Det kristne ekteskaps nåde er
2652 II, II,III,1616| 1616 Det er dette apostelen Paulus
2653 II, II,III,1617| bryllupsmåltidet, som er eukaristien. Det kristne ekteskap blir dermed
2654 II, II,III,1617| Kristus og Kirken. Fordi det betegner og meddeler nåde,
2655 II, II,III,1618| Kirkens begynnelse av har det funnets menn og kvinner
2656 II, II,III,1618| kvinner som har gitt avkall på det store gode ekteskapet er,
2657 II, II,III,1618| følge Lammet overalt hvor det går,for å innstille seg
2658 II, II,III,1618| går,for å innstille seg på det som hører Herren til, på
2659 II, II,III,1618| Han selv er forbilde på:~Det finnes gjeldinger som er
2660 II, II,III,1618| slik fra morsliv av, og det finnes gjeldinger som er
2661 II, II,III,1618| gjeldet av mennesker, og det finnes gjeldinger som har
2662 II, II,III,1620| stammer fra Herren selv. Det er Han som gir begge mening,
2663 II, II,III,1620| jomfruelighetens ære; å prise det er å øke den beundring jomfruelighet
2664 II, II,III,1620| jomfruelighet har krav på. (...) For det som bare synes å være et
2665 II, II,III,1620| synes å være et gode fordi det sammenlignes med et onde,
2666 II, II,III,1620| umulig være et sant gode, men det som er enda bedre enn noe
2667 II, II,III,1620| som utvilsomt er godt, er det høyeste gode.~~~~~~
2668 II, II,III,1621| hellige messe, på grunn av det bånd som binder alle sakramentene
2669 II, II,III,1621| som Han gav sitt liv for.Det er derfor riktig at ektefolkene
2670 II, II,III,1621| Kirken som blir nærværende i det eukaristiske offer, og ved
2671 II, II,III,1621| slik at de, ved å motta det samme Kristi legeme og det
2672 II, II,III,1621| det samme Kristi legeme og det samme Kristi blod, "blir
2673 II, II,III,1623| den latinske tradisjon er det ektefolkene som meddeler
2674 II, II,III,1623| orientalske kirkers tradisjoner er det prester (biskoper eller
2675 II, II,III,1624| mellom Kristus og Kirken.Det er Han som er seglet på
2676 II, II,III,1626| 1626 Kirken mener at det er det gjensidige samtykket
2677 II, II,III,1626| 1626 Kirken mener at det er det gjensidige samtykket brudefolkene
2678 II, II,III,1626| brudefolkene gir hverandre, som er det uunnværlig element "som
2679 II, II,III,1629| kjenne "ekteskapet intet", det vil si at det aldri har
2680 II, II,III,1629| ekteskapet intet", det vil si at det aldri har funnets noe ekteskap.
2681 II, II,III,1631| en kirkelig ordo (stand), det medfører rettigheter og
2682 II, II,III,1631| man ha sikkerhet for at det er blitt inngått (derav
2683 II, II,III,1631| til å forbli trofast mot det.
2684 II, II,III,1633| 1633 I mange land er det ganske vanlig med blandede
2685 II, II,III,1634| de er i stand til å dele det de har tatt imot fra hvert
2686 II, II,III,1635| tilfelle disparitas cultus må det foreligge uttrykkelig fritak
2687 II, II,III,1635| vesentlige kjennetegn ved det, samt at den katolske part
2688 II, II,III,1636| mange deler av verden har det, takket være den økumeniske
2689 II, II,III,1636| oppmuntre til å utvikle det som de har felles i troen,
2690 II, II,III,1636| og til å bære over med det som skiller dem ad.~
2691 II, II,III,1637| i gudsdyrkelse påligger det den katolske part en særlig
2692 II, II,III,1637| ektemann" (1 Kor 7, 14). Det er en stor glede for den
2693 II, II,III,1638| inngått ekteskap oppstår det mellom ektefellene et bånd
2694 II, II,III,1639| 1639 Det samtykket brudefolkene gir
