1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840
Part,Section,Chapter,Number
501 I, II,III,813 | forunderlig mysterium! Det finnes en eneste som er altets Far,
502 I, II,III,813 | eneste som er altets Far, en eneste som er altets logos
503 I, II,III,813 | eneste som er altets logos og en eneste Hellig Ånd, overalt
504 I, II,III,813 | overalt den samme; det finnes en eneste jomfru som er blitt
505 I, II,III,814 | følger utgjør imidlertid en stadig trussel mot enhetens
506 I, II,III,815 | som binder alt sammen til en fullkommen helhet" (Kol
507 I, II,III,820 | enhet mellom alle kristne er en gave fra Kristus og et kall
508 I, II,III,821 | kallet, kreves følgende:~ en stadig fornyelse av Kirken
509 I, II,III,821 | drivkraften i enhetsbevegelsen;en hjertets omvendelse for "
510 I, II,III,823 | tilskriver Kirken (...) en usvikelig hellighet. Kristus,
511 I, II,III,825 | jorden er Kirken forlenet med en sann, om enn ufullkommen
512 I, II,III,828 | etterlevd de kristne dyder på en heroisk måte og har levd
513 I, II,III,831 | som pryder Guds folk, er en gave fra Herren: den skal
514 I, II,III,835 | lokalkirkene byr på "er en ypperlig manifestasjon av
515 I, II,III,838 | på Kristus og har mottatt en gyldig dåp, befinner seg
516 I, II,III,838 | nå den fylde som tillater en felles feiring av Herrens
517 I, II,III,840 | komme ved tidenes ende, en Messias med utydelige trekk -
518 I, II,III,840 | Messias med utydelige trekk - en forventning som ledsages
519 I, II,III,843 | forberedelser på Evangeliet og en gave fra Ham som opplyser
520 I, II,III,846 | inn i Kirken som gjennom en port. Derfor skulle de mennesker
521 I, II,III,848 | alligevel både nødvendigt og en hellig ret at forkynde Evangeliet"
522 I, II,III,854 | jordiske kår. Den virker som en surdeig, den er som sjelen
523 I, II,III,854 | lokalkirker;den går inn i en "inkulturasjonsprosess"
524 I, II,III,856 | Misjonsvirksomhet forutsetter en respektfull dialog med dem
525 I, II,III,856 | kan selv høste lærdom av en slik dialog ved at de lærer
526 I, II,III,856 | hedningerne på grund af en slags skjult tilstedeværelse
527 I, II,III,859 | utrustet av Gud til "å tjene en ny pakt" (2 Kor 3, 6), til
528 I, II,III,860 | og Kirkens grunnvoll. Men en annen side av deres oppgave
529 I, II,III,862 | Kirken "at biskopene ved en guddommelig forordning har
530 I, II,III,875 | 875Hvordan skal en kunne tro på en man ikke
531 I, II,III,875 | Hvordan skal en kunne tro på en man ikke har hørt om? Eller
532 I, II,III,875 | hørt om? Eller hvordan skal en kunne høre, hvis det ikke
533 I, II,III,875 | hverken et individ eller en gruppe, kan forkynne Evangeliet
534 I, II,III,876 | 876Det er en indre sammenheng mellom
535 I, II,III,877 | troende; det skal være likesom en avglans og et vitnesbyrd
536 I, II,III,878 | handler de også alltid på en personlig måte. Hver enkelt
537 I, II,III,878 | av den felles sendelse, en som står personlig til ansvar
538 I, II,III,879 | tjeneste i Kirken er altså en tjeneste som utøves i Kristi
539 I, II,III,879 | utøves i Kristi navn. Den har en personlig karakter og en
540 I, II,III,879 | en personlig karakter og en kollegial form. Dette bekreftes
541 I, II,III,880 | innsatte de tolv, "dannet Han en fast gruppe, et kollegium,
542 I, II,III,886 | omsorgen for alle Kirkene,en omsorg de i første omgang
543 I, II,III,886 | vel sin egen Kirke, som er en del av den allmenne Kirke",
544 I, II,III,887 | og fruktbart bidrag til en konkret virkeliggjørelse
545 I, II,III,890 | og sørge for at det har en objektiv mulighet til å
546 I, II,III,891 | han styrker i troen - i en sluttgyldig erklæring forkynner
547 I, II,III,891 | sluttgyldig erklæring forkynner en læresetning om tro eller
548 I, II,III,892 | Peters etterfølger, og på en særlig måte Romas biskop,
549 I, II,III,892 | uten å være kommet frem til en ufeilbarlig fastleggelse
550 I, II,III,892 | og uten å uttale seg "på en sluttgyldig måte", i utøvelsen
551 I, II,III,892 | læreembede, fremsetter en lære som fører til bedre
552 I, II,III,892 | noe som adskiller seg fra en trostilslutning, selv om
553 I, II,III,898 | Kristus som mål og blir en lovprisning til Skaperen
554 I, II,III,899 | stiller. Dette initiativ er en normal del av Kirkens liv:~
555 I, II,III,899 | er det at særlig de må ha en stadig klarere bevissthet
556 I, II,III,902 | 902På en særlig måte har foreldre
557 I, II,III,905 | vitnesbyrd". Hos legfolket får "en slik forkynnelse" (...) "
558 I, II,III,905 | slik forkynnelse" (...) "en egen klang og en spesiell
559 I, II,III,905 | en egen klang og en spesiell virkekraft fordi
560 I, II,III,915 | pakt med disse rådene etter en varig leveregel, anerkjent
561 I, II,III,916 | som én av måtene å leve i en "inderligere" vigsel til
562 I, II,III,916 | inderligere" vigsel til Gud på, en vigsel som har sine røtter
