1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-3747
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd | det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne
2 Frd, 0,0 | I. Menneskets liv er å kjenne og elske Gud~
3 Frd, 0,0,1 | skapte i frihet mennesket for å gi det del i salighet og
4 Frd, 0,0,1 | kaller på det, hjelper det å søke Ham, kjenne Ham og
5 Frd, 0,0,1 | barnekår i Den Hellige Ånd, for å gjøre dem til arvinger til
6 Frd, 0,0,2 | For å la kallet lyde over hele
7 Frd, 0,0,2 | utvalgt, og gav dem i oppdrag å forkynne Evangeliet: "Dra
8 Frd, 0,0,2 | folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og
9 Frd, 0,0,2 | Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt
10 Frd, 0,0,2 | navn, og ved å lære dem å overholde alt det jeg har
11 Frd, 0,0,3 | av Kristi kjærlighet til å forkynne Det Glade Budskap
12 Frd, 0,0,3 | Kristi troende er kalt til å overgi den fra slektledd
13 Frd, 0,0,3 | slektledd til slektledd ved å forkynne troen, ved å leve
14 Frd, 0,0,3 | ved å forkynne troen, ved å leve etter den i broderlig
15 Frd, 0,0,3 | broderlig fellesskap og ved å feire den i liturgi og bønn.~~~~~~
16 Frd, 0,0,4 | Meget tidlig begynte man å kalle katekese all den virksomhet
17 Frd, 0,0,4 | Kirken som hadde til hensikt å verve disipler, å hjelpe
18 Frd, 0,0,4 | hensikt å verve disipler, å hjelpe mennesker til tro
19 Frd, 0,0,4 | få liv i hans navn, for å fostre dem, lære dem opp
20 Frd, 0,0,5 | organisk og systematisk vis for å gi en innføring i fylden
21 Frd, 0,0,6 | Disse har med katekese å gjøre, enten som forberedelse
22 Frd, 0,0,6 | eller misjonsforkynnelse for å vekke troen til live; utforsking
23 Frd, 0,0,6 | utforsking av grunner til å tro; erfaringer i det kristne
24 Frd, 0,0,9 | et eksempel som fortjener å fremheves: det gav katekesen
25 Frd, 0,0,10 | 10 Det er derfor ikke til å undres over at Kirkens trosundervisning,
26 Frd, 0,0,10 | som pave Paul 6. holdt for å være den moderne tids store
27 Frd, 0,0,10 | lokalkirker".Han satte alt inn på å imøtekomme synodefedrenes
28 Frd, 0,0,11 | Målet for denne katekisme er å gi en samlet og samstemt
29 Frd, 0,0,12 | rekkes dem som et redskap til å fylle oppgaven med å undervise
30 Frd, 0,0,12 | til å fylle oppgaven med å undervise Guds folk. Gjennom
31 Frd, 0,0,14 | hører Kristus til, skylder å bekjenne den tro de har
32 Frd, 0,0,18 | av boken gjør det mulig å se hvert emne i forbindelse
33 Frd, 0,0,21 | hagiografiske kilder er ment å berike den læremessige fremstillingen.
34 Frd, 0,0,22 | Kort sagt" har til hensikt å antyde for den lokale katekese
35 Frd, 0,0,22 | er kortfattede og lette å huske.~
36 Frd, 0,0,24 | katekisme ikke til hensikt å foreta den tilpasning i
37 Frd, 0,0,24 | alle" (1 Kor 9, 22) for å vinne alle for Jesus Kristus. (...)
38 Frd, 0,0,24 | og at det derfor er mulig å undervise og oppfostre alle
39 Frd, 0,0,24 | De som er kalt til å forkynne, må tilpasse det
40 Frd, 0,0,25 | presentasjonen er det ikke av veien å minne om det pastorale prinsipp
41 I, I,0,26 | vår tro, begynner vi med å si: "Jeg tror", eller: "
42 I, I,0,26 | først se på hva det betyr "å tro". Tro er menneskets
43 I, I,0,26 | et overveldende lys for å opplyse mennesket på søken
44 I, I,I,27 | Grunnlaget for menneskeverdet er å finne i dets kall til fellesskap
45 I, I,I,27 | ferd innbys mennesket til å samtale med Gud: dets eksistens
46 I, I,I,28 | skapt alle folkeslag, for å gi dem hele jorden til bolig,
47 I, I,I,29 | menneskets holdning som består i å gjemme seg for Gud i frykt
48 I, I,I,30 | fornekte Gud, opphører ikke Han å kalle hvert menneske til
49 I, I,I,30 | kalle hvert menneske til å søke seg, så det kan leve
50 I, I,I,30 | av ditt skaperverk, våger å prise deg, ja, nettopp mennesket
51 I, I,I,30 | mennesket finner sin glede i å lovsynge deg, for du har
52 I, I,I,31 | skapt i Guds bilde, kalt til å kjenne og elske Ham, oppdager
53 I, I,I,31 | som gjør en i stand til å nå sann visshet.~Disse "
54 I, I,I,32 | og skjønnhet er det mulig å erkjenne Gud som universets
55 I, I,I,34 | er mennesket i stand til å nå frem til kjennskap til
56 I, I,I,35 | fatteevne setter det i stand til å erkjenne eksistensen av
57 I, I,I,35 | åpenbare seg for mennesket for å føre det inn i et fortrolig
58 I, I,I,35 | samkvem og gi det den nåde å ta imot åpenbaringen i tro.
59 I, I,I,35 | tro og være en hjelp til å innse at tro ikke strider
60 I, I,I,37 | imidlertid vanskelig for å erkjenne Gud bare ved hjelp
61 I, I,I,37 | som hindrer fornuften i å benytte seg av denne naturgitte
