1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,5 | systematisk vis for å gi en innføring i fylden av det
2 Frd, 0,0,8 | at hellige biskoper viet en stor del av sin hyrdegjerning
3 Frd, 0,0,8 | hyrdegjerning til katekese. En St. Kyrill av Jerusalem,
4 Frd, 0,0,8 | St. Kyrill av Jerusalem, en St. Johannes Krysostomos,
5 Frd, 0,0,8 | St. Johannes Krysostomos, en St. Ambrosius og en St.
6 Frd, 0,0,8 | Krysostomos, en St. Ambrosius og en St. Augustin og mange andre
7 Frd, 0,0,9 | fremheves: det gav katekesen en fremtredende plass i sine
8 Frd, 0,0,9 | konsilets navn, og som er en fremragende og kort fremstilling
9 Frd, 0,0,9 | kristne lære; det fremmet en bemerkelsesverdig organisering
10 Frd, 0,0,10 | at "det måtte utarbeides en katekisme eller et kompendium
11 Frd, 0,0,11 | denne katekisme er å gi en samlet og samstemt fremstilling
12 Frd, 0,0,13 | tradisjonelle inndelingen, en fremstilling som bygger
13 Frd, 0,0,14 | Derfor gir katekismen først en fremstilling av hva den
14 Frd, 0,0,16 | hjelp (første avsnitt); en vandel etter kjærlighetens
15 Frd, 0,0,17 | avsnitt). Den munner ut i en kort kommentar til de syv
16 Frd, 0,0,18 | Denne katekisme er tenkt som en organisk fremstilling av
17 Frd, 0,0,19 | noteapparatet (med "jfr."). For en dypere forståelse av slike
18 Frd, 0,0,22 | hver temadel vil man finne en serie korte tekster som
19 Frd, 0,0,23 | fremstilling, da den vil være en hjelp til fordypelse av
20 Frd, 0,0,23 | den grunn stiler den mot en modning av troen, en rotfesting
21 Frd, 0,0,23 | mot en modning av troen, en rotfesting av den i hverdagslivet
22 Frd, 0,0,23 | av den i hverdagslivet og en utstråling fra den i vitnesbyrdet.~~~~~~
23 Frd, 0,0,24 | innbille seg at det bare er en sorts sjeler som er blitt
24 Frd, 0,0,24 | sorts sjeler som er blitt en betrodd, og at det derfor
25 I, I,I,28 | heller ikke langt borte fra en eneste en av oss. For ved
26 I, I,I,28 | langt borte fra en eneste en av oss. For ved ham er det
27 I, I,I,30 | finne lykken. Men dette er en søken som krever av mennesket
28 I, I,I,30 | mål. Og mennesket som er en liten del av ditt skaperverk,
29 I, I,I,31 | overbevisende argumenter" som gjør en i stand til å nå sann visshet.~
30 I, I,I,32 | vi er. Deres skjønnhet er en bekjennelse (confessio).
31 I, I,I,34 | nå frem til kjennskap til en virkelighet som er første
32 I, I,I,35 | erkjenne eksistensen av en personlig Gud. Men Gud ville
33 I, I,I,35 | mennesket for tro og være en hjelp til å innse at tro
34 I, I,I,36 | ut fra det skapte".Uten en slik evne kunne mennesket
35 I, I,I,37 | virkelig kan nå frem til en sann og viss kunnskap om
36 I, I,I,37 | sann og viss kunnskap om en personlig Gud som beskytter
37 I, I,I,37 | verden ved sitt forsyn, og om en naturlig lov som Skaperen
38 I, I,I,37 | denne naturgitte evne på en reell og fruktbar måte,
39 I, I,I,41 | som er skapt, bærer i seg en viss likhet med Gud, særlig
40 I, I,I,48 | for oss å tale om Gud på en reell måte med utgangspunkt
41 I, I,II,50 | skaperverket. Men det finnes en annen erkjennelsesorden
42 I, I,II,52 | guddommelige liv for å gi oss en plass som sønner,i sin enbårne
43 I, I,II,52 | kjenne Ham og elske Ham på en måte som langt overstiger
44 I, I,II,53 | Åpenbaringen finner sted etter en form for "guddommelig pedagogikk":
45 I, I,II,53 | guddommelige pedagogikk som en gjensidig tilvenningsprosess
46 I, I,II,57 | Folkeslagenes mangfold,som tilsvarer en orden som både er kosmisk,
47 I, I,II,57 | falne menneskehets hovmot, en menneskehet som etter sitt
48 I, I,II,59 | 59For å forene en splittet menneskehet valgte
49 I, I,II,62 | ene, levende og sanne Gud, en omsorgsfull Fader og rettferdig
50 I, I,II,64 | om frelsen, i påvente av en ny og evig pakt med alle
51 I, I,II,64 | pakt med alle mennesker,en pakt som er innskrevet i
52 I, I,II,64 | hjertene.Profetene forutsier en fullkommen forløsning for
53 I, I,II,64 | forløsning for Guds folk, en renselse fra all troløshet,
54 I, I,II,64 | renselse fra all troløshet,en frelse som alle folkeslag
55 I, I,II,65 | dette med følgende ord, i en kommentar til Hebr 1, 1-
56 I, I,II,65 | Alt har han sagt oss, på en eneste gang og med ett eneste
57 I, I,II,65 | åpenbaringer, begår ikke bare en galskap, han begår en fornærmelse
58 I, I,II,65 | bare en galskap, han begår en fornærmelse mot Gud, fordi
59 I, I,II,67 | åpenbaring i Kristus, men å være en hjelp til bedre å etterleve
60 I, I,II,70 | dem løfte om frelse og om en pakt.~
61 I, I,II,71 | 71Gud sluttet en evig pakt med Noa mellom
62 I, I,II,72 | utvalgte Abraham og sluttet en pakt med ham og hans ætt.
63 I, I,II,73 | I Ham har Han opprettet en evig pakt. Han er Faderens
64 I, I,II,77 | apostoliske forkynnelse, som på en spesiell måte uttrykkes
