1-500 | 501-1000 | 1001-1150
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,10 | tradendæ" (1979), vitner om det. Den ekstraordinære
2 Frd, 0,0,10 | bispesynodes sesjon i 1985 bad om at "det måtte utarbeides
3 Frd, 0,0,10 | av hele den katolske lære om tro og moral".Den Hellige
4 Frd, 0,0,20 | viser at det dreier seg om bemerkninger av historisk
5 Frd, 0,0,20 | eller at det dreier seg om læremessige tilleggsdrøftinger.~
6 Frd, 0,0,23 | fordypelse av kunnskapen om troen. Av den grunn stiler
7 Frd, 0,0,25 | det ikke av veien å minne om det pastorale prinsipp som
8 I, I,I,28 | de skulle søke Gud, i håp om at de skulle kunne famle
9 I, I,I,30 | Herren" (Sal 105, 3). Selv om mennesket kan glemme eller
10 I, I,I,30 | i seg selve vitnesbyrdet om sin synd og det vitnesbyrd
11 I, I,I,31 | som fører til kunnskap om Ham. Disse kalles også "
12 I, I,I,32 | universets opphav og mål.~Om hedningene sier den hellige
13 I, I,I,32 | Det som kan erkjennes om Gud, ligger jo åpent for
14 I, I,I,33 | og lykke, spør mennesket om Gud finnes. I alt dette
15 I, I,I,34 | og mennesket vitner altså om at de i seg selv hverken
16 I, I,I | III. Kunnskap om Gud ifølge Kirken~
17 I, I,I,37 | av fornuftens lys:~Selv om den menneskelige fornuft,
18 I, I,I,37 | en sann og viss kunnskap om en personlig Gud som beskytter
19 I, I,I,37 | verden ved sitt forsyn, og om en naturlig lov som Skaperen
20 I, I,I | IV. Hvordan kan man tale om Gud?~
21 I, I,I,39 | til at det er mulig å tale om Gud til alle mennesker og
22 I, I,I,40 | 40 Fordi vår kunnskap om Gud er begrenset, er vår
23 I, I,I,40 | er begrenset, er vår tale om Ham det også. Vi kan kun
24 I, I,I,42 | menneskelige forestillinger om Ham. Våre menneskeord er
25 I, I,I,43 | 43Når vi taler om Gud, taler vi visselig på
26 I, I,I,43 | tale frem til Ham, selv om den ikke kan uttrykke Ham
27 I, I,I,43 | tydelighet",og også at "om Gud kan vi ikke fatte hva
28 I, I,I,46 | stand til å oppnå visshet om Guds eksistens, Han som
29 I, I,I,48 | er mulig for oss å tale om Gud på en reell måte med
30 I, I,I,48 | uendelige fullkommenhet, selv om vår begrensede tale ikke
31 I, I,II,54 | et vedvarende vidnesbyrd om seg selv. Han som vil åpne
32 I, I,II,55 | oppreiste dem og gav dem håp om frelse. Han har også stadig
33 I, I,II,64 | oppdrar Gud sitt folk i håpet om frelsen, i påvente av en
34 I, I,II,64 | Ester holdt levende håpet om Israels frelse. Den reneste
35 I, I,II,66 | herlighetfulle åpenbaring".Men selv om Åpenbaringen er avsluttet,
36 I, I,II,70 | syndefallet gav han dem løfte om frelse og om en pakt.~
37 I, I,II,70 | han dem løfte om frelse og om en pakt.~
38 I, I,II,75 | sin befaling til apostlene om at de skulle forkynne for
39 I, I,II,78 | hellige fedres lære vitner om det livgivende nærvær av
40 I, I,II,82 | betrodd til, i sitt "skjønn om det åpenbarte ikke henter
41 I, I,II,83 | Tradisjon det her er tale om, stammer fra apostlene og
42 I, I,II,83 | Nye Testamente selv vitner om den levende overlevering
43 I, I,II,85 | det alene, at oppdraget om autentisk å tolke Guds Ord
44 I, I,II,102 | enbårne Ord, hvor Han sier alt om seg selv:~~~~~~Husk at det er
45 I, I,II,112 | innhold og enhet". For selv om de bøker Skriften er sammensatt
46 I, I,II,113 | Kirken det levende minne om Guds Ord, og det er Den
47 I, I,II,119 | ville ikke tro på Evangeliet om ikke Den Katolske Kirkes
48 I, I,II,122 | forløsers (...) komme." "Selv om disse bøker inneholder enkelte
49 I, I,II,122 | forgjengelige elementer", vitner de om hele Guds pedagogikk og
50 I, I,II,122 | inneholder sublime læresetninger om Gud, en frelsesbringende
51 I, I,II,122 | frelsesbringende visdom om menneskelivet og en herlig
52 I, I,II,122 | endelig ligger mysteriet om vår frelse skjult i dem".~~~~~~
53 I, I,II,123 | alltid forkastet tanken om vrake Det Gamle Testamente
54 I, I,II,125 | er jo hovedvitnesbyrdet om vår forløsers, det menneskevordne
55 I, I,II,126 | at de alltid meddeler oss om Kristus hva som er sant
56 I, I,II,128 | ser typologien forvarsler om det Han fullbyrdet i tidens
57 I, I,II,133 | til å lære "den kunnskap om Jesus Kristus som overgår
58 I, I,II,133 | Skrifter. "For uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om
