1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3172
Part,Section,Chapter,Number
1001 I, II,III,826 | hadde et legeme, sammensatt av ulike deler, da manglet
1002 I, II,III,826 | og aller mest nødvendige av alle. Jeg forstod at Kirken
1003 I, II,III,826 | at dette hjertet glødet av kjærlighet. Jeg forstod
1004 I, II,III,827 | seg syndere som er grepet av Kristi frelse, men som fremdeles
1005 I, II,III,827 | nådens: det er ved å leve av dette liv Kirkens lemmer
1006 I, II,III,830 | Kirke".I den består fylden av Kristi legeme, forenet med
1007 I, II,III,830 | den mottar fra Ham "fylden av midlene til frelse"som Han
1008 I, II,III,831 | katolsk fordi den er utsendt av Kristus til hele menneskeheten:~~~~~~
1009 I, II,III,832 | hyrder, også blir kalt Kirker av Det Nye Testamente (...).
1010 I, II,III,832 | samlet ved forkynnelsen av Kristi Evangelium, og Herrens
1011 I, II,III,833 | forstår vi et fellesskap av kristne som i troen og sakramentene
1012 I, II,III,833 | Kirkes bilde; det er i og av disse lokalkirker den ene
1013 I, II,III,833 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1014 I, II,III,834 | være i kommunion med én av dem: Romas Kirke "som fører
