1-500 | 501-1000 | 1001-1280
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,1 | del i salighet og liv hos seg, slik Han i sin godhet hadde
2 Frd, 0,0,8 | andre fedre har etterlatt seg kateketiske verker av eksemplarisk
3 Frd, 0,0,10 | på nytt har tiltrukket seg oppmerksomhet. "Generelt
4 Frd, 0,0,12 | Gjennom biskopene vender den seg til dem som skal forfatte
5 Frd, 0,0,17 | Katekismens siste del tar for seg bønnens mening og betydning
6 Frd, 0,0,20 | avsnitt viser at det dreier seg om bemerkninger av historisk
7 Frd, 0,0,20 | karakter, eller at det dreier seg om læremessige tilleggsdrøftinger.~
8 Frd, 0,0,24 | som underviser, må "gjøre seg til alt for alle" (1 Kor
9 Frd, 0,0,24 | alt må man ikke innbille seg at det bare er en sorts
10 I, I,0,26 | svar til Gud som åpenbarer seg og gir seg selv til mennesket,
11 I, I,0,26 | som åpenbarer seg og gir seg selv til mennesket, samtidig
12 I, I,I,27 | uopphørlig mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket
13 I, I,I,28 | at de skulle kunne famle seg frem til ham og finne ham.
14 I, I,I,29 | holdning som består i å gjemme seg for Gud i fryktog flykte
15 I, I,I,30 | hvert menneske til å søke seg, så det kan leve og finne
16 I, I,I,30 | dødelighets drakt, bærer i seg selve vitnesbyrdet om sin
17 I, I,I,30 | ingen hvile før det hviler seg i deg~~~~~~
18 I, I,I,33 | sæd vi bærer i oss, lar seg ikke føre tilbake til materien
19 I, I,I,34 | vitner altså om at de i seg selv hverken har sin begynnelse
20 I, I,I,34 | at de har del i den som i seg selv er Væren, uten begynnelse,
21 I, I,I,35 | Men Gud ville åpenbare seg for mennesket for å føre
22 I, I,I,37 | hindrer fornuften i å benytte seg av denne naturgitte evne
23 I, I,I,37 | slike saker lett innbiller seg at de tar feil, eller i
24 I, I,I,38 | moralske sannheter som i seg selv ikke er utilgjengelige
25 I, I,I,41 | Alt som er skapt, bærer i seg en viss likhet med Gud,
26 I, I,I,43 | andre vesener forholder seg til Ham".~~~~~~Kort sagt~
27 I, I,I,49 | årsaken til at de troende vet seg drevet av Kristi kjærlighet
28 I, I,II,50 | åpenbaring.Gud åpenbarer seg for mennesket og utleverer
29 I, I,II,50 | for mennesket og utleverer seg selv etter sin frie beslutning.
30 I, I,II,51 | godhet og visdom å åpenbare seg selv og gjøre oss kjent
31 I, I,II,52 | enbårne Sønn. Ved å åpenbare seg ville Gud gjøre det mulig
32 I, I,II | fra opphavet av gir Gud seg til kjenne~
33 I, I,II,54 | vedvarende vidnesbyrd om seg selv. Han som vil åpne veien
34 I, I,II,54 | ovenfra, åpenbarte dessuten seg selv fra begynnelsen av
35 I, I,II,54 | innbød dem til samfunn med seg og ikledte dem nåde og rettferd.~
36 I, I,II,64 | ydmykesom bærer dette håpet i seg. Hellige kvinner som Sara,
37 I, I,II,65 | sitt alt. Slik har det seg at den som nå vil stille
38 I, I,II,65 | Gud, fordi han ikke nøyer seg med å beskue Kristus alene,
39 I, I,II,68 | 68Gud har åpenbart seg av kjærlighet og utlevert
40 I, I,II,68 | av kjærlighet og utlevert seg selv til menneskene. Slik
41 I, I,II,69 | 69Gud har åpenbart seg for mennesket ved gradvis
42 I, I,II,70 | vitnesbyrd Gud har etterlatt seg i skaperverket, viste Han
43 I, I,II,70 | skaperverket, viste Han seg for våre første foreldre.
44 I, I,II,71 | evig pakt med Noa mellom seg selv og alt som lever. Denne
45 I, I,II,73 | 73Gud åpenbarte seg fullt og helt da Han sendte
46 I, I,II,75 | Kristus, som fullender i seg Guds den Allerhøyestes hele
47 I, I,II,77 | vitalitet, gav apostlene seg etterfølgere, nemlig biskopene,
48 I, I,II,79 | 79Slik har det seg at den selvmeddelelse Gud
49 I, I,II,88 | Kirkens læreembede påberoper seg fullt og helt den fullmakt
50 I, I,II,92 | Denne spesielle egenskap gir seg til kjenne gjennom hele
51 I, I,II,101 | menneskeord når han åpenbarer seg for menneskene: "For Guds
52 I, I,II,101 | Faders Ord en gang iførte seg menneskers skrøpelige legeme
53 I, I,II,102 | Ord, hvor Han sier alt om seg selv:~~~~~~Husk at det er det
54 I, I,II,114 | samsvaret mellom trossannhetene seg imellom og med Åpenbaringen
55 I, I,II,129 | undervisning i troen støttet seg stadig på det.Ifølge et
56 I, I,III,142 | fra sin kjærlighets fylde, seg til menneskene som til sine
57 I, I,III,143 | forstand og sin vilje. Med hele seg sier mennesket ja til Gud
58 I, I,III,143 | ja til Gud som åpenbarer seg.Den Hellige Skrift kaller
59 I, I,III,144 | er i frihet å underkaste seg det ord som har lydd, fordi
60 I, I,III,154 | å tro det andre sier om seg selv og sine hensikter,
61 I, I,III,154 | mann og en kvinne gifter seg), slik at vi kan gå inn
62 I, I,III,156 | åpenbaring".Slik har det seg at Kristi og de helliges
63 I, I,III,156 | måte er sjelen som beveger seg i blinde".~~~~~~
64 I, I,III,159 | lys, kan ikke Gud fornekte seg selv, og heller ikke kan
65 I, I,III,160 | trekker alle mennesker til seg ved".~~~~~~Troens nødvendighet~