59 I, I,II,133 | om Skriftene er uvitenhet om Kristus" (St. Hieronymus)".~~~~~~
60 I, I,II,134 | guddommelige Skrift taler om Kristus, og hele den guddommelige
61 I, I,II,136 | deres skrifter lærer sant om frelsens sannhet.~~~~~~
62 I, I,III,146 | en håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke
63 I, I,III,147 | Testamente vitner i rikt monn om slik tro. Hebreerbrevet
64 I, I,III,154 | verdighet å tro det andre sier om seg selv og sine hensikter,
65 I, I,III,156 | vitnesbyrd ("argumenta") om Hans åpenbaring".Slik har
66 I, I,III,159 | 159Tro og vitenskap. "Selv om troen står over vitenskapen,
67 I, I,III,159 | hemmeligheter, ledes på et vis - om enn kanskje ubevisst - av
68 I, I,III,160 | ånd og sannhet; men selv om dette kallet er en samvittighetsforpliktelse,
69 I, I,III,160 | Kristus Jesus".For selv om Kristus oppfordret til tro
70 I, I,III,160 | aldri noen. "Han vitnet om sannheten, men Han ville
71 I, I,III,162 | Paulus advarer Timoteus om: "Kjemp den gode strid,
72 I, I,III,162 | Vi må bønnfalle Herren om å gi oss større tro;troen
73 I, I,III,166 | medmennesker, driver oss til å tale om vår tro til andre. Hver
74 I, I,III,169 | mor, og ikke på Kirken som om hun var opphav til vår frelse".
75 I, I,III,171 | Kirken som bevarer minnet om Kristi Ord, og som overleverer
76 I, I,III,172 | den er i ovebevisningen om at hele menneskeslekten
77 I, I,III,172 | Ireneus av Lyon, som vitner om denne tro, sier:~
78 I, I,III,173 | 173For Kirken, selv om den er spredt over hele
79 I, I,III,173 | apostlene og deres disipler, som om den bodde i ett og samme
80 I, I,III,173 | tror på samme måte, som om den hadde én og samme sjel
81 I, I,III,174 | 174For selv om tungemålene er forskjellige
82 I, II,0,190 | tredelt: "Først tales det om den første guddommelige
83 I, II,0,190 | vidunderlige skaperverk; dernest om den annen guddommelig Person
84 I, II,0,190 | forløsningsmysterium; til sist om den tredje guddommelige
85 I, II,I,199 | grunnleggende. Hele symbolet taler om Gud, og når det også taler
86 I, II,I,199 | Gud, og når det også taler om mennesket og om verden,
87 I, II,I,199 | også taler om mennesket og om verden, gjør det så i forbindelse
88 I, II,I,201 | skal sverge meg troskap. Om meg skal de si: "Bare hos
89 I, II,I,206 | men samtidig er det som om Han nekter å si det, og
90 I, II,I,208 | vårt hjerte til ro, selv om det fordømmer oss; for Gud
91 I, II,I,210 | kjærlighet.Når Moses ber om å få se Guds herlighet,
92 I, II,I,214 | sannhet. "Jeg vil synge om din godhet, din trofasthet,
93 I, II,I,215 | fristeren ved løgn sådde tvil om Guds ord, om Hans velvilje
94 I, II,I,215 | sådde tvil om Guds ord, om Hans velvilje og trofasthet.~
95 I, II,I,216 | Han kan gi sann kunnskap om hvordan alt det skapte forholder
96 I, II,I,217 | verden, er det "for å vitne om sannheten" (Joh 18, 37): "
97 I, II,I,220 | evig" (Jes 54, 8): "For om fjellene viker og haugene
98 I, II,I,230 | 230Selv om Gud åpenbarer seg, forblir
99 I, II,I,232 | Jeg tror" på spørsmålet om de bekjenner troen på Faderen
100 I, II,I,234 | ikke annet enn historien om ad hvilke veier og ved hvilke
101 I, II,I,235 | Kirken har uttrykt sin lære om dette mysterium (II), og
102 I, II,I,235 | sin frie beslutnings råd" om skapelse, forløsning og
103 I, II,I,239 | det på sin plass å minne om at Gud står høyt hevet over
104 I, II,I,239 | menneskelig forstand,selv om alt som kalles foreldre,
105 I, II,I,247 | 247Utsagnet om filioque var ikke en del
106 I, II,I,248 | fra".Her dreier det seg om en tillatt og komplementær
107 I, II,I,260 | ubevegelig og i fred som om min sjel allerede var i
108 I, II,I,272 | Undertiden virker det som om Gud er fraværende og ute
109 I, II,I,279 | Vi skal derfor først tale om Skaperen, dernest om skapelsen,
110 I, II,I,279 | tale om Skaperen, dernest om skapelsen, og til sist om
111 I, II,I,279 | om skapelsen, og til sist om syndefallet som Jesus Kristus,
112 I, II,I | I. Trosundervisning om skapelsen~
113 I, II,I,282 | hen?" Begge spørsmålene, om opprinnelsen og om endemålet,
114 I, II,I,282 | spørsmålene, om opprinnelsen og om endemålet, er uløselig forbundet
115 I, II,I,283 | 283Spørsmålet om verdens og menneskenes opprinnelse
116 I, II,I,283 | å berike våre kunnskaper om universets alder og dimensjoner,