1015 I, II,III,834 | For denne Kirke, på grunn av dens ypperligere opprinnelse,
1016 I, II,III,835 | summen eller sammenslutningen av lokalkirkene. Det er snarere
1017 I, II,III,835 | at Kirken, som er allmenn av kall og av sendelse, slår
1018 I, II,III,835 | som er allmenn av kall og av sendelse, slår rot i områder,
1019 I, II,III,835 | en ypperlig manifestasjon av den udelte Kirkes katolisitet".~~~~~~
1020 I, II,III,836 | unntagelse; for alle er kalt av Guds nåde til frelsen".~~~~~~
1021 I, II,III,838 | 838Kirken vet at den av flere grunner er forenet
1022 I, II,III,838 | tillater en felles feiring av Herrens eukaristi".~~~~~~Kirken
1023 I, II,III,839 | patriarkene er deres fedre, og av deres kjøtt og blod var
1024 I, II,III,840 | forventning som ledsages av den tragedie at Kristus
1025 I, II,III,844 | menneskene blitt forført av den onde, deres tanker endte
1026 I, II,III,846 | å påpeke nødvendigheten av troen og dåpen har Han samtidig
1027 I, II,III,846 | Katolske Kirke er grunnlagt av Gud ved Jesus Kristus som
1028 I, II,III,847 | ikke desto mindre søker Gud av et oppriktig hjerte, og
1029 I, II,III,850 | springer til syvende og sist ut av Den Hellige Treenighets
1030 I, II,III,853 | 853Men i løpet av sin pilegrimsferd har Kirken
1031 I, II,III,854 | 854I kraft av selve sin sendelse "vandrer
1032 I, II,III,855 | selv bestrebelse i retning av kristen enhet.For "splittelsen
1033 I, II,III,855 | egen fulle katolisitet i de av Guds barn som nok er blitt
1034 I, II,III,856 | troende kan selv høste lærdom av en slik dialog ved at de
1035 I, II,III,857 | som ble utvalgt og utsendt av Kristus selv;ved Den Hellige
1036 I, II,III,857 | undervist, helliggjort og ledet av apostlene inntil Kristi
1037 I, II,III,857 | apostler,~så hjorden kan ledes av dem du har satt til dens
1038 I, II,III,858 | utsendte. Helt på begynnelsen av sitt virke "kalte han til
1039 I, II,III,858 | tjeneste er altså fortsettelsen av Hans egen sendelse: "Den
1040 I, II,III,859 | Sønnen intet kan gjøre av seg selv" (Joh 5, 19. 30),
1041 I, II,III,859 | 5, 19. 30), men får alt av Faderen som har sendt Ham,
1042 I, II,III,859 | altså at de er utrustet av Gud til "å tjene en ny pakt" (
1043 I, II,III,859 | for Kristus og forvaltere av de guddommelige mysterier" (
1044 I, II,III,860 | grunnvoll. Men en annen side av deres oppgave varer ved.
1045 I, II,III,862 | og det skal stadig utøves av episkopatet." Følgelig lærer
1046 I, II,III,863 | Det kristne kall er også av natur et kall til apostolat." "
1047 I, II,III,864 | blant legfolk, avhenger av deres livsfellesskap med
1048 I, II,III,864 | kjærligheten, særlig næret av eukaristien, "som er som
1049 I, II,III,865 | alle de som er løskjøpt av Ham, og i Ham blitt "hellige
1050 I, II,III,865 | hver bærer navnet på én av Lammets tolv apostler" (
1051 I, II,III,866 | bekjenner én tro, den fødes av én dåp, den utgjør ett legeme
1052 I, II,III,866 | legeme som levendegjøres av én Ånd, med ett håpfor øye,
1053 I, II,III,867 | den syndfrie bestående av syndere". I helgenene stråler
1054 I, II,III,868 | den bærer i seg fylden av midlene til frelse og forvalter
1055 I, II,III,870 | Den Katolske Kirke, styrt av Peters etterfølger og de
1056 I, II,III,870 | selv om flere elementer av hellighet og sannhet også
1057 I, II,III,871 | troende er de som, i kraft av å være innlemmet i Kristus
1058 I, II,III,871 | utgjør Guds folk, og som av den grunn, siden de hver
1059 I, II,III,872 | virke angår, og i kraft av denne likhet samarbeider
1060 I, II,III,872 | samarbeider alle i oppbyggingen av Kristi legeme, alt etter
1061 I, II,III,873 | verden oppfylle sin del av hele Gudsfolkets sendelse".
1062 I, II,III,875 | seg selv. "Troen kommer av å høre" (Rom 10, 17). Ingen
1063 I, II,III,875 | sendemann taler og handler, ikke av egen myndighet, men i kraft
1064 I, II,III,875 | egen myndighet, men i kraft av Kristi myndighet - heller
1065 I, II,III,875 | heller ikke som medlem av fellesskapet, men han taler
1066 I, II,III,875 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1067 I, II,III,876 | sakramentale natur og dets preg av tjeneste. For siden embedsbærerne
