1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1698
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd | Gud, vår Frelser (...) vil at alle mennesker skal bli
2 Frd, 0,0,4 | hjelpe mennesker til tro på at Jesus er Guds Sønn, slik
3 Frd, 0,0,4 | Jesus er Guds Sønn, slik at de ved troen kunne få liv
4 Frd, 0,0,8 | kirkefedrenes storhetstid at hellige biskoper viet en
5 Frd, 0,0,9 | Bellarmin, førte det til at et stort antall katekismer
6 Frd, 0,0,10 | derfor ikke til å undres over at Kirkens trosundervisning,
7 Frd, 0,0,10 | bispesynodes sesjon i 1985 bad om at "det måtte utarbeides en
8 Frd, 0,0,10 | ønske til sitt og anerkjente at "dette ønske svarer helt
9 Frd, 0,0,19 | 19 Det forekommer ofte at tekster fra Den Hellige
10 Frd, 0,0,19 | siteres bokstavelig, men at det bare refereres til dem
11 Frd, 0,0,20 | skrift i visse avsnitt viser at det dreier seg om bemerkninger
12 Frd, 0,0,20 | apologetisk karakter, eller at det dreier seg om læremessige
13 Frd, 0,0,24 | må man ikke innbille seg at det bare er en sorts sjeler
14 Frd, 0,0,24 | er blitt en betrodd, og at det derfor er mulig å undervise
15 Frd, 0,0,24 | samme metode. Man skal vite at noen er i Jesus Kristus
16 Frd, 0,0,25 | Vår Herres kjærlighet slik at alle forstår at enhver moralsk
17 Frd, 0,0,25 | kjærlighet slik at alle forstår at enhver moralsk handling
18 I, I,I,28 | de så almenmenneskelige at man kan kalle mennesket
19 I, I,I,28 | grenser - alt sammen for at de skulle søke Gud, i håp
20 I, I,I,28 | skulle søke Gud, i håp om at de skulle kunne famle seg
21 I, I,I,30 | som krever av mennesket at det setter inn all sin fornuft,
22 I, I,I,30 | tenner dette ønsket og gjør at mennesket finner sin glede
23 I, I,I,34 | mennesket vitner altså om at de i seg selv hverken har
24 I, I,I,34 | begynnelse eller sitt mål, men at de har del i den som i seg
25 I, I,I,35 | være en hjelp til å innse at tro ikke strider mot menneskets
26 I, I,I,36 | vår mor, tror og lærer at Gud, alle tings opphav og
27 I, I,I,37 | opprinnelige synd. Av dette kommer at menneskene i slike saker
28 I, I,I,37 | saker lett innbiller seg at de tar feil, eller i det
29 I, I,I,37 | feil, eller i det minste at alt slikt er høyst usikkert,
30 I, I,I,37 | usikkert, fordi de ikke ønsker at det skal være sant.~~~~~~
31 I, I,I,38 | utilgjengelige for fornuften, slik at de, i menneskhetens nåværende
32 I, I,I,39 | uttrykk for sin tillit til at det er mulig å tale om Gud
33 I, I,I,42 | og ufullkommenhet, slik at vi ikke forveksler den "
34 I, I,I,43 | enkelhet. For vi skal huske at "ikke før merkes likheten
35 I, I,I,43 | større tydelighet",og også at "om Gud kan vi ikke fatte
36 I, I,I,47 | 47 Kirken lærer at den ene og sanne Gud, vår
37 I, I,I,49 | intet".Dette er årsaken til at de troende vet seg drevet
38 I, I,II,51 | hemmelige vilje, som innebærer at menneskene får adgang til
39 I, I,II,51 | Ord, i Den Hellige Ånd, og at de blir delaktige i den
40 I, I,II,56 | 56 Etter at menneskeheten var blitt
41 I, I,II,58 | pakten med Noa i påvente av at Kristus "samler til ett
42 I, I,II,62 | sin lov ved Moses, slik at det kunne anerkjenne og
43 I, I,II,65 | sitt alt. Slik har det seg at den som nå vil stille Ham
44 I, I,II,67 | Kirkens myndigheter, uten at de dermed hører med til "
45 I, I,II,74 | 74Gud "vil at alle mennesker skal blir
46 I, I,II,75 | befaling til apostlene om at de skulle forkynne for all
47 I, I,II,77 | 77For at Evangeliet alltid skulle
48 I, I,II,78 | Ved Tradisjonen er det at "alt hva Kirken selv er,
49 I, I,II,79 | 79Slik har det seg at den selvmeddelelse Gud foretar
50 I, I,II,81 | etterfølgere med det oppdrag at de i lyset av Sannhetens
51 I, I,II,82 | 82Derav følger at Kirken, som overleveringen
52 I, I,II,82 | Skrift alene. Derfor er det at begge mottas og æres med
53 I, I,II,84 | åndelige ledere ved det at de holder, utøver og bekjenner
54 I, I,II,85 | navn, og til det alene, at oppdraget om autentisk å
55 I, I,II,86 | overlevert. For Gud har villet at det med Den Hellige Ånds
56 I, I,II,86 | fra denne ene troens skatt at læreembedet henter alt hva
57 I, I,II,95 | 95"Det er altså tydelig at Den Hellige Tradisjon, Den
58 I, I,II,95 | er forenet og samordnet at den ene ikke kan bestå uten
59 I, I,II,95 | bestå uten de andre, og at de tre sammen, hver på sin
60 I, I,II,102 | sier alt om seg selv:~~~~~~Husk at det er det ene og samme
61 I, I,II,102 | som sies i alle Skrifter, at det er ett og samme Ord
62 I, I,II,106 | sine evner og gaver slik at Gud virket i dem og gjennom
63 I, I,II,107 | Ånd, blir konsekvensen den at Skriftens bøker må sies
64 I, I,II,108 | inkarnerte og levende Ord".For at Skriftene ikke skal være
65 I, I,II,111 | like viktig, og som unngår at Skriften forblir en død
