Part,Section,Chapter,Number
1 I, I,II,61 | andre skikkelser i Det Gamle Testamente er alltid blitt, og vil
2 I, I,II,83 | Nytestamente, og Det Nye Testamente selv vitner om den levende
3 I, I,II,105 | såvel Det Gamle som Det Nye Testamente, fordi de er blitt skrevet
4 I, I,II,120 | 46 skrifter i Det Gamle Testamente (45 dersom man regner Jeremias
5 I, I,II,120 | i Det Nye:~~~~~~I Det Gamle Testamente: Genesis, Exdus, Leviticus,
6 I, I,II,120 | Sakarias, Malakias.~I Det Nye Testamente: Evangeliene etter Matteus,
7 I, I,II,120 | Åpenbaringen.~Det Gamle Testamente~
8 I, I,II,121 | 121Det Gamle Testamente er en umistelig del av Den
9 I, I,II,122 | 122Hensikten med Det Gamle Testamente var først og fremst å forberede (...)
10 I, I,II,123 | Kristne holder Det Gamle Testamente i ære som Guds sanne Ord.
11 I, I,II,123 | tanken om vrake Det Gamle Testamente under påskudd av at Det
12 I, I,II,123 | foreldet (markionisme).~Det Nye Testamente~
13 I, I,II,127 | mellom Det Gamle og Det Nye Testamente~
14 I, I,II,129 | Kristne leser altså Det Gamle Testamente i lys av Kristus, død og
15 I, I,II,129 | uuttømmelig innholdet i Det Gamle Testamente er. Men en slik lesemåte
16 I, I,II,129 | til å glemme at Det Gamle Testamente beholder sin egenverdi som
17 I, I,II,129 | bekrefter.Dessuten må Det Nye Testamente også leses i lys av Det
18 I, I,II,129 | gammelt ordtak er Det Nye Testamente skjult i Det Gamle, mens
19 I, I,II,140 | og åpenbaring. Det Gamle Testamente forbereder Det Nye; Det
20 I, I,III,147 | 147Det Gamle Testamente vitner i rikt monn om slik
21 I, II,0,186 | både Det Gamle og Det Nye Testamente inneholder.~~~~~~
22 I, II,I,237 | åpenbaringen i Det Gamle Testamente. Men Hans vesens indre som
23 I, II,I,258 | egenskap. I samsvar med Det Nye Testamente bekjenner derfor Kirken "
24 I, II,I,291 | skapt" (Joh 1, 1-3). Det Nye Testamente åpenbarer at Gud har skapt
25 I, II,I,292 | blir antydet i Det Gamle Testamenteog åpenbart i den nye pakt,
26 I, II,I,375 | Kirken, som i lys av Det Nye Testamente og Tradisjonen tolker Bibelens
27 I, II,I,388 | om Guds folk i Det Gamle Testamente nærmet seg menneskets elendighet
28 I, II,II,441 | 441I Det Gamle Testamente kalles englene,det utvalgte
29 I, II,II,446 | guddommelighet. Det Nye Testamente bruker "Herre" i denne sterke
30 I, II,II,498 | Markusevangeliet og epistlene i Det Nye Testamente forbigår Marias jomfruunnfangelse
31 I, II,II,500 | som er kjent fra Det Gamle Testamente.~~~~~~
32 I, II,II,528 | slik det finnes i Det Gamle Testamente.Epifani viser at "hedningenes
33 I, II,II,632 | mange stedene i Den Nye Testamente som sier at "Jesus er oppstått
34 I, II,II,639 | belagte utslag, slik Det Nye Testamente bekrefter. Allerede den
35 I, II,II,652 | oppfyllelsen av løftene i Det Gamle Testamenteog det Jesus selv lovet under
36 I, II,III,684 | condescendentia):~Det Gamle Testamente forkynte Faderen klart,
37 I, II,III,697 | I teofaniene i Det Gamle Testamente åpenbarer skyen, snart mørk,
38 I, II,III,702 | når Kirken leser Det Gamle Testamente,gransker dender det som
