1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840
Part,Section,Chapter,Number
1501 III, II,II,2354 | profitt. Den fører alle inn i en illusjonsverden. Den er
1502 III, II,II,2355 | Den som betaler, begår en alvorlig synd mot seg selv:
1503 III, II,II,2355 | Ånds tempel.Prostitusjon er en sosial pest. Den rammer
1504 III, II,II,2355 | Selv om det alltid er en alvorlig synd å hengi seg
1505 III, II,II,2356 | for livet. Den er alltid en handling som er ond i seg
1506 III, II,II,2357 | gi liv. De utgår ikke fra en sann følelsesmessig og seksuelt
1507 III, II,II,2358 | objektivt feilrettet, utgjør en prøvelse for de fleste av
1508 III, II,II,2361 | være alene. Jeg vil gi ham en hjelper, en som er hans
1509 III, II,II,2361 | Jeg vil gi ham en hjelper, en som er hans like." Nå tar
1510 III, II,II,2362 | verdifulle. Når de utføres på en sant menneskelig måte, uttrykker
1511 III, II,II,2362 | seg selv".Seksualiteten er en kilde til glede og nytelse:~
1512 III, II,II,2364 | hengir seg til hverandre på en ugjenkallelig og fullstendig
1513 III, II,II,2365 | tilbringe det sammen med deg på en slik måte at vi kan være
1514 III, II,II,2366 | 2366 Fruktbarhet er en gave, et mål for ekteskapet,
1515 III, II,II,2366 | gjensidige hengivelse som det er en frukt og en fullbyrdelse
1516 III, II,II,2366 | hengivelse som det er en frukt og en fullbyrdelse av. Slik har
1517 III, II,II,2368 | 2368 En spesiell side ved dette
1518 III, II,II,2368 | årsaker kan ektefellene ønske en viss avstand mellom barnefødslene.
1519 III, II,II,2368 | Disse kriterier bygger på en rett forståelse av alt hva
1520 III, II,II,2368 | gjensidige hengivelse og en menneskeverdig frembringelse
1521 III, II,II,2368 | av nytt liv innebærer i en sammenheng av sann kjærlighet.
1522 III, II,II,2370 | umuliggjøre forplantning":~~~~~~I en handling som uttrykker gjensidig
1523 III, II,II,2372 | 1992-utgaven - er ~~~~~~Barn er en gave~
1524 III, II,II,2376 | av foreldreopphav ved at en tredje person bringes inn (
1525 III, II,II,2376 | kunstig befruktning ved en annen person) krenker barnets
1526 III, II,II,2376 | barnets rett til å fødes av en mor og en far det kjenner,
1527 III, II,II,2376 | til å fødes av en mor og en far det kjenner, og som
1528 III, II,II,2377 | eksistens, er ikke lenger en handling hvor de to gir
1529 III, II,II,2378 | 2378 Å få barn er ikke en rett, det er en gave. "Ekteskapets
1530 III, II,II,2378 | er ikke en rett, det er en gave. "Ekteskapets fremste
1531 III, II,II,2378 | noe som ville følge av en påstått "rett til barn".
1532 III, II,II,2380 | ene er gift, inngår selv en kortvarig seksuell forbindelse,
1533 III, II,II,2381 | 2381 Ekteskapsbrudd er en urett. Den som begår det,
1534 III, II,II,2384 | 2384 Skilsmisse er en alvorlig overtredelse av
1535 III, II,II,2384 | seg fra sin hustru går til en annen kvinne, blir han ekteskapsbryter
1536 III, II,II,2384 | ekteskapsbryter fordi hun har trukket en annen kvinnes ektemann til
1537 III, II,II,2385 | som gjør skilsmisse til en sann pest for samfunnet.~
1538 III, II,II,2386 | 2386 Det kan forekomme at en av ektefellene er det uskyldige
1539 III, II,II,2386 | er det uskyldige offer i en sivil skilsmissedom; vedkommende
1540 III, II,II,2386 | betydelig forskjell mellom en ektefelle som ærlig har
1541 III, II,II,2387 | forstå det dramatiske i at en som ønsker å omvende seg