62 I, I,I,38 | har mennesket behov for å bli opplyst av Guds åpenbaring,
63 I, I,I,39 | 39Ved å forsvare den menneskelige
64 I, I,I,39 | menneskelige fornufts evne til å kjenne Gud gir Kirken uttrykk
65 I, I,I,39 | tillit til at det er mulig å tale om Gud til alle mennesker
66 I, I,I,44 | menneskeverdig liv uten i frihet å leve knyttet til Gud.~
67 I, I,I,45 | 45 Mennesket er skapt for å leve i samfunn med Gud.
68 I, I,I,46 | sier, er det i stand til å oppnå visshet om Guds eksistens,
69 I, I,I,48 | 48 Det er mulig for oss å tale om Gud på en reell
70 I, I,I,49 | av Kristi kjærlighet til å bringe den levende Guds
71 I, I,II,50 | i stand til med visshet å erkjenne Gud ut fra skaperverket.
72 I, I,II,50 | åpenbarer Han sin viljes råd ved å sende sin elskede Sønn,
73 I, I,II,51 | i Hans godhet og visdom å åpenbare seg selv og gjøre
74 I, I,II,52 | eget guddommelige liv for å gi oss en plass som sønner,
75 I, I,II,52 | i sin enbårne Sønn. Ved å åpenbare seg ville Gud gjøre
76 I, I,II,52 | det mulig for menneskene å svare Ham, kjenne Ham og
77 I, I,II,53 | mennesket gradvis lære Ham å kjenne, Han forbereder mennesket
78 I, I,II,53 | forbereder mennesket etappevis på å ta imot den overnaturlige
79 I, I,II,53 | og ble Menneskesønn for å venne mennesket til å fatte
80 I, I,II,53 | for å venne mennesket til å fatte Gud, og for å venne
81 I, I,II,53 | til å fatte Gud, og for å venne Gud til å bo i mennesket,
82 I, I,II,53 | og for å venne Gud til å bo i mennesket, etter Faderens
83 I, I,II,55 | søker frelsen ved trofast å gjøre det gode, skal få
84 I, I,II,55 | mistet ditt vennskap ved å vende oss fra deg, overlot
85 I, I,II,56 | synden, søkte Gud først å frelse den ved å frelse
86 I, I,II,56 | Gud først å frelse den ved å frelse deler av den. I pakten
87 I, I,II,57 | samfunnsmessig og religiøs, er ment å sette grenser for den falne
88 I, I,II,58 | hellighet de er i stand til å nå, de som lever etter pakten
89 I, I,II,59 | 59For å forene en splittet menneskehet
90 I, I,II,60 | det utvalgte folk,kalt til å berede den dag da alle Guds
91 I, I,II,60 | hedningene podes inn i etter å ha kommet til troen.~~~~~~
92 I, I,II,65 | kommentar til Hebr 1, 1-2:~Etter å ha gitt oss sin Sønn, sitt
93 I, I,II,65 | har Gud intet annet ord å si oss. Alt har han sagt
94 I, I,II,65 | fordi han ikke nøyer seg med å beskue Kristus alene, uten
95 I, I,II,65 | beskue Kristus alene, uten å søke noe annet eller noe
96 I, I,II,66 | ny almengyldig åpenbaring å vente inntil Vår Herres
97 I, I,II,66 | til gode litt etter litt å gripe den fulle rekkevidde
98 I, I,II,67 | Deres oppgave er ikke å "utbedre" eller å "utfylle"
99 I, I,II,67 | er ikke å "utbedre" eller å "utfylle" den endegyldige
100 I, I,II,67 | åpenbaring i Kristus, men å være en hjelp til bedre
101 I, I,II,67 | være en hjelp til bedre å etterleve denne åpenbaringen
102 I, I,II,67 | veiledning vil de troende vite å skjelne og ta imot det som
103 I, I,II,67 | åpenbaringer" som påstås å gå ut over eller å forbedre
104 I, I,II,67 | påstås å gå ut over eller å forbedre den åpenbaring
105 I, I,II,69 | for mennesket ved gradvis å meddele det innsikt i sitt
106 I, I,II,72 | gjorde Han folket rede til å ta imot den frelse som er
107 I, I,II,74 | blir frelst og nå frem til å erkjenne sannheten" (1 Tim
108 I, I,II,74 | sin store godhet også for å la bestå, uavkortet og fullstendig,
109 I, I,II,80 | Kirken, Han som har lovet å være "med dere alltid, inntil
110 I, I,II,84 | Kirken som helhet. "Ved å holde fast ved denne skatt
111 I, I,II,85 | at oppdraget om autentisk å tolke Guds Ord både i Skriften
112 I, I,II,93 | Guds folk til usvikelig å holde fast ved den tro som
113 I, I,II,93 | til med sikkert omdømme å trenge dypere inn i troen
114 I, I,II,100 | 100Oppgaven med å gi en sann fortolkning av
115 I, I,II,106 | av de hellige bøker. "Til å forfatte de hellige bøker
116 I, I,II,107 | Skriftens bøker må sies å lære urokkelig, trofast
117 I, I,II,109 | mennesker på menneskers vis. For å tolke Skriften rett må man
118 I, I,II,110 | 110For å finne ut hva forfatterene
119 I, I,II,110 | litterære genre" såvel som måten å føle, tale og fortelle på. "
120 I, I,II,112 | lærer oss Kristi hjerte å kjenne. Før lidelsen var
121 I, I,II,117 | allegoriske tolkning. Ved å klarlegge den mening begivenhetene
122 I, I,II,117 | omtaler, skal lede oss til å handle rett. De er blitt
123 I, I,II,117 | tolkning. Det er også mulig å tolke begivenheter og virkeligheter
124 I, I,II,119 | Det er eksegetenes oppgave å arbeide ut fra disse retningslinjer
125 I, I,II,119 | retningslinjer for til bunns å forstå og utlegge meningen