2695 II, II,III,1640| trofasthet går god for. Det står ikke i Kirkens makt
2696 II, II,III,1642| tilfredsstillende å beskrive lykken i det ekteskap Kirken oppretter,
2697 II, II,III,1642| legemet er ett, er ånden det også.~~~~~~
2698 II, II,III,1643| innebærer en helhet hvor alt det som utgjør personligheten
2699 II, II,III,1643| seg åpen for fruktbarhet. Det dreier seg her om vanlige
2700 II, II,III,1644| renset og fullendt ved det fellesskap i Jesus Kristus
2701 II, II,III,1644| ekteskapssakramentet gir. Det utdypes ved felles trosliv
2702 II, II,III,1648| 1648 Det kan forekomme vanskelig,
2703 II, II,III,1648| livet. Desto viktigere er det da å forkynne Det Glade
2704 II, II,III,1648| viktigere er det da å forkynne Det Glade Budskap om at Gud
2705 II, II,III,1648| vanskelige forhold, fortjener det kirkelige fellesskaps takknemlighet
2706 II, II,III,1649| 1649 Det forekommer imidlertid situasjoner
2707 II, II,III,1649| mann og hustru i Guds øyne; det står dem ikke fritt å inngå
2708 II, II,III,1649| løsning være forsoning, dersom det er mulig. Det kristne fellesskap
2709 II, II,III,1649| forsoning, dersom det er mulig. Det kristne fellesskap er kalt
2710 II, II,III,1650| ekteskapsbrudd overfor den første. Og det samme gjelder en kvinne:
2711 II, II,III,1650| gifter seg med en annen, er det også ekteskapsbrudd": Mark
2712 II, II,III,1650| vedvarer. Av samme årsak er det visse kirkelige verv de
2713 II, II,III,1651| botferdige og gi uttrykk for det i gjerning, slik at de dag
2714 II, II,III,1652| Gud selv, som har sagt at "det er ikke godt for mennesket
2715 II, II,III,1653| fruktbarhet omfatter også det moralske, åndelige og overnaturlige
2716 II, II,III,1656| levende og smittsom tro. Det er derfor Det annet Vatikankonsil,
2717 II, II,III,1656| smittsom tro. Det er derfor Det annet Vatikankonsil, med
2718 II, II,III,1656| familien Ecclesia domestica.Det er i familiens skjød at
2719 II, II,III,1656| med særlig omsorg dersom det er et hellig kall".~~~~~~
2720 II, II,III,1657| 1657 Det er i særlig grad her at
2721 II, II,III,1657| rikere menneskelighet".Her er det man lærer flid og glede
2722 II, II,III,1658| ofte uten selv å ha valgt det, nemlig de mange ugifte.
2723 II, II,III,1658| ofte på grunn av fattigdom. Det finnes dem som lever ut
2724 II, II,III,1661| mellom Kristus og Kirken. Det gir ektefellene den nåde
2725 II, II,III,1661| helliggjør dem på veien mot det evige liv.~~~~~~
2726 II, II,III,1662| avtalepartenes samtykke, det vil si på viljen til å gi
2727 II, II,III,1662| hverandre én gang for alle med det mål for øye å leve i en
2728 II, II,III,1666| 1666 Det kristne hjem er det sted
2729 II, II,III,1666| 1666 Det kristne hjem er det sted barna først får seg
2730 II, II,III,1666| troen forkynt. Derfor er det med rette hjemmet kalles "
2731 II, II,IV,1670 | som således er rede til det, kan praktisk talt alle
2732 II, II,IV,1670 | død og oppstandelse. For det er derfra samtlige sakramenter
2733 II, II,IV,1671 | gaver" (Ef 1, 3). Slik har det seg at Kirken meddeler velsignelsen
2734 II, II,IV,1673 | unndratt hans herrevelde, er det tale om en exorsisme. Jesus
2735 II, II,IV,1673 | Jesus foretok slike,og det er fra Ham Kirken har fått
2736 II, II,IV,1673 | legevitenskapen. Derfor er det viktig, før man griper til
2737 II, II,IV,1673 | exorsisme, å forsikre seg om at det dreier seg om nærvær av
2738 II, II,IV,1675 | liturgiske liv, men erstatter det ikke: "[De] må imidlertid