66 I, I,III,165 | synden, som stadig vil tvinge seg inn på oss, og med utholdenhet
67 I, I,III,166 | svar til Gud som åpenbarer seg. Men å tro er ikke en isolert
68 I, I,III,166 | leve alene. Ingen har gitt seg selv troen, like lite som
69 I, I,III,166 | like lite som noen har gitt seg selv livet. Den som tror,
70 I, I,III,170 | fellesskap, å ta den opp i seg og å leve av den stadig
71 I, I,III,171 | dermed å forstå og meddele seg, slik lærer Kirken, vår
72 I, I,III,176 | ja til Gud som åpenbarer seg. Den innebærer at menneskets
73 I, I,III,183 | sier: "Den som tror og lar seg døpe, skal bli frelst, men
74 I, II,0,186 | et bitte lite frø bærer i seg et stort antall grener,
75 I, II,0,188 | identifisere den som hadde det med seg. Troens symbol er derfor
76 I, II,0,191 | som fedrene ofte benytter seg av, kaller vi dem artikler (
77 I, II,0,191 | tros, særskilt og hver for seg".Etter en gammel tradisjon,
78 I, II,I,199 | som Han gradvis åpenbarte seg for menneskene. "De troende
79 I, II,I,201 | 201Gud åpenbarte seg for Israel, sin utvalgte,
80 I, II,I,201 | alle folkeslag til å vende seg til Ham, den Ene: "Vend
81 I, II,I,201 | Hvert kne skal bøye seg for meg, hver tunge skal
82 I, II,I,203 | 203Gud åpenbarte seg for Israel, sitt folk, ved
83 I, II,I,203 | Å si sitt navn er å gi seg til kjenne for andre; det
84 I, II,I,203 | er på en måte å utlevere seg selv og gjøre seg tilgjengelig,
85 I, II,I,203 | utlevere seg selv og gjøre seg tilgjengelig, slik at andre
86 I, II,I,204 | 204Gud åpenbarte seg gradvis og under forskjellige
87 I, II,I,204 | folk, men det skulle vise seg at det var åpenbaringen
88 I, II,I,207 | som "Jeg Er", åpenbarer seg som den Gud som alltid er
89 I, II,I,208 | busk tar Moses sandalene av seg og dekker sitt ansikti nærvær
90 I, II,I,210 | Israel hadde syndet og vendt seg bort fra Gud da de tilbad
91 I, II,I,210 | bønnhører Gud Moses og sier seg villig til å gå sammen med
92 I, II,I,212 | evighet, for alltid tro mot seg selv og sine løfter.~
93 I, II,I,213 | er sin egen væren, og av seg selv er Han det Han er.~
94 I, II,I,214 | Han som Er", åpenbarte seg for Israel som den som er "
95 I, II,I,216 | alt det skapte forholder seg til Ham.~~~~~~
96 I, II,I,217 | sanndru også når Han åpenbarer seg: den undervisning som kommer
97 I, II,I,218 | til at Gud hadde åpenbart seg for det og utvalgt det blant
98 I, II,I,222 | Gud og elske Ham av hele seg, har uoverskuelige følger
99 I, II,I,230 | 230Selv om Gud åpenbarer seg, forblir Han et ugjennomtrengelig
100 I, II,I,231 | vi tror på, har åpenbart seg som "Den som er"; Han har
101 I, II,I,234 | og Hellig Ånd, åpenbarer seg, forsoner og forener med
102 I, II,I,234 | forsoner og forener med seg de mennesker som vender
103 I, II,I,234 | de mennesker som vender seg bort fra synden".~~~~~~
104 I, II,I,236 | åpenbarer Ham slik Han er i seg selv, men samtidig kaster
105 I, II,I,236 | mennesker: en person avslører seg ved den måten vedkommende
106 I, II,I,248 | utgår fra".Her dreier det seg om en tillatt og komplementær
107 I, II,I,252 | 252Kirken benytter seg av begrepet "vesen" ("substantia",
108 I, II,I,253 | ikke den ene guddom opp seg imellom, men hver av dem
109 I, II,I,255 | guddommelige personer forholder seg til hverandre. Den innbyrdes
110 I, II,I,255 | Guds enhet, men grunner seg bare i de innbyrdes forskjellige
111 I, II,I,256 | Hver er helt Gud, tatt for seg selv (...), Gud er de tre,
112 I, II,I,257 | en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus" (Ef
113 I, II,I,261 | kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig
114 I, II,I,273 | hemmelighetsfulle veier. Troen roser seg av sin svakhet for å dra
115 I, II,I,273 | sin svakhet for å dra til seg Kristi kraft.Jomfru Maria
116 I, II,I,284 | naturvitenskapenes område. For det dreier seg ikke bare om å finne ut
117 I, II,I,285 | lys og mørke, som befinner seg i stadig konflikt med hverandre (
118 I, II,I,285 | den opp, lar Han den gå av seg selv (deisme). Atter andre
119 I, II,I,287 | Israel ut av Egypt, valgte seg ut Israel, skapte og oppdrog
120 I, II,I,287 | oppdrog det,Han åpenbarer seg som den alle jordens folk
121 I, II,I,292 | forordner. Han har skapt alt ved seg selv, det vil si ved sitt
122 I, II,I,294 | en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus", slik
123 I, II,I,294 | Kor 15, 28), idet Han gir seg selv ære og oss vår salighet".~~~~~~
124 I, II,I,296 | Guds kraft, derimot, viser seg ved at han ut fra ingenting
125 I, II,I,301 | ikke Gud skaperverket til seg selv. Han gir det ikke bare
126 I, II,I,303 | og umiddelbart, det tar seg av alt, fra det aller minste
127 I, II,I,304 | sekundære årsaker. Det dreier seg i slike tilfeller ikke om
128 I, II,I,306 | ut i livet benytter Han seg også av skapninger. Dette
