1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840
Part,Section,Chapter,Number
1001 II, II,III,1649| inngå en ny ektepakt. I en slik vanskelig situasjon
1002 II, II,III,1649| ektefolk til å gjennomleve en slik situasjon som kristne,
1003 II, II,III,1650| trofasthet mot Jesu Kristi ord ("En mann som skiller seg fra
1004 II, II,III,1650| hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd
1005 II, II,III,1650| første. Og det samme gjelder en kvinne: skiller hun seg
1006 II, II,III,1650| sin mann og gifter seg med en annen, er det også ekteskapsbrudd":
1007 II, II,III,1650| ikke kan anse som gyldig en ny ektepakt dersom den første
1008 II, II,III,1650| borgerlig, befinner de seg i en situasjon som objektivt
1009 II, II,III,1651| 1651 Kristne som lever i en slik situasjon, og som ofte
1010 II, II,III,1651| og ønsker å gi sine barn en kristen oppdragelse, skal
1011 II, II,III,1652| har villet gi mennesket en særegen del i sin skapergjerning,
1012 II, II,III,1655| øyer av kristenliv midt i en vantro verden.~
1013 II, II,III,1656| 1656 I våre dager, i en verden som ofte står fremmed,
1014 II, II,III,1657| ved selvfornektelse og ved en virksom kjærlighet".Slik
1015 II, II,III,1657| skole i kristent liv og "en skole for utvikling av en
1016 II, II,III,1657| en skole for utvikling av en rikere menneskelighet".Her
1017 II, II,III,1658| tjener Gud og nesten på en forbilledlig måte. Alle
1018 II, II,III,1662| det mål for øye å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt.~
1019 II, II,III,1663| ekteskapsinngåelsen trer inn i en offentlig stand i Kirken,
1020 II, II,III,1663| offentlighet, innenfor rammen av en liturgisk feiring, i nærvær
1021 II, II,III,1663| liturgisk feiring, i nærvær av en prest (eller et bemyndiget
1022 II, II,III,1666| fellesskap i nåde og bønn, en skole i menneskelige dyder
1023 II, II,IV,1668 | i et bestemt strøk eller en bestemt tidsepoke. De inneholder
1024 II, II,IV,1668 | tidsepoke. De inneholder alltid en bønn, ofte ledsaget av et
1025 II, II,IV,1669 | døpt, er kalt til å være en "velsignelse"og til å velsigne.
1026 II, II,IV,1669 | velsignelser;jo nærmere en velsignelse er knyttet til
1027 II, II,IV,1671 | Enhver velsignelse er en lovprisning av Gud og bønn
1028 II, II,IV,1673 | om at et menneske eller en ting må være beskyttet mot
1029 II, II,IV,1673 | herrevelde, er det tale om en exorsisme. Jesus foretok
1030 II, II,IV,1673 | exorsisme", kan kun utføres av en prest og med biskopens tillatelse.
1031 II, II,IV,1676 | Folkereligiøsitet er i alt vesentlig en samling verdier som sammen
1032 II, II,IV,1676 | denne måten trekker den på en skapende måte sammen det
1033 II, II,IV,1676 | følelsesliv. Denne visdommen er en kristen humanisme som sterkt
1034 II, II,IV,1678 | sakramentaliene inntar velsignelsene en viktig plass. De innebærer
1035 II, II,IV,1683 | 1683 Kirken, som lik en mor har båret kristenmennesket
1036 II, II,IV,1684 | 1684 Kristen gravferd er en kirkelig liturgisk feiring.
1037 II, II,IV,1687 | Feiringen begynner med en troshilsen. Den avdødes
1038 II, II,IV,1687 | etter dødsfallet), er det en begivenhet som bør løfte
1039 II, II,IV,1688 | liturgi ved begravelser krever en særlig grundig forberedelse
1040 II, II,IV,1690 | den kristne menighet byr en av sine medlemmer før hans
1041 III, 0,IV,1695 | frukter" (Gal 5, 22) ved en virksom kjærlighet. Den
1042 III, 0,IV,1697 | 6, 4) i Ham skal være:~ en Helligåndens katekese, Han
1043 III, 0,IV,1697 | og styrker dette livet; en nådekatekese, for det er
1044 III, 0,IV,1697 | frukt til det evige liv; en saligprisningskatekese,
1045 III, 0,IV,1697 | menneskehjertet lengter etter; en katekese om synd og tilgivelse,
1046 III, 0,IV,1697 | den ikke være til å bære; en katekese i menneskelige
1047 III, 0,IV,1697 | innstilt på å gjøre det gode; en katekese i de kristne dyder
1048 III, 0,IV,1697 | av helgenenes forbilde; en katekese i det dobbelte
1049 III, 0,IV,1697 | det utfoldes i dekalogen; en kirkelig katekese, for det
1050 III, I,I,1702 | mellom mennesker, som er en lignelse på enheten mellom
1051 III, I,I,1703 | Mennesket, utrustet med en "åndelig og udødelig"sjel,
1052 III, I,I,1707 | individuelt og kollektivt, som en kamp, en dramatisk kamp
1053 III, I,I,1707 | kollektivt, som en kamp, en dramatisk kamp mellom godt
1054 III, I,I,1711 | Mennesket, utrustet med en åndelig sjel, med forstand
1055 III, I,I,1716 | gled og fryd dere da, for en stor lønn venter dere i
1056 III, I,I,1718 | ikke sier seg enig i slik en påstand, endog før den blir
1057 III, I,I,1722 | mennesket alene makter. Den er en ufortjent gave fra Gud.
1058 III, I,I,1723 | dagens avguder og berømmelse en annen. (...) Berømmelse,
1059 III, I,I,1727 | Det evige livs salighet er en ufortjent gave fra Gud;
1060 III, I,I,1730 | og gav det verdighet som en person, i stand til selv
1061 III, I,I,1731 | selv. Frihet er i mennesket en kraft til vekst og modning