1542 III, II,II,2387 | flere koner som han gjennom en årrekke har levd i ekteskap
1543 III, II,II,2387 | til utelukkelse av andre".En tidligere polygam kristen
1544 III, II,II,2388 | Det går jo så langt at en av dere lever med sin stemor! (...)
1545 III, II,II,2390 | foreligger samboerskap når en mann og en kvinne nekter
1546 III, II,II,2390 | samboerskap når en mann og en kvinne nekter å gi en forbindelse
1547 III, II,II,2390 | og en kvinne nekter å gi en forbindelse som innebærer
1548 III, II,II,2390 | ekteskapet utgjør den alltid en alvorlig synd og utelukker
1549 III, II,II,2391 | mange som krever rett til en slags "ekteskap på prøve",
1550 III, II,II,2391 | mellommenneskelig forhold mellom en mann og en kvinne, og særlig
1551 III, II,II,2391 | forhold mellom en mann og en kvinne, og særlig beskytter
1552 III, II,II,2398 | Fruktbarhet er et gode, en gave, et mål med ekteskapet.
1553 III, II,II,2399 | 2399 Fødselsregulering er en side ved ansvarlig foreldreskap.
1554 III, II,II,2401 | bruke denne verdens goder på en måte som er innordnet under
1555 III, II,II,2404 | et gode gjør eieren til en Forsynets forvalter av det,
1556 III, II,II,2409 | bruk goder som tilhører en bedrift; dårlig utført arbeide,
1557 III, II,II,2410 | overenskomsten er moralsk rettmessig. En betydelig del av det økonomiske
1558 III, II,II,2413 | behov. Spillegalskap kan bli en alvorlig belastning. Uhederlige
1559 III, II,II,2413 | eller å snyte i kortspill er en alvorlig sak, om da ikke
1560 III, II,II,2414 | ren bruksverdi eller til en inntektskilde er en synd
1561 III, II,II,2414 | til en inntektskilde er en synd mot deres menneskeverd
1562 III, II,II,2414 | Den hl. Paulus befalte en kristen herre å behandle
1563 III, II,II,2414 | kristne trell "ikke lenger som en slave, men (...) som en
1564 III, II,II,2414 | en slave, men (...) som en kjær bror (...) både som
1565 III, II,II,2417 | eksperimenter på dyr er en moralsk sett tillatelig
1566 III, II,II,2418 | skal ikke overføre på dem en ømhet som bare mennesker
1567 III, II,II,2419 | åpenbaring (...) skaffer en dypere innsikt i de samfunnslover
1568 III, II,II,2420 | 2420 Kirken foretar en moralsk bedømmelse i økonomiske
1569 III, II,II,2424 | 2424 En teori som gjør profitt til
1570 III, II,II,2424 | alltid onde følger. Dette er en av årsakene til de mange
1571 III, II,II,2424 | rettigheter til fordel for en kollektiv organisering av
1572 III, II,II,2425 | Det bør legges vekt på en fornuftig regulering av
1573 III, II,II,2427 | jorden.Arbeidet er altså en plikt: "Dersom noen ikke
1574 III, II,II,2427 | fått. Det kan også være en soning. Mennesket samarbeider
1575 III, II,II,2427 | Golgata. Det viser seg som en Kristi disippel ved hver
1576 III, II,II,2429 | talenter for å bidra til en rikelighet som kommer alle
1577 III, II,II,2434 | 2434 Rettmessig lønn er en lovlig frukt av arbeid.
1578 III, II,II,2434 | holde den tilbake utgjør en alvorlig urettferdighet.
1579 III, II,II,2434 | urettferdighet.For å fastsette en rettferdig betaling må man
1580 III, II,II,2436 | vedkommendes verdighet og utgjør en trussel mot likevekten i
1581 III, II,II,2437 | midler så stor at den graver en veritabel "kløft" nasjonene
1582 III, II,II,2438 | dager "det sosiale spørsmål en verdensomspennende dimensjon".
