1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3172
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,1 | kjenne Ham og elske Ham av all sin kraft. Han fører
2 Frd, 0,0,3 | ble så i sin tur drevet av Kristi kjærlighet til å
3 Frd, 0,0,3 | trofast blitt tatt vare på av deres etterfølgere. Alle
4 Frd, 0,0 | Katekese er overlevering av troen~
5 Frd, 0,0,5 | Katekese er oppfostring av troen til barn, unge og
6 Frd, 0,0,5 | gi en innføring i fylden av det kristne liv".~~~~~~
7 Frd, 0,0,6 | knyttet til visse sider av Kirkens pastorale oppgave,
8 Frd, 0,0,6 | til den eller som følge av den: den første forkynnelse
9 Frd, 0,0,6 | den første forkynnelse av Evangeliet eller misjonsforkynnelse
10 Frd, 0,0,6 | troen til live; utforsking av grunner til å tro; erfaringer
11 Frd, 0,0,6 | det kristne liv; feiring av sakramentene; integrering
12 Frd, 0,0,7 | Guds frelsesplan avhenger av den".~~~~~~
13 Frd, 0,0,8 | biskoper viet en stor del av sin hyrdegjerning til katekese.
14 Frd, 0,0,8 | katekese. En St. Kyrill av Jerusalem, en St. Johannes
15 Frd, 0,0,8 | etterlatt seg kateketiske verker av eksemplarisk verdi.~
16 Frd, 0,0,9 | fremragende og kort fremstilling av den kristne lære; det fremmet
17 Frd, 0,0,9 | bemerkelsesverdig organisering av trosundervisningen i Kirken;
18 Frd, 0,0,9 | Karl Borromeus, St. Toribio av Mogrovejo og St. Robert
19 Frd, 0,0,10 | trosundervisning, i kjølvannet av Det annet Vatikankonsil (
20 Frd, 0,0,10 | katekisme eller et kompendium av hele den katolske lære om
21 Frd, 0,0,11 | og samstemt fremstilling av det vesentlige og grunnleggende
22 Frd, 0,0,11 | og moralspørsmål, i lys av Det annet Vatikankonsil
23 Frd, 0,0,14 | katekismen først en fremstilling av hva den åpenbaring består
24 Frd, 0,0,14 | meddeler menneskene, og dernest av troen, som er menneskets
25 Frd, 0,0,17 | for i dem finner vi summen av de goder vi kan håpe på,
26 Frd, 0,0 | henvisninger for bruken av katekismen~
27 Frd, 0,0,18 | en organisk fremstilling av hele den katolske tro. Den
28 Frd, 0,0,18 | tematiske indeks på slutten av boken gjør det mulig å se
29 Frd, 0,0,18 | forbindelse med hele resten av troen.~
30 Frd, 0,0,19 | For en dypere forståelse av slike avsnitt bør man gå
31 Frd, 0,0,20 | 20 Bruken av liten skrift i visse avsnitt
32 Frd, 0,0,20 | dreier seg om bemerkninger av historisk eller apologetisk
33 Frd, 0,0,22 | 22 På slutten av hver temadel vil man finne
34 Frd, 0,0,22 | sammenfatter det vesentlige av det som er blitt sagt. Disse "
35 Frd, 0,0,23 | en hjelp til fordypelse av kunnskapen om troen. Av
36 Frd, 0,0,23 | av kunnskapen om troen. Av den grunn stiler den mot
37 Frd, 0,0,23 | stiler den mot en modning av troen, en rotfesting av
38 Frd, 0,0,23 | av troen, en rotfesting av den i hverdagslivet og en
39 Frd, 0,0,24 | metoder som er nødvendige av hensyn til kulturelle forskjeller,
40 Frd, 0,0,24 | tilpasninger må foretas av dertil egnede katekismer
41 Frd, 0,0,24 | egnede katekismer og enda mer av dem som underviser:~Den
42 Frd, 0,0,24 | på sann fromhet ved hjelp av én og alltid samme metode.
43 Frd, 0,0,25 | presentasjonen er det ikke av veien å minne om det pastorale
44 I, I,0,26 | liturgien, leves i overholdelsen av budene og i bønnen, la oss
45 I, I,I,27 | for mennesket er skapt av Gud og for Gud. Gud trekker
46 I, I,I,27 | selvstendig anerkjennelse av denne kjærlighet og hengivelse
47 I, I,I,28 | vis har menneskene i løpet av sin historie og frem til
48 I, I,I,28 | mennesket et religiøst vesen:~Av én og samme rot har han
49 I, I,I,28 | jorden til bolig, og hvert av dem har han gitt sin tid
50 I, I,I,28 | langt borte fra en eneste en av oss. For ved ham er det
51 I, I,I,30 | dette er en søken som krever av mennesket at det setter
52 I, I,I,30 | mennesket som er en liten del av ditt skaperverk, våger å
53 I, I,I,30 | mennesket, denne lille del av ditt skaperverk, vil prise
54 I, I,I,33 | dette aner mennesket spor av sin åndelige sjel. "Den
55 I, I,I,35 | til å erkjenne eksistensen av en personlig Gud. Men Gud
56 I, I,I,37 | erkjenne Gud bare ved hjelp av fornuftens lys:~Selv om
57 I, I,I,37 | enkelt uttrykt, ved hjelp av sine evner og sitt naturlige
58 I, I,I,37 | fornuften i å benytte seg av denne naturgitte evne på
59 I, I,I,37 | På veien til erkjennelse av slike sannheter lider menneskets
60 I, I,I,37 | fra den opprinnelige synd. Av dette kommer at menneskene
61 I, I,I,38 | behov for å bli opplyst av Guds åpenbaring, ikke bare
62 I, I,I,38 | tilstand, kan erkjennes av alle uten vanskelighet,
63 I, I,I,41 | skapningens fullkommenhet, "for av storheten og skjønnheten