126 I, I,II,119 | med tolkningen av Skriften å gjøre, underordnes nemlig
127 I, I,II,119 | oppdrag og den tjeneste å ta vare på Guds Ord og tolke
128 I, I,II,120 | Tradisjon som hjalp Kirken til å skjelne hvilke skrifter
129 I, I,II,122 | Testamente var først og fremst å forberede (...) Kristi,
130 I, I,II,126 | evangeliene er det mulig å spore tre etapper:~ Jesu
131 I, I,II,126 | historisitet den hevder uten å nøle, trofast gjengir hva
132 I, I,II,126 | evangelier utførte sitt verk ved å velge blant de mange overleveringer
133 I, I,II,126 | skriftlig allerede forelå, ved å ordne noen av dem i sammendrag
134 I, I,II,126 | dem i sammendrag eller ved å fremlegge dem med henblikk
135 I, I,II,129 | død og oppstanden. Ved å lese typologisk oppdager
136 I, I,II,129 | lesemåte må ikke få en til å glemme at Det Gamle Testamente
137 I, I,II,133 | enkelt kristen (...) til å lære "den kunnskap om Jesus
138 I, I,II,136 | til Den Hellige Skrift ved å inspirere de menneskelige
139 I, I,II,137 | oppmerksomheten mot det som Gud ønsker å åpenbare til vår frelse
140 I, I,III,144 | 144Å ad-lyde (lat.: ob-audire)
141 I, I,III,144 | ob-audire) i tro er i frihet å underkaste seg det ord som
142 I, I,III,145 | Abraham lød Guds kall til å dra ut til det land han
143 I, I,III,145 | eie; han drog avsted, uten å vite hvor han kom hen" (
144 I, I,III,145 | det Sara fikk kraft til å unnfange den sønn som var
145 I, I,III,146 | hva tro er: "Tro - det er å ha sikkerhet for det en
146 I, I,III,147 | på oss", nemlig den nåde å tro på Hans Sønn, Jesus,
147 I, I,III,150 | 150Å tro innebærer for det første
148 I, I,III,150 | samtidig innebærer det å gi sin tilslutning til hele
149 I, I,III,150 | er den noe annet enn det å ha tiltro til et menneske.
150 I, I,III,150 | menneske. Det er verdig og rett å lite fullt og helt på Gud
151 I, I,III,150 | Det er tåpelig og dumt å sette slik lit til svake
152 I, I,III,151 | 151For den kristne er det å tro på Gud det samme som
153 I, I,III,151 | tro på Gud det samme som å tro på Ham Han har utsendt,
154 I, I,III,152 | 152Det er umulig å tro på Jesus Kristus uten
155 I, I,III,152 | tro på Jesus Kristus uten å ha fått del i Den Hellige
156 I, I,III,153 | alle den indre glede det er å motta sannheten og skjenke
157 I, I,III,154 | 154Det er umulig å tro uten ved nåde og med
158 I, I,III,154 | bistand. Men det er like sant å si at å tro er en helt ut
159 I, I,III,154 | det er like sant å si at å tro er en helt ut menneskelig
160 I, I,III,154 | eller dets forstand og det å ha tiltro til Gud og tro
161 I, I,III,154 | det ikke mot vår verdighet å tro det andre sier om seg
162 I, I,III,154 | selv og sine hensikter, og å stole på deres løfter (som
163 I, I,III,154 | vår verdighet "ved troen å underkaste sin forstand
164 I, I,III,155 | den guddommelige nåde: "Å tro vil si at forstanden
165 I, I,III,156 | 156Motivet for å tro er ikke at de åpenbarte
166 I, I,III,156 | forstand". De er "motiv for å tro" som viser at troens
167 I, I,III,158 | 158Troen søker å forstå":det er innebygget
168 I, I,III,158 | det er innebygget i troen å ville kjenne bedre Ham som
169 I, I,III,158 | åpenbarte mysterium. "Og for å føre til en dypere forståelse
170 I, I,III,158 | Augustin: "Jeg tror for å forstå, og jeg forstår for
171 I, I,III,158 | forstå, og jeg forstår for å tro bedre".~~~~~~
172 I, I,III,159 | ydmykt og utholdende prøver å fravriste naturen dens hemmeligheter,
173 I, I,III,160 | 160For å være menneskeverdig "må
174 I, I,III,160 | Derfor må ingen tvinges til å gi troen sin tilslutning.
175 I, I,III,160 | ligger i selve troens natur å være en fri handling".Gud
176 I, I,III,160 | Gud kaller mennesket til å tjene Ham i ånd og sannhet;
177 I, I,III,161 | 161Å tro på Jesus Kristus og
178 I, I,III,161 | frelse, er nødvendig for å få del i frelsen.Fordi det "
179 I, I,III,161 | det "uten tro er umulig å være etter Guds sinn" (Hebr
180 I, I,III,162 | tro" (1 Tim 1, 18-19). For å leve, vokse og holde ut
181 I, I,III,162 | Vi må bønnfalle Herren om å gi oss større tro;troen
182 I, I,III,164 | urettferdighet og død synes å motsi Det Glade Budskap.
183 I, I,III,164 | erfaringer kan få troen til å vakle og setter den på prøve.~
184 I, I,III,166 | 166Å tro er en personlig handling,
185 I, I,III,166 | Gud som åpenbarer seg. Men å tro er ikke en isolert handling.
186 I, I,III,166 | medmennesker, driver oss til å tale om vår tro til andre.
187 I, I,III,166 | tro hjelper jeg til med å bære andres tro.~
188 I, I,III,167 | i tro, og som lærer oss å si: "Jeg tror", "vi tror".~