1583 III, II,II,2439 | historiske begivenheter. Dette er en solidaritets- og nestekjærlighetsforpliktelse;
1584 III, II,II,2439 | nestekjærlighetsforpliktelse; det er også en rettferdighetsforpliktelse
1585 III, II,II,2440 | støttes.Denne læren må på en særlig måte komme til anvendelse
1586 III, II,II,2441 | utvikling av menneskesamfunnet. En slik utvikling samler materielle
1587 III, II,II,2442 | samfunnslivet. Denne oppgaven er en del av legfolkets kall,
1588 III, II,II,2444 | Kjærlighet til de fattige er også en av begrunnelsene for plikten
1589 III, II,II,2446 | vår plikt mere enn vi gjør en kjærlighetsgjerning.~~~~~~
1590 III, II,II,2447 | broderkjærlighet: den er også en rettferdighetshandling som
1591 III, II,II,2447 | dere (Luk 11, 41). Sett at en bror eller søster ikke eide
1592 III, II,II,2447 | manglet mat for dagen, og en av dere sa: "Farvel, ha
1593 III, II,II,2448 | av den, er gjenstand for en særlig kjærlighet fra Kirkens
1594 III, II,II,2449 | småkårsfolk for penger, en fattig stakkar for et par
1595 III, II,II,2449 | fattige som er Hans brødre:~~~~~~En dag da den hl. Rosa fra
1596 III, II,II,2458 | 2458 Kirken foretar en vurdering i økonomiske og
1597 III, II,II,2462 | broderkjærlighet: dette er også en utøvelse av rettferdighet
1598 III, II,II,2469 | rettferdighetens krav "skylder en mann å gjøre den andre kjent
1599 III, II,II,2471 | dommerne. Han må alltid ha "en ren samvittighet overfor
1600 III, II,II,2472 | gjerning. Vitnesbyrdet er en rettferdighetsgjerning som
1601 III, II,II,2477 | tilstrekkelig grunn godtar som sann en påstått moralsk brist hos
1602 III, II,II,2479 | menneskets verdighet, og alle har en naturgitt rett til at deres
1603 III, II,II,2480 | oppmuntrer og bekrefter en annen i hans onde gjerninger
1604 III, II,II,2480 | må bannlyses. Smisking er en alvorlig synd dersom den
1605 III, II,II,2480 | tvetydig språkbruk. Smisking er en svakhetssynd når den skjer
1606 III, II,II,2484 | 2484 Hvor alvorlig en løgn er, måles etter hva
1607 III, II,II,2484 | påføres ofrene for den. En løgn som i og for seg bare
1608 III, II,II,2484 | som i og for seg bare er en svakhetssynd, blir en dødssynd
1609 III, II,II,2484 | er en svakhetssynd, blir en dødssynd dersom den utgjør
1610 III, II,II,2484 | dødssynd dersom den utgjør en alvorlig krenkelse av dydene
1611 III, II,II,2485 | meddele andre den sannhet en selv har erkjent. Bevisst
1612 III, II,II,2485 | strider mot sannheten, er en forseelse mot rettferdigheten
1613 III, II,II,2486 | 2486 Løgn (siden den er en krenkelse av sannferdighetens
1614 III, II,II,2487 | er blitt forvoldt. Det er en samvittighetsplikt.~IV.
1615 III, II,II,2490 | helt og fullt forbudt for en skriftefar å forråde et
1616 III, II,II,2492 | nyhetsformidling må holde en likevekt mellom det som
1617 III, II,II,2493 | samfunn spiller massemedia en fremtredende rolle i formidlingen
1618 III, II,II,2495 | dannes og videreformidles en sunn offentlig opinion".
1619 III, II,II,2495 | Solidaritet fremtrer som en følge av sann og riktig
1620 III, II,II,2496 | massemedia, kan føre til en viss passivitet hos brukerne
1621 III, II,II,2496 | massemedia. De må ville danne seg en opplyst og redelig samvittighet
1622 III, II,II,2498 | De må til rett tid og på en ærlig måte opplyse om det
1623 III, II,II,2500 | komme den nær. For den er en avglans av det evige lys,