66 I, I,II,117 | deres evige mening, slik at de løfter oss opp (på gresk:
67 I, I,II,119 | Den Hellige Skrift, slik at Kirkens innsikt modnes takket
68 I, I,II,123 | Testamente under påskudd av at Det Nye skulle ha gjort
69 I, I,II,126 | fastholder på det bestemteste at de fire evangelier, "hvis
70 I, I,II,126 | av forkynnelse, men slik at de alltid meddeler oss om
71 I, I,II,129 | ikke få en til å glemme at Det Gamle Testamente beholder
72 I, I,II,131 | myndighet ligger i Guds Ord at det virkelig for Kirken
73 I, I,II,136 | dem. Slik garanterer Han at deres skrifter lærer sant
74 I, I,III,146 | Rom 4, 3).Takket være at Abraham ble "styrket i sin
75 I, I,III,148 | Gabriel bragte, for hun trodde at "ingenting er umulig for
76 I, I,III,148 | Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til
77 I, I,III,148 | er for hennes tros skyld at alle slekter skal prise
78 I, I,III,150 | innebærer for det første at mennesket gir Gud sitt personlige
79 I, I,III,151 | Mark 1, 11); Gud har sagt at vi skal lytte til Ham.Herren
80 I, I,III,153 | 153Da St. Peter bekjente at Jesus er Kristus, Sønn av
81 I, I,III,153 | den levende Gud, sa Jesus at dette hadde ikke "kjøtt
82 I, I,III,154 | Men det er like sant å si at å tro er en helt ut menneskelig
83 I, I,III,154 | ha tiltro til Gud og tro at det Han har åpenbart, er
84 I, I,III,154 | kvinne gifter seg), slik at vi kan gå inn i et gjensidig
85 I, I,III,154 | Gud som åpenbarer",slik at vi kan gå inn i et nært
86 I, I,III,155 | guddommelige nåde: "Å tro vil si at forstanden gir sin tilslutning
87 I, I,III,156 | Motivet for å tro er ikke at de åpenbarte sannheter fremtrer
88 I, I,III,156 | eller villede". "Men for at vår tros gudsdyrkelse skulle
89 I, I,III,156 | med fornuften, ville Gud at Den Hellige Ånds indre bistand
90 I, I,III,156 | åpenbaring".Slik har det seg at Kristi og de helliges mirakler,
91 I, I,III,156 | motiv for å tro" som viser at troens tilslutning "på ingen
92 I, I,III,158 | hjertets øyne" (Ef 1, 18) slik at en bedre kan fatte innholdet
93 I, I,III,162 | latt sin samvittighet fare at enkelte har forlist sin
94 I, I,III,166 | troende. Jeg kan ikke tro uten at de andres tro bærer meg,
95 I, I,III,168 | sammen med Kirken og i Kirken at også vi trekkes med og bekjenner: "
96 I, I,III,172 | den er i ovebevisningen om at hele menneskeslekten bare
97 I, I,III,174 | trygt, for det er hos den at den ene vei til frelse strekkes
98 I, I,III,176 | åpenbarer seg. Den innebærer at menneskets forstand og vilje
99 I, II,0,188 | bitene ble satt sammen slik at man kunne identifisere den
100 I, II,0,191 | tolv artikler i Credo, slik at tallet på apostler symboliserer
101 I, II,I,199 | troende bekjenner først at de tror på Gud".~~~~~~
102 I, II,I,200 | Konstantinopel. Å bekjenne at Gud er én, grunnet som det
103 I, II,I,200 | det samme som å bekjenne at Han eksisterer, og er like
104 I, II,I,200 | Den kristne tro bekjenner at det er bare eksisterer én
105 I, II,I,202 | 202Jesus bekrefter selv at Gud "Herren er én", og at
106 I, II,I,202 | at Gud "Herren er én", og at vi skal elske Ham "av hele (
107 I, II,I,202 | kraft".Samtidig antyder Han at Han selv er "Herre".Å bekjenne
108 I, II,I,202 | selv er "Herre".Å bekjenne at "Jesus er Herre" er spesifikt
109 I, II,I,203 | gjøre seg tilgjengelig, slik at andre kan lære en å kjenne
110 I, II,I,204 | men det skulle vise seg at det var åpenbaringen av
111 I, II,I,205 | israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt
112 I, II,I,210 | 210Etter at Israel hadde syndet og vendt
113 I, II,I,210 | 5-6). Da bekjente Moses at Herren er en Gud som tilgir.~~~~~~
114 I, II,I,211 | Guds trofasthet som gjør at Han "lar sin miskunn vare
115 I, II,I,211 | fortjener. Gud åpenbarer at Han er "rik på miskunn" (
116 I, II,I,211 | på miskunn" (Ef 2, 4) ved at Han til sist gir sin egen
117 I, II,I,211 | fra synden åpenbarer Jesus at også Han bærer Guds navn: "
118 I, II,I,211 | høye, da skal dere forstå at "Jeg er den jeg er"" (Joh
119 I, II,I,213 | den jeg er", viser altså at Gud alene ER. Dette er den
120 I, II,I,213 | legger i Guds navn, nemlig at Gud er fylden av all væren
121 I, II,I,215 | Sam 7, 28); derfor er det at Guds løfter alltid går i
122 I, II,I,215 | sitt inntog, skyldtes det at fristeren ved løgn sådde
123 I, II,I,217 | Joh 18, 37): "Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og
124 I, II,I,218 | historie oppdaget Israel at det kun var en eneste grunn
125 I, II,I,218 | var en eneste grunn til at Gud hadde åpenbart seg for
126 I, II,I,218 | begynte Israel å begripe at det bare er av ren kjærlighet
127 I, II,I,219 | Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne sønn" (
