1-500 | 501-1000 | 1001-1280
Part,Section,Chapter,Number
1001 III, II,II,2343 | dydige og kyske mennesket seg opp ved tallrike og frie
1002 III, II,II,2345 | gjenfødt i dåpens vann.~Å gi seg selv helt og fullt~
1003 III, II,II,2347 | Kyskhetens dyd utfolder seg i vennskap. Den viser disippelen
1004 III, II,II,2347 | til sine venner,som gav seg helt for oss og har gitt
1005 III, II,II,2347 | udødelighet.~Kyskhet gir seg særlig uttrykk i vennskap
1006 III, II,II,2348 | Den kristne har "iført seg Kristus" (Gal 3, 27), all
1007 III, II,II,2348 | dåpen påtok den kristne seg å leve ut sitt følelsesliv
1008 III, II,II,2349 | en fremragende måte å gi seg selv hen til Gud med et
1009 III, II,II,2354 | verdigheten til dem som hengir seg til slikt (opptredende,
1010 III, II,II,2355 | til den som prostituerer seg, og som dermed reduseres
1011 III, II,II,2355 | begår en alvorlig synd mot seg selv: han bryter den kyskhet
1012 III, II,II,2355 | en alvorlig synd å hengi seg til prostitusjon, kan fattigdom,
1013 III, II,II,2356 | Voldtekt vil si å bryte seg inn i et menneskes seksuelle
1014 III, II,II,2356 | en handling som er ond i seg selv. Enda alvorligere er
1015 III, II,II,2357 | av samme kjønn. Den gir seg meget forskjellige utslag,
1016 III, II,II,2357 | homoseksuelle handlinger er i seg selv tøylesløse".De strider
1017 III, II,II,2359 | gradvis og helhjertet nærme seg kristen fullkommenhet.~III.
1018 III, II,II,2361 | hvor mann og kvinne hengir seg til hverandre ved handlinger
1019 III, II,II,2362 | og takknemlighet, nemlig seg selv".Seksualiteten er en
1020 III, II,II,2362 | søke slik nytelse og glede seg ved den. De tar imot hva
1021 III, II,II,2362 | ektefellene vite å holde seg innenfor grensene av sant
1022 III, II,II,2364 | personlig samtykke".Begge hengir seg til hverandre på en ugjenkallelig
1023 III, II,II,2366 | fullbyrdelse av. Slik har det seg at Kirken, som "tar parti
1024 III, II,II,2366 | ekteskapelig handling må i seg selv være åpnet mot videreføring
1025 III, II,II,2368 | kriterier som i sin tur grunner seg på hva mennesket og dets
1026 III, II,II,2368 | kjærlighet. Og dette lar seg ikke gjøre uten at ektefellene
1027 III, II,II,2368 | ektefellene oppriktig besinner seg på et rent og menneskelig
1028 III, II,II,2370 | Derimot er "enhver handling" i seg selv dårlig "som, enten
1029 III, II,II,2370 | lenger dreier som om å gi seg helt til hverandre. Av dette
1030 III, II,II,2370 | man positivt nekter å åpne seg for videreføring av liv,
1031 III, II,II,2370 | periodiske rytmer bærer i seg to oppfatninger av mennesket
1032 III, II,II,2371 | denne verden og ikke lar seg måle eller forstå ut fra
1033 III, II,II,2372 | har ikke lov til å sette seg i ektefellenes sted, for
1034 III, II,II,2377 | handling hvor de to gir seg hen til hverandre, den "
1035 III, II,II,2377 | Et slikt maktforhold er i seg selv i strid med den verdighet
1036 III, II,II,2379 | av sterilitet, må forene seg med Kristi kors som er kilden
1037 III, II,II,2382 | innrømmelser som hadde sneket seg inn i den gamle lov.~~~~~~Mellom
1038 III, II,II,2384 | gjengifte ektefelle befinner seg da i offentlig og vedvarende
1039 III, II,II,2384 | mannen etter å ha skilt seg fra sin hustru går til en