563 I, II,III,921 | for menneskenes øyne, er en taus forkynnelse av Ham
564 I, II,III,922 | udeltå knytte seg til Ham, i en større hjertets, legemets
565 I, II,III,923 | blir jomfruen gjort til en vigslet person, et transcendent
566 I, II,III,924 | for vigslet liv",vigsler en kvinne som lever i verden (
567 I, II,III,924 | som lever i verden (eller en kontemplativ nonne) til
568 I, II,III,926 | Kirkens mysterium. Det er en gave Kirken får fra sin
569 I, II,III,926 | Herre og som den tilbyr som en varig livsform til den troende
570 I, II,III,929 | virker "på samme måte som en surdeig".Deres "vitnesbyrd
571 I, II,III,931 | forpliktet til å arbeide på en særlig måte for misjonen,
572 I, II,III,940 | verden og der virke som en surdeig, drevet av sitt
573 I, II,III,944 | kyskhet og lydighet etter en varig leveregel, godkjent
574 I, II,III,946 | Denne artikkelen er på en måte en utdypelse av den
575 I, II,III,946 | artikkelen er på en måte en utdypelse av den foregående: "
576 I, II,III,947 | vi tro at det finner sted en utveksling av goder i Kirken.
577 I, II,III,949 | tatt imot fra apostlene, - en livets skatt som øker jo
578 I, II,III,951 | enkelt ytrer Ånden seg på en måte som tjener til det
579 I, II,III,952 | felles" (Apg 4, 32): "Alt det en sann kristen har, skal han
580 I, II,III,953 | legeme og hver på sin måte en del av det" (1 Kor 12, 26-
581 I, II,III,954 | mottatt Hans Ånd, danner en eneste Kirke og hører sammen
582 I, II,III,958 | forbønner for dem "fordi det er en hellig og gudfryktig tanke
583 I, II,III,959 | som er Guds barn og utgjør en eneste familie i Kristus,
584 I, II,III,963 | ja, hun er "i sannhet en mor for (Kristi) lemmer (...),
585 I, II,III,964 | med Hans offer som bare en mor kan gjøre det, i kjærlighet
586 I, II,III,966 | opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens
587 I, II,III,966 | Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre
588 I, II,III,968 | går enda lenger. "Hun tok en enestående del i Frelserens
589 I, II,III,970 | fremkaller hos skapningen, en medvirken og en delaktighet
590 I, II,III,970 | skapningen, en medvirken og en delaktighet i forskjellige
591 I, II,III,971 | med rette at Kirken med en særlig dyrkelse ærer Maria (...).
592 I, II,III,971 | dyrkelse setter Maria i en helt egen stilling, er den (...)
593 I, II,III,972 | sjel, er et bilde på og en innledning til Kirken slik
594 I, II,III,974 | oppstandelsesherlighet, - en foregripelse av oppstandelsen
595 I, II,III,977 | verden over, for hver og en som Gud har skapt! Den som
596 I, II,III,977 | vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse" (Rom 6, 4).~
597 I, II,III,980 | rette kalte fedrene boten "en møysommelig dåp".For dem
598 I, II,III,983 | at Hans disipler skal ha en veldig makt: Han vil at
599 I, II,III,983 | jorden.~~~~~~Prestene har fått en makt Gud hverken har gitt
600 I, II,III,983 | forhåpning om et evig liv og en evig befrielse. La oss takke
601 I, II,III,983 | Gud som gav sin Kirke slik en gave.~~~~~~Kort sagt~
602 I, II,III,991 | fra begynnelsen av vært en vesentlig bestanddel av
603 I, II,III,992 | oppstandelse meldte seg som en indre konsekvens av troen
604 I, II,III,992 | indre konsekvens av troen på en Gud som hadde skapt hele
605 I, II,III,996 | fortsetter etter døden på en åndelig måte. Men hvordan
606 I, II,III,996 | åndelig måte. Men hvordan skal en kunne tro at kroppen, som
607 I, II,III,1000| eukaristien gir oss allerede nå en forsmak på hvordan Kristus
608 I, II,III,1002| ytterste dag", så er det i en viss forstand like sant
609 I, II,III,1004| ikke at deres legeme er en del av Kristi legeme? (...) (
610 I, II,III,1006| aller mest ubegripelig".I en viss forstand er den legemlige
611 I, II,III,1007| minner om at vi kun har en stakket stund til å virkeliggjøre
612 I, II,III,1008| 1008 Død er en følge av synd. Som sann
613 I, II,III,1009| gru,gikk Han inn i den ved en helhjertet og frivillig
614 I, II,III,1010| har kristenmenneskets død en positiv mening. "For meg
615 I, II,III,1010| livet Kristus, og døden en vinning" (Fil 1, 21). "For
616 I, II,III,1011| det forvandle døden til en kjærlighetsfull lydighetshandling
617 I, II,III,1012| kristne syn på dødenkommer på en særlig slående måte til
618 I, II,III,1012| tilholdssted går til grunne, står en evig bolig rede for dem
619 I, II,III,1013| er menneskets lodd å dø en eneste gang" (Hebr 9, 27).
620 I, II,III,1014| oss på vår dødsstund ("Fra en brå og uventet død, fri
621 I, II,III,1014| hellige Josef, vernehelgen for en god død:~I alt du gjør og
622 I, II,III,1020| med Jesu død, ser den som en hjemkomst og inngangen til
623 I, II,III,1021| Nye Testamente,taler om en sjelens siste bestemmelse
624 I, II,III,1022| gjengjeldelse like etter døden ved en særdom hvor dets liv sammenholdes
625 I, II,III,1022| med Kristus, enten gjennom en renselse,eller ved at det