189 I, I,III,170 | troen gjør oss i stand til å "røre ved". "Den troendes
190 I, I,III,170 | utformuleringer. De gjør det mulig å uttrykke troen og å bringe
191 I, I,III,170 | mulig å uttrykke troen og å bringe den videre, å feire
192 I, I,III,170 | og å bringe den videre, å feire den i fellesskap,
193 I, I,III,170 | feire den i fellesskap, å ta den opp i seg og å leve
194 I, I,III,170 | fellesskap, å ta den opp i seg og å leve av den stadig mer.~
195 I, I,III,171 | som en mor lærer sine barn å snakke, og dermed å forstå
196 I, I,III,171 | barn å snakke, og dermed å forstå og meddele seg, slik
197 I, I,III,171 | mor, oss troens språk for å føre oss til å gripe og
198 I, I,III,171 | språk for å føre oss til å gripe og leve ut troen.~
199 I, I,III,177 | 177Å tro er derfor dobbeltsidig:
200 I, I,III,179 | overnaturlig gave fra Gud. For å kunne tro har mennesket
201 I, I,III,180 | 180Å tro er en menneskelig handling
202 I, I,III,181 | 181Å tro er en kirkelig handling.
203 I, I,III,183 | 183Å tro er nødvendig for å bli
204 I, I,III,183 | 183Å tro er nødvendig for å bli frelst. Herren selv
205 I, II | skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde.~~~~
206 I, II,0,186 | tidlig stadium ønsket Kirken å sammenfatte det vesentlige
207 I, II,0,191 | Ambrosius, er det også vanlig å regne tolv artikler i Credo,
208 I, II,0,192 | er blitt satt sammen for å imøtekomme de ulike epokers
209 I, II,0,193 | Kirkens liv kan ansees for å være foreldet eller til
210 I, II,0,193 | oss alle, også i dag, til å fatte og fordype oss i den
211 I, II,0,194 | det med rette ansees for å være en trofast sammenfatning
212 I, II,0,196 | Apostlenes symbol, siden det så å si utgjør "den eldste romerske
213 I, II,0,197 | livgivende troens symbol. Å fremsi Credo med tro er
214 I, II,0,197 | fremsi Credo med tro er å få fellesskap med Gud Fader,
215 I, II,0,197 | Hellige Ånd. Det er også å få fellesskap med hele Kirken
216 I, II,I,199 | artiklene lærer oss Gud bedre å kjenne, etter hvert som
217 I, II,I,200 | Nikea og Konstantinopel. Å bekjenne at Gud er én, grunnet
218 I, II,I,200 | gamle pakt, er det samme som å bekjenne at Han eksisterer,
219 I, II,I,201 | Israel og alle folkeslag til å vende seg til Ham, den Ene: "
220 I, II,I,202 | Han at Han selv er "Herre".Å bekjenne at "Jesus er Herre"
221 I, II,I,202 | ikke mot troen på én Gud. Å tro på Den Hellige Ånd, "
222 I, II,I,202 | Herre og livgiver", er ikke å stykke opp den ene Gud:~
223 I, II,I,203 | for Israel, sitt folk, ved å gi sitt navn til kjenne.
224 I, II,I,203 | ikke en upersonlig kraft. Å si sitt navn er å gi seg
225 I, II,I,203 | kraft. Å si sitt navn er å gi seg til kjenne for andre;
226 I, II,I,203 | andre; det er på en måte å utlevere seg selv og gjøre
227 I, II,I,203 | slik at andre kan lære en å kjenne og kalle på en ved
228 I, II,I,205 | en busk som brenner uten å brenne opp. Gud sier til
229 I, II,I,205 | Han gav. Nå kommer Han for å fri deres etterkommere fra
230 I, II,I,205 | setter sin allmakt i verk for å fullføre sin plan.~"Jeg
231 I, II,I,206 | 206Ved å åpenbare sitt hemmelighetsfulle
232 I, II,I,206 | er det som om Han nekter å si det, og slik uttrykker
233 I, II,I,207 | alltid er nærværende for å frelse sitt folk.~
234 I, II,I,208 | Johannes kom senere til å si det samme: "Foran hans
235 I, II,I,210 | Moses og sier seg villig til å gå sammen med et slikt troløst
236 I, II,I,210 | kjærlighet.Når Moses ber om å få se Guds herlighet, svarer
237 I, II,I,211 | sist gir sin egen Sønn. Ved å gi sitt liv for å fri oss
238 I, II,I,211 | Sønn. Ved å gi sitt liv for å fri oss fra synden åpenbarer
239 I, II,I,217 | til verden, er det "for å vitne om sannheten" (Joh
240 I, II,I,217 | har gitt oss forstand til å erkjenne ham som virkelig
241 I, II,I,218 | blant alle folkeslag for å være Hans eiendomsfolk,
242 I, II,I,218 | profetene begynte Israel å begripe at det bare er av
243 I, II,I,221 | Sønn og Ånd, som Han ønsker å gi oss del i.~
244 I, II,I | IV. Følgene av å tro på én Gud~
245 I, II,I,222 | 222Å tro på den ene Gud og elske
246 I, II,I,223 | 223Det betyr å anerkjenne Guds storhet
247 I, II,I,224 | 224Det betyr å leve i stadig takksigelse:
248 I, II,I,225 | 225Det betyr å erkjenne alle menneskers
249 I, II,I,226 | 226Det betyr å bruke det skapte etter godt
250 I, II,I,226 | Ham, eller også avstå fra å benytte oss av det, dersom
251 I, II,I,227 | 227Det betyr å stole helt og fullt på Gud
252 I, II,I,229 | er bedre enn Ham, intet å fortrekke fremfor Ham.~
253 I, II,I,235 | forløsning og helliggjørelse ved å sende Sønnen og Den Hellige