117 I, II,I,283 | har gitt meg sikker viten om alt som er, så jeg kjenner
118 I, II,I,284 | det dreier seg ikke bare om å finne ut når og hvordan
119 I, II,I,285 | sitt eget på spørsmålet om alle tings opphav. I de
120 I, II,I,285 | forklaringsforsøkene viser at spørsmålet om alle tings opprinnelse er
121 I, II,I,286 | frem til svar på spørmålet om opprinnelsen til alt. At
122 I, II,I,286 | menneskelige fornufts lys,selv om denne erkjennelsesprosessen
123 I, II,I,287 | viktig å kjenne sannheten om skaperverket, ville Gud
124 I, II,I,287 | åpenbare for sitt folk alt om det som er nødvendig til
125 I, II,I,287 | ethvert menneske kan ha om Skaperen,åpenbarte Gud for
126 I, II,I,288 | som det første vitnesbyrd om Guds allmektige kjærlighet
127 I, II,I,288 | Derfor kommer sannheten om skapelsen stadig sterkere
128 I, II,I,289 | Den Hellige Skrift sier om skapelsen. Fra et litterært
129 I, II,I,289 | høytidelig kan fortelle sannheten om skapelsen, dens opphav og
130 I, II,I,289 | syndens tragedie og håpet om frelse. Disse ordene, når
131 I, II,I,289 | kilde for trosundervisning om "begynnelsens" mysterium:
132 I, II,I,289 | skapelse, syndefall, løfte om frelse.~
133 I, II,I,303 | gjør han" (Sal 115, 3); og om Kristus sies det: Han er
134 I, II,I,304 | seg i slike tilfeller ikke om noen primitiv talemåte,
135 I, II,I,304 | dyptseende måte å minne om at Gud er den høyeste og
136 I, II,I,315 | vitnesbyrd for all verden om Hans allmektige kjærlighet
137 I, II,I,315 | allmektige kjærlighet og om Hans visdom, - første gang
138 I, II,I,316 | 316Selv om skapelsen særlig var Faderens
139 I, II,I,329 | 329Om engler sier St. Augustin: ""
140 I, II,I,329 | naturen heter? - Ånd. Spør du om funksjonen? - Engel; etter
141 I, II,I,330 | og vilje: det dreier seg om personligeog udødeligeskapninger.
142 I, II,I,330 | av deres herlighet vitner om det.~~~~~~Kristus "med alle
143 I, II,I,331 | som de usynlige ting, - om det så er 'tronende vesener'
144 I, II,I,331 | gjort dem til budbærere om sitt råd til frelse: "Er
145 I, II,I,337 | hellige tekst lærer sannheter om skapelsen som er åpenbart
146 I, II,I,339 | sitt vis god og fullkommen. Om hvert av de verk som ble
147 I, II,I,350 | skapninger: "Englene støtter opp om alt som er godt for oss".~~~~~~
148 I, II,I,361 | 361Denne lov om menneskelig solidaritet
149 I, II,I,367 | ånd. Slik ber St. Paulus om at Gud må "med legeme, sjel
150 I, II,I,385 | og fremfor alt spørsmålet om det moralsk onde. Hvor kommer
151 I, II,I,385 | vi nærme oss spørsmålet om det ondes opprinnelse med
152 I, II,I,388 | realitet for dagen. Selv om Guds folk i Det Gamle Testamente
153 I, II,I,388 | elendighet i lys av fortellingen om syndefallet, slik den berettes
154 I, II,I,389 | 389Læren om den opprinnelige synd er
155 I, II,I,389 | baksiden" av Det Glade Budskap om at Jesus er alle menneskers
156 I, II,I,389 | Kristusmysteriet.~Hvordan fortellingen om syndefallet skal leses~
157 I, II,I,390 | 390Fortellingen om syndefallet (Gen 3) benytter
158 I, II,I,390 | billedspråk, men beretter om en avgjørende begivenhet
159 I, II,I,392 | 392Skriften taler om at disse englene hadde syndet.
160 I, II,I,394 | 394Skriften vitner om ond innflytelse fra ham
161 I, II,I,395 | Guds rike bygges opp. Selv om Satan virker i verden i
162 I, II,I,396 | av treet som gir kunnskap om godt og ondt, "for den dagen
163 I, II,I,396 | Treet som gir kunnskap om godt og ondt" (Gen 2, 17),
164 I, II,I,401 | Tradisjon minner stadig på nytt om syndens nærvær og allmenne
165 I, II,I,404 | analogi, fordi det dreier seg om en synd som er "pådratt",
166 I, II,I,405 | 405Selv om Adams synd er hver enkelts
167 I, II,I,406 | Trento i 1546,uttalt seg om innholdet i åpenbaringen
168 I, II,I,407 | 407Læren om den opprinnelige synd, forbundet
169 I, II,I,407 | herredømme over mennesket, selv om det forblir fritt. Den opprinnelige
170 I, II,I,410 | varsler det på lønnlig vis om seier over det onde og oppreisning
171 I, II,I,410 | inneholder det første forvarsel om en forløsende Messias, om
172 I, II,I,410 | om en forløsende Messias, om en kamp mellom slangen og
173 I, II,I,410 | mellom slangen og kvinnen, og om hennes etterkommers endelige