1068 I, II,III,876 | embedsbærerne avhenger fullstendig av Kristus, som er den som
1069 I, II,III,877 | preg. For på begynnelsen av sin virksomhet innsatte
1070 I, II,III,877 | tjene søskenfellesskapet av alle troende; det skal være
1071 I, II,III,877 | guddommelige personer imellom.Av den grunn utfører hver biskop
1072 I, II,III,877 | presbyterium, under ledelse av biskopen.~
1073 I, II,III,878 | personlig vitne innenfor rammen av den felles sendelse, en
1074 I, II,III,879 | kollegial form. Dette bekreftes av båndene som binder bispekollegiet
1075 I, II,III,879 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~Bispekollegiet
1076 I, II,III,880 | skulle være deres leder".Av lignende grunn som den hellige
1077 I, II,III,881 | grunnvoll. Det føres videre av biskopene, under pavens
1078 I, II,III,882 | nemlig i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder
1079 I, II,III,884 | fall godtatt som sådant av Peters etterfølger".~~~~~~
1080 I, II,III,885 | Forsåvidt som det består av mange, er bispekollegiet
1081 I, II,III,886 | hyrdeembede over den del av Guds folk som er ham betrodd",
1082 I, II,III,886 | bistand. Men som medlemmer av bispekollegiet har hver
1083 I, II,III,886 | bispekollegiet har hver enkelt av dem del i omsorgen for alle
1084 I, II,III,886 | egen Kirke, som er en del av den allmenne Kirke", for
1085 I, II,III,886 | legeme, som også er et legeme av Kirker".Denne omsorgen skal
1086 I, II,III,887 | eller provinskonsiler. "Av samme grunn kan bispekonferansene
1087 I, II,III,887 | konkret virkeliggjørelse av biskopenes kollegiale sinnelag".~~~~~~
1088 I, II,III,889 | tro som ble gitt videre av apostlene, ville Kristus
1089 I, II,III,889 | ved troen", under ledelse av Kirkens levende læreembede.~~~~~~
1090 I, II,III,891 | bispekollegiets hode, innehar i kraft av sitt embede når han, som
1091 I, II,III,892 | sluttgyldig måte", i utøvelsen av det alminnelige (eller ordinære)
1092 I, II,III,892 | fører til bedre forståelse av åpenbaringen hva tro og
1093 I, II,III,892 | det står i forlengelsen av den.~Helliggjøringsembedet~
1094 I, II,III,893 | ansvaret for å være "forvalter av den yppersteprestelige nåde",
1095 I, II,III,894 | deres omsorg i egenskap av Kristi stedfortredere og
1096 I, II,III,894 | imidlertid skal gjøre bruk av i den tjenerånd deres Mester
1097 I, II,III,894 | deres Mester var besjelet av.~~~~~~
1098 I, II,III,895 | foresatte, selv om utøvelsen av den i siste instans er underlagt
1099 I, II,III,896 | underordnede, men holde av dem som sine egne barn (...).
1100 I, II,III,897 | et ordenssamfunn godkjent av Kirken, det vil si de kristne
1101 I, II,III,899 | initiativ er en normal del av Kirkens liv:~Legfolket befinner
1102 I, II,III,899 | samfunn på jorden, ledet av det felles overhode, paven,
1103 I, II,III,900 | oppgave fra Gud i kraft av dåpen og fermingen, har
1104 I, II,III,900 | gjort kjent og tatt imot av alle mennesker og av all
1105 I, II,III,900 | imot av alle mennesker og av all verden; plikten blir
1106 I, II,III,901 | og som under feiringen av eukaristien bæres frem med
1107 I, II,III,901 | Faderen sammen med ofringen av Herrens legeme. Slik innvier
1108 I, II,III,902 | for kristen oppdragelse av sine barn".~~~~~~
1109 I, II,III,903 | være Ordets tjenere, ledere av liturgiske bønner, foreta
1110 I, II,III,907 | de nyter, har de rett, og av og til plikt, til gjøre
1111 I, II,III,908 | uten å la seg overvelde av lidenskapene, er sin egen
1112 I, II,III,908 | lar seg ikke trellbinde av synd.~~~~~~
1113 I, II,III,911 | samarbeide i utøvelsen av den samme (styrings)myndighet".
1114 I, II,III,911 | saker;ved å være medlemmer av kirkelige domstolerosv.~(
1115 I, II,III,911 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1116 I, II,III,912 | plikter de har som medlemmer av Kirken, og dem de har som