1062 III, I,I,1735 | Tilregnelighet og ansvar for en handling kan minskes, ja,
1063 III, I,I,1736 | hustru og myrdet ham selv.~~~~~~En handling kan være indirekte
1064 III, I,I,1736 | gjort, som for eksempel en ulykke på grunn av uvitenhet
1065 III, I,I,1737 | 1737 En virkning kan tåles når den
1066 III, I,I,1737 | handler, som for eksempel en mors utmattelse ved barnets
1067 III, I,I,1737 | utmattelse ved barnets sykeseng. En skadelig virkning kan ikke
1068 III, I,I,1737 | under forsøket på å redde en som er i fare. For at skadevirkningen
1069 III, I,I,1737 | slik som drap utført av en bilfører i drukken tilstand.~
1070 III, I,I,1738 | skapt i Guds bilde, har en naturgitt rett til å bli
1071 III, I,I,1740 | kulturelle forutsetninger for en sann utøvelse av friheten
1072 III, I,I,1744 | handlinger ut fra seg selv. En fri handling blir fullkommen
1073 III, I,I,1746 | Tilregnelighet og ansvar for en handling kan minskes, ja,
1074 III, I,I,1747 | sin frihet innebærer ikke en antatt rett til å si og
1075 III, I,I,1751 | etter. Det er materien i en menneskelig handling. Det
1076 III, I,I,1752 | siste mål. For eksempel har en utført tjeneste til hensikt
1077 III, I,I,1752 | hensikter, slik som å gjøre noen en tjeneste for å oppnå noe
1078 III, I,I,1753 | gjør hverken god eller rett en handlemåte som i seg selv
1079 III, I,I,1753 | rettferdiggjøre det å dømme en uskyldig som middel til
1080 III, I,I,1753 | På den annen side gjøres en handling som i seg selv
1081 III, I,I,1753 | seg selv er god (som å gi en almisse), ond, når en annen
1082 III, I,I,1753 | gi en almisse), ond, når en annen hensikt kommer til (
1083 III, I,I,1754 | er sekundære elementer i en moralsk akt. De bidrar til
1084 III, I,I,1754 | hverken gjøre god eller rett en handling som i seg selv
1085 III, I,I,1755 | 1755 En moralsk god handling forutsetter
1086 III, I,I,1755 | kan i seg selv fordreie en hel handling. Det finnes
1087 III, I,I,1759 | kan ikke rettferdiggjøre en ond handling gjort i god
1088 III, I,I,1760 | 1760 En moralsk god handling forutsetter
1089 III, I,I,1763 | og følelsesliv som gjør en tilbøyelig til å handle
1090 III, I,I,1768 | moralsk gode når de bidrar til en god handling, onde når det
1091 III, I,I,1776 | samvittighet oppdager mennesket en lov som det ikke gir seg
1092 III, I,I,1776 | som forlanger å adlydes, en røst som oppfordrer det
1093 III, I,I,1776 | For mennesket har en lov som Gud har risset inn
1094 III, I,I,1778 | 1778 Samvittigheten er en fornuftsbedømmelse hvor
1095 III, I,I,1778 | innser den moralske gehalt i en konkret handling det skal
1096 III, I,I,1778 | foreskriver:~Samvittigheten er en lov i vårt sinn, men som
1097 III, I,I,1780 | foreliggende omstendigheter ved en praktisk bedømmelse av årsaker
1098 III, I,I,1783 | moralske dømmekraft opplyses. En godt formet samvittighet
1099 III, I,I,1784 | Fostring av samvittigheten er en livsoppgave. Allerede fra
1100 III, I,I,1784 | samvittigheten anerkjenner. En klok oppdragelse er en undervisning
1101 III, I,I,1784 | En klok oppdragelse er en undervisning i dyd; den
1102 III, I,I,1787 | til i situasjoner som gjør en moralsk bedømmelse usikker
1103 III, I,I,1791 | 1791 (Slik uvitenhet har en ofte ansvar for selv. Det
1104 III, I,I,1792 | trelldom under lidenskapene, en misforstått forståelse av
1105 III, I,I,1793 | forblir uansett et onde, en mangel, en uorden. Derfor
1106 III, I,I,1793 | uansett et onde, en mangel, en uorden. Derfor må det arbeides
1107 III, I,I,1794 | 1794 (En god og ren samvittighet
1108 III, I,I,1794 | frem "av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig
1109 III, I,I,1794 | en god samvittighet og en oppriktig tro" (1 Tim 1,
1110 III, I,I,1796 | 1796 Samvittigheten er en moralsk bedømmelse ved hjelp
1111 III, I,I,1796 | hvor mennesket bedømmer en konkret handlings moralske
1112 III, I,I,1798 | 1798 En godt formet samvittighet
1113 III, I,I,1802 | 1802 Guds Ord er en lykt for vår fot. Vi må
1114 III, I,I,1803 | det!" (Fil 4, 8.)~Dyd er en vedvarende og fast innstilling
1115 III, I,I,1804 | seg. Et dydig menneske er en som fritt gjør det gode.~
1116 III, I,I,1806 | Det er klokskapen som på en umiddelbar måte leder samvittighetens
1117 III, I,I,1807 | tenke på at de selv har en herre i himmelen" (Kol 4,
1118 III, I,I,1808 | sitt liv og ofre det for en rettferdig saks skyld. "
1119 III, I,I,1810 | bevisste handlinger og ved en stadig gjentatt utholdende
1120 III, I,I,1815 | har syndet mot den.Men "en tro uten gjerninger er død" (
1121 III, I,I,1818 | verner mot mismot; det er en støtte i forlatthet; det
1122 III, I,I,1819 | sin tro ble han far til en mengde folkeslag" (Rom 4,
1123 III, I,I,1820 | kamp: "La oss iføre oss en rustning av tro og kjærlighet,
1124 III, I,I,1821 | det som er visst, og lang en kort stund. Tenk på at jo
1125 III, I,I,1821 | din Gud, og jo mer skal du en dag glede deg sammen med
1126 III, I,I,1821 | sammen med din elskede i en lykke og en henrykkelse