626 I, II,III,1030| er sikret - etter døden en renselse, slik at de kan
627 I, II,III,1031| visse skriftsteder,taler om en rensende ild (skjærsild):~
628 I, II,III,1031| at det før dommen finnes en skjærsild, etter det Han
629 I, II,III,1032| for de døde kan bringe dem en smule trøst? La oss ikke
630 I, II,III,1033| Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen
631 I, II,III,1036| Kirkens lære om helvetet er en formaning om det ansvar
632 I, II,III,1038| dem ut fra hverandre, som en gjeter skiller sauer fra
633 I, II,III,1038| disse siste gå bort til en evig straff, men de rettferdige
634 I, II,III,1039| forhold til Gud komme for en dag.Dommedag vil gi til
635 I, II,III,1041| fremdeles gir menneskene "en velbehagelig tid, en frelsens
636 I, II,III,1041| menneskene "en velbehagelig tid, en frelsens dag" (2 Kor 6,
637 I, II,III | Håpet om nye himler og en ny jord~
638 I, II,III,1043| Hellige Skrift "nye himler og en ny jord" (2 Pet 3, 13).Dette
639 I, II,III,1045| for de utvalgte, vil være en uuttømmelig kilde til lykke,
640 I, II,III,1048| lærer at Gud forbereder en ny bolig og en ny jord,
641 I, II,III,1048| forbereder en ny bolig og en ny jord, rettferdighetens
642 I, II,III,1051| umiddelbart etter døden i en særdom avsagt av Kristus,
643 I, II,III,1054| er sikret - etter døden en renselse, slik at de kan
644 II, 0,III,1066| fullbyrdet i historien etter en plan, en vis "ordning" som
645 II, 0,III,1066| historien etter en plan, en vis "ordning" som den hellige
646 II, 0,III,1069| almennyttig arbeid eller verk", "en tjeneste fra eller for folket".
647 II, 0,III,1070| liturgisk feiring slik er en handling av Kristus selv
648 II, 0,III,1070| Kirken, er den fremfor noen en hellig handling, og ingen
649 II, 0,III,1071| innebærer at alle deltar på en "bevisst, aktiv og utbytterik"
650 II, I,0,1076 | Ånd blir gitt, innledes en ny tid i "forvaltningen
651 II, I,0,1076 | Kirke og sammen med den på en måte som er ny og særegen
652 II, I,I,1077 | fritt besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg
653 II, I,I,1078 | 1078 Å velsigne er en guddommelig handling som
654 II, I,I,1079 | forfattere frelsesplanen som en eneste stor guddommelig
655 II, I,I,1085 | Det dreier seg her om en virkelig begivenhet som
656 II, I,I,1085 | i historien, men det er en enestående begivenhet: alle
657 II, I,I,1090 | del i den himmelske, som i en forsmak - den himmelske
658 II, I,I,1094 | symboler i den gamle pakt. Ved en slik nytolkning i sannhetens
659 II, I,I,1095 | katekesen hjelper de troende til en slik "åndelig" forståelse
660 II, I,I,1096 | utgjør Den Hellige Skrift en vesentlig bestanddel av
661 II, I,I,1101 | dem som leser eller hører, en åndelig forståelse av Guds
662 II, I,I,1103 | Guds storverk i form av en mer eller mindre velutviklet
663 II, I,I,1105 | som mottar dem, selv blir en levende offergave til Gud.~
664 II, I,I,1107 | forventning og håp, gir Han oss på en virkelig måte å foregripe
665 II, I,I,1109 | 1109 Epiklesen er også en bønn om at den liturgiske
666 II, I,I,1109 | gjøre de troendes liv til en levende offergave til Gud
667 II, I,I,1109 | levende offergave til Gud ved en åndelig omvandling i Kristi
668 II, I,I,1111 | handlinger allerede nå får en forsmak på den himmelske
669 II, I,I,1117 | sannheten", har Kirken, lik en klok forvalter av Guds mysterier,
670 II, I,I,1119 | fellesskap av prester", med en "organisk struktur":ved
671 II, I,I,1119 | troende som "ved vielsen til en kirkelig tjeneste, innsettes
672 II, I,I,1121 | foruten nåden, dessuten en sakramental karakter eller "
673 II, I,I,1121 | prestedømme og gjør ham til en del av Kirken, etter ulik
674 II, I,I,1123 | og endelig til å gi Gud en dyrkelse. Men i sin egenskap
675 II, I,I,1123 | egenskap av tegn har de også en pedagogisk oppgave. De ikke
676 II, I,I,1133 | sakramentene ved Guds Ord og ved en tro som tar imot Ordet i
677 II, I,II,1137 | åpenbarer først for oss "en trone (..) reist i himmelen,
678 II, I,II,1137 | himmelen, og på tronen satt der En" (Åp 4, 2): "Herren" (Jes
679 II, I,II,1138 | Lammets Brudog til sist "en uhyre mengde, så stor at
680 II, I,II,1140 | ut fra sin egenart krever en feiring i fellesskap, med
681 II, I,II,1140 | skal det understrekes at en slik feiring er å foretrekke,
682 II, I,II,1140 | langt det er mulig, fremfor en individuell og praktisk
683 II, I,II,1141 | salving (er) viet til å danne en åndelig bolig og et hellige
684 II, I,II,1141 | troende må bli ført frem til en full, bevisst og aktiv deltagelse
685 II, I,II,1142 | tjeneste hos felleskapet på en særlig måte. Disse tjenerne
686 II, I,II,1143 | kommentatorer og sangkor utfører en virkelig liturgisk tjeneste".~~~~~~
687 II, I,II,1145 | 1145 En sakramental feiring er gjennomvevet
688 II, I,II,1146 | Tegn og symboler inntar en viktig plass i menneskelivet.