1117 I, II,III,912 | dem de har som medlemmer av det verdslige samfunn. De
1118 I, II,III,913 | 913"I kraft av de gaver han har fått, blir
1119 I, II,III,913 | etter som "hver enkelt av oss har fått seg tilmålt
1120 I, II,III,913 | seg tilmålt sin egen del av Kristi nådegaver" (Ef 4,
1121 I, II,III,915 | varig leveregel, anerkjent av Kirken, som særpreger et
1122 I, II,III,916 | fremtrer med dette som én av måtene å leve i en "inderligere"
1123 I, II,III,916 | troendes forsett, drevet av Den Hellige Ånd, nøyere
1124 I, II,III,916 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~Et stort
1125 I, II,III,919 | skjenker Kirken; godkjennelsen av nye former for vigslet liv
1126 I, II,III,920 | sitt liv til lovprisning av Gud og verdens frelse med
1127 I, II,III,921 | er en taus forkynnelse av Ham han har viet sitt liv
1128 I, II,III,922 | og enkersom er blitt kalt av Herren til helt og udelt
1129 I, II,III,923 | blir (jomfruer) vigslet av den lokale biskop etter
1130 I, II,III,926 | den troende som er kalt av Gud, ved å avlegge løfte
1131 I, II,III,929 | 929Medlemmene av slike institutter tar del
1132 I, II,III,930 | livsform og ved overholdelse av konstitusjonene, strekker
1133 I, II,III,938 | 938Biskopene, innsatt av Den Hellige Ånd, etterfølger
1134 I, II,III,940 | virke som en surdeig, drevet av sitt kristne sinnelag".~~~~~~
1135 I, II,III,941 | fermingens nåde i alle sider av sitt personlige, familiemessige,
1136 I, II,III,942 | 942I kraft av sin profetiske sendelse
1137 I, II,III,943 | 943I kraft av sin kongelige sendelse har
1138 I, II,III,944 | varig leveregel, godkjent av Kirken.~
1139 I, II,III,946 | på en måte en utdypelse av den foregående: "Hva er
1140 I, II,III,946 | Kirken annet enn forsamlingen av alle de hellige"?De helliges
1141 I, II,III,947 | finner sted en utveksling av goder i Kirken. Men det
1142 I, II,III,947 | sakramenter".Da Kirken styres av én og samme Ånd, blir nødvendigvis
1143 I, II,III,950 | fellesskap), for hvert enkelt av dem forener oss med Gud (...).
1144 I, II,III,952 | Den kristne er forvalter av Herrens gods.~~~~~~
1145 I, II,III,953 | sanctorum communio "lever ingen av oss for seg selv alene,
1146 I, II,III,953 | hver på sin måte en del av det" (1 Kor 12, 26-27).
1147 I, II,III,953 | 13, 5).Den aller minste av våre kjærlighetsgjerninger
1148 I, II,III,954 | underlagt, vandrer noen av Hans disipler på jorden,
1149 I, II,III,955 | vandrer her nede, og dem av deres brødre som er hensovet
1150 I, II,III,958 | Kirke helt fra begynnelsen av holdt de avdødes minne i
1151 I, II,III,959 | sammen til felles lovprisning av Den Allerhelligste Treenighet".~~~~~~
1152 I, II,III,964 | samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født.
1153 I, II,III,966 | den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle
1154 I, II,III,966 | oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse:~
1155 I, II,III,967 | kjærlighet. Dermed er hun "ett av (Kirkens) lemmer, enestående
1156 I, II,III,967 | virkeliggjøring", typus, av Kirken.~~~~~~
1157 I, II,III,968 | gjenopprettes i sjelene. Av den grunn er hun vår mor
1158 I, II,III,969 | Maria i Kirken under navn av talskvinne, hjelper, støtte
1159 I, II,III,970 | helt og fullt er avhengig av, i det den der henter all
1160 I, II,III,972 | her på jorden i påvente av Herrens dag, som et tegn
1161 I, II,III,974 | oppstandelsesherlighet, - en foregripelse av oppstandelsen til alle Hans
1162 I, II,III,978 | skal viskes ut, hverken av den opprinnelige synd eller
1163 I, II,III,978 | opprinnelige synd eller av de synder som vi av egen
1164 I, II,III,978 | eller av de synder som vi av egen vilje har begått, og
1165 I, II,III,979 | for den til å benytte seg av de nøkler til himlenes rike
1166 I, II,III,979 | himlenes rike den hadde mottatt av Jesus Kristus; den måtte
1167 I, II,III,981 | den som var død på grunn av sine synder, for å leve
1168 I, II,III,984 | forbindelse med bekjennelsen av troen på Den Hellige Ånd.
1169 I, II,III,987 | det for godt å benytte seg av for å slette ut våre misgjerninger
1170 I, II,III,988 | kristne credo - bekjennelsen av vår tro på Gud, Fader, Sønn
1171 I, II,III,988 | høydepunkt i forkynnelsen av de dødes oppstandelse ved
1172 I, II,III,988 | oppstandelse ved tidenes ende, og av det evige liv.~
1173 I, II,III,989 | Slik Han selv ble oppreist av Den Allerhelligste Treenighet,
1174 I, II,III,991 | har helt fra begynnelsen av vært en vesentlig bestanddel
1175 I, II,III,991 | en vesentlig bestanddel av den kristne tro. "Kristnes
1176 I, II,III,991 | kan det hete blant noen av dere at ingen oppstår fra
1177 I, II,III | Den gradvise åpenbaring av oppstandelsen~
1178 I, II,III,992 | som en indre konsekvens av troen på en Gud som hadde
1179 I, II,III,993 | 993Fariseerneog mange av Herrens samtidigehåpet på
1180 I, II,III,993 | ingenting skjønner hverken av Skriftene eller av Guds
1181 I, II,III,993 | hverken av Skriftene eller av Guds kraft!" (Mark 12, 24).
1182 I, II,III,994 | oppstandelse, som imidlertid er av et annet slag. Han omtaler
1183 I, II,III,995 | oppstandelsen er preget av møtene med den oppstandne
1184 I, II,III,996 | 996Helt fra begynnelsen av støtte den kristne oppstandelsestroen