1127 III, I,I,1821 | din elskede i en lykke og en henrykkelse som ingen ende
1128 III, I,I,1828 | ikke lenger foran Gud som en fryktsom trell, heller ikke
1129 III, I,I,1828 | fryktsom trell, heller ikke som en leiekar som venter på lønn,
1130 III, I,I,1828 | venter på lønn, men som en sønn som elsker igjen "Ham
1131 III, I,I,1833 | 1833 Dyd er en vedvarende og fast innstilling
1132 III, I,I,1848 | Herre" (Rom 5, 20-21). Lik en lege som først renser såret
1133 III, I,I,1848 | samtidig begynnelsen på en ny nådens og kjærlighetens
1134 III, I,I,1848 | i denne blottstillelsen en dobbel gave: samvittighetens
1135 III, I,I,1849 | 1849 (Synd er en feil mot fornuften, sannheten
1136 III, I,I,1849 | rettskafne samvittighet; den er en forseelse mot sann kjærlighet
1137 III, I,I,1849 | Gud og nesten som skyldes en misforstått binding til
1138 III, I,I,1849 | blitt definert som "et ord, en handling eller en attrå
1139 III, I,I,1849 | et ord, en handling eller en attrå som står i strid med
1140 III, I,I,1853 | angår Gud, nesten eller en selv; man kan inndele dem
1141 III, I,I,1855 | i menneskets hjerte ved en alvorlig forseelse mot Guds
1142 III, I,I,1856 | gjør det nødvendig med en ny inngripen fra Guds miskunns
1143 III, I,I,1856 | Guds miskunns side og med en hjertets omvendelse som
1144 III, I,I,1856 | som i seg selv innebærer en mangel på orden, men som
1145 III, I,I,1857 | tre omstendigheter for at en synd skal være en dødssynd: "
1146 III, I,I,1857 | for at en synd skal være en dødssynd: "Den synd er en
1147 III, I,I,1857 | en dødssynd: "Den synd er en dødssynd hvis objekt er
1148 III, I,I,1857 | dødssynd hvis objekt er en alvorlig sak, og som begås
1149 III, I,I,1858 | alvorligere enn vold mot en ukjent.~
1150 III, I,I,1859 | 1859 (En dødssynd krever full bevissthet
1151 III, I,I,1860 | ja, unnskylde ansvar for en alvorlig synd. Men alle
1152 III, I,I,1861 | til i full frihet å begår en dødssynd, slik som det også
1153 III, I,I,1861 | å omgjøres. Men selv om en handling i seg selv kan
1154 III, I,I,1861 | kan forekomme oss å være en alvorlig synd, må vi overlate
1155 III, I,I,1862 | 1862 Det begås en svakhetssynd når man ikke
1156 III, I,I,1862 | man overtrer moralloven i en alvorlig sak, men uten fullt
1157 III, I,I,1863 | 1863 (En svakhetssynd svekker kjærligheten;
1158 III, I,I,1863 | kjærligheten; den er uttrykk for en uordnet forkjærlighet for
1159 III, I,I,1863 | på å begå dødssynd. Men en svakhetssynd bryter ikke
1160 III, I,I,1863 | Mange småting blir til en stor masse; mange dråper
1161 III, I,I,1863 | masse; mange dråper fyller en hel elv; mange småkorn blir
1162 III, I,I,1863 | mange småkorn blir til en haug. Hvilket håp har vi
1163 III, I,I,1868 | 1868 (Synd er en personlig handling. I tillegg
1164 III, I,I,1871 | 1871 Synd er "et ord, en handling eller et begjær
1165 III, I,I,1871 | mot den evige lov".Den er en krenkelse av Gud. Den gjør
1166 III, I,I,1871 | gjør opprør mot Gud ved en ulydighet som står i motsetning
1167 III, I,I,1872 | 1872 Synd er en handling som strider mot
1168 III, I,I,1874 | vitende og vilje, noe som på en alvorlig måte strider mot
1169 III, I,I,1874 | endelige mål, er å begå en dødssynd. Den ødelegger
1170 III, I,I,1875 | 1875 Svakhetssynder utgjør en moralsk uorden som kan helbredes
1171 III, I,II,1878 | mål, Gud selv. Det finnes en viss likhet mellom enheten
1172 III, I,II,1880 | 1880 (Et samfunn er en samling mennesker som er
1173 III, I,II,1880 | samfunnet er hvert menneske en "arvtager", det får seg
1174 III, I,II,1880 | bidrag til det samfunn han er en del av, samtidig som han
1175 III, I,II,1882 | menneskets natur. De er en nødvendighet for mennesket.
1176 III, I,II,1882 | er samtidig uttrykk for en naturgitt tendens hos mennesker
1177 III, I,II,1882 | initiativrikdom. Den er en hjelp til å sikre den enkeltes
1178 III, I,II,1883 | Ifølge dette "skal ikke en høyere samfunnsinstans gripe
1179 III, I,II,1883 | samfunnsinstans gripe inn i en lavere samfunnsinstans indre
1180 III, I,II,1884 | nedfelt i dens natur. Dette er en styringsform samfunnslivet
1181 III, I,II,1884 | menneskets frihet, burde være en kilde til klokskap for dem
1182 III, I,II,1885 | går i retning av å innføre en sann internasjonal orden.~
1183 III, I,II,1886 | først og fremst sees på som en åndelig virkelighet. Det
1184 III, I,II,1886 | andre del i det beste hos en selv og felles ønske om
1185 III, I,II,1890 | 1890 Det finnes en viss likhet mellom enheten
1186 III, I,II,1895 | hindringer i dydens vei. En sunn forståelse av hierarkiet
1187 III, I,II,1897 | for det felles beste på en tilfredsstillende måte".~~~~~~
1188 III, I,II,1898 | behov for å bli styrt av en myndighet.Dette har sin
1189 III, I,II,1901 | myndighetsutøvelse hører med til en orden som er fastlagt av
1190 III, I,II,1901 | Styringsformer som er av en slik art at de strider mot