174 I, II,I,411 | avsnittet som et forvarsel om "den nye Adam",Han som ble "
175 I, II,I,411 | Protoevangeliet bærer bud om. Hun var den første som
176 I, II,II,422 | 5). Dette er "evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn" (
177 I, II,II,424 | Faderen tror og bekjenner vi om Jesus: "Du er Messias, Sønn
178 I, II,II,424 | Forkynne det glade budskap om Kristi uuttømmelige rikdom" (
179 I, II,II,425 | oss er det umulig å tie om det vi selv har sett og
180 I, II,II,425 | Det er livets Ord vi taler om. For livet åpenbarte seg,
181 I, II,II,425 | vi har sett det og vitner om det, og forkynner det for
182 I, II,II,427 | katekesen undervises det om Kristus, det menneskevordne
183 I, II,II,427 | alt annet undervises det om sett i forhold til Ham;
184 I, II,II,433 | den hellige Paulus sier om Jesus at "Ham har Gud stilt
185 I, II,II,434 | for alt det de ber Faderen om i Hans navn, gir Han dem (
186 I, II,II,440 | som Messias ved å varsle om at Menneskesønnen snart
187 I, II,II,441 | ikke dette nødvendigvis, om vi tolker tekstene bokstavelig,
188 I, II,II,442 | lignende måte når han forteller om sin omvendelse på veien
189 I, II,II,442 | skulle bringe budskapet om ham til hedningene" (Gal
190 I, II,II,443 | forveien hadde Han talt om seg selv som "Sønnen" som
191 I, II,II,446 | denne sterke betydningen om Faderen, men - og dette
192 I, II,II,446 | dette er det nye - også om Jesus, som slik blir anerkjent
193 I, II,II,451 | enten det nå dreier seg om oppfordring til bønn, "Herren
194 I, II,II,462 | Brevet til Hebreerne taler om det samme mysterium:~Derfor
195 I, II,II,470 | dette har den måttet minne om at Kristi menneskenatur
196 I, II,II,472 | vis kun kan få kunnskap om ved erfaring og læring.Dette
197 I, II,II,474 | sier seg å være uvitende om,det sier Han andre steder
198 I, II,II,486 | eksistere som menneske, selv om dette åpenbares først litt
199 I, II,II,487 | som den katolske tro tror om Maria, har sitt grunnlag
200 I, II,II,487 | grunnlag i det den tror om Kristus, mens det den lærer
201 I, II,II,487 | Kristus, mens det den lærer om Maria, igjen kaster lys
202 I, II,II,487 | kaster lys over det den tror om Kristus.~Marias forutbestemmelse~
203 I, II,II,491 | som bekjennes ved dogmet om den ubesmittede unnfangelse
204 I, II,II,492 | Sønnens fortjeneste".Mer enn om noen annen skapning kan
205 I, II,II,492 | annen skapning kan det sies om henne: "Gjennom Kristus
206 I, II,II,494 | forvisset som hun var om at "ingenting er umulig
207 I, II,II,497 | sier engelen til Josef om Maria, hans trolovede (Matt
208 I, II,II,498 | Man har også kunnet spørre om det ikke her dreier seg
209 I, II,II,498 | det ikke her dreier seg om legender eller teologiske
210 I, II,II,498 | Ignatius av Antiokia vitner om denne forbindelsen: "Denne
211 I, II,II,500 | 1). Det dreier seg altså om nære slektninger av Jesus,
212 I, II,II,507 | som purt og rent verner om den troskap den har lovet
213 I, II,II,512 | nevner ingenting uttrykkelig om mysteriene i Jesu skjulte
214 I, II,II,514 | Nesten ingenting blir fortalt om Hans liv i Nasaret, og til
215 I, II,II,520 | sin bønn vekker Han ønsket om å be,ved sin fattigdom kaller
216 I, II,II,521 | livstilstander, og ofte be Ham om å fullbyrde og fullføre
217 I, II,II,522 | vekker Han en vag forventning om slikt et komme.~
218 I, II,II,523 | Luk 1, 17), og vitner om Ham ved sin forkynnelse,
219 I, II,II,524 | Kirken fornyer forventningen om Messias' komme ved hvert
220 I, II,II,524 | troende spent forventning om Hans gjenkomst.Ved å feire
221 I, II,II,527 | Dette tegnet er et forvarsel om "Kristi omskjærelse", som
222 I, II,II,528 | tar imot Det Glade Budskap om frelsen gjennom inkarnasjonen.
223 I, II,II,529 | og "en herlighetsglans om ditt folk Israel", men også "
224 I, II,II,529 | tegn det skal stå strid om". Det smertens sverd som
225 I, II,II,529 | forutsies for Maria, varsler om det fullkomne og ene offer
226 I, II,II,530 | tilbakekomst fra Egyptminner om Israels utferdog viser at
227 I, II,II,534 | bryter Evangelienes taushet om Jesu skjulte år. Jesus antyder
228 I, II,II,534 | og Maria "gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte"
229 I, II,II,535 | forkynte "at folket måtte vende om og la seg døpe, for å få