128 I, II,I,221 | innerste hemmelighet,nemlig at Han selv fra evighet er
129 I, II,I,226 | på den ene Gud medfører at vi skal benytte oss av det
130 I, II,I,229 | 229Troen på Gud fører til at vi vender oss til Ham alene,
131 I, II,I,231 | Han har gitt til kjenne at Han er "langmodig og rik
132 I, II,I,239 | fremfor alt to ting, nemlig at Gud er alltings første opphav
133 I, II,I,239 | høyeste autoritet av alle, og at Han samtidig er full av
134 I, II,I,239 | den samme erfaring vet vi at de menneskelige foreldre
135 I, II,I,239 | foreldre er feilbarlige, og at de kan vansire bildet av
136 I, II,I,239 | på sin plass å minne om at Gud står høyt hevet over
137 I, II,I,240 | 240Jesus åpenbarte at Gud er "Far" i en til da
138 I, II,I,241 | det apostlene bekjenner at Jesus er Ordet som "var
139 I, II,I,241 | Ordet var Gud" (Joh 1, 1), at "Han er den usynlige Guds
140 I, II,I,242 | økumeniske konsil i Nikea at Sønnen er "av samme vesen"
141 I, II,I,244 | og av Sønnen selv, etter at Han er vendt tilbake til
142 I, II,I,246 | latinske tradisjon bekjenner at Ånden "utgår fra Faderen
143 I, II,I,246 | å være Far, slik er det at det at Den Hellige Ånd utgår
144 I, II,I,246 | Far, slik er det at det at Den Hellige Ånd utgår fra
145 I, II,I,248 | understreker i første rekke at Faderen er Åndens første
146 I, II,I,248 | første opphav. Ved å bekjenne at Ånden "utgår fra Faderen" (
147 I, II,I,248 | Joh 15, 26), sier den at Han utgår fra Faderen gjennom
148 I, II,I,248 | Faderen og Sønnen ved å si at Ånden utgår fra Faderen
149 I, II,I,248 | deres felles vesen innebærer at Faderen er Åndens første
150 I, II,I,248 | opphavet uten opphav",men også at Han, som den enbårne Sønnens
151 I, II,I,252 | forhold" (relatio) for å si at forskjellene mellom dem
152 I, II,I,254 | ikke én Gud på en slik måte at Han er ensom".Fader", "Sønn"
153 I, II,I,258 | og Den Hellige Ånds gave at de guddommelige Personers
154 I, II,I,260 | guddommelige frelsesplan er at all skapningen skal komme
155 I, II,I,260 | elskede bolig og hvilested! Gi at jeg aldri må la deg alene,
156 I, II,I,260 | aldri må la deg alene, men at jeg er nærværende med hele
157 I, II,I,262 | Sønnens inkarnasjon åpenbarer at Gud er den evige Far, og
158 I, II,I,262 | Gud er den evige Far, og at Sønnen er av samme vesen
159 I, II,I,262 | som Faderen, det vil si at Han i Ham og med Ham er
160 I, II,I,263 | Joh 15, 26), åpenbarer at Han, sammen med dem, er
161 I, II,I,268 | betydning for vårt liv. Vi tror at Guds Allmakt er universell,
162 I, II,I,268 | når "det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle
163 I, II,I,270 | Han sørger for oss på;ved at Han gjør oss til sine barn ("
164 I, II,I,270 | fritt å tilgi våre synder at Han mest viser sin makt.~
165 I, II,I,271 | rettferd ett og det samme, slik at intet kan være i den guddommelige
166 I, II,I,272 | oppstandelse og herliggjørelse at Faderen "utfolder sin kraft"
167 I, II,I,273 | slik tro, hun som trodde at "intet er umulig for Gud" (
168 I, II,I,274 | risset inn i vår sjel, nemlig at intet er umulig for Gud.
169 I, II,I,275 | bekjennelse til vår: "Jeg vet at du makter alt; ingenting
170 I, II,I,276 | fordi den tror fullt og fast at "intet er umulig for Gud" (
171 I, II,I,278 | 278Uten å tro at Guds kjærlighet er allmektig,
172 I, II,I,278 | allmektig, hvordan kan vi tro at Faderen har skapt oss, Sønnen
173 I, II,I,279 | gjentar dem og bekjenner at Gud den allmektige Fader
174 I, II,I,280 | Kristusmysteriet åpenbarer målet med at Gud "i begynnelsen skapte
175 I, II,I,281 | 281Dette er grunnen til at lesningene til Påskevigilien,
176 I, II,I,285 | opphavsmyter. Noen filosofer hevdet at alt er Gud, at verden er
177 I, II,I,285 | filosofer hevdet at alt er Gud, at verden er Gud, eller at
178 I, II,I,285 | at verden er Gud, eller at verdens utvikling er lik
179 I, II,I,285 | utvikling (panteisme); andre at verden er en nødvendighetsbestemt
180 I, II,I,285 | tilbake til den; atter andre at det finnes to evige opphav,
181 I, II,I,285 | resultatet av et fall, slik at den bør forkastes eller
182 I, II,I,285 | gnosis); andre går med på at verden er skapt av Gud,
183 I, II,I,285 | Atter andre kan ikke gå med at verden har noen transcendent
184 I, II,I,285 | forklaringsforsøkene viser at spørsmålet om alle tings
185 I, II,I,286 | om opprinnelsen til alt. At det finnes en Skaper, er
186 I, II,I,286 | opplyser troen fornuften, slik at den kan gripe sannheten
187 I, II,I,286 | som får oss til å forstå at verden er blitt til på et
188 I, II,I,286 | ord fra Gud, - det vil si, at det vi ser, har en usynlig
189 I, II,I,289 | begynnelsen av Skriften, slik at de høytidelig kan fortelle