64 I, I,I,42 | for det den måtte innholde av begrensning, billedtale
65 I, I,I,45 | prøvelse ikke være mer; fylt av deg er mitt liv fullbyrdet".~~~~~~
66 I, I,I,49 | de troende vet seg drevet av Kristi kjærlighet til å
67 I, I,II,52 | ville gi menneskene, som Han av fri vilje hadde skapt, del
68 I, I,II,53 | overnaturlige åpenbaring av Ham selv. Åpenbaringen når
69 I, I,II,53 | blir utsendt.~St. Ireneus av Lyon omtaler flere steder
70 I, I,II | åpenbaringens vei~Alt fra opphavet av gir Gud seg til kjenne~
71 I, I,II,54 | seg selv fra begynnelsen av for våre stamfedre".Han
72 I, I,II,56 | frelse den ved å frelse deler av den. I pakten Han inngikk
73 I, I,II,57 | Babels vis.Men på grunn av syndentrues denne foreløpige
74 I, I,II,57 | denne foreløpige frelsesplan av den hedenske ondskaps flerguderi
75 I, I,II,57 | hedenske ondskaps flerguderi og av folkets og dets fyrstes
76 I, I,II,57 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
77 I, I,II,58 | Bibelen holder i ære noen av "folkeslagenes" store menn,
78 I, I,II,58 | pakten med Noa i påvente av at Kristus "samler til ett
79 I, I,II,60 | nedstammer fra Abraham, ble bærer av løftet til patriarkene, -
80 I, I,II,61 | som helgener i samtlige av Kirkens liturgiske tradisjoner.~
81 I, I,II,63 | 63Israel er Guds folk av prester,det folk som "Herrens
82 I, I,II,64 | håpet om frelsen, i påvente av en ny og evig pakt med alle
83 I, I,II,64 | Israels frelse. Den reneste av disse kvinneskikkelser er
84 I, I,II | Jesus "Formidleren og fylden av hele åpenbaringen"~~~~~~~I sitt
85 I, I,II,65 | enn dette. St. Johannes av Korset, etter mange andre,
86 I, I,II,66 | gripe den fulle rekkevidde av den gjennom århundrenes
87 I, I,II,67 | private" åpenbaringer. Noen av disse er blitt anerkjent
88 I, I,II,67 | disse er blitt anerkjent av Kirkens myndigheter, uten
89 I, I,II,67 | Kristus er fullbyrdelsen av, slik tilfellet er med visse
90 I, I,II,68 | 68Gud har åpenbart seg av kjærlighet og utlevert seg
91 I, I,II | Artikkel: Overleveringen av Guds åpenbaring~
92 I, I,II,76 | 76Overleveringen av Evangeliet har foregått
93 I, I,II,76 | Herrens befaling:~Muntlig "av apostlene som i sin muntlige
94 I, I,II,76 | inspirasjon";~Skriftlig "av de apostler, og andre menn
95 I, I,II,78 | om det livgivende nærvær av denne Tradisjon, hvis rikdommer
96 I, I,II,80 | begge, idet de springer frem av den samme guddommelige kilde,
97 I, I,II,81 | Ord, betrodd til apostlene av Kristus og Den Hellige Ånd,
98 I, I,II,81 | det oppdrag at de i lyset av Sannhetens Ånd trofast skal
99 I, I,II,82 | overleveringen og tolkningen av åpenbaringen er betrodd
100 I, I,II,83 | den levende overlevering av troen.~Man må skjelne mellom
101 I, I,II,83 | forskjellige utforminger av den store Tradisjon som
102 I, I,II,83 | ulike tidsepoker. I lys av Tradisjonen kan de bevares,
103 I, I,II,83 | oppgis under veiledning av Kirkens læreembede.~
104 I, I,II | III. Utlegningen av trosarven~Troens skatt er
105 I, I,II,84 | fidei) som utgjør innholdet av Den Hellige Tradisjon og
106 I, I,II,85 | Peters etterfølger, biskopen av Roma.~
107 I, I,II,88 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
108 I, I,II,90 | gjenfinner vi i hele åpenbaringen av Kristi mysteriumDer finnes
109 I, I,II,91 | forståelsen og overleveringen av den åpenbarte sannhet. De
110 I, I,II,93 | skjønn, skjerpet og støttet av Sannhetens Ånd, som får
111 I, I,II,94 | en dyptgående erkjennelse av den åpenbarte sannhet;ved
112 I, I,II,94 | ved den indre tilegnelse av den åndelige virkelighet
113 I, I,II,99 | den og lever inderligere av den.~
114 I, I,II,100 | å gi en sann fortolkning av Guds Ord ble gitt til Kirkens
115 I, I,II,106 | menneskelige forfattere av de hellige bøker. "Til å
116 I, I,II,107 | bør ansees som fastslått av Den Hellige Ånd, blir konsekvensen
117 I, I,II,111 | kriterier for en tolkning av Skriften som er i samsvar
118 I, I,II,111 | den Ånd den er inspirert av:~~~~~~
119 I, I,II,112 | bøker Skriften er sammensatt av, er forskjellige, er Skriften
120 I, I,II,112 | åpnet, fordi de som fra da av forstod, nå kan skjønne
121 I, I,II,113 | den den åndelige tolkning av Skriften ("... etter den
122 I, I,II,115 | gjør den levende forståelse av Skriften i Kirken rikere:~
123 I, I,II,116 | fortolkningsregler. "All fortolkning av Den Hellige Skrift bygger
124 I, I,II,117 | til en dypere forståelse av dem. Overgangen gjennom
125 I, I,II,119 | det som har med tolkningen av Skriften å gjøre, underordnes
126 I, I,II,121 | Testamente er en umistelig del av Den Hellige Skrift. Dets
127 I, I,II,121 | Dets bøker er inspirert av Gud og av varig verdi, for