129 I, II,I,307 | ansvaret for å "underlegge seg" jorden og råde over den.
130 I, II,I,307 | nestens beste. Menneskene er seg ofte ikke bevisst at de
131 I, II,I,311 | forstand og frihet, skal bevege seg i retning av sin bestemmelse
132 I, II,I,313 | så ondt det enn måtte te seg for oss, er allikevel det
133 I, II,I,326 | skapninger - englene - oppholder seg, de som omgir Gud.~
134 I, II,I,330 | forstand og vilje: det dreier seg om personligeog udødelige
135 I, II,I,340 | de at ingen skapning er seg selv nok. De eksisterer
136 I, II,I,341 | og den måten de forholder seg til hverandre på. Litt etter
137 I, II,I,346 | tillitsfullt kan støtte seg til, og som blir ham til
138 I, II,I,356 | mennesket som har "mulighet i seg til å erkjenne og elske
139 I, II,I,357 | er i stand til å kjenne seg selv, eie seg selv, til
140 I, II,I,357 | til å kjenne seg selv, eie seg selv, til fritt å hengi
141 I, II,I,357 | selv, til fritt å hengi seg og inngå fellesskap med
142 I, II,I,358 | løfte mennesket opp til seg selv og sette det ved sin
143 I, II,I,360 | av naturrett kan benytte seg av for å opprettholde og
144 I, II,I,360 | og som alle må strekke seg mot; i enheten av midler
145 I, II,I,367 | skapt,og at dets sjel har i seg muligheten til å oppløftes,
146 I, II,I,373 | til å "legge jorden under seg" (Gen 1, 28) som Guds "forvaltere".
147 I, II,I,374 | vennskap, i harmoni med seg selv og med skaperverket
148 I, II,I,374 | og med skaperverket rundt seg, et vennskap og en harmoni
149 I, II,I,376 | Menneskets indre harmoni med seg selv, det harmoniske forhold
150 I, II,I,385 | ingen utvei før han omvendte seg til den levende Gud. For "
151 I, II,I,388 | Gamle Testamente nærmet seg menneskets elendighet i
152 I, II,I,390 | syndefallet (Gen 3) benytter seg av billedspråk, men beretter
153 I, II,I,391 | av Gud, men de har gjort seg selv onde".~~~~~~
154 I, II,I,398 | synd foretrakk mennesket seg selv fremfor Gud, og viste
155 I, II,I,398 | for Ham. Mennesket valgte seg selv mot Gud, i motstrid
156 I, II,I,399 | denne Gudsom de har gjort seg opp et falsk bilde av, nemlig
157 I, II,I,401 | forløsningen i Kristus viser synden seg på mangfoldig vis blant
158 I, II,I,401 | bestemmelse, og dermed også til seg selv, sine medmennesker
159 I, II,I,404 | rettferdighet, ikke bare for seg selv, men for hele menneskenaturen:
160 I, II,I,404 | analogi, fordi det dreier seg om en synd som er "pådratt",
161 I, II,I,406 | konsilet i Trento i 1546,uttalt seg om innholdet i åpenbaringen
162 I, II,I,409 | Menneskenes historie viser seg i sin helhet å være et hårdt
163 I, II,I,413 | skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang. (...)
164 I, II,I,414 | forsøker å knytte mennesket til seg i opprøret mot Gud.~
165 I, II,I,415 | fra begynnelsen av lot de seg forføre av den onde, de
166 I, II,II,425 | om. For livet åpenbarte seg, og vi har sett det og vitner
167 I, II,II,425 | Faderen og har åpenbart seg for oss. Ja, det vi har
168 I, II,II,427 | kateket burde kunne anvende på seg selv Jesu hemmelighetsfulle
169 I, II,II,428 | han eller hun må finne seg i "å tape alt (...) for
170 I, II,II,431 | historie hadde ikke Gud nøyd seg med å føre Israel ut av "
171 I, II,II,432 | påkalle Ham fordi Han forenet seg med alle mennesker ved sin
172 I, II,II,433 | ham forsonet verden med seg" (2 Kor 5, 19).~
173 I, II,II,436 | til en særlig oppgave for seg, salvet i Hans navn. Dette
174 I, II,II,440 | Menneskesønnen kommet: ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene,
175 I, II,II,440 | Hans sanne kongeverdighet seg først etter at Han er blitt
176 I, II,II,441 | særlig nært forhold mellom seg og skapningen. Når Messiaskongen
177 I, II,II,442 | 442Slik forholder det seg imidlertid ikke når Peter
178 I, II,II,442 | 16, 17). Paulus uttrykker seg på lignende måte når han
179 I, II,II,443 | forveien hadde Han talt om seg selv som "Sønnen" som kjenner
180 I, II,II,444 | elskede Sønn".Jesus omtaler seg selv som "Guds enbårne Sønn" (
181 I, II,II,446 | uutsigelige navn Gud åpenbarte seg under for Moses,JHVH, gjengitt
182 I, II,II,448 | Evangeliene at folk vender seg til Jesus og tiltaler Ham
183 I, II,II,448 | menneskene føler, som henvender seg til Jesus og venter å bli
184 I, II,II,451 | Herre", enten det nå dreier seg om oppfordring til bønn, "
185 I, II,II,457 | siden menneskeslekten befant seg i så elendig og så ulykkelig
186 I, II,II,459 | fører selvoppofrelse med seg etter Kristi eksempel.~~~~~~
187 I, II,II,460 | i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han ved
188 I, II,II,461 | dette at Guds Sønn tok opp i seg menneskenaturen for der
189 I, II,II,461 | all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til
190 I, II,II,466 | menneske etter å ha forenet med seg selv i sin person et kjød
191 I, II,II,466 | person som tok den opp i seg og gjorde den til sin, allerede