689 II, I,II,1149 | bærer vitnesbyrd, ofte på en måte som gjør inntrykk,
690 II, I,II,1153 | 1153 En sakramental feiring er et
691 II, I,II,1153 | møtet uttrykkes i form av en dialog, ved ord og ved handling.
692 II, I,II,1154 | 1154 Ordets liturgi er en vesentlig del av de sakramentale
693 II, I,II,1156 | musikalske tradisjon har skapt en uvurderlig skatt. Når ingen
694 II, I,II,1156 | knyttet til ordene, utgjør en nødvendig og integrerende
695 II, I,II,1157 | fyller sin rolle som tegn på en mer uttrykksfull måte ved
696 II, I,II,1158 | religiøse sang fremmes på en forstandig måte, slik at
697 II, I,II,1159 | inkarnasjon som innledet en ny "økonomi" i billedbruken:~
698 II, I,II,1162 | opplivende på min bønn. De er en fest for mine øyne, like
699 II, I,II,1165 | I dag!" Dette ordet er en gjenklang av den bønn den
700 II, I,II,1165 | tror på Ham, demrer derfor en lysets dag, lang, evig,
701 II, I,II,1168 | foregripes historiens slutt som "en forsmak", og Guds rike stiger
702 II, I,II,1178 | 1178 Tidebønnene er som en forlengelse av eukaristifeiringen.
703 II, I,II,1186 | 1186 Til sist har kirken en eskatologisk betydning.
704 II, I,II,1186 | Guds hus må man gå over en terskel som symboliserer
705 II, I,II,1188 | 1188 I en liturgisk feiring er det
706 II, I,II,1190 | 1190 Ordets liturgi er en vesentlig del av feiringen.
707 II, I,II,1191 | Kriteriene for god bruk er disse: en skjønnhet som uttrykker
708 II, I,II,1196 | uavlatelige bønn for alle, en bønn som gir Gud ære og
709 II, I,II,1201 | utviklet seg, vitner om en forbausende komplementaritet.
710 II, I,II,1202 | folkeslag, til kjenne ved en Kirkes liturgiske liv for
711 II, I,II,1205 | sakramentsliturgien, finnes det en uforanderlig del - fordi
712 II, I,II,1206 | Liturgisk mangfold kan være en kilde til berikelse, men
713 II, I,II,1206 | den hierarkiske kommunion. En kulturell tilpasning krever
714 II, II,0,1210 | sendelse. Slik sett, finnes det en likhet mellom etappene i
715 II, II,0,1211 | helheten inntar eukaristien en helt enestående plass som "
716 II, II,I,1212 | ved Kristi nåde, innebærer en viss analogi med det naturlige
717 II, II,I,1214 | gjenoppstår sammen med hamsom en "ny skapning" (2 Kor 5,
718 II, II,I,1225 | skulle lide i Jerusalem som en "dåp" han skulle døpes med (
719 II, II,I,1226 | Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse
720 II, II,I,1229 | siden apostlenes dager ved en gradvis utvikling og en
721 II, II,I,1229 | en gradvis utvikling og en innvielse i etapper. Veien
722 II, II,I,1230 | et langt katekumentat og en serie med forberedende riter
723 II, II,I,1231 | sakramentet, er den blitt en eneste liturgisk handling
724 II, II,I,1233 | og når sitt høydepunkt i en samlet feiring av de tre
725 II, II,I,1236 | dåpen. Dåpen er nemlig på en særlig måte "troens sakrament",
726 II, II,I,1237 | den forrettende foretar en håndspåleggelse, og kandidaten
727 II, II,I,1238 | blir døpevannet vigslet ved en epiklesebønn (enten under
728 II, II,I,1241 | Salving med hellig krisma, en velluktende olje som er
729 II, II,I,1242 | liturgi innvarsler den enda en salving med krisma som biskopen
730 II, II,I,1244 | orientalske Kirker har bevart en klar bevissthet om enheten
731 II, II,I,1245 | Feiringen av dåpen avsluttes med en høytidelig velsignelse.
732 II, II,I,1245 | inntar velsignelsen av moren en særlig plass.~
733 II, II,I,1247 | dåpsforberedelsen) får da en viktig plass. Som innføring
734 II, II,I,1248 | fellesskap. Det dreier seg om "en indføring (...) i hele det
735 II, II,I,1248 | mysterium, ved at de opøves i en livsvandel efter evangelierne,
736 II, II,I,1248 | evangelierne, og de skal ved en række af hellige riter trinvis
737 II, II,I,1250 | 1250 Spedbarn fødes med en fallen menneskenatur som
738 II, II,I,1252 | Skikken med å døpe spedbarn er en kirkelig skikk som går tilbake
739 II, II,I,1253 | forutsetning for dåpen, er ikke en fullkommen og moden tro,
740 II, II,I,1253 | fullkommen og moden tro, men en ansats som skal utvikle
741 II, II,I,1255 | kristenmenneskets liv.Deres oppgave er en ekte kirkelig gjerning (
742 II, II,I,1256 | ordentlige forrettere av dåpen er en biskop eller en prest, og,
743 II, II,I,1256 | dåpen er en biskop eller en prest, og, i den latinske
744 II, II,I,1256 | den latinske Kirke, også en diakon.I nødsfall kan hvem
745 II, II,I,1256 | kan hvem som helst, også en ikke-døpt, døpe,forutsatt
746 II, II,I,1260 | del i påskens mysterium på en måte som Gud vet om".Hvert
747 II, II,I,1261 | oss håp om at det finnes en vei til frelse for barn
748 II, II,I,1264 | kronet" (2 Tim 2, 5)".~~~~~~En ny skapning"~
749 II, II,I,1265 | den gjør neofytten til "en ny skapning" (2 Kor 5, 17),
750 II, II,I,1265 | ham i sønns sted hos Gud,en som har fått "del i den
751 II, II,I,1273 | ved et hellig levnet og en virksom kjærlighet.~~~~~~