1185 I, II,III,1000| ha tatt imot påkallelsen av Gud ikke lenger er vanlig
1186 I, II,III,1000| men eukaristi, bestående av to ting, det ene fra himmelen,
1187 I, II,III,1003| Ef 2, 6). Vi som næres av Hans legeme i eukaristien,
1188 I, II,III,1004| 1004 I påvente av den dagen har den troendes
1189 I, II,III,1004| den verdighet som følger av å "tilhøre Kristus". Av
1190 I, II,III,1004| av å "tilhøre Kristus". Av denne verdigheten følger
1191 I, II,III,1004| at deres legeme er en del av Kristi legeme? (...) (Vet
1192 I, II,III,1008| 1008 Død er en følge av synd. Som sann tolker av
1193 I, II,III,1008| av synd. Som sann tolker av Den Hellige Skriftsog av
1194 I, II,III,1008| av Den Hellige Skriftsog av Tradisjonens utsagn, lærer
1195 I, II,III,1008| trådte inn i verden på grunn av menneskets synd.Selv om
1196 I, II,III,1008| menneskets synd.Selv om mennesket av natur var dødelig, hadde
1197 I, II,III,1008| kom inn i verden som følge av synden.Den legemlige død"
1198 I, II,III,1010| 1010 I kraft av Kristus har kristenmenneskets
1199 I, II,III,1017| den virkelige oppstandelse av det kjød vi nå bærer".Det
1200 I, II,III,1018| 1018 Som følge av den opprinnelige synd må
1201 I, II,III,1020| Skaper, han som dannet deg av jordens muld. Måtte den
1202 I, II,III,1024| endelige mål og oppfyllelsen av alle menneskets dypeste
1203 I, II,III,1026| å eie fullt ut fruktene av den gjenløsning Kristus
1204 I, II,III,1026| Himmelen er det salige samfunn av alle dem som er fullkomment
1205 I, II,III,1027| taler til oss om det i form av bilder: liv, lys, fred,
1206 I, II,III,1028| det kan skues umiddelbart av mennesket, og når Han gir
1207 I, II,III,1031| Denne endelige renselse av de utvalgte, som er helt
1208 I, II,III,1031| kommende (Matt 12, 31). Av dette utsagnet kan vi forstå
1209 I, II,III,1033| fattiges og de ringeste av Hans brødres nød i møte.
1210 I, II,III,1033| Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra
1211 I, II,III,1038| komme i guddomsglans, omgitt av alle sine engler (...).
1212 I, II,III,1039| det hver enkelt har gjort av godt eller unnlatt å gjøre
1213 I, II,III,1042| føres frem til sitt mål av mennesket, fullkomment sammenfattes
1214 I, II,III,1043| den endelige fullbyrdelse av Guds frelsesplan: "Å sammenfatte
1215 I, II,III,1044| Han skal tørke hver tåre av deres øyne, og døden skal
1216 I, II,III,1045| ville helt fra skapelsen av, og som Kirken på pilegrimsvandring
1217 I, II,III,1045| vil ikke lenger være såret av den synd, de urenheterog
1218 I, II,III,1046| har fått den første høst av Åndens gaver, - også vi
1219 I, II,III,1049| her og nå gjenspeiler noe av den kommende verden. Det
1220 I, II,III,1049| fremskritt er ikke desto mindre av stor betydning for Guds
1221 I, II,III,1051| døden i en særdom avsagt av Kristus, Han som dømmer
1222 I, II,III,1053| tror at den store skare av dem som er forenet med Jesus
1223 I, II,III,1055| 1055 I kraft av "de helliges samfunn" anbefaler
1224 I, II,III,1061| ofte dette ordet på slutten av bønner i Det Nye Testamente.
1225 I, II,III,1062| På hebraisk kommer Amen av samme rot som ordet for "
1226 I, II,III,1065| til Faderen: "Hvert eneste av Guds løfter er blitt bekreftet
1227 II | Annen hoveddel: Feiringen av det kristne mysterium~Hvorfor
1228 II, 0,III,1067| som Kirken er, fødtes ut av Kristi side under Hans søvn
1229 II, 0,III,1068| slik at de troende kan leve av det og bære vitnesbyrd om
1230 II, 0,III,1070| gudstjenestefeiring,men også forkynnelse av Evangelietog virksom kjærlighet.
1231 II, 0,III,1070| betraktes som utøvelsen av Jesu Kristi prestelige embede.
1232 II, 0,III,1070| slik den virkeliggjøres av Jesu Kristi mystiske legeme,
1233 II, 0,III,1070| Kristi mystiske legeme, av dets hode som av dets lemmer.
1234 II, 0,III,1070| legeme, av dets hode som av dets lemmer. Siden enhver
1235 II, 0,III,1070| feiring slik er en handling av Kristus selv som prest,
1236 II, 0,III,1070| Kristus selv som prest, og av Hans legeme, Kirken, er
1237 II, 0,III,1074| stedet for undervisning av Guds folk i troen. "Katekese
1238 II, 0,III,1075| Slik katekese skal foretas av lokale og regionale katekismer.
1239 II, I,0,1076 | ny tid i "forvaltningen av mysteriet": Kirkens tid,
1240 II, I,0,1076 | og handler Kristus fra nå av i sin Kirke og sammen med
1241 II, I,0,1076 | den består i at fruktene av Kristi påskemysterium forvaltes ("
1242 II, I,0,1076 | dispensatio") i feiringen av Kirkens "sakramentale" liturgi.
1243 II, I,0,1076 | sakramentale" liturgi. Av den grunn er det viktig
1244 II, I,I,1081 | velsignelser viser seg i form av underfulle og frelsende
1245 II, I,I,1081 | og Exdus), overtagelsen av det lovede land, utvelgelsen
1246 II, I,I,1081 | lovede land, utvelgelsen av David, Guds nærvær i templet,
1247 II, I,I,1083 | med sin Herre og "beveget av Den Hellige Ånd" (Luk 10,
1248 II, I,I,1083 | og inntil fullbyrdelsen av Guds frelsesplan, bærer
1249 II, I,I,1084 | Kirken, handler fra nå av gjennom sakramentene som
1250 II, I,I,1085 | fra apostelkirkens tid av...~
1251 II, I,I,1086 | Som Kristus var utsendt av Faderen, sendte Han nå selv
1252 II, I,I,1086 | selv ut apostlene, fylt av Den Hellige Ånd. Han sendte
1253 II, I,I,1088 | forvaltningen eller meddelelsen av sitt frelsesverk - "er Kristus