128 I, I,II,121 | bøker er inspirert av Gud og av varig verdi, for Den Gamle
129 I, I,II,123 | Testamente under påskudd av at Det Nye skulle ha gjort
130 I, I,II,126 | 126I tilblivelsen av evangeliene er det mulig
131 I, I,II,126 | innsikt som de selv, belært av Kristi herliggjørelse og
132 I, I,II,126 | herliggjørelse og opplyst av sannhetens Ånd, var nådd
133 I, I,II,126 | evangelier: "Forfatterne av de fire evangelier utførte
134 I, I,II,126 | forelå, ved å ordne noen av dem i sammendrag eller ved
135 I, I,II,126 | situasjon, stadig også i form av forkynnelse, men slik at
136 I, I,II,127 | Kirken, noe som bevitnes av de æresbevisninger liturgien
137 I, I,II,127 | liturgien omgir det med, og av den tiltrekningskraft det
138 I, I,II,128 | to Testamenter ved hjelp av typologi. I Guds verk i
139 I, I,II,129 | Det Gamle Testamente i lys av Kristus, død og oppstanden.
140 I, I,II,129 | Testamente også leses i lys av Det Gamle. Den første kristne
141 I, I,II,130 | dynamisk bevegelse i retning av fullbyrdelsen av den guddommelige
142 I, I,II,130 | retning av fullbyrdelsen av den guddommelige frelsesplan,
143 I, I,II,130 | Egypt f. eks., mister intet av sin egenverdi i Guds frelsesplan
144 I, I,II,130 | mellomstadier i fullbyrdelsen av den.~
145 I, I,II,133 | 3, 8) ved hyppig lesning av de guddommelige Skrifter. "
146 I, I,II,137 | 137Tolkningen av de inspirerte Skrifter må
147 I, I,II,140 | de to Testamenter kommer av enheten i Guds frelsesplan
148 I, I,III,144 | sannheten i det borges for av Gud som er sannheten selv.
149 I, I,III,145 | 145I sin store lovprisning av forfedrenes tro fremhever
150 I, I,III,146 | Hebreerbrevets forklaring av hva tro er: "Tro - det er
151 I, I,III,149 | tvilte hun på "fullbyrdelsen" av Guds ord. Derfor ærer Kirken
152 I, I,III,153 | at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud, sa Jesus
153 I, I,III,155 | viljens befaling, tilskyndet av Gud ved nådens hjelp".~~~~~~
154 I, I,III,156 | og fornuftsmessige i lys av vår naturlige fornuft. Vi
155 I, I,III,156 | fornuft. Vi tror "på grunn av Guds autoritet som åpenbarer,
156 I, I,III,156 | bistand skulle ledsages av ytre vitnesbyrd ("argumenta")
157 I, I,III,158 | tro, en tro mer glødende av kjærlighet. Troens nåde
158 I, I,III,158 | til en dypere forståelse av Åpenbaringen, fullkommengjør
159 I, I,III,159 | om enn kanskje ubevisst - av Guds hånd, som opprettholder
160 I, I,III,162 | enden i tro må troen næres av Guds Ord. Vi må bønnfalle
161 I, I,III,162 | kjærlighet" (Gal 5, 6)bæres av håpog være rotfestet i Kirkens
162 I, I,III,165 | når vi nå har slik en sky av vitner omkring oss, la oss
163 I, I,III,166 | et ledd i den lange kjede av troende. Jeg kan ikke tro
164 I, I,III,167 | som personlig bekjennes av hver enkelt troende, særlig
165 I, I,III,167 | tro, slik den bekjennes av biskopene, forsamlet til
166 I, I,III,167 | kirkemøte, eller vanligere, av de troendes liturgiske forsamling. "
167 I, I,III,170 | oss imidlertid ved hjelp av troens utformuleringer.
168 I, I,III,170 | den opp i seg og å leve av den stadig mer.~
169 I, I,III,171 | overleverer bekjennelsen av apostlenes tro fra slekt
170 I, I,III,172 | én Gud og Far.St. Ireneus av Lyon, som vitner om denne
171 I, I,III,177 | sannheten - på sannheten av tiltro til den person som
172 I, I,III,182 | sier skal tros som åpenbart av Gud".~~~~~~
173 I, II | Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud
174 I, II | Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud
175 I, II | evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne
176 I, II | Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke
177 I, II | sanne Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
178 I, II | ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria,~~~~Han er
179 I, II | kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt
180 I, II,0,185 | i en felles bekjennelse av troen.~
181 I, II,0,186 | 186Helt fra begynnelsen av uttrykte og gav den apostoliske
182 I, II,0,186 | dåpskandidatene:~Denne sammenfatning av troen er ikke uttenkt av
183 I, II,0,186 | av troen er ikke uttenkt av mennesker, men alt det viktigste
184 I, II,0,186 | inneholder denne sammenfatning av troen i noen få ord hele
185 I, II,0,187 | kaller disse sammenfatningene av troen "trosbekjennelser",
186 I, II,0,188 | symbolon betegner halvparten av en gjenstand (f. eks. et
187 I, II,0,188 | er altså en sammenfatning av de viktigste trossannheter.
188 I, II,0,190 | Dette er "de tre kapitler av vårt segl".~~~~~~
189 I, II,0,191 | fedrene ofte benytter seg av, kaller vi dem artikler (