65 I, I,II,79 | også tidligere har talt, en uavbrutt samtale med sin
66 I, I,II | mellom Skrift og Tradisjon~En felles kilde...~
67 I, I,II,84 | bønnene. Således blir det en egen samstemthet mellom
68 I, I,II,88 | det vil si når det, på en måte som forplikter det
69 I, I,II,88 | også når den fremlegger, på en definitiv måte, sannheter
70 I, I,II,89 | 89Det består en indre forbindelse mellom
71 I, I,II,90 | Kristi mysteriumDer finnes en viss orden, et visst "hierarki",
72 I, I,II,92 | troende legfolk", fremviser en enstemmig tilslutning i
73 I, I,II,93 | i troen og stadig gi den en rikere virkeliggjørelse".~~~~~~
74 I, I,II,94 | som (...) skal ta sikte på en dyptgående erkjennelse av
75 I, I,II,97 | Den Hellige Skrift utgjør en felles hellig skatt, nemlig
76 I, I,II,100 | 100Oppgaven med å gi en sann fortolkning av Guds
77 I, I,II,101 | likesom den evige Faders Ord en gang iførte seg menneskers
78 I, I,II,111 | unngår at Skriften forblir en død bokstav: "Den Hellige
79 I, I,II,111 | setter opp tre kriterier for en tolkning av Skriften som
80 I, I,II,115 | 115Ifølge en gammel tradisjon kan man
81 I, I,II,117 | Kristus, kan vi nå frem til en dypere forståelse av dem.
82 I, I,II,121 | 121Det Gamle Testamente er en umistelig del av Den Hellige
83 I, I,II,122 | sublime læresetninger om Gud, en frelsesbringende visdom
84 I, I,II,122 | visdom om menneskelivet og en herlig bønneskatt; og endelig
85 I, I,II,127 | firfoldige Evangelium innehar en helt enestående plass i
86 I, I,II,129 | Gamle Testamente er. Men en slik lesemåte må ikke få
87 I, I,II,129 | slik lesemåte må ikke få en til å glemme at Det Gamle
88 I, I,II,130 | 130Typologi betyr en dynamisk bevegelse i retning
89 I, I,II,131 | 131"En slik makt og myndighet ligger
90 I, I,II,131 | det virkelig for Kirken er en støtte og en styrke, for
91 I, I,II,131 | for Kirken er en støtte og en styrke, for Kirkens barn
92 I, I,II,131 | styrke, for Kirkens barn en kraft for troen, en næring
93 I, I,II,131 | barn en kraft for troen, en næring for sjelen, en ren
94 I, I,II,131 | troen, en næring for sjelen, en ren og varig kilde til det
95 I, I,II,141 | kristenlivet. "Ditt Ord er en lykt for min fot, et lys
96 I, I,III,146 | er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet om
97 I, I,III,150 | personlig ja til Gud og en tilslutning til den sannhet
98 I, I,III | Troens kjennetegn~Troen er en nåde~
99 I, I,III,153 | Matt 16, 17).Troen er en gave fra Gud, en overnaturlig
100 I, I,III,153 | Troen er en gave fra Gud, en overnaturlig evne Han gir
101 I, I,III,153 | den sin tro"".~~~~~~Troen er en menneskelig handling~
102 I, I,III,154 | like sant å si at å tro er en helt ut menneskelig handling.
103 I, I,III,154 | løfter (som f. eks. når en mann og en kvinne gifter
104 I, I,III,154 | som f. eks. når en mann og en kvinne gifter seg), slik
105 I, I,III,157 | vanskeligheter utgjør ikke en eneste tvil".~~~~~~
106 I, I,III,158 | fører til sterkere tro, en tro mer glødende av kjærlighet.
107 I, I,III,158 | øyne" (Ef 1, 18) slik at en bedre kan fatte innholdet
108 I, I,III,158 | mysterium. "Og for å føre til en dypere forståelse av Åpenbaringen,
109 I, I,III,159 | kan sannhet motsi sannhet".En systematisk forskning innenfor
110 I, I,III,159 | innenfor alle grener som følger en autentisk vitenskapelig
111 I, I,III,160 | selve troens natur å være en fri handling".Gud kaller
112 I, I,III,160 | selv om dette kallet er en samvittighetsforpliktelse,
113 I, I,III,163 | 163Troen gir oss en forsmak på gleden og lyset
114 I, I,III,163 | vidunderlige troen lover vi en dag skal fryde oss ved.~~~~~~
115 I, I,III,165 | Og når vi nå har slik en sky av vitner omkring oss,
116 I, I,III,166 | 166Å tro er en personlig handling, nemlig
117 I, I,III,166 | åpenbarer seg. Men å tro er ikke en isolert handling. Ingen
118 I, I,III,171 | slekt. På samme måte som en mor lærer sine barn å snakke,
119 I, I,III,175 | ved Guds Ånds virke, lik en kostbar skatt i et vakkert
120 I, I,III,179 | 179Tro er en overnaturlig gave fra Gud.
121 I, I,III,180 | 180Å tro er en menneskelig handling som
122 I, I,III,181 | 181Å tro er en kirkelig handling. Kirkens
123 I, I,III,184 | 184"Troen er en forsmak på den erkjennelse
124 I, II,0,185 | alle, og som forener alle i en felles bekjennelse av troen.~
125 I, II,0,186 | Skriften er blitt samlet for gi en fullstendig og enhetlig
126 I, II,0,188 | symbolon betegner halvparten av en gjenstand (f. eks. et segl)
127 I, II,0,188 | Symbolon betegner deretter en samling, en sammenfatning
128 I, II,0,188 | betegner deretter en samling, en sammenfatning eller et resymé.
129 I, II,0,188 | resymé. Symbolet er altså en sammenfatning av de viktigste