1040 III, II,II,2384 | annen kvinnes ektemann til seg.~~~~~~
1041 III, II,II,2385 | fører alvorlig skade med seg: for den forlatte ektefellen;
1042 III, II,II,2387 | en som ønsker å omvende seg til Evangeliet, ser seg
1043 III, II,II,2387 | seg til Evangeliet, ser seg nødt til å sende fra seg
1044 III, II,II,2387 | seg nødt til å sende fra seg én eller flere koner som
1045 III, II,II,2387 | som i ekteskapet hengir seg til hverandre i udelt kjærlighet
1046 III, II,II,2387 | forpliktelser han har påtatt seg overfor sine tidligere hustruer
1047 III, II,II,2390 | offentlig status.~Man spør seg dessuten: hva kan meningen
1048 III, II,II,2390 | partene ikke forplikter seg overfor hverandre, og dermed
1049 III, II,II,2390 | tillit til den andre, til seg selv og til fremtiden?~Uttrykket
1050 III, II,II,2390 | mangel på evne til å binde seg forpliktende og på lang
1051 III, II,II,2391 | foreligger hensikt om å gifte seg. Uansett hvor fast et forsett
1052 III, II,II,2391 | et forsett de har som gir seg inn i forhastede seksuelle
1053 III, II,II,2395 | forutsetter at man lærer seg selvbeherskelse.~
1054 III, II,II,2401 | man urettmessig bemektiger seg eller beholder nestens eiendom
1055 III, II,II,2402 | truet av vold. Å skaffe seg eiendom er tillatelig for
1056 III, II,II,2405 | konsumvarer, må benytte seg av dem med måtehold og sette
1057 III, II,II,2408 | det vil si å bemektige seg annen manns eiendom mot
1058 III, II,II,2408 | klær ..) er å ta og benytte seg av andres eiendom.~~~~~~
1059 III, II,II,2412 | indirekte har bemektiget seg annen manns gods, er forpliktet
1060 III, II,II,2413 | og lotteri strider ikke i seg selv mot rettferdigheten.
1061 III, II,II,2420 | myndigheters: Kirken tar seg av de timelige sider ved
1062 III, II,II,2424 | bidrar til at ateismen sprer seg. "Dere kan ikke tjene både
1063 III, II,II,2426 | sine egne metoder, holde seg innenfor rammene av den
1064 III, II,II,2427 | korsfestede på Golgata. Det viser seg som en Kristi disippel ved
1065 III, II,II,2429 | Man må passe på å rette seg etter de reguleringer som
1066 III, II,II,2431 | sitt arbeid og dermed føle seg oppmuntret til å utføre
1067 III, II,II,2432 | samfunnet for det de foretar seg.De har plikt til å ta de
1068 III, II,II,2433 | hjelpe borgerne til å skaffe seg arbeid.~~~~~~
1069 III, II,II,2434 | får anledning til å skape seg et anstendig materielt,
1070 III, II,II,2434 | kulturelt og åndelig liv for seg og sine, under hensynstagen
1071 III, II,II,2438 | påkrevet når det dreier seg om å gjøre slutt på de "
1072 III, II,II,2441 | kjennskap til Gud og til seg selv er grunnlaget for all
1073 III, II,II,2442 | kristen nidkjærhet og å te seg som redskaper for fred og
1074 III, II,II,2444 | Ef 4, 28). Den begrenser seg ikke til materiell fattigdom,
1075 III, II,II,2445 | vitne mot dere, den skal ete seg inn og fortære dere som
1076 III, II,II,2448 | svekkelsestilstand mennesket befinner seg i etter den første synd,
1077 III, II,II,2448 | for frelse. Den tiltrakk seg Kristi Frelserens medlidenhet,
1078 III, II,II,2448 | ville bære den og gjøre seg til ett med "de minste av
1079 III, II,II,2449 | skjente på henne fordi hun tok seg av fattige og syke hjemme,