254 I, II,I,238 | Guddommen blir ofte holdt for å være "guders og menneskers
255 I, II,I,239 | 239Ved å kalle Gud "Far" sier troens
256 I, II,I,239 | Da er det på sin plass å minne om at Gud står høyt
257 I, II,I,239 | Han står også over det å være far eller mor i menneskelig
258 I, II,I,240 | Sønnen, og den Sønnen velger å åpenbare ham for" (Matt
259 I, II,I,243 | Før sin påske lovet Jesus å sende en "annen Talsmann",
260 I, II,I,243 | hos disiplene og i dem,for å lære demog føre dem "til
261 I, II,I,245 | Men Han kan ikke sies å være bare Faderens Ånd eller
262 I, II,I,246 | Han fødte Ham, unntatt det å være Far, slik er det at
263 I, II,I,248 | Åndens første opphav. Ved å bekjenne at Ånden "utgår
264 I, II,I,248 | mellom Faderen og Sønnen ved å si at Ånden utgår fra Faderen
265 I, II,I,250 | århundrer forsøkte Kirken å uttrykke sin tro på Treenigheten
266 I, II,I,250 | større nøyaktighet, både for å utdype sin egen trosforståelse
267 I, II,I,250 | egen trosforståelse og for å forsvare den mot vranglære.
268 I, II,I,251 | 251For å uttrykke Treenighetsdogmet
269 I, II,I,252 | essentia" eller "natur"for å betegne guddommens enhet,
270 I, II,I,252 | person" eller "hypostase" for å betegne Faderen, Sønnen
271 I, II,I,252 | forhold" (relatio) for å si at forskjellene mellom
272 I, II,I,256 | med, den som får meg til å tåle meget ondt og kaste
273 I, II,I,256 | overgir den til dere til å ledsage og styre dere hele
274 I, II,I,256 | Ikke før begynner jeg å tenke enheten før jeg bades
275 I, II,I,256 | lys. Ikke før begynner jeg å tenke treheten før enheten
276 I, II,I,257 | grunnvoll ble lagt, for "å gi oss en plass som sønner
277 I, II,I,260 | her og nå er vi kalt til å la Den Allerhelligste Treenighet
278 I, II,I,260 | bolig i ham" (Joh 14, 23):~Å min Gud, du Treenighet som
279 I, II,I,260 | som jeg tilber, hjelp meg å glemme meg selv så jeg kan
280 I, II,I,260 | eller ta meg ut av deg, å ubevegelige, men måtte hvert
281 I, II,I,261 | liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer
282 I, II,I,265 | Ånds navn", er vi kalt til å få del i Den Hellige Treenighets
283 I, II,I,266 | Dette er den katolske tro: å ære én eneste Gud i Treenigheten,
284 I, II,I,266 | Treenigheten i Enheten, uten å blande Personene sammen,
285 I, II,I,266 | blande Personene sammen, uten å dele opp deres vesen; for
286 I, II,I,268 | allmakt som nevnes i symbolet. Å bekjenne den har stor betydning
287 I, II,I,270 | siden det er ved fritt å tilgi våre synder at Han
288 I, II,I,272 | fraværende og ute av stand til å forhindre det onde. Men
289 I, II,I,273 | roser seg av sin svakhet for å dra til seg Kristi kraft.
290 I, II,I,274 | er intet mer skikket til å styrke vår tro og vårt håp
291 I, II,I,274 | største letthet og uten å nøle, så sant den har tanken
292 I, II,I,278 | 278Uten å tro at Guds kjærlighet er
293 I, II,I,279 | Kristus, Guds Sønn, kom for å løfte oss opp fra.~
294 I, II,I,283 | høy grad har bidratt til å berike våre kunnskaper om
295 I, II,I,283 | oss til i enda høyere grad å beundre Skaperens storhet,
296 I, II,I,283 | beundre Skaperens storhet, til å takke Ham for skaperverket
297 I, II,I,284 | dreier seg ikke bare om å finne ut når og hvordan
298 I, II,I,285 | som fra sin kilde for så å vende tilbake til den; atter
299 I, II,I,285 | urmaker lager en klokke: etter å ha trukket den opp, lar
300 I, II,I,286 | forstand har mulighet til å finne frem til svar på spørmålet
301 I, II,I,286 | fordreid av muligheten for å feile. Derfor stadfester
302 I, II,I,286 | er troen som får oss til å forstå at verden er blitt
303 I, II,I,287 | menneskets liv er så viktig å kjenne sannheten om skaperverket,
304 I, II,I,290 | Han som skaper (verbet "å skape" - på hebraisk bara -
305 I, II,I,290 | avhengig av Ham som gir det å være.~
306 I, II,I,293 | Bonaventura, "ikke for å øke sin herlighet, men for
307 I, II,I,293 | øke sin herlighet, men for å åpenbare og meddele den".
308 I, II,I,293 | som åpnet Hans hånd til å skape".Det 1. Vatikankonsil
309 I, II,I,293 | allmektige kraft, ikke for å øke sin salighet og heller
310 I, II,I,293 | salighet og heller ikke for å oppnå fullkommenhet, men
311 I, II,I,293 | oppnå fullkommenhet, men for å gi den til kjenne ved de
312 I, II,I,294 | gjort til virkelighet. "Å gi oss en plass som sønner
313 I, II,I,294 | ære, og menneskets liv er å se Gud. For dersom Guds
314 I, II,I,295 | ut av Guds frie vilje til å gi skapningen del i sitt
315 I, II,I,296 | helst form for bistand for å kunne skape.Skapelsen er
316 I, II,I,297 | til de syv sønner dem til å gå martyrdøden i møte:~Jeg