130 I, II,0,191 | samtidig knyttet sammen. Etter en sammenligning som fedrene
131 I, II,0,191 | særskilt og hver for seg".Etter en gammel tradisjon, som er
132 I, II,0,193 | symboler er det to som inntar en særstilling i Kirkens liv:~
133 I, II,0,194 | rette ansees for å være en trofast sammenfatning av
134 I, II,I,202 | bekjenner ganske enkelt en eneste er sann Gud, evig,
135 I, II,I,203 | har et navn. Han er ikke en upersonlig kraft. Å si sitt
136 I, II,I,203 | kjenne for andre; det er på en måte å utlevere seg selv
137 I, II,I,203 | slik at andre kan lære en å kjenne og kalle på en
138 I, II,I,203 | en å kjenne og kalle på en ved navn.~
139 I, II,I,205 | Gud roper på Moses ut av en busk som brenner uten å
140 I, II,I,205 | deres vandringer. Han er en trofast og miskunnelig Gud
141 I, II,I,208 | ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper" (
142 I, II,I,209 | bekjennes: "Jesus er Herre."~"En barmhjertig og nådig Gud"~
143 I, II,I,210 | og roper: "JHVH, JHVH er en barmhjertig og nådig Gud,
144 I, II,I,210 | bekjente Moses at Herren er en Gud som tilgir.~~~~~~
145 I, II,I,218 | oppdaget Israel at det kun var en eneste grunn til at Gud
146 I, II,I,219 | Israel blir sammenlignet med en fars kjærlighet til sin
147 I, II,I,219 | kjærligheten er sterkere enn en mors kjærlighet til sine
148 I, II,I,219 | elsker sitt folk mer enn en ektemann sin hustru;det
149 I, II,I,219 | ektemann sin hustru;det er en kjærlighet som overvinner
150 I, II,I,226 | det som ikke er Gud, på en måte som bringer oss nærmere
151 I, II,I,227 | beundringsverdig vis til uttrykk i en bønn av den hl. Teresa av
152 I, II,I,236 | Guds verker. Her finnes det en viss analogi til forholdet
153 I, II,I,236 | forholdet mellom mennesker: en person avslører seg ved
154 I, II,I,238 | Far fordi Han har inngått en pakt og gitt sin lov til
155 I, II,I,239 | barn. Foreldrene er jo, i en viss forstand, Guds første
156 I, II,I,239 | vansire bildet av hvordan en far eller en mor skal være.
157 I, II,I,239 | av hvordan en far eller en mor skal være. Da er det
158 I, II,I,240 | åpenbarte at Gud er "Far" i en til da uhørt forstand: Han
159 I, II,I,243 | påske lovet Jesus å sende en "annen Talsmann", Den Hellige
160 I, II,I,243 | åpenbares Den Hellige Ånd som en annen guddommelig Person
161 I, II,I,247 | Utsagnet om filioque var ikke en del av det symbol som ble
162 I, II,I,247 | Konstantinopel. Men i samsvar med en gammel latinsk og alexandrinsk
163 I, II,I,247 | liturgi utgjør fremdeles i dag en meningsforskjell med de
164 I, II,I,248 | fra".Her dreier det seg om en tillatt og komplementær
165 I, II,I,251 | Treenighetsdogmet måtte Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp
166 I, II,I,251 | menneskelig visdom, men gav en ny og til da uhørt mening
167 I, II,I,253 | 253Treenigheten er En. Vi bekjenner ikke tre guder,
168 I, II,I,254 | Han er ikke én Gud på en slik måte at Han er ensom".
169 I, II,I,256 | vesen eller natur, uten en høyere gradsforkjell som
170 I, II,I,256 | gradsforkjell som oppløfter eller en lavere som fornedrer. (...)
171 I, II,I,257 | ble lagt, for "å gi oss en plass som sønner hos seg,
172 I, II,I,266 | for Faderens Person er en annen, annen også Sønnens
173 I, II,I,270 | sine barn ("Jeg skal være en far for dere, og dere skal
174 I, II,I,283 | vitenskapelig granskning, en forskning som i høy grad
175 I, II,I,284 | grunn av et spørsmål av en annen orden, og som ligger
176 I, II,I,284 | men hva meningen er med en slik opprinnelse: styres
177 I, II,I,284 | den av tilfeldighet, av en blind skjebne, en anonym
178 I, II,I,284 | tilfeldighet, av en blind skjebne, en anonym nødvendighet, eller
179 I, II,I,285 | panteisme); andre at verden er en nødvendighetsbestemt emanasjon
180 I, II,I,285 | Gud, men på samme måte som en urmaker lager en klokke:
181 I, II,I,285 | måte som en urmaker lager en klokke: etter å ha trukket
182 I, II,I,285 | opprinnelse og ser ikke annet enn en evigvarende materies blinde
183 I, II,I,286 | opprinnelsen til alt. At det finnes en Skaper, er noe som kan erkjennes
184 I, II,I,286 | vil si, at det vi ser, har en usynlig årsak" (Hebr 11,
185 I, II,I,289 | kapitlene i Genesis inntar en særstilling i alt som Den
186 I, II,I,290 | i Skriften: Gud har satt en begynnelse for alt det som
187 I, II,I,293 | og feirer til stadighet en grunnleggende sannhet: "
188 I, II,I,294 | til virkelighet. "Å gi oss en plass som sønner hos seg,
189 I, II,I,295 | Den er ikke resulatet av en eller annen nødvendighet,
190 I, II,I,295 | eller annen nødvendighet, av en blind skjebne eller av tilfeldigheter.
191 I, II,I,296 | hadde trukket verden ut av en materie som allerede var
192 I, II,I,296 | materie som allerede var der? En håndverker kan også lage