190 I, II,0,191 | eller "ledd") de deler av troens sannheter som skal
191 I, II,0,192 | Gudsfolkets Credo" (SPF) av Paul 6. (1968).~
192 I, II,0,193 | 193Ingen av symbolene fra de forskjellige
193 I, II,0,193 | sammenfatninger som er blitt gjort av den.~Blant alle troens symboler
194 I, II,0,194 | en trofast sammenfatning av apostlenes tro. Dette er
195 I, II,I,199 | artiklene i Credo avhenger av den første, på samme måte
196 I, II,I,199 | som alle budene avledes av det første bud. De andre
197 I, II,I,200 | eksisterer én Gud, én såvel av natur som av vesen og væren".~~~~~~
198 I, II,I,200 | Gud, én såvel av natur som av vesen og væren".~~~~~~
199 I, II,I,201 | skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele
200 I, II,I,201 | Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all
201 I, II,I,201 | hjerte og av hele din sjel og av all din makt" (Deut 6, 4-
202 I, II,I,202 | og at vi skal elske Ham "av hele (vårt) hjerte, av hele (
203 I, II,I,202 | av hele (vårt) hjerte, av hele (vår) sjel, av all (
204 I, II,I,202 | hjerte, av hele (vår) sjel, av all (vår) hug og all (vår)
205 I, II,I,204 | at det var åpenbaringen av Guds navn for Moses i teofanien
206 I, II,I,205 | 205Gud roper på Moses ut av en busk som brenner uten
207 I, II,I,208 | busk tar Moses sandalene av seg og dekker sitt ansikt
208 I, II,I,208 | dekker sitt ansikti nærvær av Guds hellighet. Ved synet
209 I, II,I,208 | Guds hellighet. Ved synet av den trefoldig hellige Guds
210 I, II,I,208 | lepper" (Jes 6, 5). Ved synet av Jesu mirakler sier Peter: "
211 I, II,I,209 | 209Av ærefrykt for Guds hellighet
212 I, II,I,212 | utla Israels tro de dybder av rikdom som fantes i åpenbaringen
213 I, II,I,212 | som fantes i åpenbaringen av Guds navn. Gud er den eneste
214 I, II,I,213 | 213Åpenbaringen av det uutsigelige navn, "Jeg
215 I, II,I,213 | nemlig at Gud er fylden av all væren og all fullkommenhet,
216 I, II,I,213 | Han er sin egen væren, og av seg selv er Han det Han
217 I, II,I,215 | 215Summen av ditt ord er sannhet. Din
218 I, II,I,218 | å begripe at det bare er av ren kjærlighet Gud uavlatelig
219 I, II,I,219 | skjenker den kostbareste av alle gaver: "Så høyt elsket
220 I, II,I | IV. Følgene av å tro på én Gud~
221 I, II,I,222 | den ene Gud og elske Ham av hele seg, har uoverskuelige
222 I, II,I,225 | Guds "bilde, som et avbilde av" Ham (Gen 1, 26).~
223 I, II,I,226 | medfører at vi skal benytte oss av det som ikke er Gud, på
224 I, II,I,226 | avstå fra å benytte oss av det, dersom det fjerner
225 I, II,I,227 | vis til uttrykk i en bønn av den hl. Teresa av Jesus:~
226 I, II,I,227 | en bønn av den hl. Teresa av Jesus:~La intet deg engste/
227 I, II,I,228 | Det høyeste vesen må av nødvendighet være enestående,
228 I, II,I,234 | mest grunnleggende lære av alle i "trossannhetenes
229 I, II,I,237 | trosmysterium, det vil si ett av "de mysterier som er skjult
230 I, II,I | II. Åpenbaringen av Gud som Treenighet~Faderen
231 I, II,I | Treenighet~Faderen blir åpenbart av Sønnen~
232 I, II,I,239 | og den høyeste autoritet av alle, og at Han samtidig
233 I, II,I,239 | at Han samtidig er full av godhet og kjærlighet overfor
234 I, II,I,239 | uttrykkes også med bildet av Gud som mor,noe som sterkere
235 I, II,I,239 | den menneskelige erfaring av forholdet mellom foreldre
236 I, II,I,239 | at de kan vansire bildet av hvordan en far eller en
237 I, II,I,242 | konsil i Nikea at Sønnen er "av samme vesen" som Faderen,
238 I, II,I,242 | uttrykket i sin omformulering av det nikenske Credo og bekjente "
239 I, II,I,242 | Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet, Gud
240 I, II,I,242 | Faderen fra evighet, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud
241 I, II,I,242 | evighet, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne
242 I, II,I,242 | Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke
243 I, II,I,242 | sanne Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen".~~~~~~
244 I, II,I,242 | Faderen og Sønnen åpenbares av Ånden~
245 I, II,I,244 | apostlene og til Kirken både av Faderen i Sønnens navn og
246 I, II,I,244 | Faderen i Sønnens navn og av Sønnen selv, etter at Han
247 I, II,I,245 | tro på Ånden ble bekjent av Det annet økumeniske konsil
248 I, II,I,245 | og lik Faderen og Sønnen, av samme vesen og også av samme
249 I, II,I,245 | av samme vesen og også av samme natur. (...) Men Han
250 I, II,I,246 | Den Hellige Ånd er evig av Faderen og Sønnen, og har
251 I, II,I,246 | Faderen, som Han evig fødes av".~~~~~~
252 I, II,I,247 | filioque var ikke en del av det symbol som ble bekjent
253 I, II,I,247 | symbolet fra 381. Bruken av denne formuleringen ble