317 I, II,I,298 | syndige menneskers sjel ved å skape et rent hjerte i dem
318 I, II,I,298 | kaller det som ikke er, til å være" (Rom 4, 17). Og siden
319 I, II,I,299 | avbilde,og selv kalt til å leve i personlig samkvem
320 I, II,I,299 | forstand, er i stand til å høre det Gud sier oss gjennom
321 I, II,I,301 | 301Etter å ha skapt overlater ikke
322 I, II,I,301 | selv. Han gir det ikke bare å være og å eksistere, Han
323 I, II,I,301 | det ikke bare å være og å eksistere, Han opprettholder
324 I, II,I,301 | skapningen mulighet til å handle og fører den mot
325 I, II,I,301 | og fører den mot målet. Å innse dette fullstendige
326 I, II,I,302 | hender. Det er skapt til å være underveis ("in statu
327 I, II,I,304 | handlinger direkte, uten å nevne sekundære årsaker.
328 I, II,I,304 | men er en dyptseende måte å minne om at Gud er den høyeste
329 I, II,I,304 | og dermed oppdra oss til å sette vår lit til Ham. Salmene
330 I, II,I,305 | Jesus oppfordrer oss til å overgi oss til Guds forsyn
331 I, II,I,306 | egen frelsesplan. Men for å sette den ut i livet benytter
332 I, II,I,306 | ikke bare sine skapninger å være til, men gjør dem verdige
333 I, II,I,306 | gjør dem verdige til selv å handle, til selv å være
334 I, II,I,306 | selv å handle, til selv å være årsak og opphav i forhold
335 I, II,I,306 | hverandre og på denne måten å samarbeide i fullbyrdelsen
336 I, II,I,307 | og med mulighet til fritt å være en del av forsynet,
337 I, II,I,307 | overgir dem ansvaret for å "underlegge seg" jorden
338 I, II,I,307 | Gud mennesket mulighet til å virke innenfor et årsaksforhold,
339 I, II,I,307 | frihet og med forstand, for å utfylle skaperverket og
340 I, II,I,308 | 308Å tro på Gud som Skaper, er
341 I, II,I,308 | som ikke kan adskilles fra å tro at Han handler når Hans
342 I, II,I,309 | frie skapninger innbys til å ta imot, men som de også
343 I, II,I,311 | sin bestemmelse ved fritt å velge og fritt å foretrekke
344 I, II,I,311 | ved fritt å velge og fritt å foretrekke hva de vil elske.
345 I, II,I,311 | direkte eller indirekte, sies å ha forårsaket det moralsk
346 I, II,I,312 | meg hit; (...) dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men
347 I, II,I,312 | til det gode, for (...) å berge mange menneskeliv (
348 I, II,I,313 | Guds nåde, at det gjelder å holde fast ved troen, og
349 I, II,I,318 | kraft som er nødvendig for å "skape" i egentlig forstand,
350 I, II,I,318 | egentlig forstand, det vil si å gi det som før ikke var,
351 I, II,I,318 | gi det som før ikke var, å være (å få noe til å eksistere "
352 I, II,I,318 | som før ikke var, å være (å få noe til å eksistere "
353 I, II,I,318 | var, å være (å få noe til å eksistere "av intet").~~~~~~
354 I, II,I,319 | 319Gud skapte verden for å gi sin ære til kjenne, og
355 I, II,I,319 | sin ære til kjenne, og for å meddele den. Gud skapte
356 I, II,I,321 | visdom og kjærlighet for å føre all skapningen frem
357 I, II,I,322 | Kristus oppfordrer oss til å gi oss barnlig over til
358 I, II,I,323 | handler. Gud gir menneskene å samarbeide i frihet med
359 I, II,I,324 | det fysisk og moralsk onde å eksistere, er et mysterium
360 I, II,I,324 | Kristus, død og oppstanden for å overvinne det onde. Troen
361 I, II,I,324 | ikke ville tillate det onde å eksistere, uten at Han vendte
362 I, II,I,331 | Guds tjeneste, utsendt for å bistå dem som skal motta
363 I, II,I,332 | profetene til hånde,for bare å nevne noen eksempler. Til
364 I, II,I,333 | stor glede" (Luk 2, 10) ved å forkynne inkarnasjonens
365 I, II,I,337 | som gjør oss i stand til å "erkjenne hele skapningens
366 I, II,I,341 | og bringe mennesket til å underkaste sin forstand
367 I, II,I,343 | beretning uttrykker dette ved å sette et klart skille mellom
368 I, II,I,348 | selve hjertet i Israels lov. Å overholde budene vil si
369 I, II,I,348 | overholde budene vil si å leve i samsvar med den sannhet
370 I, II,I,354 | 354Å overholde de lover som er
371 I, II,I,356 | har "mulighet i seg til å erkjenne og elske sin Skaper";
372 I, II,I,356 | kjærlighet, alene er kalt til å dele Guds liv. Til dette
373 I, II,I,356 | verdighet.~Hva fikk deg til å innsette mennesket i så
374 I, II,I,356 | du det også i stand til å nyte dine evige goder.~~~~~~
375 I, II,I,357 | noen. Det er i stand til å kjenne seg selv, eie seg
376 I, II,I,357 | eie seg selv, til fritt å hengi seg og inngå fellesskap
377 I, II,I,357 | Det er ved nåde kalt til å inngå en pakt med sin Skaper,
378 I, II,I,357 | en pakt med sin Skaper, å svare Ham i tro og kjærlighet,