193 I, II,I,297 | er belagt i Skriften som en løfterik og håpefull sannhet.
194 I, II,I,298 | kjenner Ham.~~~~~~Gud skaper en ordnet og god verden~
195 I, II,I,299 | finnes det i skaperverket en orden: "Du har ordnet alt
196 I, II,I,299 | Hans gave til mennesket, en arv det har tatt imot og
197 I, II,I,301 | avhengighetsforholdet til Skaperen er en kilde til visdom og frihet,
198 I, II,I,302 | underveis ("in statu viæ") mot en siste fullkommenhet som
199 I, II,I,304 | primitiv talemåte, men er en dyptseende måte å minne
200 I, II,I,305 | For "dere har en Far i himmelen, som vet
201 I, II,I,307 | mulighet til fritt å være en del av forsynet, siden Han
202 I, II,I,308 | tro på Gud som Skaper, er en sannhet som ikke kan adskilles
203 I, II,I,308 | virkeliggjort" (Fil 2, 13).Dette er en sannhet som ikke minsker
204 I, II,I,309 | allmektige Fader har skapt en verden som er ordnet og
205 I, II,I,310 | 310Hvorfor skapte ikke Gud en verden så fullkommen at
206 I, II,I,310 | godhet ville Gud fritt skape en verden som er "underveis",
207 I, II,I,316 | var Faderens verk, er det en sannhet som skal tros, at
208 I, II,I | Englene~Englers eksistens er en trossannhet~
209 I, II,I,328 | vanligvis kaller engler, er en trossannhet. I så måte er
210 I, II,I,328 | vitneprov like klart som en enstemmig Tradisjon.~
211 I, II,I,329 | etter det den er, er det en ånd, etter det den gjør,
212 I, II,I,329 | ånd, etter det den gjør, en engel".Etter hele sitt vesen
213 I, II,I,333 | Israel i fordums dager.Det er en engel som "forkynner...
214 I, II,I,333 | engel som "forkynner... en stor glede" (Luk 2, 10)
215 I, II,I,336 | forbønn.Hver troende har en engel ved sin side som beskytter
216 I, II,I,337 | Skaperens verk symbolsk som en serie på seks guddommelige "
217 I, II,I,339 | at den ikke blir brukt på en måte som er i strid med
218 I, II,I,342 | 12, 6-7), og: "Hva er vel en sau i forhold til et menneske?" (
219 I, II,I,344 | 344Det finnes en innbyrdes solidaritet alle
220 I, II,I,349 | åttende dag. Men for oss har en ny dag demret: Kristi oppstandelses
221 I, II,I,354 | er et klokt prinsipp og en moralens grunnpillar.~
222 I, II,I,355 | 1, 27). Mennesket inntar en særstilling i skaperverket:
223 I, II,I,356 | innsette mennesket i så høy en verdighet? Den overveldende
224 I, II,I,357 | skapt i Guds bilde, eier det en verdighet som person: det
225 I, II,I,357 | ved nåde kalt til å inngå en pakt med sin Skaper, å svare
226 I, II,I,358 | blir til, omgitt av slik en virak? Det er mennesket,
227 I, II,I,358 | virak? Det er mennesket, en stor og underfull skikkelse,
228 I, II,I,359 | av den siste, og mottok en livgivende sjel fra ham...
229 I, II,I,360 | opprinnelse utgjør menneskeslekten en enhet. For "av én og samme
230 I, II,I,360 | av et materielt legeme og en åndelig sjel; i enheten
231 I, II,I,362 | nese, så mannen ble til en levende skapning" (Gen 2,
232 I, II,I,363 | verdifulleste i det,det som på en særlig måte gjør det til
233 I, II,I,364 | nettopp fordi den besjeles av en åndelig sjel. Det er hele
234 I, II,I,369 | Gud: mann og kvinne eier en umistelig verdighet som
235 I, II,I,369 | Både mann og kvinne er på en likeverdig måte "i Guds
236 I, II,I,370 | fullkommenhet, slik som en god moreller en god far
237 I, II,I,370 | slik som en god moreller en god far og ektemann.~~~~~~For
238 I, II,I,371 | være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like" (
239 I, II,I,372 | fellesskap hvor begge skal være en "hjelper" for den andre,
240 I, II,I,372 | ektefolk og foreldre på en uforlignelig måte med skaperverket.~~~~~~
241 I, II,I,374 | rundt seg, et vennskap og en harmoni som bare overgås
242 I, II,I,375 | Adam og Eva ble innsatt i en "hellighets og opprinnelig
243 I, II,I,380 | varetekt, for at han, som en tjener for deg, sin Skaper,
244 I, II,I,381 | blir den førstefødte blant en mengde søsken.~~~~~~
245 I, II,I,387 | Den opprinnelige synd er en vesentlig trossannhet~
246 I, II,I,390 | billedspråk, men beretter om en avgjørende begivenhet som
247 I, II,I,391 | første foreldre traff, lyder en forførerisk røst som taler
248 I, II,I,391 | Tradisjon ser i denne skikkelsen en fallen engel, kalt Satan
249 I, II,I,391 | Kirken lærer at han først var en god engel, skapt av Gud. "
250 I, II,I,392 | Hans rike. Vi hører som en gjenklang av dette opprøret
251 I, II,I,393 | tilgis, ikke på grunn av en mangel ved Guds uendelige
252 I, II,I,395 | ubegrenset. Han er bare en skapning, mektig riktignok
253 I, II,I,395 | han er rent ånd, men dog en skapning, og han kan ikke
254 I, II,I,396 | det i sitt vennskap. Som en åndelig skapning kan mennesket
255 I, II,I,396 | mennesket, fordi det er en skapning, ikke skal overskride,