190 I, II,I,291 | Nye Testamente åpenbarer at Gud har skapt alt ved sitt
191 I, II,I,291 | 16-17). Kirkens tro sier at også Den Hellige Ånd er
192 I, II,I,294 | 294Guds ære er at denne åpenbaring og denne
193 I, II,I,294 | Skapningens endemål er at Gud "som har skapt alt,
194 I, II,I,295 | 295Vi tror at Gud har skapt verden etter
195 I, II,I,296 | 296Vi tror at Gud ikke hadde behov for
196 I, II,I,296 | derimot, viser seg ved at han ut fra ingenting skaper
197 I, II,I,297 | 297Troen på at alt ble skapt "av intet",
198 I, II,I,297 | de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet,
199 I, II,I,297 | skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir
200 I, II,I,299 | sprunget ut av ("Og Gud så at det var godt"(...), "overmåte
201 I, II,I,303 | hellige bøker hevder med kraft at Gud alene er Herre over
202 I, II,I,303 | er den "som åpner, slik at ingen kan stenge, og stenger,
203 I, II,I,303 | stenge, og stenger, slik at ingen kan åpne" (Åp 3, 7); "
204 I, II,I,304 | 304Man finner ofte at Den Hellige Ånd, som særlig
205 I, II,I,304 | dyptseende måte å minne om at Gud er den høyeste og Herre
206 I, II,I,305 | Far i himmelen, som vet at dere trenger til alt slikt.
207 I, II,I,307 | er seg ofte ikke bevisst at de samarbeider med Gud vilje,
208 I, II,I,308 | kan adskilles fra å tro at Han handler når Hans skapning
209 I, II,I,308 | evnen og viljen til det, for at hans plan kan bli virkeliggjort" (
210 I, II,I,309 | det onde, dersom det er så at Gud den allmektige Fader
211 I, II,I,310 | en verden så fullkommen at intet ondt kunne finnes
212 I, II,I,310 | medfører etter Guds plan at visse vesener oppstår, mens
213 I, II,I,310 | oppstår, mens andre går under, at det som er mer fullkomment
214 I, II,I,310 | som er mindre fullkomment, at naturen bygger opp, samtidig
215 I, II,I,311 | de vil elske. Det betyr at de kan komme på villspor.
216 I, II,I,311 | var så mektig og så god at Han kunne vende selv det
217 I, II,I,312 | kan man derfor oppdage at Gud, i sitt allmektige forsyn,
218 I, II,I,313 | Ingenting kan skje uten at det er villet av Gud. Og
219 I, II,I,313 | skjønte altså, ved Guds nåde, at det gjelder å holde fast
220 I, II,I,313 | og tro, ikke mindre fast, at alt vil bli godt ... Og
221 I, II,I,313 | godt ... Og du skal se selv at allting blir godt" ("Thou
222 I, II,I,314 | 314Vi tror fast og bestemt at Gud er verdens og historiens
223 I, II,I,314 | ansikt" (1 Kor 13, 12), at vi skal kjenne Guds veier
224 I, II,I,316 | en sannhet som skal tros, at Faderen, Sønnen og Den Hellige
225 I, II,I,319 | meddele den. Gud skapte for at skapningen skulle få del
226 I, II,I,324 | 324At Gud tillater det fysisk
227 I, II,I,324 | Troen gir oss visshet for at Gud ikke ville tillate det
228 I, II,I,324 | det onde å eksistere, uten at Han vendte selve det onde
229 I, II,I,325 | Apostlenes symbol bekjenner at Gud er "himmelens og jorden
230 I, II,I,327 | Laterankonsils trosbekjennelse sier at Gud "ved sin allmektige
231 I, II,I,328 | 328At det finnes åndsskapninger
232 I, II,I,339 | dager", sies det: "Og Gud så at det var godt". "Selve skaperakten
233 I, II,I,339 | godhet. Dette er grunnen til at mennesket må respektere
234 I, II,I,339 | gode i hver skapning, slik at den ikke blir brukt på en
235 I, II,I,340 | 340Gud ville at skapningene skulle stå i
236 I, II,I,340 | mangfoldige de er, viser de at ingen skapning er seg selv
237 I, II,I,345 | Den hellige lesning sier at "den syvende dag hadde Gud
238 I, II,I,345 | fullført hele sitt verk", at "slik ble himmelen og jorden
239 I, II,I,345 | og jorden fullført", og at Gud "hvilte" på den syvende
240 I, II,I,358 | frelse for så viktig å være at Han ikke engang sparte sin
241 I, II,I,359 | St. Paulus lærer oss at det er to menn som er menneskeslektens
242 I, II,I,359 | formet ham. Derav kommer det at han gikk inn i hans sted
243 I, II,I,359 | sted og tok hans navn, slik at det han hadde skapt i sitt
244 I, II,I,361 | nestekjærlighet",gjør oss visse på at alle mennesker i sannhet
245 I, II,I,362 | symbolspråk når den forteller at "Herren Gud formet mannen
246 I, II,I,364 | er takket være mennesket at den materielle verden når
247 I, II,I,365 | sjel og legeme er så sterk at man må anse sjelen som legemets "
248 I, II,I,365 | legemets "form";dette betyr at det er takket være den åndelige
249 I, II,I,365 | takket være den åndelige sjel at den materielle kropp er
250 I, II,I,366 | 366Kirken lærer at hver enkelt åndelig sjel
251 I, II,I,366 | foreldrene. Den lærer også at sjelen er udødelig:den går
252 I, II,I,367 | 367Det forekommer at man skjelner mellom sjel
253 I, II,I,367 | Slik ber St. Paulus om at Gud må "med legeme, sjel
254 I, II,I,367 | gjenkomst. Kirken lærer at dette ikke innebærer noen