1624 III, II,II,2501 | Skaperen. Kunst er nemlig en særegent menneskelig uttrykksform;
1625 III, II,II,2501 | har felles, utgjør kunsten en overflødighet som springer
1626 III, II,II,2501 | menneskets egen flid, er en form for praktisk visdom
1627 III, II,II,2501 | kunnskap og dyktighetslik at en virkelighet gis et sannferdig
1628 III, II,II,2501 | Kunst innebærer dermed en viss likhet med Guds virke
1629 III, II,II,2502 | legemliggjort" (Kol 2, 9), en åndelig skjønnhet som avspeiles
1630 III, II,II,2506 | 2506 En kristen skal ikke skamme
1631 III, II,II,2509 | 2509 En synd begått mot sannheten
1632 III, II,II,2510 | er i konkrete situasjoner en hjelp til å bedømme om det
1633 III, II,II,2511 | som kan være til skade for en annen, behøver ikke å meddeles.~
1634 III, II,II | dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær,
1635 III, II,II | er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter (Matt 5,
1636 III, II,II,2515 | moralske evner, og, uten å være en synd i seg selv, forleder
1637 III, II,II,2516 | legeme, finnes det i det en iboende spenning, det foregår
1638 III, II,II,2516 | iboende spenning, det foregår en viss kamp mellom ulike tendenser,
1639 III, II,II,2516 | nedarvet fra synden, den er en følge av synden, samtidig
1640 III, II,II,2518 | den rette tro.Det finnes en forbindelse mellom hjertets,
1641 III, II,II,2519 | ser, å være mot andre som en "neste"; den gir oss å se
1642 III, II,II,2519 | for Den Hellige Ånd, som en åpenbaring av Guds skjønnhet.~
1643 III, II,II,2520 | uforstandige vekker synet (...) en heftig lengsel" (Visd 15,
1644 III, II,II,2521 | forutsetter bluferdighet, som er en vesentlig og nødvendig del
1645 III, II,II,2523 | 2523 Det finnes en følelsenes bluferdighet
1646 III, II,II,2523 | bluferdighet like så vel som en kroppslig. Den opprøres
1647 III, II,II,2523 | Bluferdigheten driver til å leve på en måte som gjør det mulig
1648 III, II,II,2524 | utslag fra én kultur til en annen. Men overalt utgjør
1649 III, II,II,2524 | Men overalt utgjør den en forutanelse om den åndelige
1650 III, II,II,2525 | 2525 Kristen renhet krever en rensing av det sosiale klima.
1651 III, II,II,2525 | diffus erotikk og holder en borte fra underholdning
1652 III, II,II,2526 | løssluppenhet, hviler på en falsk forståelse av menneskets
1653 III, II,II,2526 | at de bibringer de unge en undervisning som gir akt
1654 III, II,II,2527 | Evangeliet stimulerer på en måte hvert folks og hver
1655 III, II,II,2528 | dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær,
1656 III, II,II,2528 | er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter" (Matt 5,
1657 III, II,II,2534 | 2534 Det tiende bud danner en dublett til og utfyller
1658 III, II,II,2535 | tilhører, eller tilkommer, en annen.~
1659 III, II,II,2536 | forbyr det ønsket om å begå en urettferdighet som påfører
1660 III, II,II,2538 | om den fattige som eide en eneste sau, og som han behandlet
1661 III, II,II,2539 | 2539 Misunnelse er en hovedlast. Den innebærer
1662 III, II,II,2539 | uhederlige midler. Når den leder en til å ønske nesten alvorlig
1663 III, II,II,2539 | nesten alvorlig ondt, er den en dødssynd:~St. Augustin så
1664 III, II,II,2540 | 2540 Misunnelse utgjør en form for nedslåtthet og
1665 III, II,II,2542 | er "fornuftens lov", og en annen lov "som slavebinder
1666 III, II,II,2545 | avhengige av timelige goder på en måte som er i strid med