1191 III, I,II,1902 | 1902 (En myndighet er ikke moralsk
1192 III, I,II,1902 | til det felles gode "som en moralsk kraft som støtter
1193 III, I,II,1902 | stedet ville den snarere være en form for vold.~~~~~~
1194 III, I,II,1903 | 1903 (En myndighet er bare rettmessig
1195 III, I,II,1903 | slike tilfeller opphører en myndighet å være det den
1196 III, I,II,1908 | finnes sosial velferd og en utvikling i selve gruppen.
1197 III, I,II,1909 | til sist fred, det vil si en varig og trygg rettferdig
1198 III, I,II,1912 | orden, og ikke omvendt".En slik orden er tuftet på
1199 III, I,II,1914 | i å ta seg av de områder en selv har fått personlig
1200 III, I,II,1916 | all etisk forpliktelse, en stadig omvendelse fra samfunnsmedlemmenes
1201 III, I,II,1919 | fellesskap har behov for en myndighet for å kunne bestå
1202 III, I,II,1927 | families felles gode krever en organisering av det internasjonale
1203 III, I,II,1931 | midler han trenger for å føre en menneskeverdig tilværelse".
1204 III, I,II,1931 | som i hvert menneske ser en "neste", en bror.~
1205 III, I,II,1931 | menneske ser en "neste", en bror.~
1206 III, I,II,1932 | Forpliktelsen til å bli en neste for sitt medmenneske
1207 III, I,II,1933 | som tenker og handler på en annen måte enn oss. Kristus
1208 III, I,II,1939 | menneskelig og kristent brorskap:~En vranglære "som i dag er
1209 III, I,II,1940 | bestrebelser i retning av en rettferdigere samfunnsorden,
1210 III, I,II,1941 | arbeidsgivere og arbeidstakere i en bedrift, solidaritet mellom
1211 III, I,II,1946 | Forskjeller mellom mennesker er en del av Guds plan, Han som
1212 III, I,II,1948 | Solidaritet er i høyeste grad en kristen dyd. Den gir seg
1213 III, I,III,1951| 1951 (Lov er en regel for adferd, utstedt
1214 III, I,III,1951| funnet verdig til å motta en lov fra Gud: det er et levende
1215 III, I,III,1954| var røst og talerør for en høyere fornuft som vårt
1216 III, I,III,1956| plikter:~Det finnes virkelig en sann lov, nemlig den rette
1217 III, I,III,1956| helligbrøde å erstatte den med en lov som strider mot den;
1218 III, I,III,1956| sette i verk om så bare en eneste av dens bestemmelser;
1219 III, I,III,1957| av de ulike kulturer, som en norm som binder menneskene
1220 III, I,III,1959| Skaperens gode verk, legger en fast grunnmur som mennesket
1221 III, I,III,1959| bygger på den, enten ved en gjennomtenkning som trekker
1222 III, I,III,1963| fremdeles ufullkommen. Lik en lærer viser den hva som
1223 III, I,III,1963| til å fjerne, forblir den en lov som trellbinder. Ifølge
1224 III, I,III,1963| synden til skue, den som er en "begjærets lov"i menneskets
1225 III, I,III,1964| 1964 (Den gamle lov er en forberedelse til Evangeliet. "
1226 III, I,III,1965| indre lov: "Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus (...).
1227 III, I,III,1971| Ånds fremste gave. "Vis en oppriktig kjærlighet (...).
1228 III, I,III,1972| kjærlighet, og fører oss fra en tjenerstand "som ikke vet
1229 III, I,III,1972| Herre har fore", til å være en Kristi venn, "for alt det
1230 III, I,III,1974| kjenne den levende fylde av en kjærlighet som aldri slår
1231 III, I,III,1976| 1976 "En lov er en fornuftsordning
1232 III, I,III,1976| 1976 "En lov er en fornuftsordning med henblikk
1233 III, I,III,1978| 1978 Naturloven er en deltagelse fra menneskets
1234 III, I,III,1982| 1982 Den gamle lov er en forberedelse til Evangeliet.~
1235 III, I,III,1985| 1985 Den nye lov er en kjærlighetens, nådens og
1236 III, I,III,1986| hellighet fremmes også på en særskilt måte av de mangfoldige
1237 III, I,III,1987| mer. Den død han led, var en død bort fra synden, og
1238 III, I,III,1992| Guds herlighet. Men som en gave av Guds godhet er de
1239 III, I,III,1995| deres kropp til tjeneste for en vanhellig og lovløs ferd,
1240 III, I,III,1995| rettferdighetens tjeneste, som en helligelse til Gud. (...)
1241 III, I,III,1995| Gud; og frukten av det er en helligelse, som fører inn
1242 III, I,III,1999| som lever i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er
1243 III, I,III,2000| Den helliggjørende nåde er en gave som vedvarer, en varig
1244 III, I,III,2000| er en gave som vedvarer, en varig og overnaturlig innstilling
1245 III, I,III,2000| nåde (gratia habitualis), en varig innstilling på å leve
1246 III, I,III,2003| ytrer seg, undertiden på en uvanlig måte, slik som gaven
1247 III, I,III,2005| 2005 Siden nåden er av en overnaturlig orden, unnslipper
1248 III, I,III,2005| de vakreste eksempler på en slik holdning i det svar
1249 III, I,III,2006| samfunn skylder et medlem for en handling vedkommende har
1250 III, I,III,2006| gjort, og som føles som en velgjerning eller en ugjerning,
1251 III, I,III,2006| som en velgjerning eller en ugjerning, skyldig til belønning
1252 III, I,III,2009| dreier seg om et nåderett, en kjærlighetens fulle rett
1253 III, I,III,2011| Helgenene har alltid hatt en sterk bevissthet om at deres
1254 III, I,III,2014| Åndelig fremgang går mot en stadig inderligere forening