1080 III, II,II,2453 | tyveri. Tyveri er å bemektige seg annen manns gods, mot eierens
1081 III, II,II,2461 | hele mennesket. Det dreier seg om å få hver enkelts evne
1082 III, II,II,2461 | enkelts evne til å utvikle seg i samsvar med sitt kall,
1083 III, II,II,2464 | for at man nekter å rette seg etter moralsk redelighet:
1084 III, II,II,2468 | gjerning og i ord, og holde seg borte fra sluhet, forstillelse
1085 III, II,II,2471 | kristne skal ikke skamme seg "over vitnesbyrdet om vår
1086 III, II,II,2475 | Kristi disipler har "iført [seg] et nytt menneske, skapt
1087 III, II,II,2476 | Fremsatt under ed dreier det seg om mened. Slik handlemåte
1088 III, II,II,2477 | tilføye dem skade.Den gjør seg skyldig:~ i lemfeldig dom
1089 III, II,II,2481 | samme måte forholder det seg med ironi som har til hensikt
1090 III, II,II,2484 | den. En løgn som i og for seg bare er en svakhetssynd,
1091 III, II,II,2489 | forsiktighet. Ingen har plikt på seg til å si sannheten til noen
1092 III, II,II,2491 | enten for den som betror seg, for den som mottar betroelsen,
1093 III, II,II,2494 | nyheter fullt ut retter seg etter de moralske lover,
1094 III, II,II,2495 | krever. De skal benytte seg av massemedia for å bidra
1095 III, II,II,2496 | underholdning. Brukerne må pålegge seg selv måtehold og disiplin
1096 III, II,II,2496 | massemedia. De må ville danne seg en opplyst og redelig samvittighet
1097 III, II,II,2498 | offentlige myndigheter sikre seg at misbruk av media ikke "
1098 III, II,II,2499 | rettssaker. De innbiller seg at de trygger sitt tyranni
1099 III, II,II,2500 | prakt. Sannheten er vakker i seg selv. Det sannferdige ord,
1100 III, II,II,2500 | uttrykksformer, især når det dreier seg om å antyde det den inneholder
1101 III, II,II,2500 | mysterium. For før Gud åpenbarer seg for mennesket gjennom sannhetens
1102 III, II,II,2500 | sannhetens ord, åpenbarer Han seg gjennom det universelle
1103 III, II,II,2501 | praktisk visdom som forener i seg kunnskap og dyktighetslik
1104 III, II,II,2501 | menneskelig aktivitet et mål i seg selv, men den bestemmes
1105 III, II,II,2504 | Kristi disipler har iført seg "et nytt menneske, skapt
1106 III, II,II,2505 | gjerning og i ord, og holde seg borte fra sluhet, forstillelse
1107 III, II,II,2506 | kristen skal ikke skamme seg "over vitnesbyrdet om vår
1108 III, II,II,2513 | verk. Og desto mer vier den seg sin oppgave - å fremheve
1109 III, II,II,2515 | og, uten å være en synd i seg selv, forleder det mennesket
1110 III, II,II,2516 | For apostelen dreier det seg ikke om å forakte eller
1111 III, II,II,2524 | 2524 Bluferdigheten gir seg ulike utslag fra én kultur
1112 III, II,II,2534 | utfyller det niende som tar for seg kjødets begjær. Det forbyr
1113 III, II,II,2534 | loven.Det tiende bud tar for seg hjertets hensikt; sammen
1114 III, II,II,2535 | er sulten, eller å varme seg når man fryser. Slike former
1115 III, II,II,2535 | Slike former for begjær er i seg selv gode; men ofte klarer
1116 III, II,II,2536 | begjærlighet og ønsket om å skaffe seg ubegrenset av jordisk gods;
1117 III, II,II,2537 | 2537 Å ville skaffe seg ting som tilhører nesten,
1118 III, II,II,2537 | handelsfolk som ønsker seg hungersnød eller dyrtid,