1667 III, II,II,2546 | Saligprisningene åpenbarer en lykksalighetens og nådens,
1668 III, II,II,2546 | lykksalighetens og nådens, en skjønnhetens og fredens
1669 III, II,II,2553 | å skaffe seg den. Den er en hovedlast.~
1670 IV, I,0,2559 | innstilt på å motta bønnen som en gave: foran Gud står mennesket
1671 IV, I,0,2559 | foran Gud står mennesket som en tigger.~~~~~~
1672 IV, I,I,2569 | vandret med Gud" (Gen 6, 9). En mengde rettferdige i alle
1673 IV, I,I,2570 | hans første bønn med ord: en dulgt klage som minner Gud
1674 IV, I,I,2570 | helt fra begynnelsen av en av sidene ved bønnens drama
1675 IV, I,I,2572 | 2572 Som en siste renselse av troen
1676 IV, I,I,2573 | sin bror Esau, slåss han en hel natt med en gåtefull "
1677 IV, I,I,2573 | slåss han en hel natt med en gåtefull "mann" som nekter
1678 IV, I,I,2573 | et symbol på bønnen som en troskamp og seier gjennom
1679 IV, I,I,2576 | Moses ansikt til ansikt, som en mann taler til en annen" (
1680 IV, I,I,2576 | ansikt, som en mann taler til en annen" (Ex 33, 11). Mose
1681 IV, I,I,2576 | 12, 7-8), for "Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk
1682 IV, I,I,2577 | bønnen (forbønn er også en gåtefull kamp), kom til
1683 IV, I,I,2578 | er: "Jeg vil aldri gjøre en slik synd mot Herren at
1684 IV, I,I,2581 | forledet ofte folket til en altfor ytre kult. Undervisning
1685 IV, I,I,2582 | oppmuntre oss til å be: "I en rettferdig manns bønn ligger
1686 IV, I,I,2583 | Sarepta å lite på Guds ord, en tillit han befester ved
1687 IV, I,I,2583 | gjemte han seg, lik Moses, "i en hule", inntil Guds gåtefulle
1688 IV, I,I,2584 | Deres bønn er ikke flukt fra en vantro verden, men lytting
1689 IV, I,I,2588 | Enten det nå dreier seg om en hymne, en bønn i nød eller
1690 IV, I,I,2588 | dreier seg om en hymne, en bønn i nød eller en takksigelsesbønn,
1691 IV, I,I,2588 | hymne, en bønn i nød eller en takksigelsesbønn, et enkeltmenneskes
1692 IV, I,I,2588 | menighetens rop om hjelp, en kongesang eller en pilegrimssang
1693 IV, I,I,2588 | hjelp, en kongesang eller en pilegrimssang eller en visdomsmeditasjon,
1694 IV, I,I,2588 | eller en pilegrimssang eller en visdomsmeditasjon, så avspeiler
1695 IV, I,I,2588 | opplevelser salmisten har hatt. En salme kan gjenspeile en
1696 IV, I,I,2588 | En salme kan gjenspeile en hending i fortiden, men
1697 IV, I,I,2589 | Gud fremfor alt, plages av en mengde fiender og fristelser,
1698 IV, I,I,2589 | Herren!"~Hva er da bedre enn en salme? Derfor sier David
1699 IV, I,I,2589 | det er sagt. For salmen er en velsignelse uttalt av folket,
1700 IV, I,I,2589 | velsignelse uttalt av folket, en lovprisning av Gud fra menigheten,
1701 IV, I,I,2592 | Jakobs bønn fremstår som en troskamp i tillit til Guds
1702 IV, I,I,2599 | Men Hans bønn veller ut av en ganske annerledes og hemmelig
1703 IV, I,I,2599 | tidens fylde, å komme for en dag: den barnlige bønn,
1704 IV, I,I,2601 | 2601 "En dag var han et sted og bad.
1705 IV, I,I,2601 | var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: Herre,
1706 IV, I,I,2603 | Og begge begynner de med en takksigelse. I den første
1707 IV, I,I,2603 | tilslutning til Faderens "behag", en gjenklang av Hans Mors "
1708 IV, I,I,2603 | Fiat" da Han ble unnfanget, en foregripelse av det Han
1709 IV, I,I,2604 | yppersteprestelige" bønninntar en særstilling i frelsens økonomi.