256 I, II,I,398 | Konstituert som det var i en tilstand av hellighet, var
257 I, II,I,399 | falsk bilde av, nemlig av en Gud som skinnsykt ruger
258 I, II,I,402 | er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig" (
259 I, II,I,403 | fordi han har etterlatt oss en synd som vi alle fødes merket
260 I, II,I,404 | fristeren begår Adam og Eva en personlig synd, men denne
261 I, II,I,404 | fallen tilstand.Dette er en synd som videreføres ved
262 I, II,I,404 | menneskeheten, det vil si at det er en menneskenatur uten den opprinnelige
263 I, II,I,404 | fordi det dreier seg om en synd som er "pådratt", ikke "
264 I, II,I,404 | pådratt", ikke "begått", en tilstand, ikke en handling.~
265 I, II,I,404 | begått", en tilstand, ikke en handling.~
266 I, II,I,406 | eller "concupiscientia"), en hang som skulle være uoverkommelig.
267 I, II,I,406 | opprinnelige synd.~Så hård en strid...~
268 I, II,I,408 | verden som helhet lever i en tilstand av syndighet som
269 I, II,I,409 | Den tragiske situasjon i en verden som "ligger i den
270 I, II,I,409 | gjør menneskelivet til en kamp:~Menneskenes historie
271 I, II,I,410 | det første forvarsel om en forløsende Messias, om en
272 I, II,I,410 | en forløsende Messias, om en kamp mellom slangen og kvinnen,
273 I, II,I,411 | Hun var den første som på en enestående måte høstet fruktene
274 I, II,I,411 | sitt jordeliv igjennom, ved en særlig nåde fra Gud, begikk
275 I, II,I,412 | salige synd, som fortjente en slik og så stor en gjenløser".~~~~~~
276 I, II,I,412 | fortjente en slik og så stor en gjenløser".~~~~~~Kort sagt~
277 I, II,I,415 | var blitt innsatt av Gud i en tilstand av rettferdighet,
278 I, II,II,422 | sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel
279 I, II,II,422 | loven, ja, for å gi oss en plass som sønner" (Gal 4,
280 I, II,II,423 | Nasaret, født som jøde av en Israels datter i Betlehem
281 I, II,II,423 | herlighet har vi sett, - en herlighet som en enbåren
282 I, II,II,423 | sett, - en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra
283 I, II,II,426 | finner vi i alt vesentlig en person, Jesus fra Nasaret,
284 I, II,II,429 | trossymbolet, skal vi først gi en fremstilling av Jesu viktigste "
285 I, II,II,431 | synd. Siden synd alltid er en krenkelse av Gud,er det
286 I, II,II,433 | Frelserens navn ble påkalt en eneste gang i året av ypperstepresten
287 I, II,II,436 | de Gud hadde vigslet til en særlig oppgave for seg,
288 I, II,II,443 | Messias var Guds sønn på en transcendent måte, var det
289 I, II,II,443 | Far",unntatt for å gi dem en befaling: "Slik skal dere
290 I, II,II,445 | herlighet har vi sett, - en herlighet som en enbåren
291 I, II,II,445 | sett, - en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra
292 I, II,II,447 | 447Selv gjør Jesus på en dulgt måte krav på denne
293 I, II,II,457 | tatt til fange, ventet vi en frelser; da vi satt i fengsel,
294 I, II,II,457 | frelser; da vi satt i fengsel, en redningsmann; da vi var
295 I, II,II,457 | redningsmann; da vi var treller, en til å kjøpe oss fri. Var
296 I, II,II,457 | elendig og så ulykkelig en tilstand?~~~~~~
297 I, II,II,459 | Joh 15, 12). Dette er en kjærlighet som fører selvoppofrelse
298 I, II,II,461 | fullbyrde vår frelse. I en hymne som er belagt hos
299 I, II,II,463 | skal være kjennetegnet på en ånd som kommer fra Gud:
300 I, II,II,464 | Gud Sønns inkarnasjon er en enestående enkeltbegivenhet
301 I, II,II,464 | heller ikke er resultatet av en slags blanding av det guddommelige
302 I, II,II,464 | menneskelige. Han ble menneske på en sann måte, samtidig som
303 I, II,II,464 | samtidig som Han forble Gud på en sann måte. Jesus Kristus
304 I, II,II,466 | heresi så på Kristus som en menneskelig person som var
305 I, II,II,466 | person et kjød besjelet ved en fornuftig sjel".Kristi menneskelighet
306 I, II,II,466 | hellige legeme besjelet av en fornuftig sjel, og som Ordet
307 I, II,II,467 | Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme,
308 I, II,II,470 | Maria, ble han virkelig en av oss, lik oss i alt bortsett
309 I, II,II,471 | også hadde tatt opp i seg en menneskesjel utstyrt med
310 I, II,II,482 | Gud og sant menneske, har en menneskelig forstand og
311 I, II,II,482 | menneskelig forstand og en menneskelig vilje, i full
312 I, II,II,488 | legeme" for Hamville Han at en skapning av fri vilje skulle
313 I, II,II,488 | Han fra evighet av utvalgt en Israels datter til å være
314 I, II,II,488 | å være sin Sønns Mor, - en ung jødinne fra Nasaret
315 I, II,II,488 | fra Nasaret i Galilea, "en jomfru trolovet med en mann
316 I, II,II,488 | en jomfru trolovet med en mann som het Josef. Han
317 I, II,II,488 | menneskevordelsen: likesom en kvinne en gang hadde bidradt