192 I, II,II,467 | Herre, Enbåren, som har latt seg erkjenne i to naturer, uten
193 I, II,II,469 | ikke var, tok Han opp i seg", synger den romerske liturgi.
194 I, II,II,470 | egen, Han som tok den opp i seg. Alt Han er, og alt det
195 I, II,II,471 | Sønn også hadde tatt opp i seg en menneskesjel utstyrt
196 I, II,II,472 | menneskesjel Guds Sønn tok opp i seg, var utstyrt med sann menneskelig
197 I, II,II,472 | erkjennelsesevne. Som sådan og ut fra seg selv kunne den ikke være
198 I, II,II,472 | var blitt menneske, finne seg i å vokse "i alder, visdom
199 I, II,II,472 | 52); ja, Han måtte spørre seg for, for å ta rede på slikt
200 I, II,II,472 | hadde villet underkaste seg da Han gikk inn "i slavens
201 I, II,II,473 | Sønns menneskenatur, ikke av seg selv, bare ved sin forening
202 I, II,II,473 | Ordet, kjente og fremviste i seg selv alt det som er i pakt
203 I, II,II,474 | åpenbare.Det Han i så måte sier seg å være uvitende om,det sier
204 I, II,II,476 | ble kjød ved å ta opp i seg sann menneskelighet, var
205 I, II,II,477 | er usynlig i sitt vesen, seg synlig for våre øyne".Kristi
206 I, II,II,478 | levde og led, og Han gav seg hen for hver enkelt: "Guds
207 I, II,II,478 | kjærlighet til meg og ofret seg selv for min skyld" (Gal
208 I, II,II,479 | Han menneskenaturen opp i seg.~
209 I, II,II,494 | sitt hjerte sluttet hun seg til Guds viljes frelsesråd
210 I, II,II,494 | holdt henne tilbake. Hun gav seg helt og fullt til sin Sønn
211 I, II,II,498 | spørre om det ikke her dreier seg om legender eller teologiske
212 I, II,II,500 | Matt 28, 1). Det dreier seg altså om nære slektninger
213 I, II,II,506 | av hele sitt hjerte gir seg over til Guds vilje.Det
214 I, II,II,510 | jomfru for all tid".Med hele seg er hun "Herrens tjenerinne" (
215 I, II,II,518 | inkarnasjonen, gjenopprettet Han i seg selv hele menneskehetens
216 I, II,II,519 | levde ikke sitt liv for seg selv, men for oss, fra Han
217 I, II,II,520 | hele sitt liv viser Jesus seg som vårt forbilde:Han er "
218 I, II,II,520 | følge Ham. Ved å fornedre seg selv gav Han oss et eksempel
219 I, II,II,520 | til frivillig å avfinne seg med armod og forfølgelse.~~~~~~
220 I, II,II,521 | Han, Guds Sønn, forenet seg på sett og vis med hvert
221 I, II,II,523 | han Kristi kommeog gleder seg over å være "brudgommens
222 I, II,II,526 | er det nødvendig å ydmyke seg selv,å bli liten; ja, enda
223 I, II,II,526 | legeme og en sjel og lot seg føde av en jomfru. Han ble
224 I, II,II,528 | frelser, uten ved å vende seg til jødeneog motta fra dem
225 I, II,II,531 | uten synbar storhet over seg, et liv i kroppsarbeid,
226 I, II,II,535 | folket måtte vende om og la seg døpe, for å få tilgivelse
227 I, II,II,535 | og skjøgerkommer for å la seg døpe av ham. "Nå kom Jesus".
228 I, II,II,536 | lidende tjener. Han lar seg regne blant syndere;Han
229 I, II,II,536 | vil si at Han underkaster seg helt sin Fars vilje: av
230 I, II,II,536 | ble døpt, "åpnet himlene seg" (Matt 3, 16), de som Adams
231 I, II,II,539 | prøve i ørkenen,viser Jesus seg som Guds tjener i fullkommen
232 I, II,II,542 | familie". Han samler dem rundt seg ved sin forkynnelse, ved
233 I, II,II,543 | til det med tro og slutter seg til Kristi lille hjord,
234 I, II,II,543 | deretter spirer såkornet av seg selv og vokser helt til
235 I, II,II,544 | enn det: Han identifiserer seg med fattige av alle slag
236 I, II,II,545 | omvendelse, for uten å omvende seg kan ingen komme inn i Guds
237 I, II,II,545 | over én synder som omvender seg" (Luk 15, 7). Det høyeste
238 I, II,II,546 | vil alt måtte fortone seg som gåter.~~~~~~Tegn på Guds
239 I, II,II,548 | tro på Ham.Dem som vender seg til Ham med tro, gir Han
240 I, II,II,556 | Livet stiger ned for å la seg drepe; brødet stiger ned
241 I, II,II,558 | kalle Jerusalem til å samle seg rundt Ham: "Hvor ofte har
242 I, II,II,559 | hadde Jesus alltid unndratt seg forsøkene på å gjøre Ham
243 I, II,II,561 | Hans samtykke i å ofre seg helt på korset for verdens
244 I, II,II,574 | prester og lovkyndige, enige seg i mellom om å få Ham ryddet
245 I, II,II,578 | ett enkelt punkt, han gjør seg skyldig overfor hele loven,
246 I, II,II,580 | oppfyller loven like til å ta på seg "lovens forbannelse" (Gal
247 I, II,II,580 | alle dem "som ikke holder seg til alt det som står skrevet
248 I, II,II,583 | tolvårsalderen bestemmer Han seg for å bli i templet, for
249 I, II,II,586 | enn det: Han identifiserte seg med templet og fremstilte
250 I, II,II,586 | med templet og fremstilte seg selv som Guds endelige bolig
251 I, II,II,588 | har syndet,er de som tror seg uten behov for frelse, forblindet.~~~~~~
252 I, II,II,589 | for i så fall gjør Han seg lik Gud,eller så taler Han
253 I, II,II,591 | trosakten forutsatte å dø fra seg selv for å kunne "fødes