1255 III, I,III,2016| himmelen, fra Gud, smykket som en brud for sin brudgom" (Åp
1256 III, I,III,2024| Gud handler også gjennom en mangfoldig handlingsnåde
1257 III, I,III,2031| 2031 (Morallivet er en åndelig gudsdyrkelse. Vi
1258 III, I,III,2033| og oppsyn. Den består av en særpreget samling regler,
1259 III, I,III,2036| utøver Kirkens læreembede en viktig del av sin profetiske
1260 III, I,III,2038| Evangeliet i praksis gir alle en erfaring av livet "i Kristus"
1261 III, I,III,2039| samvittighet, når den foretar en moralsk vurdering av egne
1262 III, I,III,2040| forsoningens sakrament. Lik en kjærlig mor overøser hun
1263 III, I,III,2044| vitnesbyrd og gjerninger gjort i en overnaturlig ånd utgjør
1264 III, I,III,2044| ånd utgjør for mennesker en mektig tiltrekning til troen
1265 III, I,III,2047| 2047 Morallivet er en åndelig gudstjeneste. Kristnes
1266 III, II | jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen
1267 III, II,0,2053 | til de fattige, så får du en skatt i himlene. Og kom
1268 III, II,0,2053 | mann om å følge Ham med en disippels lydighet og i
1269 III, II,0,2059 | uttales av Gud midt under en teofani ("Ansikt til ansikt
1270 III, II,0,2059 | Deut 5, 4). De utgjør en del av den åpenbaring av
1271 III, II,0,2060 | Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb":
1272 III, II,0,2061 | siden det hadde funnet sted en overgang fra frihetens paradis
1273 III, II,0,2065 | har "de ti bud" inntatt en fremtredende plass i trosundervisningen
1274 III, II,0,2066 | kirkefedre delte dem opp på en litt annen måte som vi finner
1275 III, II,0,2070 | 2070 (De ti bud er en del av Guds åpenbaring.
1276 III, II,0,2070 | natur. Dekalogen gir på en særlig måte uttrykk for "
1277 III, II,0,2071 | menneskehet hadde behov for en slik åpenbaring for å oppnå
1278 III, II,0,2071 | slik åpenbaring for å oppnå en fullstendig og sikker forståelse
1279 III, II,0,2071 | hva naturens lov innebar:~En fullstendig forklaring av
1280 III, II,0,2078 | Tradisjon tilkjent Dekalogen en fremtredende betydning og
1281 III, II,I,2089 | fornektelse etter dåpen av en sannhet som må tros med
1282 III, II,I,2089 | hårdnakket tvil angående en slik sannhet. Apostasi (
1283 III, II,I,2095 | gjør oss rede til å innta en slik holdning.~Tilbedelse (~~~~~~
1284 III, II,I,2100 | uttrykke det åndelige offer: "En sønderbrutt ånd er mitt
1285 III, II,I,2100 | Kristus frembar på korset som en full og hel offergave til
1286 III, II,I,2102 | gudsfryktens dyd".Et løfte er en from gjerning hvor en kristen
1287 III, II,I,2102 | er en from gjerning hvor en kristen gir seg selv til
1288 III, II,I,2102 | eller lover Gud å utføre en god gjerning. Når vedkommende
1289 III, II,I,2103 | gleder seg over å finne en rekke menn og kvinner i
1290 III, II,I,2104 | står ikke i motsetning til en "oppriktig aktelse" for
1291 III, II,I,2104 | ikke sjelden gjenspeiler en stråle av den sannhet som
1292 III, II,I,2108 | villfarelse,heller ikke en formodentlig rett til å
1293 III, II,I,2108 | rett til å fare vill,men en naturgitt menneskerett til
1294 III, II,I,2108 | slik at den der inngår som en borgerrett.~~~~~~
1295 III, II,I,2109 | ubegrenseteller bare begrenset av en "offentlig orden", forstått
1296 III, II,I,2109 | offentlig orden", forstått på en positivistisk eller naturalistisk
1297 III, II,I,2110 | overtro og vantro. Overtro er en slags forvrengt religiøs
1298 III, II,I,2110 | overdrivelse; vantro er en last som står i motsetning
1299 III, II,I,2111 | 2111 Overtro er en avsporing av den religiøse
1300 III, II,I,2111 | tillatte og nødvendige, en nesten magisk betydning.
1301 III, II,I,2113 | gudsdyrkelse. Den utgjør en stadig fristelse for troen.
1302 III, II,I,2113 | noe som ikke er Gud, til en guddom. Det er avgudsdyrkelse
1303 III, II,I,2113 | mennesket ærer og dyrker en skapning i stedet for Gud,
1304 III, II,I,2114 | Menneskelivet trekkes sammen til en enhet i tilbedelsen av den
1305 III, II,I,2114 | uendelige. Avgudsdyrkelse er en forvrengning av menneskets
1306 III, II,I,2114 | medfødte religiøse sans. En avgudsdyrker er en som "
1307 III, II,I,2114 | sans. En avgudsdyrker er en som "overfører sitt uforgjengelige
1308 III, II,I,2116 | medier, alt dette dekker over en vilje til å være herre over
1309 III, II,I,2119 | Deut 6, 16). Den utfordring en slik fristelse av Gud inneholder,
1310 III, II,I,2120 | til Gud. Helligbrøde er en alvorlig synd, særlig når
1311 III, II,I,2122 | embedsbærernes oppebørsel. "En arbeider er sin kost verd" (
1312 III, II,I,2124 | former sin egen historie".En annen form for ateisme i
1313 III, II,I,2124 | menneskets frigjøring fra en økonomisk og sosial frigjøring "
1314 III, II,I,2124 | vende deres forhåpninger mot en illusorisk hinsidig tilværelse".~~~~~~
1315 III, II,I,2125 | benekter Guds eksistens, er den en synd mot gudsfryktens dyd.
1316 III, II,I,2125 | tro, kanskje har de gitt en gal fremstilling av den,