230 I, II,II,541 | og Guds rike er nær. Vend om, og tro på evangeliet!"" (
231 I, II,II,548 | tegn Jesus gjør, vitner om at Faderen har sendt Ham.
232 I, II,II,548 | tro, gir Han det de ber om.Da bestyrker undergjerningene
233 I, II,II,548 | Faderens verk: de vitner om at Han er Guds Sønn.Men
234 I, II,II,553 | tilgi synder, til å dømme om læren og til å øve kirketukt.
235 I, II,II,554 | Elias trer frem og "talte om hans bortgang, om den skjebne
236 I, II,II,554 | talte om hans bortgang, om den skjebne han snart skulle
237 I, II,II,555 | Luk 24, 26), går veien om korset i Jerusalem. Moses
238 I, II,II,556 | Men den minner oss også om at "veien til Guds rike
239 I, II,II,558 | 558Jesus minner om martyrdøden til de profeter
240 I, II,II,558 | Hans hjerte lengter etter: "Om bare også du i dag hadde
241 I, II,II,559 | den ydmykhet som vitner om sannheten.Derfor er det
242 I, II,II,559 | til feiringen av minnet om Herrens påske.~
243 I, II,II,568 | utstråler i sakramentene: "håpet om herligheten" (Kol 1, 27).~~~~~~
244 I, II,II,569 | opp til Jerusalem, selv om Han visste at Han ville
245 I, II,II,574 | lovkyndige, enige seg i mellom om å få Ham ryddet av veien.
246 I, II,II,575 | tegn det skal stå strid om" (Luk 2, 34) hva de religiøse
247 I, II,II,575 | fariseere som advarer Ham om de farer som lurer.Jesus
248 I, II,II,575 | stilling de tilskrev budet om kjærlighet til Gud og nesten.~
249 I, II,II,576 | i Israel virket det som om Jesus handlet i strid med
250 I, II,II,577 | derfor - den som lar hånt om selv det aller ringeste
251 I, II,II,578 | derfor Israels barn ber Gud om tilgivelse for sine overtredelser
252 I, II,II,578 | helhet, slik St. Jakob minner om: "For den som feiler på
253 I, II,II,578 | overfor hele loven, selv om han holder hele resten av
254 I, II,II,579 | 579Prinsippet om overholdelsen av loven i
255 I, II,II,582 | oppfylte lovens bestemmelser om ren og uren mat, og som
256 I, II,II,582 | måte å tolke den på, selv om den ble støttet opp under
257 I, II,II,582 | gjelder særlig spørsmålet om sabbaten: Jesus minner om,
258 I, II,II,582 | om sabbaten: Jesus minner om, ofte med rabbinske argumenter,
259 I, II,II,583 | for å minne foreldrene om at Han må være der Hans
260 I, II,II,585 | det.Dette var et varsel om de siste tider som ble innledet
261 I, II,II,586 | legemlige døder et forvarsel om templets ødeleggelse som
262 I, II,II,587 | 587Om loven og templet i Jerusalem
263 I, II,II,587 | årsak til at det "stod strid omJesus fra Israels religiøse
264 I, II,II,590 | 6); eller når Han minner om at David kaller Messias (
265 I, II,II,591 | Guds nåde.Et slikt krav om omvendelse, sammenholdt
266 I, II,II,593 | Templet er et forvarsel om Hans mysterium. Når Han
267 I, II,II,595 | som trodde på ham", selv om deres tro nok var ufullkommen (
268 I, II,II,596 | langt fra enige seg imellom om hvordan de skulle forholde
269 I, II,II,597 | Gud eller forbannet, som om dette skulle fremgå av Den
270 I, II,II,601 | oppfyller særlig profetien om den lidende tjener.Jesus
271 I, II,II,603 | forkastet (av Gud), som om Han selv skulle ha syndet.
272 I, II,II,605 | noen, slik Jesus minner om i lignelsen om sauen som
273 I, II,II,605 | Jesus minner om i lignelsen om sauen som var mistet: "På
274 I, II,II,611 | minnet" (1 Kor 11, 25) om Hans offer. Jesus inneslutter
275 I, II,II,618 | mysterium på en måte som Gud vet om".Han oppfordrer sine disipler
276 I, II,II,626 | ene Ordets person, selv om de var adskilt fra hverandre.~~~~~~
277 I, II,II,627 | legeme fra forråtnelse".Om Kristus kan man både si: "
278 I, II,II,633 | onde eller rettferdige,selv om det ikke nødvendigvis betyr
279 I, II,II,633 | Jesus påpeker i lignelsen om den fattige Lasarus som
280 I, II,II,639 | 4). Apostelen taler her om den levende oppstandelsestradisjon
281 I, II,II,641 | de første til å bære bud om oppstandelsen til apostlene
282 I, II,II,642 | påskemorgen. Som vitner om den oppstandne er det de
283 I, II,II,642 | blant dem. Disse "vitner om Kristi oppstandelse"er først
284 I, II,II,643 | straks trodde på nyheten om oppstandelsen. Så langt
285 I, II,II,643 | viser seg for de elleve om kvelden påskedag, "bebreidet