1710 IV, I,I,2606 | til hebreerne uttrykker på en dramatisk måte hvordan Jesu
1711 IV, I,I,2607 | Evangeliet overleverer oss en uttrykkelig undervisning
1712 IV, I,I,2608 | be for dem som forfølger en,å be til Faderen "i det
1713 IV, I,I,2608 | 6, 6), ikke lire av seg en mengde ord,tilgi fra dypet
1714 IV, I,I,2610 | 26), begeistres Han over "en slik tro" hos den romerske
1715 IV, I,I,2612 | Mesteren er disiplenes bønn en kamp, og det er ved å våke
1716 IV, I,I,2613 | den brysomme enken",går på en av bønnens egenskaper: man
1717 IV, I,I,2615 | ett med Jesu bønn, det er "en annen Talsmann, som skal
1718 IV, I,I,2616 | Augustin sammenfatter på en bemerkelsesverdig måte de
1719 IV, I,I,2617 | samarbeider hennes bønn på en enestående måte med Faderens
1720 IV, I,I,2621 | å be med et rent hjerte, en levende og utholdende tro
1721 IV, I,I,2628 | når det innser at det er en skapning for sin Skaper.
1722 IV, I,I,2631 | Dette er innledningen til en bønn som er rett og ren.
1723 IV, I,I,2632 | har lært oss.Det finnes en rangorden i det vi ber om:
1724 IV, I,I,2635 | forbønn for, å be om noe for en annen, har siden Abrahams
1725 IV, I,I,2638 | begynner og avsluttes ofte med en takksigelse, og Herren Jesus
1726 IV, I,I,2647 | består i å be om noe for en annen. Forbønnen kjenner
1727 IV, I,I,2648 | kan være foranledning til en takksigelse som, i forening
1728 IV, I,II,2650 | det spontane uttrykk for en indre tilskyndelse: for
1729 IV, I,II,2650 | å be. Det er da også ved en levende overlevering (den
1730 IV, I,II,2651 | bønns overlevering utgjør en form for vekst i troens
1731 IV, I,II,2652 | bedende hjerte blir "som en evig livgivende kilde" (
1732 IV, I,II,2653 | at denne skal kunne bli en samtale mellom Gud og mennesket:
1733 IV, I,II,2654 | sammenfatter på følgende måte, med en omskrivning av Matt 7, 7,
1734 IV, I,II,2660 | hvert eneste øyeblikk er en av rikets hemmeligheter
1735 IV, I,II,2668 | fortaper man seg ikke i "en mengde ord" (Matt 6, 7),
1736 IV, I,II,2668 | frukt ved sin utholdenhet".En slik bønn er mulig "til
1737 IV, I,II,2668 | bønn er mulig "til hver en tid", for den er ikke en
1738 IV, I,II,2668 | en tid", for den er ikke en beskjeftigelse ved siden
1739 IV, I,II,2670 | gjøres til gjenstand for en særlig dyrkelse?~~~~~~
1740 IV, I,II,2676 | Ave Maria" til uttrykk på en særlig slående måte:~"Hill
1741 IV, I,II,2677 | måtte hun ta imot oss som en mornår vi kommer hjem og
1742 IV, I,II,2678 | utviklet rosenkransbønnen, som en folkelig erstatning for
1743 IV, I,II,2678 | hymner dreier det seg om en bønnetradisjon som i sin
1744 IV, I,II | artikkel: Bønnens veivisere~En sky av vitner~
1745 IV, I,II,2684 | få del i den samme ånd.I en spiritualitet flyter også
1746 IV, I,II,2684 | kristne spiritualiteter er en del av bønnens levende overlevering
1747 IV, I,II,2687 | utbres uten bønn; den er en av de levende kilder for
1748 IV, I,II,2688 | grunnleggende bønner utenat er en helt nødvendig støtte for
1749 IV, I,II,2689 | dag ett av tegnene på og en av kildene til fornyelse
1750 IV, I,II,2691 | velge et egnet sted er ikke en likegyldig sak for sann
1751 IV, I,II,2691 | personlig bønn kan det være en "bønnekrok", med de Hellige
1752 IV, I,II,2696 | private kapeller, enten for en selv eller for hele familien,
1753 IV, I,III,2701| Mesterens stille bønn, lærte Han en bønn i ord: Fadervår. Ikke