255 I, II,I,367 | todeling av sjelen.Ånd" betyr at mennesket er rettet mot
256 I, II,I,367 | øyeblikk det blir skapt,og at dets sjel har i seg muligheten
257 I, II,I,369 | kvinne er skapt, det vil si at de er villet av Gud, på
258 I, II,I,372 | hverandre". Dette betyr ikke at Gud skulle ha skapt dem "
259 I, II,I,372 | ekteskapet forener Gud dem slik at de to er "ett kjød" (Gen
260 I, II,I,375 | symbolspråk rett, lærer at våre første foreldre Adam
261 I, II,I,380 | ham verden i varetekt, for at han, som en tjener for deg,
262 I, II,I,381 | Gud" (Kol 1, 15) - slik at Kristus blir den førstefødte
263 I, II,I,382 | og sjel".Troslæren sier at den åndelige og udødelige
264 I, II,I,386 | synden er, må vi først innse at det finnes et sterkt bånd
265 I, II,I,387 | Guds plan med mennesket at vi kan forstå at synd er
266 I, II,I,387 | mennesket at vi kan forstå at synd er misbruk av den frihet
267 I, II,I,387 | menneskene da Han skapte dem, for at de skulle elske Ham og hverandre.~
268 I, II,I,389 | av Det Glade Budskap om at Jesus er alle menneskers
269 I, II,I,389 | alle menneskers frelser, at alle har behov for å bli
270 I, II,I,389 | behov for å bli frelst og at frelsen tilbys alle, takket
271 I, II,I,389 | Kristi forstand,vet godt at man ikke kan røre ved åpenbaringen
272 I, II,I,390 | gir oss troens visshet for at hele menneskehetens historie
273 I, II,I,391 | eller djevelen.Kirken lærer at han først var en god engel,
274 I, II,I,392 | 392Skriften taler om at disse englene hadde syndet.
275 I, II,I,393 | englenes valg er ugjenkallelig at deres synd ikke kan tilgis,
276 I, II,I,394 | skjebnesvangre av disse verk var at han ved løgn forførte mennesket,
277 I, II,I,394 | forførte mennesket, slik at det ble ulydig mot Gud.~
278 I, II,I,395 | og han kan ikke forhindre at Guds rike bygges opp. Selv
279 I, II,I,395 | Kristus, og til tross for at hans virke gjør stor skade -
280 I, II,I,395 | verdens historie. Dette at Gud tillater djevelen å
281 I, II,I,395 | stort mysterium, men "vi vet at Gud i alle ting er med og
282 I, II,I,396 | som kommer til uttrykk ved at mennesket forbys å spise
283 I, II,I,401 | gransker vårt hjerte, finner vi at det drages mot det onde
284 I, II,I,403 | Paulus har Kirken alltid lært at den uhyre elendighet menneskene
285 I, II,I,404 | gjennom åpenbaringen vet vi at Adam hadde fått hellighet
286 I, II,I,404 | menneskeheten, det vil si at det er en menneskenatur
287 I, II,I,406 | reformasjon. Pelagius hevdet at mennesket er i stand til
288 I, II,I,406 | reformatorer lærte derimot at mennesket var blitt gjort
289 I, II,I,407 | djevelen".Å se bort fra at menneskets natur er svekket,
290 I, II,I,408 | personlige synder fører til at verden som helhet lever
291 I, II,I,409 | uten bistand av Guds nåde, at de kan sikre sin egen indre
292 I, II,I,412 | er ingenting i veien for at menneskenaturen ble bestemt
293 I, II,I,412 | synden. For Gud tillater jo at ondt blir gjort for å vende
294 I, II,I,419 | sammen med konsilet i Trento, at den opprinnelige synd videreføres
295 I, II,I,419 | men ved forplantning", og at den derfor er "hver enkelts
296 I, II,II,423 | 423Vi tror og bekjenner at Jesus fra Nasaret, født
297 I, II,II,423 | evige Sønn blitt menneske, at Han er "utgått fra Gud" (
298 I, II,II,424 | hellige Peter bekjente, at Kristus har bygget sin Kirke.~~~~~~
299 I, II,II,425 | forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn
300 I, II,II,425 | skriver vi til dere for at vår glede må bli full og
301 I, II,II,428 | ham i hans død, i det håp at jeg også skal nå frem til
302 I, II,II,431 | tilgi den.Derfor er det at Israel, som blir stadig
303 I, II,II,432 | 432Navnet Jesus innebærer at Guds eget navn er til stede
304 I, II,II,432 | ved sin inkarnasjon,slik at "noe annet navn som vi kan
305 I, II,II,433 | hellige Paulus sier om Jesus at "Ham har Gud stilt synlig
306 I, II,II,433 | Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget blod skulle
307 I, II,II,433 | Rom 3, 25), mener han å si at i Jesu menneskelighet "var
308 I, II,II,437 | Engelen forkynte for gjeterne at Jesus var født som den Messias
309 I, II,II,437 | Hellige Ånd" (Matt 1, 20, slik at "Jesus som kalles Messias (
310 I, II,II,438 | messianske vigsel viser at Han er sendt av Gud. "Dette
311 I, II,II,438 | kraft" (Apg 10, 38), "for at han skulle åpenbares for
312 I, II,II,440 | Messias ved å varsle om at Menneskesønnen snart skulle
313 I, II,II,440 | kongeverdighet seg først etter at Han er blitt båret opp på
314 I, II,II,440 | hele Israel vite for visst: at denne Jesus, som dere korsfestet,
315 I, II,II,441 | betegner i disse tilfellene at Gud ved adopsjon oppretter