1254 II, I,I,1089 | 1089 "For til fullbyrdelsen av denne sin gjerning, hvorved
1255 II, I,I,1091 | midte er å få oss til å leve av den oppstandne Kristi liv.
1256 II, I,I,1092 | sakramentale forvaltning av Kristusmysteriet handler
1257 II, I,I,1092 | måte som i de andre tider av frelsens økonomi: Han gjør
1258 II, I,I,1093 | først og fremst lesning av Det Gamle Testamente; Salmebønnene;
1259 II, I,I,1094 | og vannet som strømmet ut av klippen var et bilde på
1260 II, I,I,1095 | historie innenfor rammen av liturgiens "i dag". Men
1261 II, I,I,1095 | slik "åndelig" forståelse av frelsens økonomi, slik Kirkens
1262 II, I,I,1096 | større innsikt i visse sider av den kristne liturgi. For
1263 II, I,I,1096 | en vesentlig bestanddel av deres liturgier: for opplesningen
1264 II, I,I,1096 | liturgier: for opplesningen av Guds Ord, for svaret på
1265 II, I,I,1096 | eukaristiske bønner er påvirket av forbilder i jødisk tradisjon.
1266 II, I,I,1097 | og da særlig feiringen av eukaristien og sakramentene,
1267 II, I,I,1099 | Liturgien er ihukommelsen av frelsens mysterium, særlig
1268 II, I,I,1100 | å mottas og etterleves:~Av største betydning for feiringen
1269 II, I,I,1100 | betydning for feiringen av liturgien er Den Hellige
1270 II, I,I,1101 | hører, en åndelig forståelse av Guds Ord, alt etter hjertets
1271 II, I,I,1102 | hjerter)".Forkynnelsen av Guds Ord er ikke ren undervisning,
1272 II, I,I,1102 | et troens gjensvar i form av tilslutning og forpliktelse,
1273 II, I,I,1103 | feiring Guds storverk i form av en mer eller mindre velutviklet
1274 II, I,I,1104 | feiringer som gjentas, og i hver av dem utgydes Den Hellige
1275 II, I,I,1107 | rikets komme og fullbyrdelsen av frelsens mysterium. Mens
1276 II, I,I,1107 | Treenighet. Ånden, som sendes av Faderen som svar på Kirkens
1277 II, I,I,1109 | også utenfor feiringen av eukaristien. Kirken ber
1278 II, I,I,1113 | har felles hva feiringen av dem angår, vil bli drøftet
1279 II, I,I,1114 | alle ble innstiftet av vår Herre Jesus Kristus".~~~~~~
1280 II, I,I,1115 | grunnlaget for det som Han fra nå av, gjennom sin Kirkes tjenere,
1281 II, I,I,1117 | Kirken, lik en klok forvalter av Guds mysterier,litt etter
1282 II, I,I,1117 | den skatt den hadde fått av Kristus, og hvordan den
1283 II, I,I,1117 | er sakramenter innstiftet av Herren.~
1284 II, I,I,1119 | sakramentene som et "fellesskap av prester", med en "organisk
1285 II, I,I,1121 | prestedømme og gjør ham til en del av Kirken, etter ulik rangordning
1286 II, I,I,1122 | hans navn, fra Jerusalem av ut blant alle folkeslag,
1287 II, I,I,1123 | dyrkelse. Men i sin egenskap av tegn har de også en pedagogisk
1288 II, I,I,1123 | troen, men gjennom sin bruk av ord og ting, nærer, styrker
1289 II, I,I,1126 | Kirken, er lex orandi ett av de vesentlige kriterier
1290 II, I,I,1128 | øvet"), det vil si i kraft av Kristi frelsesverk som er
1291 II, I,I,1128 | gjort én gang for alle. Av dette følger det at "sakramentet
1292 II, I,I,1128 | embedsbæreren, uavhengig av hans personlige hellighet.
1293 II, I,I,1128 | personlige hellighet. Fruktene av sakramentene avhenger imidlertid
1294 II, I,I,1128 | avhenger imidlertid også av mottagerens holdning og
1295 II, I,I,1129 | dem med Guds Sønn. Frukten av det sakramentale liv er
1296 II, I,I,1131 | tegn på nåden, innstiftet av Kristus og betrodd Kirken,
1297 II, I,I,1132 | sakramentene som et fellesskap av prester, strukturert av
1298 II, I,I,1132 | av prester, strukturert av de døptes prestedømme og
1299 II, I,I,1133 | Ånd forbereder mottagelsen av sakramentene ved Guds Ord
1300 II, I,I,1134 | 1134 Frukten av det sakramentale liv er
1301 II, I,II | Den sakramentale feiring av påskemysteriet~
1302 II, I,II,1135 | første kapitel). I lys av denne kommer det nye i feiringen
1303 II, I,II,1135 | kommer det nye i feiringen av den frem i dagen. I dette
1304 II, I,II,1135 | derfor dreie seg om feiringen av Kirkens sakramenter. Gjennom
1305 II, I,II,1135 | som er felles i feiringen av de syv sakramenter; det
1306 II, I,II,1135 | særegent for hvert enkelt av dem, vil bli fremstilt senere.
1307 II, I,II,1135 | grunnkatekese i feiringen av sakramentene vil gi svar
1308 II, I,II,1136 | 1136 Liturgien "utføres" av "den hele Kristus" (Christus
1309 II, I,II,1137 | Lammets trone" (Åp 22, 1), et av de vakreste bilder på Den
1310 II, I,II,1138 | deltar i lovprisningen av Gud og i fullbyrdelsen av
1311 II, I,II,1138 | av Gud og i fullbyrdelsen av Hans råd: de himmelske makter,
1312 II, I,II,1138 | den umulig kunne telles, av mennesker fra alle jordens
1313 II, I,II,1140 | liturgiske handlinger er ikke av privat karakter, men feires
1314 II, I,II,1140 | privat karakter, men feires av Kirken som sådan, den som
1315 II, I,II,1140 | vil da si at den feires av det hellige folk, organisk
1316 II, I,II,1140 | enkelte lemmer, berøres disse av dem på forskjellig vis,
1317 II, I,II,1141 | feirer, er fellesskapet av de døpte som "ved sin gjenfødelse
1318 II, I,II,1141 | aktiv deltagelse i feiringen av liturgien, i pakt med selve
1319 II, I,II,1141 | og plikt til det i kraft av sin dåp.~~~~~~Teksten i dette
1320 II, I,II,1141 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1321 II, I,II,1142 | Visse lemmer blir kalt av Gud, i og ved Kirken, til