2739 II, II,IV,1676 | 1676 Det er nødvendig å utvise pastoralt
2740 II, II,IV,1676 | en skapende måte sammen det guddommelige og det menneskelige,
2741 II, II,IV,1676 | sammen det guddommelige og det menneskelige, Kristus og
2742 II, II,IV,1676 | byr på. Denne visdommen er det som setter folket i stand
2743 II, II,IV,1676 | evangelisk instinkt som gjør det i stand til straks å se
2744 II, II,IV,1676 | stand til straks å se når det er Evangeliet som først
2745 II, II,IV,1676 | betjenes i Kirken, og når det tømmes for innhold og kveles
2746 II, II,IV,1680 | påske for øye, den påske da det gjennom døden går inn til
2747 II, II,IV,1680 | livet i Guds rike. Da skjer det som bekjentes i tro og håp: "
2748 II, II,IV,1680 | de dødes oppstandelse og det evige liv".~~~~~~
2749 II, II,IV,1682 | 1682 Ved avslutningen av det sakramentale liv demrer
2750 II, II,IV,1683 | pilegrimsgang, ledsager det når det er kommet til veis
2751 II, II,IV,1683 | pilegrimsgang, ledsager det når det er kommet til veis ende,
2752 II, II,IV,1683 | veis ende, for å overgi det "i Faderens hender". Den
2753 II, II,IV,1683 | den i jorden såkornet til det legeme som skal gjenoppstå
2754 II, II,IV,1683 | offergaven feires fullt ut i det eukaristiske offer; de velsignelser
2755 II, II,IV,1683 | velsignelser som går forut for det, og de som følger etter,
2756 II, II,IV,1684 | ved denne anledning med det for øye, både å uttrykke
2757 II, II,IV,1684 | og å gi gravfølget del i det og å forkynne for sørgeskaren
2758 II, II,IV,1684 | forkynne for sørgeskaren det evige liv.~(Teksten i dette
2759 II, II,IV,1685 | i hver region, også når det gjelder den liturgiske farge.~~~~~~
2760 II, II,IV,1687 | i bønn, venter seg også "det evige livs ord". Når et
2761 II, II,IV,1687 | dag etter dødsfallet), er det en begivenhet som bør løfte
2762 II, II,IV,1688 | grundig forberedelse ettersom det i gravfølget kan befinne
2763 II, II,IV,1689 | 1689 Det eukaristiske offer. Når
2764 II, II,IV,1689 | kristne døds påskevirkelighet.Det er da Kirken uttrykker sitt
2765 II, II,IV,1689 | Guds rike.Slik feiret er det gjennom eukaristien at de
2766 II, II,IV,1690 | sjel til Gud". Dette er "det siste farvel den kristne
2767 II, II,IV,1690 | adskillelse, men også fordi det finnes samfunn og gjenforening
2768 II, II,IV,1690 | samme vei og møtes igjen på det samme sted. Aldri skal vi
2769 III, 0,IV,1692 | forløsningsverket og helliggjørelsen. Det troen bekjenner, meddeler
2770 III, 0,IV,1693 | Kristus Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag.
2771 III, 0,IV,1695 | liv i kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres
2772 III, 0,IV,1696 | valg har for vår frelse. "Det finnes to veier, livets
2773 III, 0,IV,1697 | trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart
2774 III, 0,IV,1697 | med seg.Undervisningen om "det nye liv" (Rom 6, 4) i Ham
2775 III, 0,IV,1697 | livet; en nådekatekese, for det er ved nåde vi er frelst,
2776 III, 0,IV,1697 | ved nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan
2777 III, 0,IV,1697 | verk kan bære frukt til det evige liv; en saligprisningskatekese,
2778 III, 0,IV,1697 | tilgivelse, for uten å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket
2779 III, 0,IV,1697 | menneskelige dyder som gjør det mulig å begripe hvor vakkert
2780 III, 0,IV,1697 | vakkert og tiltrekkende det er å være innstilt på å
2781 III, 0,IV,1697 | være innstilt på å gjøre det gode; en katekese i de