752 II, II,I,1279 | frukt eller dåpens nåde er en mangfoldig virkelighet som
753 II, II,I,1282 | meddelt småbarn, for den er en nåde og en gave fra Gud
754 II, II,I,1282 | småbarn, for den er en nåde og en gave fra Gud som ikke forutsetter
755 II, II,I,1285 | utgjør fermingens sakrament en helhet, "de kristne innvielsessakramenter",
756 II, II,I,1287 | påskedag, og senere, på en mer slående måte, pinsedag.
757 II, II,I,1289 | føyde man meget tidlig til en salving med velluktende
758 II, II,I,1290 | myron" som er vigslet av en biskop.~~~~~~
759 II, II,I,1291 | 1291 En skikk i den romerske Kirke
760 II, II,I,1291 | vestlige praksis, takket være en dobbelt salving med hellig
761 II, II,I,1291 | kongelige embede. Dersom det er en voksen som døpes, foretas
762 II, II,I,1291 | som døpes, foretas bare en eneste salving etter dåpen,
763 II, II,I,1295 | herres -; det godkjenner en juridisk handlingeller et
764 II, II,I,1297 | 1297 En viktig begivenhet, som riktignok
765 II, II,I,1298 | forlengelse av dåpen.Når det er en voksen som døpes, mottar
766 II, II,I,1300 | orientalske kirker foretas, etter en epiklesebønn, salvingen
767 II, II,I,1304 | Jesus Kristus har merket en kristen med sin Ånds segl
768 II, II,I,1307 | selv om de ikke har nådd en slik alder.~~~~~~Teksten i dette
769 II, II,I,1308 | glemme at dåpens nåde er en fri og ufortjent utvelgelsesnåde
770 II, II,I,1311 | søke åndelig støtte hos en fadder. Det bør være samme
771 II, II,I,1312 | meddeler fermingen under en eneste feiring. Han gjør
772 II, II,I,1314 | 1314 Når en kristen er i dødsfare, kan
773 II, II,I,1318 | deltagelse i eukaristien, en tradisjon som synliggjør
774 II, II,I,1328 | Eukaristi, fordi det er en takksigelse til Gud. Ordene
775 II, II,I,1329 | gikk til sin lidelse, og om en foregripelse av Lammets
776 II, II,I,1329 | troendes forsamling, som er en synliggjøring av Kirken.~~~~~~
777 II, II,I,1334 | utferden fra Egypt får de en ny mening: det usyrede brød
778 II, II,I,1334 | tilfører vinens festglede en eskatologisk dimensjon,
779 II, II,I,1334 | innstiftet sin eukaristi ved å gi en ny og endelig mening til
780 II, II,I,1336 | utålelig; den slags tale kan en ikke høre på" (Joh 6, 60).
781 II, II,I,1345 | avsluttet, holder forstanderen en tale hvor han oppfordrer
782 II, II,I,1345 | Hellige Ånds navn og fremsier en lang takksigelse (gresk:
783 II, II,I,1350 | legeme og blod. Dette er en gjentagelse av Kristi handling
784 II, II,I,1350 | nattverd, da Han "tok brød og en kalk". "Denne offergave
785 II, II,I,1350 | Melkisedek gjorde, og er en overgivelse av Skaperens
786 II, II,I,1352 | eukaristiske bønn, som er en takksigelses- og vigslingsbønn,
787 II, II,I,1360 | et takkoffer til Faderen, en velsignelse hvor Kirken
788 II, II,I,1362 | etter innstiftelsesordene en bønn som kalles anamnese
789 II, II,I,1363 | feires liturgisk, blir de på en måte nærværende og levende.
790 II, II,I,1364 | Testamente får minnemåltidet en ny mening. Når Kirken feirer
791 II, II,I,1368 | offergave og får på denne måten en helt ny verdi. Kristi offer
792 II, II,I,1368 | fremstilles Kirken ofte som en kvinne i bønn, med armene
793 II, II,I,1369 | selv når den feires av en prest; hans navn nevnes
794 II, II,I,1372 | 1372 St. Augustin har på en beundringsverdig måte sammenfattet
795 II, II,I,1372 | sammenfattet denne læren som er en tilskyndelse til å ta stadig
796 II, II,I,1372 | ypperstepresten, Han som i en slaves skikkelse gikk like
797 II, II,I,1379 | oppbevare eukaristien på en verdig måte slik at den
798 II, II,I,1380 | Ham i møte i tilbedelse, i en kontemplasjon full av tro
799 II, II,I,1381 | Derfor sier St. Kyrill, i en kommentar til St. Lukas,
800 II, II,I,1381 | men Guds, min Herres ord, en sikker tro meg gir.~På det
801 II, II,I,1385 | drikker Herrens beger på en uverdig måte, han skal stå
802 II, II,I,1385 | som er seg bevisst å ha en alvorlig synd på samvittigheten,
803 II, II,I,1389 | 1389 (Kirken gjør det til en plikt for de troende å ta
804 II, II,I,1397 | som ble gitt for oss, på en sannferdig måte, må vi gjenkjenne
805 II, II,I,1402 | 1402 I en eldgammel bønn priser Kirken
806 II, II,I,1403 | sammen med dere drikker en ny vin i min Fars rike" (
807 II, II,I,1405 | store håp om nye himler og en ny jord hvor rettferd bor.
808 II, II,I,1408 | 1408 En eukaristifeiring inneholder
809 II, II,I,1408 | elementene utgjør til sammen en eneste gudstjenestehandling.~
810 II, II,I,1413 | herliggjort, til stede på en sann og virkelig måte med
811 II, II,I,1415 | nådens stand. Om noen har en dødssynd på samvittigheten,
812 II, II,I,1418 | et tegn på kjærlighet og en tilbedelsesplikt overfor
813 II, II,II,1423 | veien tilbake til Faderensom en har fjernet seg fra ved
814 II, II,II,1424 | skrifte syndene for presten er en vesentlig del av dette sakramentet.
815 II, II,II,1424 | sakramentet nemlig også en "bekjennelse", en anerkjennelse