254 I, II,II,594 | som "et menneske som gjør seg selv til Gud" (Joh 10, 33),
255 I, II,II,595 | mengde av prestene som gav seg inn under troen" (Apg 6,
256 I, II,II,596 | Jerusalem var langt fra enige seg imellom om hvordan de skulle
257 I, II,II,596 | hvordan de skulle forholde seg til Jesus.Fariseerne truet
258 I, II,II,596 | Yppersteprestene benytter seg likeledes av politiske trusler
259 I, II,II,598 | Kristus måtte underkaste seg korsets pine, er det sikkert
260 I, II,II,598 | og visst at de som kaster seg ut i et uordentlig og ondt
261 I, II,II,599 | bibelske måten å uttrykke seg på betyr ikke at de som "
262 I, II,II,600 | Ja, i sannhet, de sluttet seg sammen her i denne by, mot
263 I, II,II,603 | Faderen,tok Han oss opp i seg i vår synds forvillelse
264 I, II,II,605 | person, Han som overgir seg for dens frelse.Etter apostlene
265 I, II,II | III. Kristus gav seg selv til Faderen for våre
266 I, II,II,608 | uten å åpne sin munn, lar seg føre til slaktebenken (Jes
267 I, II,II,610 | uttrykk for at Han fritt gir seg selv, i det måltid Han inntok
268 I, II,II,610 | Hans frivillige ofring av seg selv til Faderenfor menneskenes
269 I, II,II,612 | ved nattverden ved å gi seg selv,tar Han nå imot fra
270 I, II,II,612 | Getsemane haveved å gjøre seg selv "lydig til døden" (
271 I, II,II,614 | Sønnen for å forsone oss med seg selv.Dessuten er det den
272 I, II,II,616 | være i stand til å ta på seg alle menneskers synder og
273 I, II,II,616 | menneskers synder og ofre seg på alles vegne. På grunn
274 I, II,II,618 | på sett og vis forenet seg med hvert menneske",gir
275 I, II,II,620 | Ham forsonet verden med seg" (2 Kor 5, 19).~
276 I, II,II,621 | 621Jesus gav seg selv frivillig for vår frelse.
277 I, II,II,625 | og for død ved å stanse i seg selv den naturlige forråtnelse
278 I, II,II,626 | nødvendigvis ha fortsatt å ta opp i seg sin sjel og sitt legeme
279 I, II,II,630 | person som fortsatt bar i seg både Hans legeme og Hans
280 I, II,II,639 | virkelig hendelse som gav seg historisk belagte utslag,
281 I, II,II,640 | første element vi møter. I seg selv er den ikke noe direkte
282 I, II,II,640 | Lasarus.~~~~~~Den oppstandne viser seg~
283 I, II,II,641 | Deretter er det dem Jesus viser seg for, først for Peter, deretter
284 I, II,II,641 | virkelig oppstanden og har vist seg for Simon" (Luk 24, 34).~
285 I, II,II,642 | personer som Jesus viste seg for på én gang, i tillegg
286 I, II,II,643 | 11).Når så Jesus viser seg for de elleve om kvelden
287 I, II,II,644 | samme tvil,og da Jesus viser seg for siste gang i Galilea,
288 I, II,II,645 | oppstandne legeme Han viser seg for dem med, er det samme
289 I, II,II,645 | guddommelige verden.Slik har det seg også at Jesus fritt kan
290 I, II,II,645 | at Jesus fritt kan vise seg i hvilken skikkelse Han
291 I, II,II,647 | ikke den oppstandne Kristus seg for verden,bare for disiplene, "
292 I, II,II,656 | den forstand at det dreier seg om Kristi menneskenatur
293 I, II,II,657 | som lå på jorden, betyr i seg selv at Kristi legeme unnslapp
294 I, II,II,659 | Den siste gang Jesus viser seg, avsluttes med at Hans menneskenatur
295 I, II,II,659 | Han en siste gang viser seg for Paulus, "et foster,
296 I, II,II,660 | skjult på i denne tiden, lar seg ane ut fra de hemmelighetsfulle
297 I, II,II,663 | vesen som Faderen, satte seg i legemlig forstand, etter
298 I, II,II,671 | hører tiden til, bærer den i seg bildet av denne verden som
299 I, II,II,674 | hvor "en del har forherdet seg" (Rom 11, 25) i "vantro" (
300 I, II,II,675 | pseudo-messianisme hvor mennesket gir seg selv ære, i stedet for Gud
301 I, II,II,679 | at enhver allerede dømmer seg selv,blir lønnet etter sine
302 I, II,II,679 | til og med kan fordømme seg selv for all evighet ved
303 I, II,III,683 | uten Sønnen kan ingen nærme seg Faderen, for kunnskap om
304 I, II,III,684 | oss en klarere innsikt i seg selv. Det var nemlig ikke
305 I, II,III,687 | levende Ord, men sier intet om seg selv. Han som "talte ved
306 I, II,III,690 | felles sendelse utfolder seg fra da av i de barn Faderen
307 I, II,III,690 | med Ånden. Slik har det seg at den som trer i forbindelse
308 I, II,III,690 | overalt i møte når de nærmer seg i tro.~~~~~~
309 I, II,III,691 | blest, vind. Jesus benytter seg nettopp av vinden som konkret
310 I, II,III,695 | menneskenatur Sønnen tar opp i seg, er fullstendig "salvet
311 I, II,III,695 | fullkomne mann (...)" som "i seg virkeliggjør Kristi hele
312 I, II,III,696 | åndelige tradisjon fester seg senere ved ildsymbolikken
313 I, II,III,697 | når Den Hellige Ånd viser seg. I teofaniene i Det Gamle
314 I, II,III,697 | kommer i "en sky og senket seg over" Jesus, Moses og Elias,
315 I, II,III,702 | tatt imot når de så gir seg til kjenne. Derfor er det
316 I, II,III,705 | til sist selv tar opp i seg "bildet"og gjenoppretter "