1317 III, II,I,2126 | Ateisme bygger ofte på en feilaktig oppfatning av
1318 III, II,I,2128 | kan undertiden bære i seg en viss søken etter Gud, men
1319 III, II,I,2130 | ble laget bilder som på en symbolsk måte skulle lede
1320 III, II,I,2131 | menneske innledet Guds Sønn en ny "økonomi" angående bilder.~
1321 III, II,I,2135 | Ham, oppfylle de løfter en har avlagt, er handlinger
1322 III, II,I,2138 | 2138 Overtro er en avsporing av vår dyrkelse
1323 III, II,I,2143 | Det skal komme det i hu i en taushet fylt av tilbedelse
1324 III, II,I,2148 | av Guds navn for å begå en forbrytelse fører til at
1325 III, II,I,2148 | navn. Den er i seg selv en alvorlig synd.~~~~~~
1326 III, II,I,2151 | 2151 (Å fordømme mened er en plikt mot Gud. Gud som Skaper
1327 III, II,I,2151 | som er sannheten selv. Når en ed er sannferdig og lovlig,
1328 III, II,I,2151 | stevne Gud som vitne for en løgn.~
1329 III, II,I,2152 | ed. Å sverge falsk ed er en alvorlig krenkelse av Ham
1330 III, II,I,2153 | lærer at alle eder innbærer en henvisning til Gud, og at
1331 III, II,I,2155 | ikke skal gripe til det på en lemfeldig måte, og heller
1332 III, II,I,2155 | gjøre at det kan tolkes som en godkjennelse av myndigheter
1333 III, II,I,2156 | helgennavn, det vil si navnet på en disippel som har ført et
1334 III, II,I,2156 | forbilledlig troskap mot sin Herre. En vernehelgen er et forbilde
1335 III, II,I,2156 | forbilde på kjærlighet og en sikker forbeder. "Døpenavnet"
1336 III, II,I,2156 | kristent mysterium eller en kristen dyd. "Foreldre,
1337 III, II,I,2157 | 2157 (En kristen begynner dagen,
1338 III, II,I,2159 | han skal av meg få (...) en liten hvit sten (...) med
1339 III, II,I,2162 | Marias og helgenenes navn på en krenkende måte.~
1340 III, II,I,2163 | er å ta Gud til vitne på en løgn. Å sverge falsk er
1341 III, II,I,2163 | løgn. Å sverge falsk er en alvorlig forseelse mot Herren,
1342 III, II,I,2165 | gi ham et kristent navn. En vernehelgen er et forbilde
1343 III, II,I,2165 | forbilde på kjærlighet og en sikker forbeder.~
1344 III, II,I,2166 | 2166 En kristen begynner sine bønner
1345 III, II,I,2172 | daglige gjøremål og gir en hvilestund. Det er en protestdag
1346 III, II,I,2172 | gir en hvilestund. Det er en protestdag mot arbeidets
1347 III, II,I,2173 | dagen.Med myndighet gir Han en sann fortolkning av den: "
1348 III, II,I,2173 | spørre: "Hva er tillatt på en sabbat? Å gjøre vel, eller
1349 III, II,I,2173 | dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og til glede (
1350 III, II,I,2176 | menneskets hjerte om "å vie Gud en ytre, synlig, offentlig
1351 III, II,I,2178 | har tatt vare på minnet om en formaning som fremdeles
1352 III, II,I,2178 | dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og til glede".~~~~~~
1353 III, II,I,2179 | varig opprettet innenfor en lokalkirke, og hvor det
1354 III, II,I,2180 | messen".Den som deltar i en messe feiret etter katolsk
1355 III, II,I,2181 | dager, hvis de da ikke har en alvorlig unnskyldning (slik
1356 III, II,I,2181 | forsømmer messeplikten, begår en alvorlig synd.~
1357 III, II,I,2183 | Ordets gudstjeneste, dersom en slik finner sted, enten
1358 III, II,I,2183 | bestemt, eller å vie seg en passende stund til bønn,
1359 III, II,I,2183 | familien, eller sammen med en gruppe av familier, om det
1360 III, II,I,2183 | familier, om det er mulig.~~~~~~En nådes- og hviledag~
1361 III, II,I,2185 | skylder Ham, som legger en demper på den glede som
1362 III, II,I,2186 | resten av uken. Søndagen er en tid for ettertanke, stillhet,
1363 III, II,I,2187 | sørge for at borgerne sikres en tid til hvile og gudstjeneste.
1364 III, II,I,2193 | skylder Ham, som legger en demper på den glede som
1365 III, II,II,2202 | 2202 En mann og en kvinne som er
1366 III, II,II,2202 | 2202 En mann og en kvinne som er knyttet sammen
1367 III, II,II,2202 | utgjør sammen med barna en familie. Denne ordningen
1368 III, II,II,2204 | Det kristne hjem utgjør en særskilt tilkjennegivelse
1369 III, II,II,2204 | håp og kjærlighet; den har en enestående betydning for
1370 III, II,II,2207 | rett måte. Familieliv er en innføring i samfunnsliv.~
1371 III, II,II,2208 | fra denne verden, det er en gudstjeneste som er ren
1372 III, II,II,2210 | 2210 Siden familien har en slik betydning for hele
1373 III, II,II,2210 | myndigheter bør anse det som en alvorlig forpliktelse "å
1374 III, II,II,2213 | styresmakter og borgere forutsetter en naturlig velvilje i samsvar
1375 III, II,II,2216 | deg" (Ordsp 6, 20-22). "En klok sønn hører på sin fars
1376 III, II,II,2217 | moralsk sett er galt å adlyde en slik befaling, skal det
1377 III, II,II,2218 | som hedrer sin mor, ligner en som samler skatter. Den
1378 III, II,II,2218 | som svikter sin far, er en spotter, og Herren forbanner
1379 III, II,II,2223 | Det påligger foreldrene en alvorlig forpliktelse til
1380 III, II,II,2225 | ansatspunkt og støtte for en levende tro.~