816 II, II,II,1424 | nemlig også en "bekjennelse", en anerkjennelse og en lovprisning
817 II, II,II,1424 | bekjennelse", en anerkjennelse og en lovprisning av Guds hellighet
818 II, II,II,1426 | av Kristi nåde.Dette er en omvendelseskamp for den
819 II, II,II,1427 | omvendelse. Dette kallet er en vesentlig del av forkynnelsen
820 II, II,II,1428 | Den annen omvendelse er en stadig oppgave for hele
821 II, II,II,1429 | fremgår av Herrens kall til en hel Kirke: "Omvend deg!" (
822 II, II,II,1431 | å ville gi hele vårt liv en ny retning, å vende om til
823 II, II,II,1432 | blod og forstå hvor stor en pris det har i Faderens
824 II, II,II,1434 | omvendelse i forhold til en selv, til Gud og til medmennesker.
825 II, II,II,1439 | kjærlighet på så enkel og vakker en måte.~
826 II, II,II,1443 | bords hos dem, noe som på en rørende måte uttrykker både
827 II, II,II,1446 | Dem gir botens sakrament en ny mulighet til å omvende
828 II, II,II,1446 | fremstiller dette sakramentet som "en annen redningsplanke etter
829 II, II,II,1447 | fra da av fullbyrdet på en mer hemmelig måte mellom
830 II, II,II,1453 | anger (attritio), er også en gave fra Gud, en tilskyndelse
831 II, II,II,1453 | er også en gave fra Gud, en tilskyndelse fra Den Hellige
832 II, II,II,1453 | samvittighetsnag kan føre til en indre utvikling som bringes
833 II, II,II,1455 | rent menneskelig synspunkt, en befrielse og gjør det lettere
834 II, II,II,1455 | kirkelige fellesskap slik at en ny fremtid blir gjort mulig.~
835 II, II,II,1456 | 1456 Å skrifte syndene for en prest er en vesentlig del
836 II, II,II,1456 | syndene for en prest er en vesentlig del av botens
837 II, II,II,1457 | seg bevisst".Den som har en dødssynd på samvittigheten,
838 II, II,II,1457 | absolusjon,om han da ikke har en alvorlig grunn til å kommunisere,
839 II, II,II,1457 | det ikke er mulig å finne en skriftefar.Barn må motta
840 II, II,II,1462 | enten av sin biskop (eller en ordensforstander) eller
841 II, II,II,1465 | anseelse, og som avsier en dom som både er rettferdig
842 II, II,II,1466 | velprøvet kjennskap til hvordan en kristen skal leve, ha erfaring
843 II, II,II,1468 | angerfullt hjerte og med en religiøs innstilling, "følges
844 II, II,II,1468 | følges det av fred og en rolig samvittighet, ledsaget
845 II, II,II,1468 | forsoning med Gud fører til en sann "åndelig oppstandelse",
846 II, II,II,1468 | åndelig oppstandelse", en gjeninnsettelse i den verdighet
847 II, II,II,1469 | fellesskap, men har også en gunstig virkning på Kirkens
848 II, II,II,1471 | visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side
849 II, II,II,1472 | også svakhetssynder, til en usunn binding til skapninger,
850 II, II,II,1472 | straff må ikke sees på som en form for hevn Gud tar over
851 II, II,II,1472 | av selve syndens natur. En omvendelse sprunget ut av
852 II, II,II,1473 | disse timelige straffer som en nådegave; og ved barmhjertighets-
853 II, II,II,1476 | skattkammer, "som ikke er en oppsamling av goder, slik
854 II, II,II,1478 | griper inn til beste for en kristen og åpner for ham
855 II, II,II,1480 | sakramenter er også boten en liturgisk handling. Følgende
856 II, II,II,1482 | sted innenfor rammen av en felles feiring hvor man
857 II, II,II,1482 | syndsforlatelse satt inn i rammen av en Ordets liturgi, med lesninger
858 II, II,II,1482 | Fadervår og felles takksigelse. En slik felles feiring uttrykker
859 II, II,II,1482 | imidlertid alltid etter sin natur en liturgisk handling, og derfor
860 II, II,II,1483 | nødstilfeller kan man gripe til en felles feiring av forsoningen
861 II, II,II,1483 | hvorvidt forholdene for en generell absolusjon er til
862 II, II,II,1487 | enkelt kristen skal være en levende sten.~
863 II, II,II,1489 | ha tapt det ved synd, er en tilskyndelse fra Guds nåde,
864 II, II,II,1494 | gjeninnføre de gode vaner en Kristi disippel skal kjennetegnes
865 II, II,II,1496 | som følger av synd; fred, en rolig samvittighet og åndelig
866 II, II,II,1501 | Men sykdom kan også gjøre en mer moden, bedre i stand
867 II, II,II,1502 | bli helbredet.Sykdom blir en vei til omvendelse,og Guds
868 II, II,II,1502 | forutaner at lidelse også kan ha en mening som forløsning for
869 II, II,II,1502 | at Gud skal bringe Sion en tid da Han tilgir all synd
870 II, II,II,1504 | røre ved Ham,for det gikk en kraft ut fra ham som helbredet
871 II, II,II,1505 | Gudsrikets komme. De bar bud om en mer gjennomgripende helbredelse:
872 II, II,II,1505 | 29), som sykdom bare er en følge av. Ved sin lidelse
873 II, II,II,1507 | tegnene tilkjennegir på en særlig måte at Jesus virkelig
874 II, II,II,1508 | Den Hellige Ånd gir noen en særlig nådegave til å helbrede,
875 II, II,II,1509 | gjennom sakramentene, og på en helt spesiell måte gjennom
876 II, II,II,1509 | hvor St. Paulus antyder en forbindelse med den legemlige