39 I, II,III,702 | i Det Gamle og i Det Nye Testamente. Den jødiske tradisjon skjelner
40 I, II,III,753 | er hentet fra Det Gamle Testamente, utgjør variasjoner over
41 I, II,III,753 | nemlig "Guds folk". I Det Nye Testamentefår alle disse bildene et
42 I, II,III,832 | blir kalt Kirker av Det Nye Testamente (...). I disse menigheter
43 I, II,III,1021| åpenbart i Kristus.Det Nye Testamente taler om dommen først og
44 I, II,III,1021| andre tekster i Det Nye Testamente,taler om en sjelens siste
45 I, II,III,1061| slutten av bønner i Det Nye Testamente. På samme måte avslutter
46 II, 0,III,1070| liturgi" brukes i Det Nye Testamente til å betegne, ikke bare
47 II, I,I,1093 | fremst lesning av Det Gamle Testamente; Salmebønnene; og fremfor
48 II, II,I,1286 | 1286 I Det Gamle Testamente forkynte profetene at Ånden
49 II, II,I,1349 | skrifter", det vil si Det Gamle Testamente, og "apostlenes erindringer",
50 II, II,I,1364 | 1364 I Det Nye Testamente får minnemåltidet en ny
51 II, II,II,1502 | 1502 I Det Gamle Testamente gjennomlever mennesket sykdommen
52 III, I,I,1720 | 1720 Det Nye Testamente benytter seg av flere uttrykk
53 III, I,I,1809 | prises ofte i Det Gamle Testamente: "La deg ikke lede av ditt
54 III, I,I,1809 | Sir 18, 30). I Det Nye Testamente kalles den "sømmelighet"
55 III, I,III,1964| typoi", symboler for Det Nye Testamente som betegner livet etter
56 III, II,0,2056 | Deuteronomium.Allerede i Det Gamle Testamente viser de hellige bøker til
57 III, II,I,2130 | Men allerede i Det Gamle Testamente befalte eller tillot Gud
58 III, II,II,2204 | slik det fremgår av Det Nye Testamente.~~~~~~
59 III, II,II,2260 | Gen 9, 5-6).~Det Gamle Testamente ser alltid i blod et hellig
60 III, II,II,2380 | Det sjette bud og Det Nye Testamente har absolutt forbud mot
61 III, II,II,2449 | 2449 Allerede i Det Gamle Testamente foreligger det alle slags
62 III, II,II,2465 | 2465 Det Gamle Testamente vitner om at Gud er kilden
63 IV, I,I | 1. artikkel: I Det Gamle Testamente~
64 IV, I,I,2568 | Åpenbaringen av bønnen i Det Gamle Testamente finner sted mellom syndefallet
65 IV, I,I,2569 | blir åpenbart i Det Gamle Testamente.~Løftet og troens bønn~
66 IV, I,I,2587 | andre bøkene i Det Gamle Testamente "forkynner ordene gjerningene (
67 IV, I,I,2596 | bønnens mesterverk i Det Gamle Testamente. De frembyr to uadskillelige
68 IV, I,I,2620 | 2620 I Det Nye Testamente finner vi det fullkomne
69 IV, I,I,2629 | Bønnfallelsen benytter seg i Den Nye Testamente av et ordtilfang som er
70 IV, I,I,2630 | 2630 Det Nye Testamente kan knapt sies å inneholde
71 IV, I,I,2630 | forekommer hyppig i Det Gamle Testamente. I Kristus er Kirkens bønn
72 IV, I,I,2641 | inspirerte forfattere av Det Nye Testamente leste de første kristne
73 IV, I,II,2665 | Kirkens bønn, og Det Nye Testamente legger oss i munnen og risser
74 IV, II,0,2816 | 2816 (I Det Nye Testamente kan ordet Basileia oversettes
75 IV, II,0,2837 | ikke andre steder i Det Nye Testamente. I timelig betydning er
|