2782 III, 0,IV,1697 | forbilde; en katekese i det dobbelte bud om kjærlighet,
2783 III, 0,IV,1697 | bud om kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen; en
2784 III, 0,IV,1697 | en kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling
2785 III, 0,IV,1698 | sannheten og livet" (Joh 14, 6). Det er ved å skue hen til Ham
2786 III, 0,IV,1698 | Kristi troende kan nære det håp at Han selv vil oppfylle
2787 III, 0,IV,1698 | selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og at de,
2788 III, 0,IV,1698 | Han inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene
2789 III, I,0,1699 | menneskets kall (første kapitel). Det består i guddommelig kjærlighet
2790 III, I,0,1699 | solidaritet (annet kapitel). Det gis i nåde som frelse (tredje
2791 III, I,I,1700 | verdighet er grunnet i at det ble skapt i Guds bilde og
2792 III, I,I,1700 | salighet (2. artikkel). Det tilkommer mennesket fritt
2793 III, I,I,1700 | eller ikke i samsvar, med det gode Gud har lovet, og som
2794 III, I,I,1700 | opp og vokser innenfra: det gjør hele sitt sanselige
2795 III, I,I,1700 | Med nådens hjelp vokser det i dydighet (7. artikkel),
2796 III, I,I,1700 | artikkel), unngår synd, og har det syndet, overgir det seg,
2797 III, I,I,1700 | har det syndet, overgir det seg, lik den fortapte sønn,
2798 III, I,I,1700 | 8. artikkel). Slik når det frem til kjærlighetens fullkommenhet.~
2799 III, I,I,1701 | dets høye kall for dagen".Det var i Kristus, "den usynlige
2800 III, I,I,1701 | gjenløser og frelser, ble det guddommelige bilde, som
2801 III, I,I,1702 | finnes i hvert menneske. Det stråler frem i fellesskapet
2802 III, I,I,1703 | Allerede fra unnfangelsen av er det bestemt for evig salighet.~
2803 III, I,I,1704 | Ved fornuftens hjelp er det i stand til å forstå tingenes
2804 III, I,I,1704 | den. Ved viljens hjelp er det av seg selv i stand til
2805 III, I,I,1704 | seg mot sitt sanne vel. Det når fullkommenhet ved "å
2806 III, I,I,1704 | ved "å søke og verdsette det sanne og det gode".~~~~~~
2807 III, I,I,1704 | og verdsette det sanne og det gode".~~~~~~
2808 III, I,I,1706 | røst som inntrengende ber det om "å gjøre det gode og
2809 III, I,I,1706 | inntrengende ber det om "å gjøre det gode og sky det onde".Hvert
2810 III, I,I,1706 | å gjøre det gode og sky det onde".Hvert menneske har
2811 III, I,I,1707 | og misbrukte sin frihet".Det bukket under for fristelsen
2812 III, I,I,1707 | for fristelsen og gjorde det som var ondt. Det har bevart
2813 III, I,I,1707 | gjorde det som var ondt. Det har bevart lengselen etter
2814 III, I,I,1707 | har bevart lengselen etter det gode, men menneskets natur
2815 III, I,I,1707 | etter den opprinnelige synd. Det har hang til å synde og
2816 III, I,I,1708 | synden. Han fortjente for oss det nye liv i Den Hellige Ånd.
2817 III, I,I,1708 | Hans nåde retter opp igjen det synden hadde vansiret i
2818 III, I,I,1709 | Kristus, blir et Guds barn. Det nye barnekår omformer den
2819 III, I,I,1709 | leve etter Kristi eksempel. Det setter ham i stand til å
2820 III, I,I,1709 | kjærlighet, som er hellighet. Det moralske liv, modnet i nåden,
2821 III, I,I,1709 | modnet i nåden, åpner seg mot det evige, i himmelens herlighet.~
2822 III, I,I,1711 | bestemt til evig salighet. Det søker fullkommenhet ved "
2823 III, I,I,1711 | ved "å søke og verdsette det sanne og gode".~~~~~~
2824 III, I,I,1713 | morallov som innstendig ber det "å gjøre det gode og sky