1322 II, I,II,1142 | vigslede tjener er som "ikonen" av Kristus, ypperstepresten.
1323 II, I,II,1143 | hvis oppgave fastlegges av biskopene, alt etter liturgiske
1324 II, I,II,1144 | er "liturg" i feiringen av sakramentene, hver med sin
1325 II, I,II,1145 | feiring er gjennomvevet av tegn og symboler. Etter
1326 II, I,II,1148 | 1148 Som del av skaperverket kan denne sansbare
1327 II, I,II,1148 | salve, bryte brød og drikke av samme beger kan uttrykke
1328 II, I,II,1149 | forutsetter, benytter seg av og helliger enkelte elementer
1329 II, I,II,1150 | seg ikke bare om feiring av den kosmiske syklus eller
1330 II, I,II,1150 | omskjærelse, salving og vigsling av konger og prester, håndspåleggelse,
1331 II, I,II,1151 | 1151 Tegn benyttet av Kristus. Herren Jesus benytter
1332 II, I,II,1151 | Jesus benytter seg ofte av tegn fra skaperverket i
1333 II, I,II,1151 | sin forkynnelse ved hjelp av materielle tegn eller symbolhandlinger.
1334 II, I,II,1152 | Sakramentale tegn. Fra pinsedag av er det gjennom Kirkens sakramentale
1335 II, I,II,1153 | dette møtet uttrykkes i form av en dialog, ved ord og ved
1336 II, I,II,1153 | ledsages og gjøres levende av Guds Ord og troens gjensvar,
1337 II, I,II,1154 | liturgi er en vesentlig del av de sakramentale feiringer.
1338 II, I,II,1154 | på de tegn Guds Ord omgis av, slik at de troendes tro
1339 II, I,II,1154 | prestens homilie i forlengelse av den, forsamlingens svar (
1340 II, I,II,1156 | nødvendig og integrerende del av den høytidelige liturgi".
1341 II, I,II,1156 | inspirerte salmer, ofte ledsaget av musikkinstrumenter, var
1342 II, I,II,1156 | hverandre! Ja, syng og spill av fullt hjerte for Herren!" (
1343 II, I,II,1157 | hjerte. Jeg ble løftet opp av fromme følelser, og tårene
1344 II, I,II,1159 | ikke fremstilles ved hjelp av bilder. Men nå da Han har
1345 II, I,II,1159 | mennesker, kan jeg lage et bilde av det jeg har sett av Gud. (...)
1346 II, I,II,1159 | bilde av det jeg har sett av Gud. (...) Med utildekket
1347 II, I,II,1160 | Skrift overleverer ved hjelp av ord. Bilde og ord belyser
1348 II, I,II,1160 | skrevne eller uskrevne. Én av disse består i å fremstille
1349 II, I,II,1161 | Kristus: de hellige bilder av Guds hellige Mor og av helgenene
1350 II, I,II,1161 | bilder av Guds hellige Mor og av helgenene likeså. De betegner
1351 II, I,II,1161 | De synliggjør den "sky av vitner" (Hebr 12, 1) som
1352 II, I,II,1161 | som når det gjelder bilder av det ærverdige og livgivende
1353 II, I,II,1161 | hus og på gater - bilder av vår Herre og Gud og Frelser
1354 II, I,II,1161 | og Frelser Jesus Kristus, av vår rene Frue, den hellige
1355 II, I,II,1161 | de ærverdige engler og av alle hellige og salige menn.~~~~~~
1356 II, I,II,1162 | øyne, like mye som synet av et landskap ansporer mitt
1357 II, I,II,1164 | på faste dager, helt preg av det nye i Kristusmysteriet.~
1358 II, I,II,1165 | Dette ordet er en gjenklang av den bønn den har lært av
1359 II, I,II,1165 | av den bønn den har lært av sin Herre,og av Den Hellige
1360 II, I,II,1165 | har lært av sin Herre,og av Den Hellige Ånds kall.Den
1361 II, I,II,1165 | som lever, og alle fylles av et stort lys: soloppgangenes
1362 II, I,II,1167 | og hele universet fyltes av lys. Søndagen være velsignet,
1363 II, I,II,1168 | fjernere, forklares året av liturgien. Det er virkelig "
1364 II, I,II,1168 | Jesu påske og utgydelsen av Den Hellige Ånd, foregripes
1365 II, I,II,1170 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1366 II, I,II,1171 | liturgiske år er utfoldelsen av forskjellige sider ved det
1367 II, I,II,1171 | meddeler oss førstegrøden av påskemysteriet.~Helgenkalenderen
1368 II, I,II,1172 | feire den årlige syklus av Kristi mysterier ærer den
1369 II, I,II,1172 | ypperste frukt, og full av glede skuer den i henne,
1370 II, I,II,1175 | tjeneste;ordensfolk, i kraft av den nådegave til vigslet
1371 II, I,II,1177 | Dessuten utdyper lesningen av Guds Ord ved hver tidebønn (
1372 II, I,II,1177 | troparier), og, ved noen av tidebønnene, lesningene
1373 II, I,II,1178 | Tidebønnene er som en forlengelse av eukaristifeiringen. De utelukker
1374 II, I,II,1178 | tilbedelsen og dyrkelsen av det hellige sakrament. Disse
1375 II, I,II,1181 | de tegn det er sammensatt av, synliggjøre Kristus som
1376 II, I,II,1183 | sikring, muliggjøre tilbedelse av Herren som virkelig er til
1377 II, I,II,1184 | er gunstig for lesningen av Ordet, og som de troendes
1378 II, I,II,1184 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1379 II, I,II,1185 | 1185 Samlingen av Guds folk begynner med dåpen.