254 I, II,I,247 | og 11. årh.). Innføringen av filioque i symbolet fra
255 I, II,I,248 | intet brudd i forståelsen av forholdene i det trosmysterium
256 I, II,I | Treenighet i troslæren~Dannelsen av Treenighetsdogmet~
257 I, II,I,249 | har helt fra begynnelsen av vært grunnvollen i Kirkens
258 I, II,I,250 | 250I løpet av de første århundrer forsøkte
259 I, II,I,250 | Dette arbeidet ble utført av de første konsiler, godt
260 I, II,I,250 | første konsiler, godt hjulpet av Kirkefedrenes teologiske
261 I, II,I,250 | teologiske utdypelse, og støttet av det kristne folks trosskjønn.~
262 I, II,I,251 | egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien,
263 I, II,I,252 | 252Kirken benytter seg av begrepet "vesen" ("substantia",
264 I, II,I,252 | begrepet "vesen" ("substantia", av og til også kalt "essentia"
265 I, II,I,252 | betegne guddommens enhet, av begrepet "person" eller "
266 I, II,I,253 | personer: "Treenigheten av ett og samme vesen" (triada
267 I, II,I,253 | opp seg imellom, men hver av dem er fullt og helt Gud: "
268 I, II,I,253 | Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud".Hver av de
269 I, II,I,253 | si: av natur én Gud".Hver av de tre personer er virkelig
270 I, II,I,256 | 256St. Gregorius av Nasians, også kalt "teologen",
271 I, II,I,257 | Treenighet, du lys som ei av nedgang vet".Gud er evig
272 I, II,I,257 | Kristus Jesus fra evighet av" (2 Tim 1, 9-10), og som
273 I, II,I,257 | og som springer like ut av Treenighetens kjærlighet.
274 I, II,I,257 | sendelse er forlengelsen av.~~~~~~
275 I, II,I,258 | oikonomia) iverksettes av alle de tre guddommelige
276 I, II,I,258 | men ett opphav".Men hver av de guddommelige personer
277 I, II,I,259 | derfor samfunn med hver av de guddommelig Personer,
278 I, II,I,259 | så fordi han blir draget av Faderen,og fordi Ånden fører
279 I, II,I,260 | min fred eller ta meg ut av deg, å ubevegelige, men
280 I, II,I,262 | evige Far, og at Sønnen er av samme vesen som Faderen,
281 I, II,I,263 | 263Sendelsen av Den Hellige Ånd, sendt av
282 I, II,I,263 | av Den Hellige Ånd, sendt av Faderen i Sønnens navnog
283 I, II,I,263 | Faderen i Sønnens navnog av Sønnen "fra Faderen" (Joh
284 I, II,I,267 | det som er eget for hver av dem i Treenigheten, særlig
285 I, II,I,268 | 268Av alle de guddommelige attributter
286 I, II,I,272 | Gud er fraværende og ute av stand til å forhindre det
287 I, II,I,273 | hemmelighetsfulle veier. Troen roser seg av sin svakhet for å dra til
288 I, II,I,275 | ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore" (
289 I, II,I,280 | 1, 1): alt fra opphavet av hadde Gud for øye herligheten
290 I, II,I,281 | Påskevigilien, feiringen av nyskapelsen i Kristus, begynner
291 I, II,I,281 | vitnesbyrd fulgte opplæringen av katekumenene samme skjema.~~~~~~
292 I, II,I,282 | i troen på skapelsen er av største betydning. Den berører
293 I, II,I,283 | dimensjoner, utviklingen av liv og menneskets tilblivelse.
294 I, II,I,284 | økes betraktelig på grunn av et spørsmål av en annen
295 I, II,I,284 | på grunn av et spørsmål av en annen orden, og som ligger
296 I, II,I,284 | opprinnelse: styres den av tilfeldighet, av en blind
297 I, II,I,284 | styres den av tilfeldighet, av en blind skjebne, en anonym
298 I, II,I,284 | anonym nødvendighet, eller av et transcendent vesen som
299 I, II,I,284 | fall verden springer ut av Guds visdom og godhet, hvorfor
300 I, II,I,285 | 285Helt fra begynnelsen av har kristendommen vært konfrontert
301 I, II,I,285 | manikeisme). Ifølge noen av disse retningene er verden,
302 I, II,I,285 | verden, ond og resultatet av et fall, slik at den bør
303 I, II,I,285 | med på at verden er skapt av Gud, men på samme måte som
304 I, II,I,285 | den opp, lar Han den gå av seg selv (deisme). Atter
305 I, II,I,286 | være fordunklet og fordreid av muligheten for å feile.
306 I, II,I,287 | patriarkene, førte Israel ut av Egypt, valgte seg ut Israel,
307 I, II,I,288 | Derfor må ikke åpenbaringen av skapelsen sees adskilt fra
308 I, II,I,288 | åpenbaringen og fullbyrdelsen av pakten mellom den ene Gud
309 I, II,I,288 | første skritt i retning av paktsslutningen, som det
310 I, II,I,289 | satt dem på begynnelsen av Skriften, slik at de høytidelig
311 I, II,I,290 | himmel og jord"), er avhengig av Ham som gir det å være.~
312 I, II,I,293 | meddele den".Gud skaper ikke av noen annen årsak enn kjærlighet
313 I, II,I,293 | og den legemlige skapning av intet ved sin godhet og
314 I, II,I,294 | åpenbaring og denne meddelelse av Hans godhet som verden ble
315 I, II,I,294 | mer gir ikke åpenbaringen av Faderen ved Ordet liv til