1381 III, II,II,2229 | har de rett til å velge en skole for barna som er i
1382 III, II,II,2229 | overbevisning. Dette er en grunnleggende rettighet.
1383 III, II,II,2233 | 2233 Å bli en Jesu disippel er å ta imot
1384 III, II,II,2235 | myndighet, må gjøre det som en tjeneste. "Den som vil regnes
1385 III, II,II,2239 | 2239 Det er en borgerplikt å bidra, sammen
1386 III, II,II,2240 | sin livsførsel. (...) På en utsatt post har Gud stilt
1387 III, II,II,2240 | liv i fred og trygghet, på en from og verdig måte" (1
1388 III, II,II,2241 | naturretten, som setter en gjest under deres beskyttelse
1389 III, II,II,2242 | 2242 En borger er i sin samvittighet
1390 III, II,II,2242 | Guds er" (Matt 22, 21). "En må adlyde Gud fremfor mennesker" (
1391 III, II,II,2244 | målsetninger i seg selv eller i en ideologi, og, fordi de ikke
1392 III, II,II,2256 | 2256 En borger er i sin samvittighet
1393 III, II,II,2256 | med den moralske orden. "En skal adlyde Gud mer enn
1394 III, II,II,2259 | opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende for sin like. Gud
1395 III, II,II,2260 | om at menneskets liv er en gave fra Gud, og at mennesket
1396 III, II,II,2260 | hellig tegn på liv.Dette er en lære som til alle tider
1397 III, II,II,2261 | bud: "Hold deg borte fra en falsk sak, så du ikke lar
1398 III, II,II,2261 | falsk sak, så du ikke lar en rettferdig og skyldfri mann
1399 III, II,II,2261 | 23, 7). Overlagt drap på en uskyldig står i alvorlig
1400 III, II,II,2265 | lovlig forsvar ikke bare er en rett, men en alvorlig plikt
1401 III, II,II,2265 | ikke bare er en rett, men en alvorlig plikt for den som
1402 III, II,II,2265 | forsvare det felles beste må en urettmessig angriper uskadeliggjøres.
1403 III, II,II,2266 | orden og folks trygghet, en helbredende hensikt: den
1404 III, II,II,2267 | forsvare menneskeliv mot en urettmessig angriper.~Hvis
1405 III, II,II,2267 | er det faktisk slik, som en konsekvens av de muligheter
1406 III, II,II,2267 | konsekvens av de muligheter som en stat har for effektivt å
1407 III, II,II,2268 | direkte og overlagt drap som en alvorlig synd. Drapsmannen
1408 III, II,II,2268 | er med på drapet, begår en synd som roper til himmelen
1409 III, II,II,2269 | grunn og å nekte bistand til en som er i fare.~At menneskesamfunnet
1410 III, II,II,2269 | forsøke å råde bot på den, er en skandaløs urettferdighet
1411 III, II,II,2269 | skandaløs urettferdighet og en alvorlig synd. Kremmere
1412 III, II,II,2269 | rimelig grunn har handlet på en måte som volder død, selv
1413 III, II,II,2271 | som et middel, strider på en alvorlig måte mot moralloven:~
1414 III, II,II,2271 | om livet, og gjøre det på en menneskeverdig måte. Livet
1415 III, II,II,2272 | medvirkning ved et abortinngrep er en alvorlig synd. Kirken straffer
1416 III, II,II,2272 | alvorlig synd. Kirken straffer en slik forbrytelse mot menneskelivet
1417 III, II,II,2272 | ekskommunikasjon. "Den som foretar en abort, dersom den har følger,
1418 III, II,II,2273 | til død".~~~~~~I det øyeblikk en lov unndrar en kategori
1419 III, II,II,2273 | øyeblikk en lov unndrar en kategori mennesker den beskyttelse
1420 III, II,II,2274 | muligheten for å fremkalle abort. En diagnose skal ikke være
1421 III, II,II,2274 | ikke være det samme som en dødsdom".~~~~~~
1422 III, II,II,2277 | utillatelig.~Slik utgjør en handling eller en unnlatelse
1423 III, II,II,2277 | utgjør en handling eller en unnlatelse som i seg selv
1424 III, II,II,2278 | ikke kan forhindre den. En slik beslutning bør tas
1425 III, II,II,2279 | pleie som vanligvis gis en syk. Bruk av smertestillende
1426 III, II,II,2279 | uunngåelig. Smertelindring utgjør en særlig form for uegennyttig
1427 III, II,II,2281 | motsetning til kjærligheten til en selv. Det krenker også nestekjærligheten
1428 III, II,II,2283 | kjenner, lage det slik at en frelsende anger blir mulig.
1429 III, II,II,2284 | 2284 Anstøt er en holdning eller en oppførsel
1430 III, II,II,2284 | Anstøt er en holdning eller en oppførsel som får et medmenneske
1431 III, II,II,2284 | til åndelig død. Anstøt er en alvorlig synd dersom det
1432 III, II,II,2284 | gjerning eller unnlatelse leder en annen til alvorlig synd.~
1433 III, II,II,2285 | blir årsak til fall for en av disse små som tror på
1434 III, II,II,2285 | det vært bedre å få hengt en kvernsten om halsen og bli
1435 III, II,II,2288 | Vi må ta vare på dem på en fornuftig måte, under hensynstagen
1436 III, II,II,2289 | liv, gjør den det ikke til en verdi i seg selv. Den forkaster
1437 III, II,II,2289 | idrettsprestasjoner til avguder. En slik innstilling kan forvrenge
1438 III, II,II,2291 | menneskets liv og helse. Det er en alvorlig synd, bortsett
1439 III, II,II,2291 | er anstøtelig; slikt er en direkte oppfordring og medvirkning
1440 III, II,II,2296 | at døden er inntruffet er en edel og fortjenstfull handling
1441 III, II,II,2297 | dreper i blinde; den er en alvorlig handling mot rettferdighet