1380 II, I,II,1185 | ha et sted for feiringen av dåpen (baptisterium), og
1381 II, I,II,1185 | dåpsløftene.~Fornyelsen av det liv som ble tatt imot
1382 II, I,II,1185 | og til inderliggjørelse av eukaristiens store bønn.~
1383 II, I,II,1186 | den verden som er såret av synden, til det nye livs
1384 II, I,II,1186 | Faderen skal "tørke hver tåre av deres kinn" (Åp 21, 4).
1385 II, I,II,1186 | deres kinn" (Åp 21, 4). Av den grunn er kirken huset
1386 II, I,II,1187 | 1187 Liturgien utføres av den hele Kristus, hode og
1387 II, I,II,1187 | alle de hellige og mengden av mennesker som allerede er
1388 II, I,II,1189 | liturgiske feiring benytter seg av tegn og symboler som viser
1389 II, I,II,1189 | troens verden og tas opp av Den Hellige Ånds kraft,
1390 II, I,II,1189 | Hellige Ånds kraft, bærere av Kristi frelsende og helliggjørende
1391 II, I,II,1190 | liturgi er en vesentlig del av feiringen. Meningen med
1392 II, I,II,1190 | kjenne ved forkynnelsen av Guds Ord og ved troens forpliktende
1393 II, I,II,1192 | mysterium. Gjennom ikonen av Kristus og Hans frelsesverk
1394 II, I,II,1192 | Gjennom hellige bilder av Guds hellige Mor, av engler
1395 II, I,II,1192 | bilder av Guds hellige Mor, av engler og helgener ærer
1396 II, I,II,1193 | viktigste dag for feiring av eukaristien, siden den er
1397 II, I,II,1197 | stener som Kirken er bygget av.~
1398 II, I,II,1202 | 1202 Det var på grunn av selve denne sendelsen de
1399 II, I,II,1202 | Kristi mysterium ved hjelp av særlige, kulturelt betingede
1400 II, I,II,1202 | uttrykksmåter: i overleveringen av "troens skatt" (2 Tim 1,
1401 II, I,II,1202 | den teologiske forståelse av mysteriene og i hellighetsformer.
1402 II, I,II,1204 | 1204 Feiringen av liturgien må svare til hvert
1403 II, I,II,1204 | og omvandler, at mengden av Guds barn får adgang til
1404 II, I,II,1205 | uforanderlig del - fordi den er av guddommelig innstiftelse -,
1405 II, I,II,1205 | og som den har rett og av og til plikt til å tilpasse
1406 II, I,II,1207 | er passende at feiringen av liturgien tilnærmelsesvis
1407 II, II,0,1210 | sakramenter er innstiftet av Kristus. De er syv i tallet,
1408 II, II,I,1212 | kristenlivets grunnvoll legges av de sakramenter som fører
1409 II, II,I,1215 | virkeliggjør den fødsel av vann og Ånd, uten hvilken "
1410 II, II,I,1216 | vakreste og vidunderligste av Guds gaver... Vi kaller
1411 II, II,I,1217 | påskenattsliturgien, under velsignelsen av døpevannet, minnes Kirken
1412 II, II,I,1223 | etter å ha latt seg døpe av Johannes Døperen i Jordan,
1413 II, II,I,1225 | Blodet og vannet som rant ut av den korsfestede Jesu gjennomstungne
1414 II, II,I,1225 | livs sakramenter,og fra da av er det mulig "å bli født
1415 II, II,I,1225 | er det mulig "å bli født av vann og Ånd" og dermed komme
1416 II, II,I,1226 | 1226 Alt fra pinsedag av har Kirken feiret og meddelt
1417 II, II,I,1226 | mengden, truffet i hjertet av hans forkynnelse: "Vend
1418 II, II,I,1226 | Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse
1419 II, II,I,1229 | vesentlige elementer: forkynnelse av Ordet, tro på Evangeliet
1420 II, II,I,1229 | omvendelse, bekjennelse av troen, dåp, utgydelse av
1421 II, II,I,1229 | av troen, dåp, utgydelse av Den Hellige Ånd, adgang
1422 II, II,I,1230 | etapper i forberedelsen av katekumenene for til sist
1423 II, II,I,1230 | den sakramentale feiring av innvielsen i det kristne
1424 II, II,I,1231 | vanligste form for feiring av dette sakramentet, er den
1425 II, II,I,1232 | misjonsland kan "benytte seg av slike innvielsesriter som
1426 II, II,I,1233 | innvielsen i kristendommen av alle voksne ved inntreden
1427 II, II,I,1233 | høydepunkt i en samlet feiring av de tre sakramentene dåp,
1428 II, II,I,1233 | begynner den kristne innvielse av barn med dåpen, som umiddelbart
1429 II, II,I,1233 | som umiddelbart påfølges av ferming og eukaristi, mens
1430 II, II,I,1233 | den romerske ritus følges av mange års katekese og avsluttes
1431 II, II,I,1235 | korsets tegn på begynnelsen av feiringen merker den som
1432 II, II,I,1236 | 1236 Forkynnelsen av Guds Ord opplyser med den
1433 II, II,I,1238 | blir døpt i det, blir "født av vann og Ånd" (Joh 3, 5).~
1434 II, II,I,1240 | denne trefoldige overøsingen av følgende ord fra den som
1435 II, II,I,1240 | navn." Og ved påkallelsen av hver Person i Den Allerhelligste
1436 II, II,I,1241 | olje som er blitt vigslet av biskopen, er tegn på at
1437 II, II,I,1245 | 1245 Feiringen av dåpen avsluttes med en høytidelig
1438 II, II,I,1245 | Når det dreier seg om dåp av nyfødte, inntar velsignelsen
1439 II, II,I,1245 | nyfødte, inntar velsignelsen av moren en særlig plass.~
1440 II, II,I,1247 | Kirkens begynnelse har dåp av voksne vært det vanligste
1441 II, II,I,1248 | katekumenatet eller forberedelsen av katekumenene er å la deres
1442 II, II,I,1248 | inngripen og innenfor rammene av et kirkelig fellesskap.
1443 II, II,I,1250 | når det dreier seg om dåp av barn. Kirken og foreldrene
1444 II, II,I,1252 | uttrykkelig belagt fra det 2. årh. av. Helt fra begynnelsen på
1445 II, II,I,1254 | år påskenatt fornyelsen av dåpsløftene. Forberedelsen
1446 II, II,I,1255 | kirkelige fellesskap har sin del av ansvaret for at dåpens nåde
1447 II, II,I,1256 | De ordentlige forrettere av dåpen er en biskop eller
1448 II, II,I,1256 | vedkommende benytter seg av treenighetsformularet. Den
1449 II, II,I,1256 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1450 II, II,I,1257 | for å nå evig salighet. Av den grunn vokter den seg
1451 II, II,I,1257 | som kan bli døpt, "fødes av vann og Ånd". Gud har bundet
1452 II, II,I,1257 | selv er Han ikke bundet av sine sakramenter.~
1453 II, II,I,1262 | 1262 De ulike virkninger av dåpen symboliseres ved de
1454 II, II,I,1262 | sakramentale handling benytter seg av. Neddykkingen i vann symboliserer
1455 II, II,I,1263 | personlig synd eller følgene av synd, hvor adskillelse fra
1456 II, II,I,1264 | 1264 Visse timelige følger av synden forblir imidlertid
1457 II, II,I,1266 | Ham og elske Ham i kraft av "de teologale dyder"; gir
1458 II, II,I,1266 | Ånds innskytelse i kraft av Den Hellige Ånds gaver;
1459 II, II,I,1266 | all god gjerning i kraft av "de moralske dyder". På
1460 II, II,I,1267 | Dåpen innlemmer i Kirken. Ut av døpefontene fødes den nye
1461 II, II,I,1269 | og oppstod for oss.Fra nå av er han kalt til å underordne
1462 II, II,I,1271 | betraktes som brødre i Herren av Den Katolske Kirkes barn".
1463 II, II,I,1272 | Dette merket utslettes ikke av noen synd, selv om synd
1464 II, II,I,1274 | merket oss med "i påvente av befrielsens dag" (Ef 4,
1465 II, II,I,1274 | med sin dåpstro, i påvente av å skue Gud i salighet -
1466 II, II,I,1280 | religions gudsdyrkelse. På grunn av dette merket kan dåpen ikke
1467 II, II,I,1281 | alle mennesker som, drevet av nåden og uten å kjenne Kirken,
1468 II, II,I,1281 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1469 II, II,I,1282 | 1282 Fra de eldste tider av er dåpen blitt meddelt småbarn,
1470 II, II,I,1284 | døpe, under forutsetning av at vedkommende har til hensikt
1471 II, II,I,1286 | etter at Han var blitt døpt av Johannes, var det tegnet
1472 II, II,I,1287 | slående måte, pinsedag.Fylt av Den Hellige Ånd begynner
1473 II, II,I,1287 | Peter erklærer at utgydelsen av Den Hellige Ånd er tegn
1474 II, II,I,1288 | 1288 "Fra den dag av meddelte apostlene neofyttene
1475 II, II,I,1288 | Håndspåleggelsen regnes med rette av den katolske tradisjon som
1476 II, II,I,1289 | betyr "salvet" og kommer av Kristi eget navn, Han som "
1477 II, II,I,1289 | dag, både i Øst og Vest. Av den grunn kalles dette sakramentet
1478 II, II,I,1289 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~To tradisjoner:
1479 II, II,I,1290 | fermingen vanligvis del av én feiring, sammen med dåpen.
1480 II, II,I,1290 | slik at fermingen meddeles av den prest som forretter
1481 II, II,I,1290 | med "myron" som er vigslet av en biskop.~~~~~~
1482 II, II,I,1291 | åpnet døren for utviklingen av den vestlige praksis, takket
1483 II, II,I,1291 | dåpen: den utførtes først av presten på neofytten når
1484 II, II,I,1291 | for annen gang salvet hver av de nydøpte på pannen.Den
1485 II, II,I,1291 | krisma, den som foretas av presten, er fremdeles knyttet
1486 II, II,I,1293 | sår,og den gjør glinsende av skjønnhet, sunnhet og styrke.~
1487 II, II,I,1294 | alle disse betydningene av salving med olje i det sakramentale
1488 II, II,I,1294 | renselse og styrking; salving av syke uttrykker helbredelse
1489 II, II,I,1294 | Helligåndens fylde Han er fylt av, slik at hele deres liv
1490 II, II,I,1296 | eskatologiske prøvelse.~~~~~~Feiringen av fermingen~
1491 II, II,I,1297 | allikevel kan sies å være del av den, er vigslingen av hellig
1492 II, II,I,1297 | del av den, er vigslingen av hellig krisma. Det er biskopen
1493 II, II,I,1298 | sakramentsliturgien med fornyelse av dåpsløftene og fermlingenes
1494 II, II,I,1298 | finner sted i forlengelse av dåpen.Når det er en voksen
1495 II, II,I,1299 | nedkaller biskopen utgydelsen av Ånden:~Allmektige Gud, vår
1496 II, II,I,1299 | synden og gjenfødte dem av vann og Ånd. Herre, inngi
1497 II, II,I,1300 | mest betydningsfulle delene av kroppen: pannen, øynene,
1498 II, II,I,1300 | føttene. Hver salving ledsages av ordene: Sfragis doreas Pneumatos
1499 II, II,I,1300 | teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~
1500 II, II,I | III. Virkningene av fermingen~
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-2000 | 2001-2500 | 2501-3000 | 3001-3172 |