1119 III, II,II,2537 | syke; jurister som ønsker seg rettssaker og viktige og
1120 III, II,II,2539 | umåtelig begjær etter å skaffe seg den, også ved hjelp av uhederlige
1121 III, II,II,2540 | hovmot; den døpte må øve seg i å leve i ydmykhet:~Er
1122 III, II,II,2540 | misunnelsen ved å glede seg over andres fortjenester.~~~~~~
1123 III, II,II,2543 | har Guds rettferd åpenbart seg, uavhengig av loven. Både
1124 III, II,II,2543 | tilbøyeligheter" (Gal 5, 24); de lar seg føre av Åndenog følger Åndens
1125 III, II,II,2544 | leve av.Budet om å løsrive seg fra rikdom må oppfylles
1126 III, II,II,2545 | slik at de ikke binder seg til eller gjør seg avhengige
1127 III, II,II,2545 | binder seg til eller gjør seg avhengige av timelige goder
1128 III, II,II,2547 | de rike fordi de trøster seg til sin store eiendom (Luk
1129 III, II,II,2548 | mennesket til ikke å knytte seg for mye til denne verdens
1130 III, II,II,2550 | kjenne motstand hverken fra seg selv eller andre. Gud selv
1131 III, II,II,2550 | Han som gav dyden og lovet seg selv til den som den beste
1132 III, II,II,2553 | umåtelig begjær etter å skaffe seg den. Den er en hovedlast.~
1133 III, II,II,2555 | tilbøyeligheter" (Gal 5, 24); de lar seg føre av Ånden og følger
1134 III, II,II,2556 | er nødvendig å frigjøre seg fra rikdom for å komme inn
1135 IV, I,0,2559 | Det er den som ydmyker seg selv, som blir opphøyet.
1136 IV, I,0,2560 | 10). Bønnens under viser seg nettopp der, ved brønnkanten
1137 IV, I,0,2561 | levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner
1138 IV, I,0,2562 | uttrykksform bønnen benytter seg av (bevegelser og ord),
1139 IV, I,0,2565 | å ha for vane å oppholde seg i nærvær av den tre ganger
1140 IV, I,0,2565 | fellesskap med Kristus og vider seg ut til å omfatte Kirken
1141 IV, I,I,2567 | sin Skaper eller gjemmer seg langt borte fra Hans åsyn,
1142 IV, I,I,2567 | til lønndomsfullt møte med seg i bønnen. Den trofaste Guds
1143 IV, I,I,2567 | trofaste Guds kjærlighet begir seg alltid først av gårde; det
1144 IV, I,I,2567 | Etter hvert som Gud gir seg til kjenne og lærer mennesket
1145 IV, I,I,2567 | lærer mennesket å kjenne seg selv, fremtrer bønnen som
1146 IV, I,I,2567 | dette dramaet hjertet med seg. Gjennom hele frelseshistorien
1147 IV, I,I,2570 | et hjerte som bestemmer seg slik Gud vil, er vesentlig
1148 IV, I,I,2571 | menneskene, og han drister seg til å gå i forbønn for dem
1149 IV, I,I,2572 | ikke: "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam" (Gen 22,
1150 IV, I,I,2573 | åndelige tradisjon har bitt seg merke i denne fortellingen
1151 IV, I,I,2575 | skal leve. Han åpenbarer seg for å frelse dem, men ikke
1152 IV, I,I,2575 | samtalen hvor Gud betror seg, lærer Moses også å be:
1153 IV, I,I,2575 | Moses også å be: han unndrar seg, han kommer med innvendinger,
1154 IV, I,I,2577 | forbønn. Han ber ikke for seg selv, men for det folk Gud
1155 IV, I,I,2577 | hadde falt fra, at han "la seg imellom" (Sal 106, 23) for
1156 IV, I,I,2577 | trofast; Han kan ikke motsi seg selv, Han må komme sine
1157 IV, I,I,2578 | Gudsfolkets bønn kom til å utfolde seg i skyggen av Guds bolig,
1158 IV, I,I,2580 | templets innvielsestøtter seg til Guds løfte og pakt,