1442 III, II,II,2300 | oppstandelsen. Begravelsen er en fysisk kjærlighetsgjerning;
1443 III, II,II,2300 | kjærlighetsgjerning;den er en æresbevisning mot Guds barn,
1444 III, II,II,2302 | det er prisverdig å idømme en soning "til forbedring fra
1445 III, II,II,2302 | til kjærligheten; dette er en dødssynd. Herren sier: "
1446 III, II,II,2303 | kjærligheten. Å hate nesten er en synd når man med overlegg
1447 III, II,II,2303 | ham ondt. Å hate nesten er en alvorlig synd når man med
1448 III, II,II,2306 | plikter. De bekrefter på en lovlig måte hvor alvorlige
1449 III, II,II,2308 | til stede og det mangler en kompetent internasjonal
1450 III, II,II,2308 | samtlige muligheter til en fredelig løsning er uttømt".~~~~~~
1451 III, II,II,2309 | nøye overholdes. Alvoret i en slik beslutning setter strenge
1452 III, II,II,2309 | motstanderen påfører nasjonen eller en sammenslutning av nasjoner,
1453 III, II,II,2312 | stridende parter, bare fordi en krig ulykkeligvis er brutt
1454 III, II,II,2313 | respekteres og behandles på en human måte.~Handlinger som
1455 III, II,II,2313 | må utryddelse av et folk, en nasjon eller en etnisk minoritet
1456 III, II,II,2313 | et folk, en nasjon eller en etnisk minoritet fordømmes
1457 III, II,II,2314 | med deres innbyggere, er en forbrytelse mot Gud og mennesker.
1458 III, II,II,2314 | fordømmes helt ubetinget".Det er en risiko ved moderne krigføring
1459 III, II,II,2315 | stadig større opprustning som en paradoksal måte å få eventuelle
1460 III, II,II,2317 | og stater imellom, utgjør en stadig trussel mot freden
1461 III, II,II,2321 | retten til å uskadeliggjøre en urettmessig angriper. Lovlig
1462 III, II,II,2321 | angriper. Lovlig selvforsvar er en alvorlig forpliktelse for
1463 III, II,II,2322 | som mål eller middel, er en "fordervelig handling"som
1464 III, II,II,2322 | ekskommunikasjon som straff for en slik forbrytelse mot menneskelivet.~
1465 III, II,II,2326 | 2326 Anstøt er en alvorlig synd når det leder
1466 III, II,II,2326 | alvorlig synd når det leder en annen til å synde alvorlig,
1467 III, II,II,2329 | 2329 "Rustningskappløpet er en alvorlig kreftbyll for menneskeheten,
1468 III, II,II,2329 | menneskeheten, og den utgjør en utålelig urett mot de fattige".~~~~~~
1469 III, II,II | dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær,
1470 III, II,II | er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter (Matt 5,
1471 III, II,II,2334 | mann og kvinneMennesket er en person og dette på lik måte
1472 III, II,II,2334 | kvinnen, for begge er skapt i en personlig Guds bilde og
1473 III, II,II,2335 | 2335 Begge kjønn er på en likeverdig, om enn ulik
1474 III, II,II,2335 | kvinnens samliv i ekteskapet er en måte å etterligne legemlig
1475 III, II,II,2336 | tolker Han Guds plan på en streng måte: "Dere har hørt
1476 III, II,II,2336 | dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær,
1477 III, II,II,2336 | er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter" (Matt 5,
1478 III, II,II,2337 | 2337 (Kyskhet betyr en vellykket integrering av
1479 III, II,II,2339 | selvbeherskelse, noe som er en oppdragelse i menneskelig
1480 III, II,II,2339 | engasjement, hverken ledet av en blind indre drift eller
1481 III, II,II,2340 | til det: selverkjennelse, en askese tilpasset foreliggende
1482 III, II,II,2344 | 2344 Kyskheten utgjør en oppgave som i høyeste grad
1483 III, II,II,2344 | men den innebærer også en kulturell anstrengelse,
1484 III, II,II,2344 | til å få informasjon og en oppdragelse som ivaretar
1485 III, II,II,2345 | 2345 Kyskhet er en moraldyd. Den er også en
1486 III, II,II,2345 | en moraldyd. Den er også en Guds gave, en nåde, en frukt
1487 III, II,II,2345 | Den er også en Guds gave, en nåde, en frukt av åndelig
1488 III, II,II,2345 | også en Guds gave, en nåde, en frukt av åndelig virke.Den
1489 III, II,II,2346 | innflytelse fremtrer kyskheten som en skole i selvhengivelse.
1490 III, II,II,2349 | vigslet sølibat, som er en fremragende måte å gi seg
1491 III, II,II,2351 | kjønnslig nytelse eller en utøylet lystfølelse ved
1492 III, II,II,2352 | nytelse ved dette. "I tråd med en vedvarende tradisjon har
1493 III, II,II,2352 | nøle hevdet at onani er en alvorlig tøylesløs handling." "
1494 III, II,II,2352 | forplantning".~~~~~~For å kunne foreta en rettferdig bedømmelse av
1495 III, II,II,2353 | utenom ekteskapet mellom en fri mann og en fri kvinne.
1496 III, II,II,2353 | ekteskapet mellom en fri mann og en fri kvinne. Hor strider
1497 III, II,II,2354 | partene og vise dem frem for en tredje part på en forsettlig
1498 III, II,II,2354 | frem for en tredje part på en forsettlig måte. Pornografi
1499 III, II,II,2354 | hengivelse til hverandre. Den er en alvorlig krenkelse av verdigheten
1500 III, II,II,2354 | enkelt for den andre blir en gjenstand til simpel forlystelse
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840 |