318 I, II,II,488 | menneskevordelsen: likesom en kvinne en gang hadde bidradt til døden,
319 I, II,II,488 | til døden, skulle således en kvinne nå bidra til livet.~~~~~~
320 I, II,II,489 | dette løftet unnfanger Sara en sønn, sin høye alder til
321 I, II,II,489 | etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning opprettes".~~~~~~
322 I, II,II,490 | gaver som svarte til så stor en oppgave".Engelen Gabriel
323 I, II,II,491 | av sin unnfangelse, ved en særlig nåde og gunst fra
324 I, II,II,496 | og kraft,virkelig født av en jomfru, (...) og Han ble
325 I, II,II,497 | Jomfruen skal unnfange og føde en sønn" (Jes 7, 14), etter
326 I, II,II,498 | at Jesus var unnfanget av en jomfru, støtte på stor motstand,
327 I, II,II,500 | 55), er nemlig sønner av en Maria som er Kristi disippel,
328 I, II,II,500 | slektninger av Jesus, etter en uttrykksmåte som er kjent
329 I, II,II,501 | for å frelse: "Hun fødte en Sønn som Gud gjorde til "
330 I, II,II,502 | Hans Sønn skulle fødes av en jomfru. Disse årsakene angår
331 I, II,II,505 | grunn, fordi det helt er en gave til mennesket ved Ånden.
332 I, II,II,516 | 516Hele Jesu liv er en åpenbaring av Faderen -
333 I, II,II,521 | oss del i og opprette som en utvidelse og en fortsettelse
334 I, II,II,521 | opprette som en utvidelse og en fortsettelse av sine mysterier,
335 I, II,II,522 | komme til jorden er slik en storhending at Gud gjennom
336 I, II,II,522 | hedningenes hjerter vekker Han en vag forventning om slikt
337 I, II,II,525 | 525Jesus ble født i en fattigslig stall, i en fattig
338 I, II,II,525 | i en fattigslig stall, i en fattig familie;noen enkle
339 I, II,II,525 | jorden byr Den Utilgjengelige en grotte. ~Engler og hyrder
340 I, II,II,526 | skaper tok et legeme og en sjel og lot seg føde av
341 I, II,II,526 | sjel og lot seg føde av en jomfru. Han ble menneske,
342 I, II,II,529 | deg for hedningene" og "en herlighetsglans om ditt
343 I, II,II,531 | får vi høre at Jesus var "en lydig sønn" mot sine foreldre,
344 I, II,II,532 | Maria er et forvarsel og en foregripelse av Hans lydighet
345 I, II,II,533 | Evangeliets skole (...). Først en time i stillhet: måtte vi
346 I, II,II,533 | levevilkår for sinnet (...). En time i familieliv. Måtte
347 I, II,II,533 | ukrenkelige karakter (...). En time i arbeid. Nasaret,
348 I, II,II,535 | sine synder" (Luk 3, 3). En mengde syndere, tolloppkrevere
349 I, II,II,535 | kommer Den Hellige Ånd i en dues skikkelse over Jesus,
350 I, II,II,537 | sønn og "leve og ferdes i en ny tilværelse" (Rom 6, 4):~
351 I, II,II,538 | Evangeliene forteller at Jesus en tid levde alene i ørkenen,
352 I, II,II,540 | oss: For vi har jo ikke en yppersteprest "som er ute
353 I, II,II,543 | nemlig sammenlignet med en utsæd, sådd i en åker: de
354 I, II,II,543 | sammenlignet med en utsæd, sådd i en åker: de som lytter til
355 I, II,II,544 | fattige av alle slag og setter en virksom kjærlighet til dem
356 I, II,II,546 | avgjørende valg: alt må en gi for å få del i riket;
357 I, II,II,552 | plassen.Jesus betrodde ham med en enestående sendelse. Takket
358 I, II,II,552 | enestående sendelse. Takket være en åpenbaring fra Faderen hadde
359 I, II,II,553 | 553Jesus betrodde Peter en særlig myndighet: "Deg vil
360 I, II,II,553 | nøkler til.~Forklarelsen - en forsmak på himlenes rike~
361 I, II,II,554 | Jerusalem" (Luk 9, 31). En sky dekker dem, og en røst
362 I, II,II,554 | En sky dekker dem, og en røst lyder fra himmelen
363 I, II,II,556 | sakramenter. Forklarelsen gir oss en forsmak på Kristi herlige
364 I, II,II,557 | Luk 9, 51).Ved å fatte en slik beslutning ville Jesus
365 I, II,II,557 | Han: "Det går ikke an at en profet finner døden andre
366 I, II,II,558 | villet samle dine barn, som en høne samler kyllinger under
367 I, II,II,558 | Han over byen og sier enda en gang hva Hans hjerte lengter
368 I, II,II,561 | 561"Hele Kristi liv var en uopphørlig undervisning:
369 I, II,II,569 | Han visste at Han ville dø en voldelig død på grunn av
370 I, II,II,574 | offentlige virksomhet ble en del fariseere og Herodestilhengere,
371 I, II,II,574 | gudsbespottelseog for å være en falsk profet,religiøse forbrytelser
372 I, II,II,576 | hellige sted hvor Gud bor på en særlig måte; troen på den
373 I, II,II,577 | 577Jesus kom med en høytidelig advarsel på begynnelsen
374 I, II,II,577 | sannelig, det står fast: ikke en tøddel, ikke et komma av
375 I, II,II,578 | forsoningsdagen. For loven utgjør en helhet, slik St. Jakob minner
376 I, II,II,580 | 3), er blitt gjort "til en pakt for folkene" (Jes 42,
377 I, II,II,580 | lovens bok" (Gal 3, 10), for "en død har funnet sted for
378 I, II,II,581 | ledere fremstod Jesus som en "rabbi".Han argumenterte