286 I, II,II,644 | 17). Derfor er hypotesen om at oppstandelsen skal ha
287 I, II,II,646 | den hellige Paulus kan si om Kristus at Han er "det himmelske
288 I, II,II,647 | overgangen til et annet liv. Selv om oppstandelsen aldri så mye
289 I, II,II,656 | forstand at det dreier seg om Kristi menneskenatur som
290 I, II,II,659 | fortrolighetog underviser dem om Guds rike,forblir Hans herlighet
291 I, II,II,661 | oss, sine lemmer, visshet om at vi skal følge etter der
292 I, II,II,662 | korset betyr og varsler om himmelfartens opphøyelse
293 I, II,II,664 | nå av er apostlene vitner om riket som det "ikke skal
294 I, II,II,666 | legeme, kan leve i håpet om en dag å være sammen med
295 I, II,II,670 | denne verden ved den sanne om enn ufullkomne hellighet
296 I, II,II,671 | hemmelighetsfulle makter,selv om Kristi påske, dypest sett,
297 I, II,II,673 | vært nær forestående,selv om "det ikke tilkommer dere
298 I, II,II,673 | som helst finne sted,selv om den blir "holdt tilbake",
299 I, II,II,674 | fatt et nytt sinn og vend om, for at deres synder kan
300 I, II,II,674 | inne - den som Gud har talt om fra de eldste tider, gjennom
301 I, II,II,678 | Jesus i sin forkynnelse om dommen på den siste dag.
302 I, II,II,678 | Holdningen til nesten vil avsløre om man har tatt imot eller
303 I, II,II,682 | dets gjerninger og etter om det har sagt ja eller nei
304 I, II,III,683 | seg Faderen, for kunnskap om Faderen, det er Sønnen,
305 I, II,III,683 | det er Sønnen, og kunnskap om Guds Sønn erverves ved Den
306 I, II,III,687 | levende Ord, men sier intet om seg selv. Han som "talte
307 I, II,III,688 | fremdeles så levende vitner om; i Kirkens læreembede som
308 I, II,III,696 | 16), den Ånd Jesus taler om når Han sier: "For å sette
309 I, II,III,700 | demoner ut" (Luk 11, 20). Om Guds lov ble skrevet på
310 I, II,III,702 | ved profetene", vil si oss om Kristus.~Ved "profetene"
311 I, II,III,708 | Ånd. Salmenes sukk vitner om det.~(Teksten i dette avsnittet
312 I, II,III,710 | de tydeligste forvarsler om Kirken.~Forventningen om
313 I, II,III,710 | om Kirken.~Forventningen om Messias og hans Ånd~
314 I, II,III,711 | retning av forventningen om Messias, den andre i retning
315 I, II,III,711 | andre i retning av løftet om en ny Ånd, og begge løper
316 I, II,III,711 | landet,som venter i håpet om "Israels trøst" og "Jerusalems
317 I, II,III,711 | Jesus fullbyrder profetiene om Ham. Her skal vi begrense
318 I, II,III,712 | Ånden som gir kunnskap om Herren~og frykt for ham.~
319 I, II,III,715 | profettekster som direkte taler om at Den Hellige Ånd skal
320 I, II,III,719 | vitne; han skulle vitne om lyset" (Joh 1, 7).For øynene
321 I, II,III,721 | lest de vakreste tekstene om visdommenmed henblikk på
322 I, II,III,727 | det som angår Jesu løfte om Den Hellige Ånd, og Åndens
323 I, II,III,728 | disiplene taler Han åpent om Ham angående bønnog det
324 I, II,III,729 | Han skal undervise oss om alt og minne oss om alt
325 I, II,III,729 | oss om alt og minne oss om alt det Kristus har sagt
326 I, II,III,729 | har sagt oss, og vil vitne om Ham; Ånden skal føre oss
327 I, II,III,729 | skal Han overbevise den om synd, om rettferd og om
328 I, II,III,729 | overbevise den om synd, om rettferd og om dom.~
329 I, II,III,729 | om synd, om rettferd og om dom.~
330 I, II,III,737 | Herre for dem, minner dem om det Han har sagt og åpner
331 I, II,III,738 | for å forkynne og vitne om, for å gjøre nærværende
332 I, II,III,738 | hverandre og med Gud. For selv om vi hver for oss er mange,
333 I, II,III,738 | for oss er mange, og selv om Kristus gjør det slik at
334 I, II,III,748 | derfor et brennende ønske om å opplyse alle mennesker
335 I, II,III,748 | dogmatiske konstitusjon om Kirken". Slik viser konsilet
336 I, II,III,748 | konsilet at trosartikkelen om Kirken avhenger helt av
337 I, II,III,749 | 749Leddet om Kirken avhenger også helt
338 I, II,III,749 | også helt av trosartikkelen om Den Hellige Ånd som kommer
339 I, II,III,751 | sammenkalling". Det brukes om folkeforsamlinger,vanligvis
340 I, II,III,753 | hvilke åpenbaringen taler om Kirkens uuttømmelige mysterium.
341 I, II,III,754 | være dens hyrde;og selv om de ledes av menneskelige
342 I, II,III,768 | gaver og tro mot Hans bud om kjærlighet, ydmykhet og