316 I, II,I,295 | visdom.Den er ikke resulatet av en eller annen nødvendighet,
317 I, II,I,295 | eller annen nødvendighet, av en blind skjebne eller av
318 I, II,I,295 | av en blind skjebne eller av tilfeldigheter. Vi tror
319 I, II,I,295 | Vi tror den springer ut av Guds frie vilje til å gi
320 I, II,I,295 | Sal 145, 9).~Gud skaper "av intet"~
321 I, II,I,296 | vesen.Gud skaper fritt "av intet".~~~~~~Hva ville være
322 I, II,I,296 | hadde trukket verden ut av en materie som allerede
323 I, II,I,296 | også lage det han vil ut av det materialet man gir ham.
324 I, II,I,297 | Troen på at alt ble skapt "av intet", er belagt i Skriften
325 I, II,I,297 | så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten
326 I, II,I,298 | 298Siden Gud kan skape av intet, kan Han også, ved
327 I, II,I,298 | sitt Ord, kan kalle lys ut av mørke,kan Han også gi troens
328 I, II,I,299 | ved det evige Ord, "bildet av den usynlige Gud" (Kol 1,
329 I, II,I,299 | godhet som det er sprunget ut av ("Og Gud så at det var godt"(...), "
330 I, II,I,299 | Skaperverket er nemlig villet av Gud som Hans gave til mennesket,
331 I, II,I,301 | du vemmes ikke over noe av det du har skapt - hvordan
332 I, II,I,302 | sprunget fullt ferdig ut av Skaperens hender. Det er
333 I, II,I,303 | umiddelbart, det tar seg av alt, fra det aller minste
334 I, II,I,306 | livet benytter Han seg også av skapninger. Dette er ikke
335 I, II,I,306 | samarbeide i fullbyrdelsen av Guds frelsesplan.~
336 I, II,I,307 | til fritt å være en del av forsynet, siden Han overgir
337 I, II,I,308 | Skaperverket er trukket ut av intet ved Guds kraft, Hans
338 I, II,I,309 | smertefullt som det er fullt av hemmeligheter. Det er kristentroen
339 I, II,I,309 | Det finnes ikke den del av det kristne budskap som
340 I, II,I,310 | kunne finnes der? I kraft av sin uendelige makt kunne
341 I, II,I,311 | skal bevege seg i retning av sin bestemmelse ved fritt
342 I, II,I,312 | forsyn, kan snu følgene av selv et moralsk onde som
343 I, II,I,312 | begått, nemlig forkastelsen av Guds Sønn og mordet på Ham,
344 I, II,I,312 | mordet på Ham, forårsaket av alle menneskers synder,
345 I, II,I,312 | nådetil det aller største av alle goder: Kristi herliggjørelse
346 I, II,I,313 | til "dem som tar anstøt av det som hender dem, og som
347 I, II,I,313 | dem, og som blir opprørt av det": "Alt springer ut av
348 I, II,I,313 | av det": "Alt springer ut av kjærlighet, alt er rettet
349 I, II,I,313 | skje uten at det er villet av Gud. Og alt det Han vil,
350 I, II,I,318 | skapning er i besittelse av den uendelige kraft som
351 I, II,I,318 | få noe til å eksistere "av intet").~~~~~~
352 I, II,I,327 | åndelige og den legemlige, av intet, det vil si englene
353 I, II,I,327 | begge, sammensatt som det er av ånd og legeme".~~~~~~
354 I, II,I,330 | synlige skapninger. Glansen av deres herlighet vitner om
355 I, II,I,331 | kommer i guddomsglans, omgitt av alle sine engler..." (Matt
356 I, II,I,332 | Englene tjener fullbyrdelsen av Guds plan: de stenger veien
357 I, II,I,332 | hånd tilbake,loven mottas av englers hender,de fører
358 I, II,I,333 | menneskevordne Ords liv omgis av englers tilbedelse og tjeneste
359 I, II,I,333 | de kunne ha berget Ham ut av fiendenes henderpå samme
360 I, II,I,334 | 334I påvente av dommens dag nyter Kirkens
361 I, II,I,334 | dag nyter Kirkens liv godt av englers skjulte og mektige
362 I, II,I,335 | englenes røster i tilbedelsen av den tre ganger hellige Gud;
363 I, II,I,335 | særlige fester for noen av englene - St. Mikael, St.
364 I, II,I,335 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
365 I, II,I,336 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
366 I, II,I,337 | skapelsen som er åpenbart av Gud til vår frelse,og som
367 I, II,I,338 | da Guds ord trakk den ut av intet; alle eksisterende
368 I, II,I,339 | og fullkommen. Om hvert av de verk som ble gjort på "
369 I, II,I,339 | hver på sin måte et glimt av Guds uendelige visdom og
370 I, II,I,340 | eksisterer bare avhengig av hverandre, de utfyller og
371 I, II,I,342 | uttrykkes ved rekkefølgen av de "seks dager" som går
372 I, II,I,343 | menneskets skapelse og resten av skaperverket.~~~~~~
373 I, II,I,345 | Disse inspirerte ord er fylt av frelsebringende lærdom:~
374 I, II,I,347 | tjenesten for Gud og tilbedelsen av Ham. Guds høytidstjeneste
375 I, II,I,354 | på de forhold som avledes av tingenes natur, er et klokt
376 I, II,I,356 | Til dette ble det skapt, av dette dets verdighet.~Hva
377 I, II,I,356 | og du fikk den kjær; for av kjærlighet skapte du mennesket,
378 I, II,I,356 | skapte du mennesket, og av kjærlighet gjorde du det