379 I, II,II,581 | deres, men "han talte som en mann med myndighet, og ikke
380 I, II,II,584 | til det sted hvor man på en særlig måte kunne møte Gud.
381 I, II,II,584 | av tempelplassen er blitt en markedsplass.Når Han jager
382 I, II,II,584 | Gjør ikke min Fars hus til en kremmerbod." Og disiplene
383 I, II,II,584 | oppstandelsen bevarte apostlene en religiøs ærefrykt for templet.~~~~~~
384 I, II,II,586 | ødeleggelse som viser at en ny tidsalder i frelseshistorien
385 I, II,II,586 | har begynt: "Det kommer en tid da det hverken er på
386 I, II,II,591 | sammenholdt med så overraskende en oppfyllelse av løftene,gjør
387 I, II,II,593 | bolig blant menneskene med en nidkjær kjærlighet. Templet
388 I, II,II,593 | blir tatt av dage, og at en ny tidsalder i frelseshistorien
389 I, II,II,595 | etter pinsedag "var det en mengde av prestene som gav
390 I, II,II,597 | Sanhedrin, Pilatus), - en skyld Gud alene kjenner -
391 I, II,II,597 | til tross for skrikene fra en opphisset folkemengdeog
392 I, II,II,597 | barn"- noe som innebærer en godkjenningutvide ansvarsforholdet
393 I, II,II,599 | var passive statister i en dreiebok Gud på forhånd
394 I, II,II,601 | gjenløsnings mysterium, det vil si en gjenløsning som setter alle
395 I, II,II,601 | hellige Paulus bekjenner, i en trosbekjennelse han sier
396 I, II,II,602 | døden.Gud sendte sin Sønn i en slaves skikkelse,i en fallen
397 I, II,II,602 | i en slaves skikkelse,i en fallen menneskehets skikkelse,
398 I, II,II,604 | plan med oss springer ut av en kjærlighet som går forut
399 I, II,II,605 | 605Dette er en kjærlighet som ikke utelukker
400 I, II,II,605 | Heller ikke han vil se en eneste av sine små gå tapt" (
401 I, II,II | synder~Hele Kristi liv er en gave til Faderen~
402 I, II,II,610 | og mens Han fremdeles var en fri mann, gjorde Jesus den
403 I, II,II,614 | offer.Det er for det første en gave fra Gud Fader selv:
404 I, II,II,615 | mange er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig,
405 I, II,II,615 | bli rettferdige gjennom en enkelt manns lydighet" (
406 I, II,II,618 | dette påskens mysterium på en måte som Gud vet om".Han
407 I, II,II,627 | 627Kristi død var en sann død i den forstand
408 I, II,II,628 | neddykkingen er, viser på en virkelig måte hen til at
409 I, II,II,628 | vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse" (Rom 6, 4).~~~~~~
410 I, II,II,634 | Jesu messianske sendelse, en etappe som er kortfattet
411 I, II,II,635 | og i dypet" (Fil 2, 10).~En stor stillhet råder i dag
412 I, II,II,635 | råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet
413 I, II,II,635 | jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen
414 I, II,II,639 | oppstandelsesmysterium er en virkelig hendelse som gav
415 I, II,II,643 | påskedag, "bebreidet han dem en slik innbitt vantro, at
416 I, II,II,645 | vil: som gartnereller "i en annen skikkelse" (Mark 16,
417 I, II,II,646 | oppstandelse betød altså ikke en tilbakevending til jordelivet,
418 I, II,II,647 | oppstandelsen aldri så mye var en historisk beleggbar begivenhet
419 I, II,II,648 | for tro i den monn den er en transcendent inngripen fra
420 I, II,II,654 | vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme
421 I, II,II,656 | Oppstandelsestroens gjenstand er en begivenhet som både er historisk
422 I, II,II,659 | at Hans menneskenatur på en ugjenkallelig måte går inn
423 I, II,II,659 | enestående unntak at Han en siste gang viser seg for
424 I, II,II,660 | Dette viser at det er en forskjell i den måten den
425 I, II,II,660 | høyre hånd. Himmelfarten, en begivenhet som både er historisk
426 I, II,II,666 | legeme, kan leve i håpet om en dag å være sammen med Ham
427 I, II,II,672 | siste dagers kamp.Det er en tid til å vente og våke.~~~~~~
428 I, II,II,674 | 26; Matt 23, 39), hvor "en del har forherdet seg" (
429 I, II,II,674 | mottar dem på ny? Det må bli en oppstandelse fra de døde!" (
430 I, II,II,675 | komme må Kirken gå igjennom en siste prøvelse som kommer
431 I, II,II,675 | lovløshetens mysterium" i form av en religiøs svindel som foregir
432 I, II,II,675 | foregir å bringe menneskene en løsning på deres problemer,
433 I, II,II,675 | er Antikrists, det vil si en pseudo-messianisme hvor
434 I, II,II,676 | alt i politisk utgave som en sekularisert og "inderlig
435 I, II,II,677 | ikke til å fullbyrdes i en historisk triumf for Kirken
436 I, II,II,677 | for Kirkenpå slutten av en oppadstigende fremgang,
437 I, II,II,677 | ondskapens siste løssluppenhet,en seier som får Hans brud
438 I, II,II,678 | hjertets hemmeligheterkomme for en dag. Da skal den skyldige
439 I, II,III,684 | Ånden iblant oss og gir oss en klarere innsikt i seg selv.