379 I, II,I,358 | mennesket ble skapt til å tjene og elske Gud og til
380 I, II,I,358 | tjene og elske Gud og til å bære hele skapningen frem
381 I, II,I,358 | dets frelse for så viktig å være at Han ikke engang
382 I, II,I,360 | naturrett kan benytte seg av for å opprettholde og utvikle
383 I, II,I,360 | i enheten av midler for å nå dette mål; (...) i den
384 I, II,I,361 | sannhet er søsken, uten dermed å se bort fra det rike mangfold
385 I, II,I,364 | har del i den verdighet å være "Guds bilde": menneskekroppen
386 I, II,I,364 | person som er bestemt til å bli, i Kristi legeme, Åndens
387 I, II,I,364 | skapt det og kommer til å vekke det opp på den ytterste
388 I, II,I,367 | har i seg muligheten til å oppløftes, høyt over sine
389 I, II,I,369 | henholdsvis mann og kvinne. "Å være mann" og "å være kvinne"
390 I, II,I,369 | kvinne. "Å være mann" og "å være kvinne" er godt og
391 I, II,I,369 | måte "i Guds bilde". Ved å være mann og kvinne gjenspeiler
392 I, II,I,371 | er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham
393 I, II,I,371 | til mannen, får ham til å utbryte i beundring, i et
394 I, II,I,372 | jorden" (Gen 1, 28). Ved å videreføre menneskelivet
395 I, II,I,373 | mannen og kvinnen kalt til å "legge jorden under seg" (
396 I, II,I,373 | mann og kvinne kalt til å ha del i Guds forsyn med
397 I, II,I,378 | i haven.Han bor der for "å dyrke og passe haven" (Gen
398 I, II,I,378 | som samarbeider med Gud i å gjøre det synlige skaperverk
399 I, II,I,381 | Mennesket er forutbestemt til å gjengi den menneskevordne
400 I, II,I,384 | 384Åpenbaringen lærer oss å kjenne den tilstand av hellighet
401 I, II,I,385 | er godt. Men ingen unngår å erfare lidelse og det onde
402 I, II,I,385 | naturen - onder som ser ut til å være forårsaket av skapningenes
403 I, II,I,385 | onde fra? "Jeg forsøkte å finne ut hvor det onde kommer
404 I, II,I,386 | Det ville være lettsindig å forsøke å se bort fra dette
405 I, II,I,386 | være lettsindig å forsøke å se bort fra dette eller
406 I, II,I,386 | se bort fra dette eller å kalle denne dunkle virkelighet
407 I, II,I,386 | annet. Når vi skal forsøke å forstå hva synden er, må
408 I, II,I,386 | samtidig som den forsetter å knuge menneskets liv og
409 I, II,I,387 | den er, og vi fristes til å bortforklare den med feil
410 I, II,I,387 | strukturer osv. Det er bare ved å kjenne Guds plan med mennesket
411 I, II,I,388 | oppstandelse.Det er nødvendig å kjenne Kristus som nådens
412 I, II,I,388 | oppstandne Kristus, som kom for å "gå i rette med verden og
413 I, II,I,388 | er synd" (Joh 16, 8), ved å åpenbare Ham som kjøpte
414 I, II,I,389 | opprinnelige synd er så å si "baksiden" av Det Glade
415 I, II,I,389 | frelser, at alle har behov for å bli frelst og at frelsen
416 I, II,I,389 | opprinnelige synd uten samtidig å anfekte Kristusmysteriet.~
417 I, II,I,391 | misunnelse får Adam og Eva til å kjenne døden.Skriften og
418 I, II,I,394 | Han forsøkte til og med å få Jesus bort fra det oppdrag
419 I, II,I,394 | trådte frem i verden for å ødelegge djevelens verk" (
420 I, II,I,395 | at Gud tillater djevelen å virke, er et stort mysterium,
421 I, II,I,396 | ved at mennesket forbys å spise av treet som gir kunnskap
422 I, II,I,398 | var mennesket bestemt til å bli fullt ut "guddommeliggjort"
423 I, II,I,398 | forført av djevelen til å ville bli "som Gud",men "
424 I, II,I,401 | fra dets gode Skaper. Ved å nekte å erkjenne Gud som
425 I, II,I,401 | gode Skaper. Ved å nekte å erkjenne Gud som sitt opphav,
426 I, II,I,404 | hele menneskenaturen: ved å gi etter for fristeren begår
427 I, II,I,405 | av hans etterkommere sies å ha begått den personlig.
428 I, II,I,405 | herredømme, og den har hang til å synde (denne hangen til
429 I, II,I,405 | den er, og med hang til å gjøre det onde, blir værende
430 I, II,I,406 | mennesket er i stand til å føre et etisk godt liv,
431 I, II,I,406 | naturlige krefter og uten å ha behov for hjelp fra Guds
432 I, II,I,406 | betydningen av Adams synd til kun å være et dårlig eksempel.
433 I, II,I,407 | rike, det vil si djevelen".Å se bort fra at menneskets
434 I, II,I,409 | historie viser seg i sin helhet å være et hårdt oppgjør med
435 I, II,I,409 | er derfor nødt til stadig å kjempe for å holde fast
436 I, II,I,409 | til stadig å kjempe for å holde fast ved det gode.
437 I, II,I,412 | Gud det første menneske i å synde? St. Leo den store
438 I, II,I,412 | jo at ondt blir gjort for å vende det til et større
439 I, II,I,412 | Og i Exultet synges det: "Å salige synd, som fortjente
440 I, II,I,414 | fordi de i sin frihet nektet å tjene Gud og Hans plan.