316 I, II,II,441 | tolker tekstene bokstavelig, at han er noe mer enn et menneske.
317 I, II,II,442 | ikke når Peter bekjenner at Jesus er "Messias, Sønn
318 I, II,II,442 | åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle bringe budskapet
319 I, II,II,442 | å forkynne i synagogene at Jesus var Guds Sønn" (Apg
320 I, II,II,443 | var i stand til å erkjenne at Jesus Messias var Guds sønn
321 I, II,II,443 | svarte Jesus: "Dere sier selv at jeg er det" (Luk 22, 70).
322 I, II,II,444 | 16), og sier med dette at Han alltid har vært til.
323 I, II,II,444 | har vært til.Han krever at vi skal tro på "Guds enbårne
324 I, II,II,448 | forekommer ofte i Evangeliene at folk vender seg til Jesus
325 I, II,II,449 | begynnelsen avuttrykk for at den makt, ære og herlighet
326 I, II,II,449 | rang" (Fil 2, 6), og for at Faderen har gitt Jesu herrevelde
327 I, II,II,450 | over verden og historien,at man klart innser at mennesket
328 I, II,II,450 | historien,at man klart innser at mennesket ikke helt skal
329 I, II,II,450 | Herre".Kirken tror (...) at hele den menneskelige histories
330 I, II,II,454 | 454Navnet Guds Sønn betyr at Jesus Kristus står i et
331 I, II,II,454 | være kristen må man tro at Jesus Kristus er Guds Sønn.~~~~~~
332 I, II,II,457 | de ikke vektige nok til at Gud syntes synd på oss like
333 I, II,II,458 | 458Ordet ble kjød for at vi slik skulle kjenne Guds
334 I, II,II,458 | høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn
335 I, II,II,460 | Dette er grunnen til at Ordet ble menneske, og Guds
336 I, II,II,460 | Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn
337 I, II,II,460 | Guds Sønn ble menneske for at vi skulle bli Gud".Guds
338 I, II,II,460 | Guds enbårne Sønn som ville at vi skulle få del i Hans
339 I, II,II,460 | opp i seg vår natur, slik at Han ved å bli menneske,
340 I, II,II,461 | blod)": Joh 1, 14), dette at Guds Sønn tok opp i seg
341 I, II,II,463 | fra Gud: Den som bekjenner at Jesus Kristus er kommet
342 I, II,II,464 | enkeltbegivenhet som ikke betyr at Jesus Kristus er dels menneske,
343 I, II,II,465 | Sønns sanne inkarnasjon, at Han er "kommet i kjøtt og
344 I, II,II,465 | Paul fra Samosata fastslå at Jesus Kristus er Guds Sønn
345 I, II,II,465 | 325 bekjente i sitt Credo at Guds Sønn er "født, ikke
346 I, II,II,465 | fordømte Arius som hevdet at "Gud Sønn er kommet av det
347 I, II,II,465 | kommet av det som ikke er",og at Han er "av et annet vesen (
348 I, II,II,466 | forsamlet i Efesus i 431, at "Ordet (...) ble menneske
349 I, II,II,466 | konsilet i Efesus i 431 at Maria i sannhet ble Guds
350 I, II,II,466 | sannhet ble Guds Mor ved at Guds Sønn ble unnfanget
351 I, II,II,467 | 467Monofysittene hevdet at Kristi menneskenatur som
352 I, II,II,467 | enstemmige i å bekjenne at vår Herre Jesus Kristus
353 I, II,II,467 | uløselig forbundet, uten at forskjellene i de to naturer
354 I, II,II,467 | foreningen, men snarere slik at hver naturs egenart blir
355 I, II,II,469 | 469Slik bekjenner Kirken at Jesus er, på uadskillelig
356 I, II,II,470 | vært nødt til å bekjenne at Kristi menneskesjel er fullt
357 I, II,II,470 | har den måttet minne om at Kristi menneskenatur er
358 I, II,II,471 | Apollinarius fra Laodikea hevdet at i Kristus hadde Ordet kommet
359 I, II,II,471 | vranglæren bekjente Kirken at den evige Sønn også hadde
360 I, II,II,473 | erkjennelsesevne viste Sønnen at Han som Gud kunne trenge
361 I, II,II,475 | sjette økumeniske konsilat Kristus er i besittelse
362 I, II,II,475 | hverandre, men i samarbeid, slik at Ordet, blitt kjød ville -
363 I, II,II,475 | til den, men heller slik at den er denne allmektige
364 I, II,II,476 | konsilanerkjente Kirken at det er tillatt å fremstille
365 I, II,II,477 | Kirken alltid anerkjent at i Jesu legeme "åpenbarer
366 I, II,II,477 | menneskekropp til sin egen, slik at når den avbildes i form
367 I, II,II,483 | er derfor det mysterium at den guddommelige og den
368 I, II,II,488 | legeme" for Hamville Han at en skapning av fri vilje
369 I, II,II,489 | ulydighet blir det lovet henne at én av hennes ætlinger skal
370 I, II,II,489 | skal vinne over den Onde,og at hun skal være alle levendes
371 I, II,II,489 | maktesløst og svakt,for å vise at Han er trofast i sine løfter:
372 I, II,II,491 | er Kirken blitt klar over at Maria, "full av nåde" fra
373 I, II,II,494 | det ble forkynt for Maria at hun, uten å kjenne noen
374 I, II,II,494 | forvisset som hun var om at "ingenting er umulig for
375 I, II,II,494 | Guds viljes frelsesråd uten at noen synd holdt henne tilbake.
376 I, II,II,495 | Treenighet. Kirken bekjenner at Maria virkelig er Guds Mor (
377 I, II,II,496 | av troenbekjente Kirken at Jesus ble unnfanget i Jomfru