877 II, II,II,1510 | Apostelkirken kjenner imidlertid til en særlig rite til hjelp for
878 II, II,II,1510 | Jakob vitner om: "Og er der en som er syk, må han kalle
879 II, II,II,1515 | 1515 Dersom en syk som er blitt salvet,
880 II, II,II,1515 | motta sykesalvingen før en viktig operasjon. Det samme
881 II, II,II,1516 | oppmuntre syke til å budsende en prest for å motta sakramentet.
882 II, II,II,1516 | fellesskap, som oppfordres til på en særlig måte å støtte opp
883 II, II,II,1517 | sakramenter er de sykes salving en felles, liturgisk feiring,
884 II, II,II,1517 | sykehuset eller i kirken, for en enkelt syk eller for en
885 II, II,II,1517 | en enkelt syk eller for en hel gruppe. Det er i høy
886 II, II,II,1518 | Ord og sakrament utgjør en uadskillelig enhet. Etter
887 II, II,II,1520 | 1520 En særlig gave fra Den Hellige
888 II, II,II,1520 | dette sakramentet gir, er en nåde til trøst, fred og
889 II, II,II,1520 | alderdomssvekkelse. Denne nåde er en gave fra Den Hellige Ånd
890 II, II,II,1521 | Kristi lidelse: han blir på en måte vigslet til å bære
891 II, II,II,1522 | 1522 En kirkelig nåde. De syke som
892 II, II,II,1523 | 1523 En forberedelse til den siste
893 II, II,II,1523 | siste salving bygger som en borgmur rundt vårt jordelivs
894 II, II,II,1524 | med å gå til Faderen, får en særlig mening og betydning.
895 II, II,II,1526 | 1526 "Og er der en som er syk, må han kalle
896 II, II,II,1527 | har det øyemed å meddele en særlig nåde til kristne
897 II, II,II,1529 | 1529 Hver gang en kristen blir alvorlig syk,
898 II, II,II,1532 | alderdommens lidelser som en kristen; syndenes forlatelse
899 II, II,III,1533| et kall til hellighet og en utsendelse for å forkynne
900 II, II,III,1534| tjene andre. De meddeler en særlig sendelse i Kirken
901 II, II,III,1537| Ordinatio betyr innlemmelse i en ordo. I Kirken finnes det
902 II, II,III,1537| grupper betegnes også som en ordo: katekumener, jomfruer,
903 II, II,III,1538| kirkelige stender fant sted ved en rite som kaltes ordinatio,
904 II, II,III,1538| rite som kaltes ordinatio, en religiøs og liturgisk handling,
905 II, II,III,1538| liturgisk handling, som var en vielse, en velsignelse eller
906 II, II,III,1538| handling, som var en vielse, en velsignelse eller et sakrament.
907 II, II,III,1538| fellesskapets side, da den meddeler en gave fra Den Hellige Ånd
908 II, II,III,1538| som gjør det mulig å utøve en "hellig makt" (sacra potestas)
909 II, II,III,1538| consecratio), da den er en utvelgelse og en innsettelse
910 II, II,III,1538| den er en utvelgelse og en innsettelse Kristus selv
911 II, II,III,1539| Gud selv er dens arvelodd.En særlig rite vigslet de første
912 II, II,III,1543| din evige velsignelse som en uforgjengelig arv for ditt
913 II, II,III,1551| 1551 Dette prestedømmet er en tjeneste. "Denne oppgaven
914 II, II,III,1551| betrodde sitt folks hyrder, er en sann tjeneste".Det retter
915 II, II,III,1551| Ordinasjonens sakrament formidler en "hellig makt", som ikke
916 II, II,III,1554| meddeles alle tre ved en sakramental handling som
917 II, II,III,1554| for presbyterne som er lik en Guds rådsforsamling og et
918 II, II,III,1557| den hellige tjeneste i en sum".~~~~~~
919 II, II,III,1558| vielsens ord, slik at de på en særlig og synlig måte kommer
920 II, II,III,1559| biskoper deltar i vigselen av en ny biskop.For at en biskop
921 II, II,III,1559| vigselen av en ny biskop.For at en biskop skal ordineres rettmessig,
922 II, II,III,1559| det i dag nødvendig med en særlig inngripen fra Romas
923 II, II,III,1560| er han, i kraft av å være en rettmessig etterfølger av
924 II, II,III,1561| feires av biskopen, har en særlig betydning som uttrykk
925 II, II,III,1565| forbereder dem, ikke på en begrenset og snever oppgave, "
926 II, II,III,1565| snever oppgave, "men til en frelsesmission, der spænder
927 II, II,III,1566| for alle til Faderen som en uplettet offergave, nærværende
928 II, II,III,1569| derved å vise at diakonen på en særlig måte er knyttet til
929 II, II,III,1570| 1570 Diakonene har på en særlig måte del i Kristi
930 II, II,III,1571| meddeles gifte menn, utgjør en stor berikelse for Kirken
931 II, II,III,1571| nyttig at menn som utøver en sann diakonal tjeneste i
932 II, II,III,1572| 1572 Feiringen av en bispe-, preste- eller diakonordinasjon
933 II, II,III,1572| fortrinnsvis finne sted på en søndag i domkirken, og i
934 II, II,III,1572| De tre ordinasjonene, av en biskop, en prest eller en
935 II, II,III,1572| ordinasjonene, av en biskop, en prest eller en diakon, følger
936 II, II,III,1572| en biskop, en prest eller en diakon, følger samme gang.
937 II, II,III,1574| uttrykker og fullbyrder på en symbolsk måte det mysterium
938 II, II,III,1574| som har funnet sted: for en biskops og en prests vedkommende
939 II, II,III,1574| sted: for en biskops og en prests vedkommende salving