1159 IV, I,I,2580 | og bønnfaller Herren for seg selv, for hele folket, for
1160 IV, I,I,2583 | levende Gud hadde åpenbart seg for folket, og til sist
1161 IV, I,I,2583 | og til sist gjemte han seg, lik Moses, "i en hule",
1162 IV, I,I,2583 | hvis åsyn de søkte, gir seg til kjenne:kunnskapen om
1163 IV, I,I,2586 | frelsesgjerninger og strekker seg mot historiens avslutning;
1164 IV, I,I,2587 | den hemmelighet de bærer i seg".I Salmenes bok uttrykker
1165 IV, I,I,2588 | menneskehjertet. Enten det nå dreier seg om en hymne, en bønn i nød
1166 IV, I,I,2591 | til lønndomsfullt møte med seg. Bønnen ledsager hele frelsens
1167 IV, I,I,2594 | Gudsfolkets bønn utfolder seg i skyggen av Guds bolig,
1168 IV, I,I,2596 | kollektive. De strekker seg ut mot alle sider av historien,
1169 IV, I,I,2600 | og tillitsfullt overgir seg til Faderens kjærlige vilje.~
1170 IV, I,I,2602 | 2602 Jesus trekker seg ofte tilbake i ensomhet,
1171 IV, I,I,2602 | også bærer menneskeheten i seg ved sin inkarnasjon, og
1172 IV, I,I,2602 | for Faderen ved å frembære seg selv. Han, Ordet som "ble
1173 IV, I,I,2603 | mysterier for dem som tror seg kloke og forstandige, og
1174 IV, I,I,2604 | gaven gis, slutter Jesus seg til Ham som gir og som gir
1175 IV, I,I,2604 | til Ham som gir og som gir seg selv i sine gaver. Giveren
1176 IV, I,I,2605 | før Han frivillig overgav seg ("Far ... men la ikke min,
1177 IV, I,I,2606 | frelse for enhver som gir seg inn under ham" (Hebr 5,
1178 IV, I,I,2608 | hjertets omvendelse: å forsone seg med sin bror før man bærer
1179 IV, I,I,2608 | Matt 6, 6), ikke lire av seg en mengde ord,tilgi fra
1180 IV, I,I,2609 | fast bestemt på å omvende seg, lærer å be i tro. Tro er
1181 IV, I,I,2609 | be i tro. Tro er å klynge seg til Gud som et barn, hinsides
1182 IV, I,I,2610 | Samtidig som Jesus undrer seg over sine nærmestes "vantro" (
1183 IV, I,I,2613 | Ånd som bærer alle gaver i seg. Den annen, om "den brysomme
1184 IV, I,I,2616 | synder!" Hva enten det dreier seg om helbredelse for sykdom
1185 IV, I,I,2617 | den mottagelse Han ventet seg fra tidenes opphav. Hun
1186 IV, I,I,2617 | av nåde", svarer ved å gi seg selv helt: "Jeg er Herrens
1187 IV, I,I,2619 | 2619 Slik har det seg at Marias lovsang,det latinske "
1188 IV, I,I,2628 | Den er sinnet som kaster seg ned for "herlighetens konge" (
1189 IV, I,I,2629 | 2629 Bønnfallelsen benytter seg i Den Nye Testamente av
1190 IV, I,I,2631 | er det første som melder seg når man vil be om noe (jfr.
1191 IV, I,I,2633 | Kristus som tok alt opp i seg for å gjenløse alt, herliggjøres
1192 IV, I,I,2639 | Gjennom den forener Ånden seg med vår ånd for å bevitne
1193 IV, I,I,2639 | gjennom. Lovprisning tar opp i seg alle andre former for bønn
1194 IV, I,I,2640 | hedningene i Pisidia som "gav seg til å prise Herrens ord" (
1195 IV, I,II,2655 | inderliggjør og tar opp i seg liturgien, både mens den
1196 IV, I,II,2657 | håpet på Herren, han bøyde seg til meg og hørte mitt rop" (
1197 IV, I,II,2666 | navn som bærer alt annet i seg, er det navn Guds Sønn fikk
1198 IV, I,II,2666 | menneskelepper,men ved å ta opp i seg vår menneskenatur overgir
1199 IV, I,II,2666 | er det eneste som bærer i seg det nærvær det betegner.