2825 III, I,I,1713 | innstendig ber det "å gjøre det gode og sky det onde".Denne
2826 III, I,I,1713 | å gjøre det gode og sky det onde".Denne loven gjenlyder
2827 III, I,I,1714 | 1714 Mennesket, såret som det er i sin natur av den opprinnelige
2828 III, I,I,1714 | feile og gjøre ondt når det gjør bruk av sin frihet.~
2829 III, I,I,1715 | som tror på Kristus, har det nye liv i Den Hellige Ånd.
2830 III, I,I,1715 | nye liv i Den Hellige Ånd. Det moralske liv, som har grodd
2831 III, I,I,1716 | hjertet av Jesu forkynnelse. Det de forkynner, tar opp i
2832 III, I,I,1716 | Abrahams dager var blitt gitt det utvalgte folk. De oppfyller
2833 III, I,I,1718 | har sin opprinnelse i Gud; det er Gud som har nedlagt den
2834 III, I,I,1718 | menneskehjertet for å trekke det til seg, Han som alene kan
2835 III, I,I,1718 | hele menneskeslekten finnes det neppe noen som ikke sier
2836 III, I,I,1718 | klart fremsatt.~~~~~~Hvordan er det da jeg søker deg, Herre?
2837 III, I,I,1719 | også til Kirken som helhet, det nye folk av dem som har
2838 III, I,I,1720 | 1720 Det Nye Testamente benytter
2839 III, I,I,1720 | seg av flere uttrykk når det skal beskrive den salighet
2840 III, I,I,1720 | endemål skulle vi nå ha, uten det å gå inn i det riket som
2841 III, I,I,1720 | ha, uten det å gå inn i det riket som ikke har ende?~~~~~~
2842 III, I,I,1721 | guddommelige natur (2 Pet 1, 4) og det evige liv.I og med den går
2843 III, I,I,1722 | til å se Gud (...) "for det som er umulig for mennesker,
2844 III, I,I,1723 | ikke i noe menneskeverk, det være seg aldri så nyttig,
2845 III, I,I,1723 | annen. (...) Berømmelse, det å være kjent og bli omtalt
2846 III, I,I,1723 | og bli omtalt i verden (det man kunne kalle medieberømmelse),
2847 III, I,I,1726 | den guddommelige natur, det evige liv, barnekåret, hvilen
2848 III, I,I,1727 | 1727 Det evige livs salighet er en
2849 III, I,I,1730 | utrustet med fornuft og gav det verdighet som en person,
2850 III, I,I,1730 | beslutninger" (Sir 15, 14), så det av egen drift søker sin
2851 III, I,I,1730 | fornuftig og derved lik Gud; det er skapt fritt og herre
2852 III, I,I,1732 | muligheten til å velge mellom det gode og det onde, altså
2853 III, I,I,1732 | velge mellom det gode og det onde, altså mellom å vokse
2854 III, I,I,1733 | desto friere blir vi. Bare i det godes og rettferdighetens
2855 III, I,I,1733 | rettferdighetens tjeneste finnes det sann frihet. Å velge ulydighet
2856 III, I,I,1733 | frihet. Å velge ulydighet og det onde er et misbruk av friheten
2857 III, I,I,1734 | fremskritt i dyd, i kjennskap til det gode og i askese øker viljens
2858 III, I,I,1734 | viljens herredømme over det den gjør.~
2859 III, I,I,1736 | synden i haven: "Hva er det du har gjort?" (Gen 3, 13).
2860 III, I,I,1738 | begrensninger som settes av det felles gode og den offentlige
2861 III, I,I,1739 | Mennesket har jo feilet. Det syndet fritt. Ved å vrake
2862 III, I,I,1739 | Guds kjærlighetsplan narret det seg selv; det ble syndens
2863 III, I,I,1739 | kjærlighetsplan narret det seg selv; det ble syndens trell. Denne
2864 III, I,I,1739 | menneskehjertet som følge av at det har misbrukt sin frihet.~
2865 III, I,I,1740 | til å si alt og gjøre alt. Det er usant å hevde at "mennesket,
2866 III, I,I,1740 | forblindelse og urett undergraver det moralske liv, og fører både
2867 III, I,I,1740 | mennesket sin egen frihet, det lenker seg fast til seg