378 I, II,II,496 | jomfruunnfangelsen tegnet på at det virkelig er Guds Sønn
379 I, II,II,498 | dette er å svare: Troen på at Jesus var unnfanget av en
380 I, II,II,498 | verdens fyrste kjente ikke til at Maria var jomfru, ei heller
381 I, II,II,498 | Maria var jomfru, ei heller at hun fødte, ei heller at
382 I, II,II,498 | at hun fødte, ei heller at Herren døde: disse tre himmeljublende
383 I, II,II,499 | blitt ført til å bekjenne at hun virkelig var og alltid
384 I, II,II,500 | innvendes det undertiden at Skriften nevner Jesu brødre
385 I, II,II,500 | forstått disse stedene slik at de ikke henviser til andre
386 I, II,II,502 | hemmelighetsfulle årsaker til at Gud i sin frelsesplan ville
387 I, II,II,502 | i sin frelsesplan ville at Hans Sønn skulle fødes av
388 I, II,II,503 | Marias jomfruelighet viser at det bare er Gud som handler
389 I, II,II,503 | natur). Og vi bekjenner at Han er Guds egen, og ikke
390 I, II,II,504 | gjenløste menneskeslekt,at "vi alle har fått, nåde
391 I, II,II,506 | ingen tvil vansirer",og på at hun av hele sitt hjerte
392 I, II,II,514 | Evangeliene, er blitt så "for at dere skal tro at Jesus er
393 I, II,II,514 | så "for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn,
394 I, II,II,515 | Hans ord ble det åpenbart at "i ham bor all guddommens
395 I, II,II,515 | mot det usynlige mysterium at Han er Guds Sønn, kommet
396 I, II,II,518 | sammenfattet frelsen for oss, slik at det vi hadde mistet i Adam,
397 I, II,II,518 | Jesus.Derfor er det forøvrig at Kristus gjennomlevde alle
398 I, II,II,521 | opplevde, gjennomlevde Han slik at vi kunne etterleve det i
399 I, II,II,522 | jorden er slik en storhending at Gud gjennom århundrer ville
400 I, II,II,527 | etter fødselener tegn på at Han tilhører Abrahams ætt,
401 I, II,II,527 | Abrahams ætt, paktens folk, at Han går inn under lovenog
402 I, II,II,528 | Epifani er feiringen av at Jesus tilbes av de "vise
403 I, II,II,528 | Matt 2, 2), viser dette at det er i Israel, i det messianske
404 I, II,II,528 | konge.Deres ankomst betyr at hedningene ikke kan finne
405 I, II,II,528 | Testamente.Epifani viser at "hedningenes fylde trer
406 I, II,II,529 | fremstilling i templetviser at Han er den førstefødte som
407 I, II,II,530 | om Israels utferdog viser at Han er den endelige frigjører.~
408 I, II,II,531 | denne perioden får vi høre at Jesus var "en lydig sønn"
409 I, II,II,531 | sønn" mot sine foreldre, og at "som Jesus skred frem i
410 I, II,II,534 | antyder her det mysterium at Han er helt viet den oppgave
411 I, II,II,534 | Sønn: "Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min
412 I, II,II,535 | liv. Johannes forkynte "at folket måtte vende om og
413 I, II,II,536 | dåp betyr fra Hans side at Han tar imot og innleder
414 I, II,II,536 | Matt 3, 15), det vil si at Han underkaster seg helt
415 I, II,II,536 | vannet blir helliget ved at Jesus og Ånden stiger ned
416 I, II,II,537 | gjenfødes av vann og Ånd slik at han kan bli, i Sønnen, Faderens
417 I, II,II,537 | Kristus, lar oss erkjenne at etter badet i vannet flyr
418 I, II,II,538 | 538Evangeliene forteller at Jesus en tid levde alene
419 I, II,II,538 | alene i ørkenen, like etter at Han var blitt døpt av Johannes: "
420 I, II,II,541 | 541Etter at Johannes var kastet i fengsel,
421 I, II,II,542 | ved å gjøre tegn som viser at Guds rike er til stede,
422 I, II,II,547 | jærtegn" (Apg 2, 22) som viser at Guds rike er til stede i
423 I, II,II,547 | stede i Ham. De stadfester at Jesus er den lovede Messias.~~~~~~
424 I, II,II,548 | tegn Jesus gjør, vitner om at Faderen har sendt Ham.De
425 I, II,II,548 | Faderens verk: de vitner om at Han er Guds Sønn.Men de
426 I, II,II,548 | for magi. Til tross for at Jesu mirakler er tydelige
427 I, II,II,554 | Fra den dag Peter bekjente at Jesus er Kristus, Sønn av
428 I, II,II,554 | klart for sine disipler at han skulle dra til Jerusalem
429 I, II,II,555 | bekjennelse. Men Han viser også at "for å gå inn til sin herlighet" (
430 I, II,II,555 | profetene hadde forutsagt at Messias måtte lide.Jesu
431 I, II,II,555 | Guds tjener.Skyen viser til at Den Hellige Ånd er til stede: "
432 I, II,II,555 | herlighet, å Kristus Gud, slik at når de så deg korsfestet,
433 I, II,II,555 | korsfestet, ville de forstå at din lidelse var frivillig
434 I, II,II,555 | kunne forkynne for verden at du i sannhet er Faderens
435 I, II,II,556 | Men den minner oss også om at "veien til Guds rike går
436 I, II,II,557 | beslutning ville Jesus vise at han drog opp til Jerusalem,
437 I, II,II,557 | sa Han: "Det går ikke an at en profet finner døden andre
438 I, II,II,559 | sannheten.Derfor er det at Hans undersåtter den dagen
439 I, II,II,569 | Jerusalem, selv om Han visste at Han ville dø en voldelig