343 I, II,III,771 | smykker.~~~~~~Kirken - mysteriet om menneskenes forening med
344 I, II,III,772 | Kristus i dere, håpet om herligheten!" (Kol 1, 27).~
345 I, II,III,776 | og virkeliggjør mysteriet om Guds kjærlighet til menneskene"
346 I, II,III,782 | Folkets lov er det nye bud om å elske slik som Kristus
347 I, II,III,787 | sine lidelser.Jesus taler om et enda nærmere fellesskap
348 I, II,III,791 | Følgelig lider alle lemmer med om det ene lider; og hvis ett
349 I, II,III,791 | er det ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om
350 I, II,III,791 | om jøde eller hellener, om slave eller fribåren, om
351 I, II,III,791 | om slave eller fribåren, om mann eller kvinne; for dere
352 I, II,III,795 | den troendes sunne sans: "Om Jesus Kristus og Kirken
353 I, II,III,796 | som består av mange. (...) Om det nå er hodet som taler,
354 I, II,III,796 | er hodet som taler, eller om det er lemmene, så er det
355 I, II,III,796 | skjønner, er det riktignok tale om to personer, og allikevel
356 I, II,III,800 | forutsetning av at det dreier seg om gaver som virkelig stammer
357 I, II,III,812 | første Vatikankonsil minner om dette: "På grunn av sin
358 I, II,III | Det underfulle mysterium om Kirkens enhet"~~~~~~~
359 I, II,III,816 | annet Vatikankonsils dekret om økumenikk forklarer: "For
360 I, II,III,820 | var dette Jesus selv bad om i sin lidelses time, og
361 I, II,III,820 | ber uten opphør Faderen om enhet mellom sine disipler: "
362 I, II,III,820 | meg" (Joh 17, 21). Ønsket om finne tilbake til enhet
363 I, II,III,825 | Kirken forlenet med en sann, om enn ufullkommen hellighet".
364 I, II,III,832 | I disse menigheter, selv om de ofte er små og fattige,
365 I, II,III,835 | lokalkirkene. Det er snarere tale om at Kirken, som er allmenn
366 I, II,III,838 | med Den Katolske Kirke, om dette enn ikke er fullkomment".
367 I, II,III,840 | mål, nemlig forventningen om Messias' komme (eller gjenkomst).
368 I, II,III,846 | til tross for sin viten om at Den Katolske Kirke er
369 I, II,III,847 | uten at det kan være tale om feil fra deres side, er
370 I, II,III,847 | deres side, er uvitende om Kristus og Hans Kirke:~For
371 I, II,III,847 | uforskyldt er uten kunnskap om Kristi Evangelium og Hans
372 I, II,III,848 | 848Selv om Gud kan føre mennesker,
373 I, II,III,851 | tider har forstått kravet om å drive misjon og hentet
374 I, II,III,851 | fordi Kirken tror på planen om alle menneskers frelse at
375 I, II,III,860 | være de utvalgte vitner om Herrens oppstandelse og
376 I, II,III,863 | del i denne utsendelsen, om enn på forskjellig vis. "
377 I, II,III,867 | hellighetens Ånd gir den liv. Selv om den inneslutter syndere
378 I, II,III,870 | kommunion med ham, selv om flere elementer av hellighet
379 I, II,III,873 | som ved å avlegge løfter om å leve etter de evangeliske
380 I, II,III,875 | på en man ikke har hørt om? Eller hvordan skal en kunne
381 I, II,III,877 | avglans og et vitnesbyrd om samfunnet de guddommelige
382 I, II,III,878 | et personlig preg. Selv om Kristi tjenere handler i
383 I, II,III,891 | forkynner en læresetning om tro eller moral (...). Den
384 I, II,III,891 | ufeilbarlighet Kirken har fått løfte om, er også til stede hos biskopene
385 I, II,III,892 | en trostilslutning, selv om det står i forlengelsen
386 I, II,III,895 | umiddelbare foresatte, selv om utøvelsen av den i siste
387 I, II,III,895 | men stadfester og verner om den. Den skal utøves i samfunn
388 I, II,III,896 | virksomhet. I bevissthet om sine egne skrøpeligheter
389 I, II,III,899 | påkrevet når det dreier seg om å klarlegge og finne måter
390 I, II,III,899 | stadig klarere bevissthet om, ikke bare at de tilhører
391 I, II,III,903 | kan også legfolk, selv om de ikke er lektorer eller
392 I, II,III,905 | også anledninger til å tale om Kristus og forkynne Ham
393 I, II,III,907 | med den, under forbehold om troens og moralens ukrenkelighet
394 I, II,III,913 | denne måten både et vitne om og et levende redskap for
395 I, II,III,914 | at noen avlegger løfter om å leve etter de evangeliske
396 I, II,III,914 | Kirkens liv og hellighet, selv om den ikke inngår i dens hierarkiske
397 I, II,III,915 | lydighet. Det er løftet om å leve i pakt med disse