2868 III, I,I,1741 | Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort oss" (
2869 III, I,I,1742 | i samsvar med sansen for det sanne og det gode Gud har
2870 III, I,I,1742 | sansen for det sanne og det gode Gud har nedlagt i menneskets
2871 III, I,I,1742 | hjerte. Tvert imot forholder det seg slik kristen erfaring,
2872 III, I,I,1742 | trygghet i prøvelser, som i det hele tatt overfor press
2873 III, I,I,1743 | beslutninger" (Sir 15, 14), slik at det fritt kunne slutte seg til
2874 III, I,I,1744 | den er rettet inn mot Gud, det høyeste gode.~
2875 III, I,I,1745 | ansvarlig for handlinger det med vilje er opphav til.
2876 III, I,I,1748 | Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort oss" (
2877 III, I,I,1749 | handler med overlegg, er det så å si sine handlingers
2878 III, I,I,1749 | handlinger i egentlig forstand, det vil si som er frivillig
2879 III, I,I,1750 | moralverdi avhenger:~ av det objekt som blir valgt;
2880 III, I,I,1751 | 1751 Det valgte objekt er et gode
2881 III, I,I,1751 | fritt strekker seg etter. Det er materien i en menneskelig
2882 III, I,I,1751 | en menneskelig handling. Det valgte objekt kvalifiserer
2883 III, I,I,1751 | som fornuften anerkjenner det og bedømmer det som værende
2884 III, I,I,1751 | anerkjenner det og bedømmer det som værende i samsvar eller
2885 III, I,I,1751 | i samsvar eller ikke med det sanne gode. De objektive
2886 III, I,I,1751 | moralsk bedømmelse fremstiller det godes og det ondes fornuftsmessige
2887 III, I,I,1751 | fremstiller det godes og det ondes fornuftsmessige orden,
2888 III, I,I,1752 | første avslutning og betegner det øyemed handlingen foretas
2889 III, I,I,1752 | handlingen. Den er rettet mot det gode som forventes oppnådd
2890 III, I,I,1752 | av kjærlighet til Gud som det siste mål for alle våre
2891 III, I,I,1752 | eller for å briske seg av det.~
2892 III, I,I,1753 | man ikke rettferdiggjøre det å dømme en uskyldig som
2893 III, I,I,1755 | fordreie en hel handling. Det finnes handlemåter - slik
2894 III, I,I,1755 | handlemåter - slik som utukt - som det alltid er galt å velge,
2895 III, I,I,1755 | innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk onde.~
2896 III, I,I,1756 | 1756 Det er altså feilaktig å dømme
2897 III, I,I,1756 | nødvendighet osv.) de skjer under. Det finnes handlinger som ved
2898 III, I,I,1756 | drap og ekteskapsbrudd. Det er ikke tillatt å gjøre
2899 III, I,I,1756 | at noe godt skal komme av det.~Kort sagt~
2900 III, I,I,1758 | 1758 Det objekt som velges, kvalifiserer
2901 III, I,I,1758 | som fornuften erkjenner det og bedømmer det som godt
2902 III, I,I,1758 | erkjenner det og bedømmer det som godt eller ondt.~
2903 III, I,I,1761 | 1761 Det finnes handlemåter som det
2904 III, I,I,1761 | Det finnes handlemåter som det alltid er galt å velge,
2905 III, I,I,1761 | innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk onde.
2906 III, I,I,1761 | vil si et moralsk onde. Det er ikke tillatt å gjøre
2907 III, I,I,1761 | at noe godt skal komme av det.~
2908 III, I,I,1763 | eller la være, alt etter det som føles eller forestilles
2909 III, I,I,1765 | vekkes ved tiltrekning til det gode. Kjærlighet forårsaker
2910 III, I,I,1765 | stede, og håp om å få tak i det. Denne bevegelsen fullendes
2911 III, I,I,1765 | motvilje og frykt overfor det forestående onde. Denne
2912 III, I,I,1765 | fullendes i nedstemthet over det nærværende onde eller sinne