379 I, II,I,358 | som nå blir til, omgitt av slik en virak? Det er mennesket,
380 I, II,I,359 | liv. Den første ble skapt av den siste, og mottok en
381 I, II,I,360 | 360På grunn av felles opprinnelse utgjør
382 I, II,I,360 | menneskeslekten en enhet. For "av én og samme rot har Gud
383 I, II,I,360 | hos alle mennesker består av et materielt legeme og en
384 I, II,I,360 | hvis goder alle mennesker av naturrett kan benytte seg
385 I, II,I,360 | naturrett kan benytte seg av for å opprettholde og utvikle
386 I, II,I,360 | strekke seg mot; i enheten av midler for å nå dette mål; (...)
387 I, II,I,362 | Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste
388 I, II,I,362 | mennesket er altså villet av Gud.~
389 I, II,I,364 | nettopp fordi den besjeles av en åndelig sjel. Det er
390 I, II,I,366 | åndelig sjel er direkte skapt av Gudden er ikke "frembragt"
391 I, II,I,366 | Gudden er ikke "frembragt" av foreldrene. Den lærer også
392 I, II,I,367 | innebærer noen todeling av sjelen.Ånd" betyr at mennesket
393 I, II,I | Likhet og ulikhet villet av Gud~
394 I, II,I,369 | det vil si at de er villet av Gud, på den ene side i full
395 I, II,I,369 | er godt og villet slik av Gud: mann og kvinne eier
396 I, II,I,369 | som er gitt dem direkte av Gud som har skapt dem.Både
397 I, II,I,370 | kvinnen, gjenspeiler noe av Guds uendelige fullkommenhet,
398 I, II,I,371 | er skapt sammen og villet av Gud for hverandre. Guds
399 I, II,I,371 | like" (Gen 2, 18). Ingen av dyrene kan være mannens "
400 I, II,I,371 | Kvinnen som Gud "bygger" av mannens ribben og fører
401 I, II,I,371 | fellesskap: "Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt
402 I, II,I,371 | ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt" (Gen 2, 23).
403 I, II,I,371 | kvinnen som sitt annet "jeg", av samme menneskeslekt.~
404 I, II,I,372 | like som personer ("ben av mine ben") og samtidig utfyller
405 I, II,I,373 | i Guds forsyn med resten av skaperverket. Derav kommer
406 I, II,I,374 | harmoni som bare overgås av herligheten i det nye skaperverk
407 I, II,I,375 | 375Kirken, som i lys av Det Nye Testamente og Tradisjonen
408 I, II,I,376 | liv i harmoni med resten av skaperverket, utgjør det
409 I, II,I,377 | mennesket helt fra opphavet av, utøvde mennesket selv først
410 I, II,I,377 | selv først og fremst i form av selvbeherskelse. Mennesket
411 I, II,I,377 | fordi det ikke var bundet av det trefoldige begjærsom
412 I, II,I,377 | som gjør det trellbundet av sanselig lyst, begjær etter
413 I, II,I,381 | Guds Sønns bilde - "bildet av den usynlige Gud" (Kol 1,
414 I, II,I,382 | udødelige sjel er skapt direkte av Gud.~
415 I, II,I,383 | ensomt; fra begynnelsen av "skapte han dem mann og
416 I, II,I,384 | oss å kjenne den tilstand av hellighet og opprinnelig
417 I, II,I,385 | ut til å være forårsaket av skapningenes begrensning -
418 I, II,I,385 | lys over. Åpenbaringen av Guds kjærlighet i Kristus
419 I, II,I,386 | den er, nemlig fornektelse av Gud og opprør mot Ham, samtidig
420 I, II,I,387 | nødvendige konsekvenser av utilstrekkelige samfunnsmessige
421 I, II,I,387 | forstå at synd er misbruk av den frihet Gud gav menneskene
422 I, II,I,388 | menneskets elendighet i lys av fortellingen om syndefallet,
423 I, II,I,388 | først trer klart frem i lys av Jesu Kristi død og oppstandelse.
424 I, II,I,388 | Ånden, Talsmannen, sendt av den oppstandne Kristus,
425 I, II,I,389 | synd er så å si "baksiden" av Det Glade Budskap om at
426 I, II,I,389 | kan røre ved åpenbaringen av den opprinnelige synd uten
427 I, II,I,390 | syndefallet (Gen 3) benytter seg av billedspråk, men beretter
428 I, II,I,390 | fant sted på begynnelsen av menneskehetens historie.
429 I, II,I,390 | menneskehetens historie er merket av den opprinnelige synd våre
430 I, II,I,391 | som taler Gud imot,og som av misunnelse får Adam og Eva
431 I, II,I,391 | var en god engel, skapt av Gud. "Djevelen og de andre
432 I, II,I,391 | visselig skapt naturlig gode av Gud, men de har gjort seg
433 I, II,I,392 | Vi hører som en gjenklang av dette opprøret i fristerens
434 I, II,I,392 | syndet fra første stund av" (1 Joh 3, 8), han er "løgnens
435 I, II,I,393 | kan tilgis, ikke på grunn av en mangel ved Guds uendelige
436 I, II,I,394 | morder fra begynnelsen av" (Joh 8, 44). Han forsøkte
437 I, II,I,394 | Det mest skjebnesvangre av disse verk var at han ved
438 I, II,I,395 | virke gjør stor skade - av åndelig art, og indirekte
439 I, II,I,395 | åndelig art, og indirekte av fysisk art - på hvert menneske
440 I, II,I,395 | tillates allikevel dette av det guddommelige forsyn