440 I, II,III,684 | til Den Hellige Ånd som en ekstra bør, for å bruke
441 I, II,III,694 | måte betyr døpevannet på en virkelig måte at vår fødsel
442 I, II,III,695 | Jesus er Guds salvede på en helt enestående måte: den
443 I, II,III,696 | Profeten Elias som "var som en ild, og hans ord flammet
444 I, II,III,696 | og hans ord flammet som en fakkel" (Sir 48, 1), kalte
445 I, II,III,697 | er det Han som kommer i "en sky og senket seg over"
446 I, II,III,697 | hørtes det ut fra skyen en røst som sa: "Dette er min
447 I, II,III,699 | nevner håndspåleggelsen som en del av "grunnvollen" i sin
448 I, II,III,701 | sendte av gårde, tilbake med en frisk olivengren i nebbet,
449 I, II,III,701 | stiger Den Hellige Ånd i en dues skikkelse ned over
450 I, II,III,701 | hellige eukaristi oppbevart i en dueformet metallbeholder (
451 I, II,III,706 | omkring".Ved å binde seg med en ed,binder Gud seg allerede
452 I, II,III,708 | Loven ble av Gud gitt som en "pedagog" for å føre folket
453 I, II,III,710 | trofasthet og begynnelsen på en gjenopprettelse som var
454 I, II,III,711 | andre i retning av løftet om en ny Ånd, og begge løper sammen
455 I, II,III,712 | særdeleshet i Jes 11, 1-2:~ En kvist skal skyte fra Isais
456 I, II,III,715 | hjerter og skrive i dem en ny lov; Han skal samle og
457 I, II,III,717 | 717Der var en mann, sendt fra Gud; hans
458 I, II,III,719 | 719Johannes er "mer enn en profet" (Luk 7, 26). I Ham
459 I, II,III,720 | dåpen i vann og Ånd blir en ny fødsel.~~~~~~
460 I, II,III,738 | Ånd av seg selv sammen til en enhet alle dem som er forskjellige
461 I, II,III,738 | alle, samler dem alle til en åndelig enhet.~~~~~~
462 I, II,III,740 | sakramenter, bærer frukt i en ny livsførsel, i Kristus,
463 I, II,III,750 | bekjenner vi at vi tror en hellig Kirke ("Credo (...)
464 I, II,III,753 | Hellige Skrift finner vi en mengde bilder og skikkelser
465 I, II,III,754 | Kirken er fårestien, med en eneste og uomgjengelig port:
466 I, II,III,755 | den himmelske gartner som en utvalgt vingård.Det sanne
467 I, II,III,756 | for der bor Hans familie, en bolig for Gud i Ånden (Ef
468 I, II,III,756 | fornyelse, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom (
469 I, II,III,757 | Han knyttet til seg ved en uoppløselig pakt, og som
470 I, II,III,758 | virkeliggjørelse av den i historien.~En plan født i Faderens hjerte~
471 I, II,III,760 | samme måte som Guds vilje er en gjerning som heter verden,
472 I, II,III,762 | og for å ha tedd seg som en skjøge.De forutsier en ny
473 I, II,III,762 | som en skjøge.De forutsier en ny og evig paktDet er denne
474 I, II,III,764 | seg rundt Ham, lærer Han en ny livsførsel og også en
475 I, II,III,764 | en ny livsførsel og også en egen måte å be på.~~~~~~
476 I, II,III,769 | herlighet at Kirken (...) en gang blir fullendt"ved Kristi
477 I, II,III,769 | Inntil da "vandrer Kirken som en pilegrim mellom verdens
478 I, II,III,770 | troens øyne"det er mulig å se en åndelig virkelighet som
479 I, II,III,771 | kjærlighetens fellesskap, til en synlig bygning, og Han opprettholder
480 I, II,III,771 | Kristi mystiske legeme; en synlig forsamling og et
481 I, II,III,771 | aspekter utgjør tilsammen "en eneste virkelighet som består
482 I, II,III,771 | Kirkens egenart å være på en gang menneskelig og guddommelig,
483 I, II,III,771 | menneskelig og guddommelig, på en gang synlig og bærer av
484 I, II,III,771 | i den. Men alt dette på en slik måte at Kirkens menneskelige
485 I, II,III,773 | mysterium, nemlig å være en "hustru uten noen flekk
486 I, II,III,781 | sitt eget folk, Han inngikk en pakt med den og sørget for
487 I, II,III,781 | alt dette fant sted som en forberedelse og forbilde
488 I, II,III,781 | Hans blod. Han kalte frem en mengde blant jødene og hedningene
489 I, II,III,784 | salving viet til å danne en åndelig bolig og et hellig
490 I, II,III,785 | holder fast ved den tro som en gang for alle er overgitt
491 I, II,III,786 | embede. For hva er vel for en sjel så kongelig som å styre
492 I, II,III,786 | prestelig som å vie til Herren en ren samvittighet og å bære
493 I, II,III,790 | korsfestede og oppstandne på en både hemmelighetsfull og
494 I, II,III,796 | legemet, innebærer også en forskjell dem imellom i
495 I, II,III,796 | lem på Kirkens legeme, som en brud "trolovet" med Herren
496 I, II,III,796 | som Han bandt seg til med en evig pakt, og som Han uten
497 I, II,III,800 | lemmer. De utgjør nemlig en vidunderlig nådens rikdom
498 I, II,III,806 | legemets enhet finnes det en mangfoldighet av lemmer
499 I, II,III,808 | blod. Han gjorde den til en mor som er svanger med alle
500 I, II,III,812 | standhaftighet er Kirken selv en stor og vedvarende grunn
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840 |