2913 III, I,I,1765 | eller sinne og opprør mot det.~
2914 III, I,I,1766 | grunnleggende bevegelse i retning av det gode. Det er bare det gode
2915 III, I,I,1766 | bevegelse i retning av det gode. Det er bare det gode som elskes.
2916 III, I,I,1766 | av det gode. Det er bare det gode som elskes.Lidenskapene
2917 III, I,I,1767 | skal være fullkomment, må det styres av fornuften.~~~~~~
2918 III, I,I,1768 | en god handling, onde når det motsatte er tilfelle. De
2919 III, I,I,1768 | ordner og styrer den med det gode og med saligheten som
2920 III, I,I,1769 | og lidelse. I Kristus kan det menneskelige følelsesliv
2921 III, I,I,1770 | ikke beveges i retning av det gode ved viljen alene, men
2922 III, I,I,1770 | hele sitt sanseliv, slik det sies i salmen: "Nå jubler
2923 III, I,I,1771 | hva som er godt, og værer det som er ondt.~
2924 III, I,I,1775 | 1775 Det fullkomne moralske gode
2925 III, I,I,1775 | ikke beveges i retning av det gode ved viljen alene, men
2926 III, I,I,1776 | oppdager mennesket en lov som det ikke gir seg selv, men som
2927 III, I,I,1776 | en røst som oppfordrer det til å elske og gjøre det
2928 III, I,I,1776 | det til å elske og gjøre det gode, til å sky det onde,
2929 III, I,I,1776 | gjøre det gode, til å sky det onde, og som taler til hjertet
2930 III, I,I,1776 | som taler til hjertet når det trenges (...). For mennesket
2931 III, I,I,1776 | ære, og ifølge den skal det dømmes. Samvittigheten er
2932 III, I,I,1776 | kjerne og helligdom, her er det alene med Gud, og Hans røst
2933 III, I,I,1777 | foreskriver til rette tid at det skal gjøre det gode og sky
2934 III, I,I,1777 | rette tid at det skal gjøre det gode og sky det onde. Den
2935 III, I,I,1777 | skal gjøre det gode og sky det onde. Den bedømmer konkrete
2936 III, I,I,1777 | myndighet med hensyn til det høyeste gode som mennesket
2937 III, I,I,1777 | til samvittigheten, kan det høre Gud tale.~
2938 III, I,I,1778 | gehalt i en konkret handling det skal foreta, er i ferd med
2939 III, I,I,1778 | Mennesket har plikt til å gjøre det som det vet er rett og riktig,
2940 III, I,I,1778 | plikt til å gjøre det som det vet er rett og riktig, i
2941 III, I,I,1778 | er rett og riktig, i alt det sier og gjør. Ved samvittighetens
2942 III, I,I,1779 | 1779 Det er viktig at enhver går
2943 III, I,I,1780 | kloke dom. Klokt kalles det menneske som velger i samsvar
2944 III, I,I,1781 | 1781 Samvittigheten gjør det mulig å ta ansvar for det
2945 III, I,I,1781 | det mulig å ta ansvar for det som er gjort. Hvis et menneske
2946 III, I,I,1781 | dom værende som vitne om det godes allmengyldighet og
2947 III, I,I,1781 | samtidig om ondskapen i det som man valgte å gjøre.
2948 III, I,I,1781 | miskunn. Ved å vitne om det gale som er blitt begått,
2949 III, I,I,1781 | vårt hjerte til ro, selv om det fordømmer oss; for Gud er
2950 III, I,I,1782 | samvittighet og frihet, slik at det kan treffe personlige, moralske
2951 III, I,I,1782 | med sin samvittighet. Men det skal heller ikke hindres
2952 III, I,I,1783 | fornuften, i samsvar med det sanne gode som er villet
2953 III, I,I,1785 | lys på vår vei; vi må ta det inn i oss ved tro og bønn
2954 III, I,I,1785 | ved tro og bønn og omsette det i gjerning. Dessuten må
2955 III, I,I,1787 | beslutningen vanskelig. Men det må alltid søke det som er
2956 III, I,I,1787 | Men det må alltid søke det som er rett og godt, og
2957 III, I,I,1789 | regler er allmengyldige:~ Det er aldri tillatt å gjøre