1200 IV, I,II,2666 | Sønn som elsket ham og gav seg selv for ham.~
1201 IV, I,II,2667 | troens bønnerop har utviklet seg til mange former innenfor
1202 IV, I,II,2668 | ydmykt hjerte, fortaper man seg ikke i "en mengde ord" (
1203 IV, I,II,2669 | kjærlighet til menneskene lot seg gjennombore av våre synder.
1204 IV, I,II,2670 | til Ham selv? Slik har det seg at Kirken ber oss hver dag
1205 IV, I,II,2675 | menneskenaturen som Guds Sønn gjorde seg til ett med i henne.~
1206 IV, I,II,2677 | for oss slik hun bad for seg selv: "Det skje meg som
1207 IV, I,II,2678 | Nareks hymner dreier det seg om en bønnetradisjon som
1208 IV, I,II,2683 | lovsynger Ham, og de tar seg uten opphør av dem som de
1209 IV, I,II,2684 | Kirkenes historie utviklet seg ulike former for spiritualitet.
1210 IV, I,II,2684 | eget sted, fordi han byr seg frem for å bo med Gud og
1211 IV, I,II,2690 | Johannes av Korsets råd, "tenke seg godt om med hensyn til hvis
1212 IV, I,II,2690 | til hvis hender man gir seg over i, for som mester,
1213 IV, I,II,2691 | at man der kan oppholde seg for Faderens åsyn "i det
1214 IV, I,II,2696 | De steder som best egner seg til bønn, er private kapeller,
1215 IV, I,III,2699| bønn personlig uttrykker seg. Imidlertid har den kristne
1216 IV, I,III,2699| tradisjon særlig festet seg ved tre hovedformer hvor
1217 IV, I,III,2700| er at vårt hjerte holder seg nær til Ham som vi taler
1218 IV, I,III,2701| Til disiplene som undret seg over Mesterens stille bønn,
1219 IV, I,III,2705| hvordan", for å kunne slutte seg til og gi svar på det Herren
1220 IV, I,III,2705| Vanligvis benytter man seg av en bok, og for kristne
1221 IV, I,III,2706| fører til at man tilegner seg det ved å sammenholde det
1222 IV, I,III,2706| bedømme dem. Det dreier seg om å gjøre sannheten for
1223 IV, I,III,2707| det. En kristen skylder seg selv å ville meditere regelmessig,
1224 IV, I,III,2708| kristnes bønn må strekke seg enda lenger: etter å kjenne
1225 IV, I,III,2709| samtaler med den Gud man vet seg elsket av".~~~~~~Stille bønn
1226 IV, I,III,2710| hemmeligheter. Man samler seg ikke i stille bønn bare
1227 IV, I,III,2710| har tid til overs: man tar seg tid til å være til for Herren,
1228 IV, I,III,2710| er alltid mulig å samle seg i stille bønn, uansett helsetilstand,
1229 IV, I,III,2712| Gud. Stille bønn er å gi seg over, ydmyk og fattig, til
1230 IV, I,III,2713| mennesket, Guds bilde, "likt med seg selv".~
1231 IV, I,III,2716| barnet som kjærlig klynger seg til sin Far. Stille bønn
1232 IV, I,III,2719| kjærlighetsfellesskap som bærer i seg liv for de mange, i den
1233 IV, I,III,2719| mange, i den monn den finner seg i å forbli i troens natt.
1234 IV, I,III,2723| Målet med den er å tilegne seg det som det mediteres over
1235 IV, I,III,2726| Ifølge noen dreier det seg ganske enkelt om en psykologisk
1236 IV, I,III,2726| anstrengelse for å konsentrere seg slik at man kan oppnå et
1237 IV, I,III,2726| ubevisst tenker, lar ikke bønn seg forene med deres mange gjøremål:
1238 IV, I,III,2727| denne verden"; disse trenger seg inn i oss dersom vi ikke
1239 IV, I,III,2728| såret stolthet som forherder seg på grunn av vår uverdighet
1240 IV, I,III,2729| bønn kan distraksjon melde seg angående ordene og deres