441 I, II,I,414 | og Hans plan. Deres valg å være mot Gud er endelig.
442 I, II,I,414 | er endelig. De forsøker å knytte mennesket til seg
443 I, II,I,415 | opprør mot Gud og ønsket å nå sitt mål utenfor Ham".~~~~~~
444 I, II,I,418 | herredømme, med hang til å synde (denne hangen kalles "
445 I, II,II,422 | selv underkastet loven, for å løskjøpe dem som levde bundet
446 I, II,II,422 | bundet av loven, ja, for å gi oss en plass som sønner" (
447 I, II,II,425 | tro betyr først og fremst å forkynne Jesus Kristus for
448 I, II,II,425 | forkynne Jesus Kristus for å føre til tro på Ham. Alt
449 I, II,II,425 | de første disiplene etter å forkynne Kristus: "For oss
450 I, II,II,425 | For oss er det umulig å tie om det vi selv har sett
451 I, II,II,425 | mennesker til alle tider til å dele deres glede over å
452 I, II,II,425 | å dele deres glede over å ha samfunn og fellesskap
453 I, II,II,426 | med oss for alltid (...). Å undervise i troen (...)
454 I, II,II,426 | undervise i troen (...) er å avdekke hele Guds evige
455 I, II,II,426 | i Kristi person. Det er å forsøke å forstå meningen
456 I, II,II,426 | person. Det er å forsøke å forstå meningen med det
457 I, II,II,426 | Katekesens mål er følgende: "Å føre inn i samfunnet med
458 I, II,II,428 | 428Den som er kalt til å "undervise i Kristus", må
459 I, II,II,428 | overveldende vinning det er å kjenne Kristus Jesus"; han
460 I, II,II,428 | eller hun må finne seg i "å tape alt (...) for å kunne
461 I, II,II,428 | i "å tape alt (...) for å kunne vinne Kristus og bli
462 I, II,II,428 | kunne vinne Kristus og bli å finne i ham", og å "kjenne
463 I, II,II,428 | og bli å finne i ham", og å "kjenne ham, erfare kraften
464 I, II,II,429 | til Kristus driften til å forkynne Ham springer ut,
465 I, II,II,429 | forkynne Ham springer ut, til å "evangelisere", og til å
466 I, II,II,429 | å "evangelisere", og til å føre andre frem til å si "
467 I, II,II,429 | til å føre andre frem til å si "ja" til troen på Jesus
468 I, II,II,429 | merkes behovet for stadig å lære troen bedre å kjenne.
469 I, II,II,429 | stadig å lære troen bedre å kjenne. Med dette for øye,
470 I, II,II,431 | hadde ikke Gud nøyd seg med å føre Israel ut av "trellehuset" (
471 I, II,II,431 | trellehuset" (Deut 5, 6) ved å føre det ut av Egypt. Han
472 I, II,II,432 | som er blitt menneske for å sette alle fri fra synd,
473 I, II,II,433 | Rom 3, 25), mener han å si at i Jesu menneskelighet "
474 I, II,II,436 | Messias Gud ville sende for å opprette sitt rike definitivt.
475 I, II,II,436 | Israels messianske håp ved å være prest, profet og konge.~
476 I, II,II,437 | Josef kalles av Gud til "å føre Maria hjem som (sin)
477 I, II,II,439 | lovet Israel.Jesus godtok å bli kalt Messias, slik Han
478 I, II,II,440 | trosbekjennelse av Ham som Messias ved å varsle om at Menneskesønnen
479 I, II,II,440 | hva det egentlig innebar å være messiansk konge, både
480 I, II,II,440 | messiansk konge, både ved å vise til den opphøyede Menneskesønnen "
481 I, II,II,440 | Menneskesønnen kommet: ikke for å la seg tjene, men for selv
482 I, II,II,440 | seg tjene, men for selv å tjene, og gi sitt liv som
483 I, II,II,441 | kanskje ikke til hensikt å si mer enn det.~~~~~~
484 I, II,II,442 | kalt meg, han fant for godt å åpenbare sin Sønn for meg,
485 I, II,II,442 | og straks begynte han å forkynne i synagogene at
486 I, II,II,443 | Når Peter var i stand til å erkjenne at Jesus Messias
487 I, II,II,443 | og disiplenes ved aldri å si "vår Far",unntatt for
488 I, II,II,443 | si "vår Far",unntatt for å gi dem en befaling: "Slik
489 I, II,II,446 | det vanligste navnet for å betegne selve Israels Guds
490 I, II,II,448 | seg til Jesus og venter å bli hjulpet og helbredet
491 I, II,II,449 | 449Ved å kalle Jesus ved Gudsnavnet
492 I, II,II,449 | herrevelde til kjenne ved å reise Ham opp fra de døde
493 I, II,II,450 | nøkkel, midtpunkt og mål er å finne i dens Herre og Mester".~~~~~~
494 I, II,II,454 | enbårne Sønnog selv Gud.For å være kristen må man tro
495 I, II,II,455 | Herre betyr Guds herrevelde. Å bekjenne eller påkalle Jesus
496 I, II,II,455 | påkalle Jesus som Herre er å tro på Hans gudommelighet. "
497 I, II,II,457 | 457Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone
498 I, II,II,457 | kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud: "Gud
499 I, II,II,457 | frem i verden, var det for å ta syndene bort" (1 Joh
500 I, II,II,457 | da vi var treller, en til å kjøpe oss fri. Var dette
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3500 | 3501-3747 |