1754 IV, I,III,2703| Sannhet, og dermed også en bønn som stiger levende
1755 IV, I,III,2704| 2704 En folkemengde ber fremfor
1756 IV, I,III,2705| Herren vil. Her trenges en konsentrasjonsevne som er
1757 IV, I,III,2705| Vanligvis benytter man seg av en bok, og for kristne er det
1758 IV, I,III,2706| ved å sammenholde det med en selv. Og her åpnes en annen
1759 IV, I,III,2706| med en selv. Og her åpnes en annen bok: livets. Vi går
1760 IV, I,III,2707| åndelige læremestre er det. En kristen skylder seg selv
1761 IV, I,III,2707| lignelsen om såmannen.Men en metode er bare veiledende;
1762 IV, I,III,2709| og Han søkes i ren tro, en tro som gjør at vi fødes
1763 IV, I,III,2711| kan overgi oss til Ham som en offergave som skal renses
1764 IV, I,III,2713| mysterium. Stille bønn er en gave, en nåde; den kan kun
1765 IV, I,III,2713| Stille bønn er en gave, en nåde; den kan kun tas imot
1766 IV, I,III,2719| Vi må gå med på å "våke en time med" Ham.~~~~~~Kort sagt~
1767 IV, I,III,2725| 2725 Bønn er en nådegave og et bevisst gjensvar
1768 IV, I,III,2725| side. Den krever alltid en anstrengelse. Dette lærer
1769 IV, I,III,2725| sammen med Ham: bønn er en kamp. Mot hvem? Mot oss
1770 IV, I,III,2726| det seg ganske enkelt om en psykologisk mekanisme, ifølge
1771 IV, I,III,2726| mekanisme, ifølge andre om en anstrengelse for å konsentrere
1772 IV, I,III,2729| 2729 en vanligste vanskeligheten
1773 IV, I,III,2729| tilbake til vårt hjerte: en distraksjon viser oss hva
1774 IV, I,III,2731| 2731 En annen vanskelighet, særlig
1775 IV, I,III,2731| be, er tørke. Den utgjør en del av den stille bønn i
1776 IV, I,III,2732| vender vi oss til Herren som en siste utvei: men tror vi
1777 IV, I,III,2733| 2733 En annen fristelse, som hovmot
1778 IV, I,III,2733| forstår de åndelige fedre en slags depresjon som skyldes
1779 IV, I,III,2735| 2735 Først er det en kjensgjerning som er egnet
1780 IV, I,III,2742| men å be uten opphør er en lov for oss".Slik utrettelig
1781 IV, I,III,2742| komme av kjærlighet. Det er en ydmyk, tillitsfull og utholdende
1782 IV, I,III,2743| markedsplassen eller under en ensom spasertur, å be hyppig
1783 IV, I,III,2752| 2752 Bønn forutsetter en anstrengelse og en kamp
1784 IV, I,III,2752| forutsetter en anstrengelse og en kamp mot oss selv og mot
1785 IV, I,III,2755| på tro; og akedi som er en form for depresjon på grunn
1786 IV, I,III,2757| alltid mulig å be, ja, det er en livsnødvendighet. Bønn og
1787 IV, II,0,2759 | 2759 "En dag var han et sted og bad.
1788 IV, II,0,2759 | var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: "Herre,
1789 IV, II,0,2759 | Kirke. St. Lukas gjengir en kort tekst (med fem ledd),
1790 IV, II,0,2759 | med fem ledd),St. Matteus en mer utviklet utgave (med
1791 IV, II,0,2760 | liturgien, avsluttet med en doksologi. I Didaké (8,
1792 IV, II,0,2761 | Herrens bønn er virkelig en sammenfatning av hele Evangeliet".
1793 IV, II,0,2766 | Jesus etterlot oss ikke en bønneformel som skal gjentas
1794 IV, II,0,2768 | enstemmige bønn kan være en bønn for hele Kirkens legeme.~~~~~~
1795 IV, II,0,2768 | tradisjoner utgjør Herrens bønn en del av hovedtidene i offisiet.
1796 IV, II,0,2774 | Herrens bønn er virkelig en sammenfatning av hele Evangeliet",
1797 IV, II,0,2776 | eskatologiske" preg for en dag, i håpet om Herren, "