440 I, II,II,570 | inntog i Jerusalem viser at det er Messias', Kongens,
441 I, II,II,577 | nye pakts nåde:~Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve
442 I, II,II,581 | fortolkning: "Dere har hørt at det er sagt til deres forfedre (...),
443 I, II,II,582 | slik slo han fast at all mat var ren. Men det
444 I, II,II,582 | med rabbinske argumenter,at sabbatshvilen ikke brytes
445 I, II,II,583 | for å minne foreldrene om at Han må være der Hans Far
446 I, II,II,584 | hus, og Han harmes over at den ytre del av tempelplassen
447 I, II,II,585 | imidlertid Jesus forutsagt at dette strålende byggverket
448 I, II,II,585 | byggverket ville bli lagt øde, at det ikke vil bli sten tilbake
449 I, II,II,586 | menneskene.Derfor er det at Hans legemlige døder et
450 I, II,II,586 | templets ødeleggelse som viser at en ny tidsalder i frelseshistorien
451 I, II,II,586 | fjellet eller i Jerusalem at dere skal tilbe Faderen" (
452 I, II,II,587 | Jerusalem var årsak til at det "stod strid omJesus
453 I, II,II,588 | dem.Mot dem "som stolte på at de selv var rettferdige
454 I, II,II,588 | fariseerne rett opp i ansiktet at siden alle har syndet,er
455 I, II,II,589 | så langt som til å antyde at siden Han delte bord med
456 I, II,II,590 | samme måte når Han sier at i Ham er det "mer enn Jonas, (...)
457 I, II,II,590 | eller når Han minner om at David kaller Messias (det
458 I, II,II,591 | myndigheter i Jerusalem at de skulle tro Ham fordi
459 I, II,II,591 | tragiske misgrep å anse at Jesus var skyldig til å
460 I, II,II,592 | oppfylt denså fullkommentat Han åpenbarer den egentlige
461 I, II,II,593 | mysterium. Når Han forutsier at det skal bli ødelagt, viser
462 I, II,II,593 | ødelagt, viser dette til at Han selv blir tatt av dage,
463 I, II,II,593 | selv blir tatt av dage, og at en ny tidsalder i frelseshistorien
464 I, II,II,594 | tilgi synder, som viste at Han var Gud Frelseren selv.
465 I, II,II,595 | den hellige Johannes hevde at blant rådsherrene "var det
466 I, II,II,595 | merkelig, tatt i betraktning at like etter pinsedag "var
467 I, II,II,595 | under troen" (Apg 6, 7), og at "noen av fariseerne var
468 I, II,II,595 | troen" (Apg 15, 5), slik at St. Jakob kan si til St.
469 I, II,II,596 | synagogen.Til dem som fryktet at "alle kommer til å tro på
470 I, II,II,596 | forslag: "Kan dere ikke innse at det er langt bedre at én
471 I, II,II,596 | innse at det er langt bedre at én mann dør for folket,
472 I, II,II,596 | mann dør for folket, enn at hele nasjonen går til grunne?" (
473 I, II,II,596 | Sanhedrin, etter å ha erklært at Jesus var "skyldig til å
474 I, II,II,598 | vitnesbyrd, har aldri glemt at "synderne var selv opphav
475 I, II,II,598 | var vår brøde som gjorde at vår Herre Jesus Kristus
476 I, II,II,598 | er det sikkert og visst at de som kaster seg ut i et
477 I, II,II,598 | 6). Og vi må bare innse at i slike tilfeller er vår
478 I, II,II,598 | 8). Vi, derimot, påstår at vi kjenner Ham. Og når vi
479 I, II,II,599 | uttrykke seg på betyr ikke at de som "gav" Jesus "i deres
480 I, II,II,601 | tatt imot" (1 Kor 15, 3), at "Kristus døde for våre synder,
481 I, II,II,602 | følgende måte: "Dere vet at det ikke var forgjengelige
482 I, II,II,602 | synd for vår skyld, - for at vi i ham skulle bli ett
483 I, II,II,603 | alle" (Rom 8, 32), slik at vi kunne bli "forsonet med
484 I, II,II,604 | for våre synder viser Gud at Hans plan med oss springer
485 I, II,II,604 | Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud - men at han
486 I, II,II,604 | Ikke at vi elsket Gud - men at han elsket oss og sendte
487 I, II,II,605 | Matt 18, 14). Han sier at Han "gir sitt liv som løsepenger
488 I, II,II,605 | Etter apostlenelærer Kirken at Kristus døde for alle mennesker,
489 I, II,II,606 | 17). "Verden skal vite at jeg elsker min Far og gjør
490 I, II,II,608 | På denne måten viser han at Jesus både er den lidende
491 I, II,II,608 | er preget av årsaken til at Han er kommet: "for å tjene
492 I, II,II,609 | guddommelige kjærlighet som vil at alle mennesker skal bli
493 I, II,II,610 | det høyeste uttrykk for at Han fritt gir seg selv,
494 I, II,II,611 | meg selv som offer - for at også de gjennom sannheten
495 I, II,II,612 | godta i sin menneskevilje at Faderens vilje skal skje,
496 I, II,II,612 | skje,godtar Han samtidig at Hans død er til frelse ved
497 I, II,II,613 | mellom Gud og menneskerved at Gud forsones ved "paktsblodet
498 I, II,II,616 | driver oss, fordi vi forstår, at når én er død på alles vegne,
499 I, II,II,622 | enden" (Joh 13, 1), slik at de kunne bli "frikjøpt fra
500 I, II,II,624 | Gud bare laget det slik at Hans Sønn skulle "dø for
1-500 | 501-1000 | 1001-1500 | 1501-1698 |