317 I, II,III,706 | spredt omkring".Ved å binde seg med en ed,binder Gud seg
318 I, II,III,706 | seg med en ed,binder Gud seg allerede til å gi sin elskede
319 I, II,III,707 | teofaniene lot Guds Ord seg se og høre, på samme tid
320 I, II,III,708 | Denne Guds pedagogikk viser seg særlig idet loven blir gitt.
321 I, II,III,709 | skal tilhøre dem som vet seg fattige.~
322 I, II,III,710 | allerede korsets skygge over seg i Guds plan, og den lille
323 I, II,III,713 | sin. Ved å ta vår død på seg kan Han meddele oss sin
324 I, II,III,714 | Budskap ved å anvende på seg selv dette avsnittet fra
325 I, II,III,721 | begynner "Guds storverk" å vise seg, de verk Ånden skulle fullende
326 I, II,III,722 | ved sin nåde. Det høvet seg at Mor til Ham som "all
327 I, II,III,738 | ene og udelelige Ånd av seg selv sammen til en enhet
328 I, II,III,738 | dem som er forskjellige seg i mellom (...) og gjør at
329 I, II,III,748 | glans, slik den gjenspeiler seg på Kirkens åsyn, ved å forkynne
330 I, II,III,751 | hellige folk.Ved å kalle seg "ekklæsía" viste den første
331 I, II,III,751 | på Kristus, at de så på seg selv som arvtakere til denne
332 I, II,III,756 | Herren selv har sammenlignet seg med den sten som bygningsmennene
333 I, II,III,757 | som Kristus "elsket og gav seg selv for, for å hellige
334 I, II,III,757 | 26), som Han knyttet til seg ved en uoppløselig pakt,
335 I, II,III,761 | mennesker og menneskene seg imellom. Sammenkallingen
336 I, II,III,762 | pakten, og for å ha tedd seg som en skjøge.De forutsier
337 I, II,III,764 | kommet for å kalle rundt seg, og som Han selv er hyrde
338 I, II,III,764 | familie.Dem som slik samlet seg rundt Ham, lærer Han en
339 I, II,III,769 | fortrøstning".Her nede vet den seg i utlendighet, langt borte
340 I, II,III,775 | påbegynt, for den samler i seg mennesker "fra alle jordens
341 I, II,III,782 | av noe folk. Men Han vant seg et folk av dem som før ikke
342 I, II,III,786 | trekke alle mennsker til seg ved sin død og oppstandelse.
343 I, II,III,786 | universets konge og Herre, gjorde seg til alles tjener, for Han
344 I, II,III,786 | var kommet "ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene,
345 I, II,III,789 | foreningen av alle lemmene seg i mellom ved deres enhet
346 I, II,III,791 | da gleder alle de andre seg med".Endelig overvinner
347 I, II,III,795 | med Kristus. Helgenene er seg denne enheten meget bevisst:~
348 I, II,III,795 | Kirken.~~~~~~Vår Frelser viste seg som én person sammen med
349 I, II,III,795 | hellige Kirke Han tok opp i seg.~~~~~~Hodet og lemmene, så å
350 I, II,III,796 | Døperen.Herren selv omtalte seg som "brudgommen" (Mark 2,
351 I, II,III,796 | Kristus elsket, som Han gav seg hen for, "for å hellige
352 I, II,III,796 | Ef 5, 26), som Han bandt seg til med en evig pakt, og
353 I, II,III,796 | som Han uten opphør tar seg av som sitt eget legeme:~~~~~~
354 I, II,III,796 | Som hode kaller Han seg "brudgom", som legeme kaller
355 I, II,III,796 | som legeme kaller Han seg "brud".~~~~~~
356 I, II,III,797 | legemet er bundet sammen, både seg imellom og med sitt øverste
357 I, II,III,800 | forutsetning av at det dreier seg om gaver som virkelig stammer
358 I, II,III,802 | 802"Kristus Jesus gav seg selv som løsepenger for
359 I, II,III,808 | brud: Han elsket den og gav seg selv for den. Han renset
360 I, II,III,811 | Kirken har dem ikke ut fra seg selv; det er Kristus som
361 I, II,III,818 | troen på Kristus", "lar det seg ikke gjøre å laste for adskillelsen": "
362 I, II,III,819 | elementer".Kristi Ånd benytter seg av disse Kirker og kirkelige
363 I, II,III,819 | fører til Hamog trekker av seg selv i retning av "den katolske
364 I, II,III,820 | og vi håper den vil vokse seg stadig sterkere helt til
365 I, II,III,822 | hyrder".Men man må være seg bevisst "at arbeidet for
366 I, II,III,823 | Kirken som sin brud og gitt seg selv for å hellige den.
367 I, II,III,823 | den. Han knyttet den til seg som sitt eget legeme og
368 I, II,III,826 | at kjærligheten bærer i seg alle kall, at kjærligheten
369 I, II,III,827 | ende.Kirken samler altså i seg syndere som er grepet av
370 I, II,III,827 | helliggjøres; det er ved å trekke seg bort fra dens liv at de
371 I, II,III,832 | grupperinger som, når de samler seg omkring sine hyrder, også
372 I, II,III,835 | hver verdensdel tar opp i seg forskjellige aspekter og
373 I, II,III,837 | med Kristi Ånd boende i seg, tar imot hele Kirkens ordning
374 I, II,III,837 | kjærligheten, og som holder seg til Kirkens skjød i det
375 I, II,III,838 | kristne, dog uten å bekjenne seg til den uavkortede tro eller
376 I, II,III,838 | en gyldig dåp, befinner seg dermed i et visst fellesskap
377 I, II,III,839 | pakt, blir ved å fordype seg i sitt eget mysterium klar
378 I, II,III,841 | muslimene, som påberoper seg Abrahams tro og sammen med