1241 IV, I,III,2731| rene og skjære tro holder seg nær til Jesus mens Han engstes
1242 IV, I,III,2732| vår mangel på tro. Den gir seg sjelden uttrykk i form av
1243 IV, I,III,2732| erklært vantro. Den gjør seg mere gjeldende i form av
1244 IV, I,III,2732| begynner å be, melder det seg tusen formentlig presserende
1245 IV, I,III,2733| bakside. Den ydmyke undrer seg ikke over sin skrøpelighet,
1246 IV, I,III,2734| største vanskeligheten melder seg når man ber om noe, enten
1247 IV, I,III,2734| man ber om noe, enten for seg selv eller for andre. Det
1248 IV, I,III,2737| når Skriften sier: For seg alene krever Gud den ånd
1249 IV, I,III,2741| Den Hellige Ånd selv som i seg inneslutter alle gaver.~
1250 IV, I,III,2745| uadskillelige, for det dreier seg om samme kjærlighet og samme
1251 IV, I,III,2748| tiden, kjærligheten som gir seg hen og synden som forråder
1252 IV, I,III,2749| som Hans offer, strekker seg helt til tidenes ende. Bønnen
1253 IV, I,III,2749| og samtidig uttrykker Han seg med full friheti kraft av
1254 IV, I,III,2749| kjød. Sønnen som gjorde seg til tjener, er Herren, Pantokratôr.
1255 IV, II,0,2761 | Hver enkelt kan altså vende seg til himmelen og be etter
1256 IV, II,0,2763 | bergprekenen.Og Fadervår befinner seg midt i denne forkynnelsen.
1257 IV, II,0,2769 | kommentarer til Fadervår retter seg til katekumener og neofytter.
1258 IV, II,0,2777 | orientalske liturgier benytter seg av lignende uttrykksmåter
1259 IV, II,0,2783 | 2783 Slik har det seg at ved Herrens bønn åpenbares
1260 IV, II,0,2785 | de små" Faderen åpenbarer seg (Matt 11, 25):~Dette er
1261 IV, II,0,2807 | hellig måte. Slik har det seg at under tilbedelse blir
1262 IV, II,0,2810 | ledsaget det,forplikter Gud seg selv, men uten å avsløre
1263 IV, II,0,2811 | er langmodig, vender de seg bort fra Israels hellige
1264 IV, II,0,2814 | skaperverket (...). Det dreier seg om det navn som bringer
1265 IV, II,0,2818 | Herrens bønn dreier det seg først og fremst om Gudsrikets
1266 IV, II,0,2824 | smertes bønn slutter Han seg helt til denne viljen: "
1267 IV, II,0,2824 | 22, 43).Derfor gav Jesus "seg selv for våre synders skyld (...)
1268 IV, II,0,2832 | riket få jorden til å heve seg ved Kristi Ånd.Det skal
1269 IV, II,0,2833 | 2833 (Det dreier seg om "vårt" brød, "ett" for "
1270 IV, II,0,2835 | det ansvar den fører med seg, gjelder også en annen form
1271 IV, II,0,2836 | det i første rekke dreier seg om Hans Ord og Hans Sønns
1272 IV, II,0,2842 | Herren dersom det dreier seg om å etterligne Guds forbilde
1273 IV, II,0,2842 | utenfra. Men det dreier seg om et livssamkvem som kommer "
1274 IV, II,0,2843 | hjertet" alt utspiller seg og avgjøres. Det står ikke
1275 IV, II,0,2843 | men det hjerte som åpner seg for Den Hellige Ånd, omdanner
1276 IV, II,0,2845 | guddommelig opphav.Dreier det seg om krenkelser (om "synder"
1277 IV, II,0,2845 | fra alteret for å forsone seg med sin bror, slik at Gud
1278 IV, II,0,2851 | dia-bolos) er den som "legger seg imellom" Guds plan og Hans "
1279 IV, II,0,2853 | time da Jesus frivillig gav seg i dødens vold for å gi oss
1280 IV, II,0,2855 | Denne verdens fyrste tilla seg selv løgnaktig tre titler,
1-500 | 501-1000 | 1001-1280 |