940 II, II,III,1574| ring, mitra og stav til en biskop som tegn på hans
941 II, II,III,1574| hjord; overrekkelse til en prest av patena og kalk, "
942 II, II,III,1574| overrekkelse av Evangelieboken til en diakon som nettopp har mottatt
943 II, II,III,1577| 1577 "Bare en døpt mann (vir) mottar den
944 II, II,III,1578| sakramentet bare tas imot som en ufortjent gave.~
945 II, II,III,1580| orientalske Kirker har i århundrer en annen skikk vært holdt i
946 II, II,III,1580| har lenge blitt ansett som en rettmessig skikk; slike
947 II, II,III,1580| skikk; slike prester utøver en fruktbar gjerning i sine
948 II, II,III,1581| likedanner med Kristus ved en særlig gave fra Den Hellige
949 II, II,III,1583| 1583 En som er gyldig viet, kan
950 II, II,III,1586| det seg i første rekke om en styrkens nådegave ("lederskapets
951 II, II,III,1590| kirken, han streber etter en god gjerning" (1 Tim 3,
952 II, II,III,1591| for å tjene det finnes det en annen delaktighet i Kristi
953 II, II,III,1592| prestedømme fordi det meddeler en hellige makt til å tjene
954 II, II,III,1595| ansvaret for et sogn eller en bestemt kirkelig gjerning.~
955 II, II,III,1597| håndspåleggelse, etterfulgt av en høytidelig vigselsbønn hvor
956 II, II,III,1601| 1601 "Ektepakten, hvorved en mann og en kvinne seg imellom
957 II, II,III,1601| Ektepakten, hvorved en mann og en kvinne seg imellom oppretter
958 II, II,III,1603| hånd. Ekteskapet er ikke en rent menneskelig ordning,
959 II, II,III,1605| at deres to liv nå utgjør en uoppløselig enhet, viste
960 II, II,III,1609| syndefallet er ekteskapet en hjelp til å motvirke egenhet,
961 II, II,III,1611| mellom Gud og Israel som en ektepakt i trofast kjærlighet
962 II, II,III,1611| og Tobits bøker vitner på en rørende måte om en høy oppfatning
963 II, II,III,1611| vitner på en rørende måte om en høy oppfatning av ekteskapet,
964 II, II,III,1611| i den utstrekning den er en avglans av Guds kjærlighet,
965 II, II,III,1611| avglans av Guds kjærlighet, en kjærlighet "sterk som døden"
966 II, II,III,1613| betydning. Den ser i det en bekreftelse på at ekteskapet
967 II, II,III,1614| sende bort sin hustru, var en innrømmelse overfor hjertets
968 II, II,III,1615| kristne ekteskaps nåde er en frukt av Kristi kors, kilde
969 II, II,III,1619| himlenes rikes skyld er en utfoldelse av dåpens nåde,
970 II, II,III,1619| tegn på at ekteskapet er en virkelighet som tilhører
971 II, II,III,1625| Ektepakten inngås mellom en døpt mann og en døpt kvinne,
972 II, II,III,1625| inngås mellom en døpt mann og en døpt kvinne, som er fri
973 II, II,III,1627| 1627 Samtykket består i "en menneskeverdig handling
974 II, II,III,1628| 1628 Samtykket må være en viljesakt fra begges side,
975 II, II,III,1631| inngåelse av ekteskapet er en liturgisk handling. Dermed
976 II, II,III,1631| ekteskapet fører inn i en kirkelig ordo (stand), det
977 II, II,III,1631| barna; siden ekteskapet er en livsform innenfor Kirken,
978 II, II,III,1632| lettere kunne gifte seg etter en sømmelig forlovelsestid.~~~~~~
979 II, II,III,1633| blandede ekteskap (mellom en katolikk og en døpt ikke-katolikk).
980 II, II,III,1633| ekteskap (mellom en katolikk og en døpt ikke-katolikk). Disse
981 II, II,III,1633| disparitas cultus) (mellom en katolikk og en ikke-døpt)
982 II, II,III,1633| mellom en katolikk og en ikke-døpt) er enda større
983 II, II,III,1637| påligger det den katolske part en særlig oppgave: "For den
984 II, II,III,1637| ektemann" (1 Kor 7, 14). Det er en stor glede for den kristne
985 II, II,III,1639| Guds pakt med menneskene: "En ekte kjærlighet mellom ektefeller
986 II, II,III,1640| Dette båndet, som skyldes en fri og menneskeverdig handling
987 II, II,III,1640| ekteskapet, er fra nå av en ugjenkallelig virkelighet
988 II, II,III,1640| virkelighet og gir opphav til en pakt Guds trofasthet går
989 II, II,III,1640| makt å sette seg ut over en ordning guddommelig visdom
990 II, II,III,1642| Gud sitt folk i møte ved en kjærlighets og troskaps
991 II, II,III,1642| til å elske hverandre med en overnaturlig, fintfølende
992 II, II,III,1642| Han dem allerede her nede en forsmak på Lammets bryllupsfest:~
993 II, II,III,1643| mellom ektefeller innebærer en helhet hvor alt det som
994 II, II,III,1643| viljens lengsler -; den har en dyp forening for øye, en
995 II, II,III,1643| en dyp forening for øye, en forening som overgår foreningen
996 II, II,III,1643| kjærlighet, men disse gis en ny mening som ikke bare
997 II, II,III,1646| usvikelig trofasthet. Dette er en følge av at ektefolkene
998 II, II,III,1647| ekteskapets uoppløselighet en ny og dypere mening.~
999 II, II,III,1648| om at Gud elsker oss med en ugjenkallelig og endegyldig
1000 II, II,III,1649| står dem ikke fritt å inngå en ny ektepakt. I en slik vanskelig
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840 |