379 I, II,III,851 | men Kirken som har fått seg denne sannheten betrodd,
380 I, II,III,853 | pilegrimsferd har Kirken gjort seg den erfaring at "avstanden
381 I, II,III,855 | 855Kirkens misjon krever i seg selv bestrebelse i retning
382 I, II,III,858 | sitt virke "kalte han til seg dem han selv ønsket (...).
383 I, II,III,859 | Sønnen intet kan gjøre av seg selv" (Joh 5, 19. 30), men
384 I, II,III,860 | også apostlene for å gi seg etterfølgere (...)".~~~~~~Biskopene
385 I, II,III,864 | Kirkens apostolat", sier det seg selv at apostolatets fruktbarhet,
386 I, II,III,865 | som på lønnlig vis vokser seg frem i hjertet til dem som
387 I, II,III,867 | Kristus, dens brudgom, gav seg selv for å hellige den;
388 I, II,III,867 | den inneslutter syndere i seg, er den "den syndfrie bestående
389 I, II,III,868 | troen uavkortet; den bærer i seg fylden av midlene til frelse
390 I, II,III,875 | forkynne Evangeliet for seg selv. "Troen kommer av å
391 I, II,III,875 | Rom 10, 17). Ingen kan gi seg selv fullmakt og sendelse
392 I, II,III,875 | Kristi navn. Ingen kan gi seg selv nåden, den må gis og
393 I, II,III,876 | varetekt for de andre, gjør de seg selv frivillig til treller
394 I, II,III,881 | for hele hjorden.Det viser seg at den myndighet Peter har
395 I, II,III,886 | 886Biskopene er hver for seg det synlige opphav og grunnlag
396 I, II,III,892 | fastleggelse og uten å uttale seg "på en sluttgyldig måte",
397 I, II,III,892 | sinnelag",noe som adskiller seg fra en trostilslutning,
398 I, II,III,896 | biskopens samtykke foreta seg noe i de ting som angår
399 I, II,III,898 | i, slik at alt utvikler seg og stadig vokser med Kristus
400 I, II,III,899 | påkrevet når det dreier seg om å klarlegge og finne
401 I, II,III,899 | liv:~Legfolket befinner seg i fremste linje i Kirkens
402 I, II,III,901 | frukter. Alt det de foretar seg, deres bønner og apostoliske
403 I, II,III,905 | Dette apostolat begrenser seg imidlertid ikke til kristenlivets
404 I, II,III,908 | skulle beseire syndens makt i seg selv":~~~~~~Den som overvinner
405 I, II,III,908 | styrer sin sjel, uten å la seg overvelde av lidenskapene,
406 I, II,III,908 | han er i stand til å styre seg selv; han er fri og uavhengig
407 I, II,III,908 | fri og uavhengig og lar seg ikke trellbinde av synd.~~~~~~
408 I, II,III,910 | 910Legfolk kan også kjenne seg kalt, eller blir kalt, til
409 I, II,III,912 | er forpliktet til å rette seg etter sin kristne samvittighet
410 I, II,III,913 | hver enkelt av oss har fått seg tilmålt sin egen del av
411 I, II,III,916 | å følge Kristus, å hengi seg selv til Gud som elskes
412 I, II,III,917 | mangfoldig vis forgrener seg i Herrens åker fra den utsæd
413 I, II,III,917 | ulike ordensfamiler utviklet seg både til medlemmenes og
414 I, II,III,922 | til helt og udeltå knytte seg til Ham, i en større hjertets,
415 I, II,III,923 | liturgisk ritus, og forlover seg på mystisk vis med Kristus,
416 I, II,III,923 | Kristus, Guds Sønn, og innvier seg til Kirkens tjeneste".Ved
417 I, II,III,924 | Jomfruenes orden, som "føyer seg til andre former for vigslet
418 I, II,III,924 | jomfruer kan organisere seg for mer trofast å leve i
419 I, II,III,925 | opprettet kanonisk,skiller seg fra andre former for vigslet
420 I, II,III,927 | ordensfamiliene har ilagt seg når det gjelder å utbre
421 I, II,III,929 | Evangeliets kraft". De tar på seg de evangeliske råds hellige
422 I, II,III,929 | forpliktelser og bevarer seg i mellom det fellesskap
423 I, II,III,930 | former for vigslet liv "føyer seg samfunn for apostolisk liv,
424 I, II,III,930 | konstitusjonene, strekker de seg etter kjærlighetens fullkommenhet.
425 I, II,III,930 | konstitusjonene definert bånd tar på seg de evangeliske råd".~~~~~~Vigsel
426 I, II,III,932 | hjerte. For de som befinner seg på denne "smalere" vei,
427 I, II,III,934 | evangeliske råd, har vigslet seg til Gud og slik tjener Kirkens
428 I, II,III,938 | apostlene. De er "hver for seg det synlige opphav og grunnlag
429 I, II,III,943 | utrydde syndens velde i seg selv og i verden ved selvfornektelse
430 I, II,III,951 | hver enkelt ytrer Ånden seg på en måte som tjener til
431 I, II,III,953 | lever ingen av oss for seg selv alene, som heller ingen
432 I, II,III,953 | så gleder alle lemmene seg med det. Men nå er dere
433 I, II,III,964 | enbårne Sønns lidelse, forene seg med Hans offer som bare
434 I, II,III,965 | bebudelsen hadde senket seg over henne".~~~~~~også i sin
435 I, II,III,969 | evige mål. Hun sa ikke fra seg denne frelsesbringende oppgave
436 I, II,III,970 | overveldende fortjenester, støtter seg til Hans formidling som
437 I, II,III,970 | enestående stilling som formidler seg forene med, ja, den fremkaller
438 I, II,III,971 | troende i bønn anbefaler seg i alle farer og trengsler. (...)