441 I, II,I,396 | mennesket forbys å spise av treet som gir kunnskap om
442 I, II,I,396 | for den dagen du spiser av det, skal du dø" (Gen 2,
443 I, II,I,396 | overholde. Mennesket er avhengig av Skaperen; det er underlagt
444 I, II,I,397 | 397Mennesket ble fristet av djevelen og lot tilliten
445 I, II,I,398 | motstrid til det som krevdes av det som skapning, og dermed
446 I, II,I,398 | som det var i en tilstand av hellighet, var mennesket
447 I, II,I,398 | fullt ut "guddommeliggjort" av Gud i herligheten. Det ble
448 I, II,I,398 | herligheten. Det ble forført av djevelen til å ville bli "
449 I, II,I,399 | gjort seg opp et falsk bilde av, nemlig av en Gud som skinnsykt
450 I, II,I,399 | et falsk bilde av, nemlig av en Gud som skinnsykt ruger
451 I, II,I,400 | forholdet mellom dem vansiret av begjær og herskesyke.Det
452 I, II,I,400 | fremmed og fiendtlig.På grunn av mennesket blir skaperverket "
453 I, II,I,400 | blitt sagt ville bli følgen av ulydighet:mennesket "vender
454 I, II,I,400 | tilbake til jorden, for av den er (det) tatt" (Gen
455 I, II,I,401 | ondskapen på jorden som følge av synd;på samme måte løfter
456 I, II,I,401 | historie, særlig i form av troløshet mot paktens Gud
457 I, II,I,401 | paktens Gud og overtredelse av Mose lov; også etter forløsningen
458 I, II,I,401 | historie:~Det vi således lærer av Guds åpenbaring, stemmer
459 I, II,I,401 | kommer mennesket ofte ut av likevekt i forhold til sin
460 I, II,I,401 | hele skaperverket.~~~~~~Følgene av Adams synd for menneskeheten~
461 I, II,I,402 | Alle mennesker blir berørt av Adams synd. St. Paulus sier: "
462 I, II,I,403 | som vi alle fødes merket av, og som er "sjelens død".
463 I, II,I,403 | er "sjelens død".I kraft av denne trosvisshet døper
464 I, II,I,404 | blir alle mennesker berørt av Adams synd, på samme måte
465 I, II,I,404 | måte som alle er berørt av Kristi rettferdiggjørelse.
466 I, II,I,405 | enkelts egen synd,kan ingen av hans etterkommere sies å
467 I, II,I,406 | angående videreføringen av den opprinnelig synd ble
468 I, II,I,406 | etisk godt liv, bare i kraft av den frie viljes naturlige
469 I, II,I,406 | reduserte han betydningen av Adams synd til kun å være
470 I, II,I,406 | gjort grunnleggende ondt av den opprinnelige synd og
471 I, II,I,408 | 408Følgene av den opprinnelige synd og
472 I, II,I,408 | den opprinnelige synd og av alle menneskenes personlige
473 I, II,I,408 | helhet lever i en tilstand av syndighet som kan betegnes
474 I, II,I,409 | anstrengelser, og aldri uten bistand av Guds nåde, at de kan sikre
475 I, II,I,410 | blir ikke mennesket forlatt av Gud. Tvertimot kaller Gud
476 I, II,I,410 | etter fallet.Dette avsnittet av Genesis er blitt kalt "Protoevangelium"
477 I, II,I,411 | enestående måte høstet fruktene av Kristi seier over synden:
478 I, II,I,411 | hun ble bevart ubesmittet av den opprinnelige synd,og
479 I, II,I,411 | Gud, begikk hun ingen synd av noe slag.~~~~~~
480 I, II,I,415 | Menneskene var blitt innsatt av Gud i en tilstand av rettferdighet,
481 I, II,I,415 | innsatt av Gud i en tilstand av rettferdighet, men fra begynnelsen
482 I, II,I,415 | rettferdighet, men fra begynnelsen av lot de seg forføre av den
483 I, II,I,415 | begynnelsen av lot de seg forføre av den onde, de misbrukte sin
484 I, II,I,416 | rettferdighet han hadde fått av Gud, ikke bare for sitt
485 I, II,I,417 | natur som var såret på grunn av deres første synd, altså
486 I, II,I,417 | første synd, altså ved tapet av den opprinnelige hellighet
487 I, II,I,418 | 418Som følge av den opprinnelige synd er
488 I, II,I,421 | grunnlagt og opprettholdt av Skaperens kjærlighet; den
489 I, II,I,421 | under syndens tyranni, men av den korsfestede og oppstandne
490 I, II,II,422 | sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel
491 I, II,II,422 | kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet loven,
492 I, II,II,422 | løskjøpe dem som levde bundet av loven, ja, for å gi oss
493 I, II,II,423 | fra Nasaret, født som jøde av en Israels datter i Betlehem
494 I, II,II,423 | Augustus 1.'s tid, tømmermann av yrke, død ved korsfestelse
495 I, II,II,423 | for "Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo
496 I, II,II,423 | kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet (...).
497 I, II,II,423 | nåde og sannhet (...). Og av hans fylde har vi alle fått,
498 I, II,II,424 | 424Drevet av Den Hellige Ånds nåde og
499 I, II,II,424 | Hellige Ånds nåde og draget av Faderen tror og bekjenner
500 I, II,II,424 | Jesus: "Du er Messias, Sønn av den levende Gud" (Matt 16,
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3172 |