1798 IV, II,0,2781 | Ham og gjenkjenner Ham i en undring som alltid er ny.
1799 IV, II,0,2781 | ordet i Herrens bønn er en tilbedende velsignelse,
1800 IV, II,0,2781 | velsignelse, snarere enn en påkallelse. For det er Guds
1801 IV, II,0,2783 | deg tilgitt. Fra å være en dårlig tjener ble du en
1802 IV, II,0,2783 | en dårlig tjener ble du en god sønn. (...) Løft altså
1803 IV, II,0,2783 | deg ingen særretter. På en særlig måte er Han bare
1804 IV, II,0,2785 | Dette er å skue Gud alene, en stor kjærlighetsild. Der
1805 IV, II,0,2785 | egen far, på tomannshånd, i en særskilt fromhetens ømhet.~~~~~~
1806 IV, II,0,2787 | Dette nye forholdet er en gjensidig tilhørighet som
1807 IV, II,0,2790 | blitt "den førstefødte blant en mengde brødre" (Rom 8, 29),
1808 IV, II,0,2791 | alle døptes felleseie og en mektig utfordring til dem,
1809 IV, II,0,2794 | et sted ("rommet"), men en væremåte; ikke Guds fjernhet,
1810 IV, II,0,2807 | som hellig, omgås med på en hellig måte. Slik har det
1811 IV, II,0,2807 | undertiden oppfattet som en lovprisning og en takksigelse.
1812 IV, II,0,2807 | oppfattet som en lovprisning og en takksigelse.Men Jesus lærer
1813 IV, II,0,2807 | bønnen som et ønskemål: en bønn, en lengsel og en forventning
1814 IV, II,0,2807 | som et ønskemål: en bønn, en lengsel og en forventning
1815 IV, II,0,2807 | en bønn, en lengsel og en forventning hvor både Gud
1816 IV, II,0,2813 | oss fra våre synder ved en helliggjørelse som uten
1817 IV, II,0,2828 | denne bønnen fordi den er en herliggjøring av vår Far,
1818 IV, II,0,2828 | av vår Far, fordi den er en anerkjennelse av hvor god
1819 IV, II,0,2831 | mangler brød, legger for dagen en annen dybde i denne bønnen.
1820 IV, II,0,2832 | 2832 (Lik gjær i en deig skal det nye i riket
1821 IV, II,0,2834 | arbeid, er allikevel maten en gave fra vår Far; det er
1822 IV, II,0,2835 | fører med seg, gjelder også en annen form for sult som
1823 IV, II,0,2837 | timelig betydning er det en pedagogisk hentydning til "
1824 IV, II,0,2837 | eukaristien som allerede nå er en forsmak på riket som kommer.
1825 IV, II,0,2839 | Ham. Vår bønn begynner med en "bekjennelse" hvor vi på
1826 IV, II,0,2842 | 2842 (Dette "som" er ikke en engangsforeteelse i Jesu
1827 IV, II,0,2842 | Bare slik er det mulig med en enhet i tilgivelsen, og
1828 IV, II,0,2847 | menneskets vekst,for å oppnå "en standhaftighet som har stått
1829 IV, II,0,2847 | vesener som er frie (...). En fristelse er alltid godt
1830 IV, II,0,2847 | fristelsen har latt komme for en dag.~~~~~~
1831 IV, II,0,2848 | inn i fristelse" innebærer en hjertets beslutning: "For
1832 IV, II,0,2848 | med prøvelsen sørge for en utvei, ved å gi dere kraft
1833 IV, II,0,2849 | vår jordiske strid; den er en bønn om å holde ut inntil
1834 IV, II,0,2849 | enden. "Se, jeg kommer som en tyv! Salig den som våker (...)" (
1835 IV, II,0,2850 | 15). Den angår hver og en av oss, men det er fremdeles "
1836 IV, II,0,2851 | noe abstrakt, men betegner en person, Satan, den onde,
1837 IV, II,0,2852 | 2852 "Han har vært en morder fra begynnelsen (...)
1838 IV, II,0,2852 | begynnelsen (...) for han er en løgner og løgnens far" (
1839 IV, II,0,2862 | over våre forsyndelser, en miskunn som ikke kan trenge
1840 IV, II,0,2864 | å la den seier komme for en dag som Kristus allerede
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1840 |