439 I, II,III,976 | del tar uttrykkelig for seg syndenes forlatelse ved
440 I, II,III,977 | skapt! Den som tror og lar seg døpe, skal bli frelst." (
441 I, II,III,979 | tilgjengelig for den til å benytte seg av de nøkler til himlenes
442 I, II,III,982 | menneske finnes ikke, det være seg aldri så ondt og aldri så
443 I, II,III,987 | finner det for godt å benytte seg av for å slette ut våre
444 I, II,III,992 | legemlige oppstandelse meldte seg som en indre konsekvens
445 I, II,III,999 | fornedrelse, men reiser seg forherliget. (...) de døde
446 I, II,III,1007| levende på jorden, ter døden seg som den normale avslutning
447 I, II,III,1011| kaller Gud mennesket hjem til seg. Derfor kan kristenmennesket
448 I, II,III,1014| døden. Det er bedre å holde seg borte fra synd enn å unnfly
449 I, II,III,1022| eller ved at det dømmer seg selv øyeblikkelig og for
450 I, II,III,1023| også før de på nytt ifører seg sine legemer og før den
451 I, II,III,1032| 1032 Denne læren støtter seg også på skikken å be for
452 I, II,III,1032| sønner fikk gjort soning for seg ved sin fars brennoffer,
453 I, II,III,1033| ingen morder har evig liv i seg" (1 Joh 3, 15). Vår Herre
454 I, II,III,1034| nekter å tro og omvende seg, og hvor både legemet og
455 I, II,III,1037| at man med vilje vender seg bort fra Gud (dødssynd)
456 I, II,III,1037| dødssynd) og forherder seg inntil enden. I sin eukaristiske
457 I, II,III,1038| han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. (...)
458 I, II,III,1039| 3), (...) skal Han vende seg mot de onde og si til dem: "
459 I, II,III,1045| hvor Gud uten opphør åpner seg selv for de utvalgte, vil
460 I, II,III,1049| nye menneskehet utvikler seg og allerede her og nå gjenspeiler
461 I, II,III,1058| sant at ingen kan frelse seg selv, er det også sant at "
462 I, II,III,1063| i landet, skal velsigne seg ved amens Gud" (Jes 65,
463 I, II,III,1065| kjærlighet til oss; Han tar opp i seg og fullbyrder vårt "amen"
464 II, 0,III,1067| på korset".Slik har det seg at Kirken i liturgien først
465 II, 0,III,1070| kjærlighet.I alt dette dreier det seg om tjeneste for Gud og mennesker.
466 II, 0,III,1070| offentlige gudsdyrkelse seg, slik den virkeliggjøres
467 II, I,I,1077 | en plass som sønner hos seg ved Jesus Kristus, hans
468 II, I,I,1081 | Guds velsignelser viser seg i form av underfulle og
469 II, I,I,1082 | bærer alle andre gaver i seg: Den Hellige Ånd.~
470 II, I,I,1085 | oppstod fra de døde og satte seg ved Faderens høyre hånd "
471 II, I,I,1085 | 27; 9, 12). Det dreier seg her om en virkelig begivenhet
472 II, I,I,1088 | samme som den gang frembar seg selv på korset"), som -
473 II, I,I,1096 | påske: hos jødene dreier det seg om historiens påske, rettet
474 II, I,I,1098 | 1098 Forsamlingen gjør seg rede til å møte sin Herre,
475 II, I,I,1103 | den hemmelighet de bærer i seg".I Ordets liturgi "minner"
476 II, I,I,1106 | Hellige Ånd at Herren, ved seg selv og i seg selv, tok
477 II, I,I,1106 | Herren, ved seg selv og i seg selv, tok kjød.~~~~~~
478 II, I,I,1113 | Kirkens liturgiske liv dreier seg rundt det eukaristiske offer
479 II, I,II,1135 | kapitlet skal det derfor dreie seg om feiringen av Kirkens
480 II, I,II,1146 | samme måte forholder det seg til Gud.~
481 II, I,II,1148 | samme måte forholder det seg med tegn og symboler i menneskets
482 II, I,II,1149 | liturgi forutsetter, benytter seg av og helliger enkelte elementer
483 II, I,II,1150 | gudstjenesteliv: det dreier seg ikke bare om feiring av
484 II, I,II,1151 | Kristus. Herren Jesus benytter seg ofte av tegn fra skaperverket
485 II, I,II,1152 | renser og tar dem opp i seg. Dessuten fullbyrder de
486 II, I,II,1153 | symbolske handlinger er jo i seg selv talende, men de må
487 II, I,II,1159 | Men nå da Han har latt seg skue i kjødet og har bodd
488 II, I,II,1160 | blitt oss overgitt, de være seg skrevne eller uskrevne.
489 II, I,II,1161 | Siden det nå forholder seg slik, er det som vi går
490 II, I,II,1164 | stadig nye slektledd å rette seg etter dem i sin livsførsel.
491 II, I,II,1164 | Kirkens tid, som befinner seg i tidsrommet mellom Kristi
492 II, I,II,1165 | historiens gang:~Livet strakte seg ut over alt som lever, og
493 II, I,II,1167 | dag frydet himmel og jord seg og hele universet fyltes
494 II, I,II,1171 | den festsyklus som dreier seg om inkarnasjonsmysteriet (
495 II, I,II,1175 | eller når de er samlet seg imellom, eller også alene".~~~~~~
496 II, I,II,1176 | bønn, men også å "skaffe seg bedre kunnskap om liturgien
497 II, I,II,1189 | liturgiske feiring benytter seg av tegn og symboler som
498 II, I,II,1201 | har utfoldet og utviklet seg, vitner om en forbausende
499 II, I,II,1204 | kultur, som Krisus tar opp i seg og omvandler, at mengden
500 II, I,II,1207 | tilnærmelsesvis uttrykker seg innenfor kulturen til det
1-500 | 501-1000 | 1001-1280 |