2958 III, I,I,1789 | at noe godt skal komme av det. "Den gylne regel": "Alt
2959 III, I,I,1789 | andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot
2960 III, I,I,1789 | hans samvittighet: "Da er det Kristus selv dere synder
2961 III, I,I,1790 | samvittighetens visse dom. Hvis det med vilje skulle handle
2962 III, I,I,1790 | handle i strid med den, ville det dømme seg selv. Men det
2963 III, I,I,1790 | det dømme seg selv. Men det forekommer at samvittigheten
2964 III, I,I,1790 | feilbedømmelser av handlinger det skal foreta eller har gjort.~
2965 III, I,I,1791 | en ofte ansvar for selv. Det er dette som skjer med "
2966 III, I,I,1791 | tilfeller er mennesket skyldig i det onde det gjør.~
2967 III, I,I,1791 | mennesket skyldig i det onde det gjør.~
2968 III, I,I,1792 | årsak til forkvakling av det moralske omdømme.~
2969 III, I,I,1793 | dømmekraften feilaktig uten at det moralske subjekt er ansvarlig
2970 III, I,I,1793 | subjekt er ansvarlig for det, kan ikke mennesket lastes
2971 III, I,I,1793 | ikke mennesket lastes for det onde det gjør. Det forblir
2972 III, I,I,1793 | mennesket lastes for det onde det gjør. Det forblir uansett
2973 III, I,I,1793 | lastes for det onde det gjør. Det forblir uansett et onde,
2974 III, I,I,1793 | mangel, en uorden. Derfor må det arbeides for å rette opp
2975 III, I,I,1795 | kjerne og helligdom, her er det alene med Gud, og Hans røst
2976 III, I,I,1797 | på omvendelse og håp for det mennesket som har handlet
2977 III, I,I,1798 | fornuften, i samsvar med det sanne gode som er villet
2978 III, I,I,1798 | visdom. Enhver må gjøre det som er nødvendig for å oppdra
2979 III, I,I,1802 | lykt for vår fot. Vi må ta det inn i oss ved tro og bønn
2980 III, I,I,1802 | ved tro og bønn og omsette det i handling. Slik formes
2981 III, I,I,1803 | fyll tanke og sinn med det!" (Fil 4, 8.)~Dyd er en
2982 III, I,I,1803 | gode handlinger, men å gi det beste av seg selv. Det dydige
2983 III, I,I,1803 | gi det beste av seg selv. Det dydige menneske beveger
2984 III, I,I,1803 | beveger seg i retning av det gode av alle sine sanse-
2985 III, I,I,1803 | sanse- og sjelskrefter; det søker det gode og velger
2986 III, I,I,1803 | sjelskrefter; det søker det gode og velger det ved konkrete
2987 III, I,I,1803 | søker det gode og velger det ved konkrete handlinger.~
2988 III, I,I,1804 | fornuften og troen. De gjør det lett å føre et moralsk godt
2989 III, I,I,1804 | selvbeherskelse og glede ved det med seg. Et dydig menneske
2990 III, I,I,1804 | menneske er en som fritt gjør det gode.~Moralske dyder oppnås
2991 III, I,I,1805 | 1805 Det er fire dyder alt dreier
2992 III, I,I,1806 | rette midler til å oppnå det. "Den kloke gir akt på sine
2993 III, I,I,1806 | dem retning og grenser. Det er klokskapen som på en
2994 III, I,I,1806 | samvittighetens omdømme. Det kloke menneske beslutter
2995 III, I,I,1806 | overvinner tvil angående det gode som skal gjøres, og
2996 III, I,I,1806 | gode som skal gjøres, og det onde som skal unnflys.~
2997 III, I,I,1807 | vilje til å gi Gud og nesten det som tilkommer dem. Rettferdighet
2998 III, I,I,1807 | og fellesskapets beste. Det rettskafne menneske, som
2999 III, I,I,1808 | og utholdenhet i å søke det gode. Den styrker beslutningen
3000 III, I,I,1808 | avkall på sitt liv og ofre det for en rettferdig saks skyld. "
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-4000 | 4001-4500 | 4501-4634 |