398 I, II,III,916 | vitne og forkynne i Kirken om den kommende verdens herlighet.~~~~~~
399 I, II,III,920 | avlegge offentlige løfter om å leve etter de evangeliske
400 I, II,III,923 | uttrykk for et hellig forsett om å følge Kristus enda nærmere,
401 I, II,III,925 | gudstjenestlige side, ved at løftene om å leve etter de evangeliske
402 I, II,III,925 | fellesliv og ved vitnesbyrdet om foreningen mellom Kristus
403 I, II,III,926 | Gud, ved å avlegge løfte om å etterleve rådene. Slik
404 I, II,III,927 | begynner.Historien vitner om hvilken stor fortjeneste
405 I, II,III,929 | surdeig".Deres "vitnesbyrd om kristen livsførsel" har
406 I, II,III,931 | vis. De som avgir løfte om å leve etter de evangeliske
407 I, II,III,932 | et strålende vitnesbyrd om "at verden ikke kan forvandles
408 I, II,III,933 | denne verden; den vitner om det nye og evige liv som
409 I, II,III,933 | forløsningsverk vant og bærer bud om den fremtidige oppstandelse
410 I, II,III,934 | som, ved å avlegge løfter om å leve etter de evangeliske
411 I, II,III,944 | kjennetegnes ved offentlige løfter om å leve etter de evangeliske
412 I, II,III,944 | etter de evangeliske råd om fattigdom, kyskhet og lydighet
413 I, II,III,953 | med sin død" (Rom 14, 7). "Om ett lem lider, så lider
414 I, II,III,953 | lider alle lemmene med; og om ett lem æres, så gleder
415 I, II,III,954 | Han er"":~~~~~~Og alle, selv om det er i forskjellig grad
416 I, II,III,958 | avdøde. "I klar bevissthet om dette fellesskapet innenfor
417 I, II,III,958 | tanke å be for de avdøde om at de skal løses fra sine
418 I, II,III,971 | og trengsler. (...) Selv om denne dyrkelse setter Maria
419 I, II,III,971 | vesensforskjellig fra, ja, støtter opp om den tilbedelse som rettes
420 I, II,III,972 | 972Etter å ha talt om Kirken - dens opphav, dens
421 I, II,III,976 | Motta Den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder,
422 I, II,III,976 | deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast
423 I, II,III,976 | derfor tilstrekkelig å minne om noen grunnelementer).~
424 I, II,III,979 | botferdige syndenes forlatelse, om de så hadde syndet inntil
425 I, II,III,981 | folkeslag, at de skal vende om og få sine synder tilgitt" (
426 I, II,III,982 | vidt gap for den som vender om fra sin synd.~~~~~~
427 I, II,III,983 | noe håp, ingen forhåpning om et evig liv og en evig befrielse.
428 I, II,III,992 | litt for sitt folk. Håpet om de dødes legemlige oppstandelse
429 I, II,III,992 | sitt håp til Guds løfter om at han skal reise oss opp
430 I, II,III,994 | livet igjen.Slik varsler Han om sin egen oppstandelse, som
431 I, II,III,995 | vitne er å være et "vitne om hans oppstandelse" (Apg
432 I, II,III,995 | 10, 41). Det kristne håp om oppstandelsen er preget
433 I, II,III,997 | forblir i forventningen om å gjenforenes med sitt herliggjorte
434 I, II,III,1002| 1002 Om det er så at Kristus skal
435 I, II,III,1004| verdigheten følger kravet om respekt for sin egen kropp,
436 I, II,III,1007| hektisk, for bevisstheten om vår dødelighet minner om
437 I, II,III,1007| om vår dødelighet minner om at vi kun har en stakket
438 I, II,III,1008| av menneskets synd.Selv om mennesket av natur var dødelig,
439 I, II,III,1008| mennesket ville ha unngått om det ikke hadde syndet",er
440 I, II,III,1009| menneskets tilværelse. Men selv om Han fikk kjenne dødens gru,
441 I, II,III,1010| dette ordet står ved makt: Om vi engang døde med ham,
442 I, II,III,1014| burde du forholde deg som om du skulle dø i dag. Var
443 I, II,III,1018| ville ha unngått (...) om det ikke hadde syndet".~~~~~~
444 I, II,III,1020| siste gang har uttalt ordene om syndsforlatelse fra Kristus
445 I, II,III,1021| Det Nye Testamente taler om dommen først og fremst i
446 I, II,III,1021| gjerninger og tro. Lignelsen om den fattige Lasarusog Kristi
447 I, II,III,1021| Det Nye Testamente,taler om en sjelens siste bestemmelse
448 I, II,III,1023| blitt renset etter døden, om det da hadde vært eller
449 I, II,III,1027| Skriften taler til oss om det i form av bilder: liv,
450 I, II,III,1030| renset, gjennomgår - selv om deres evige frelse er sikret -
451 I, II,III,1031| visse skriftsteder,taler om en rensende ild (skjærsild):~
452 I, II,III,1033| Vår Herre advarer oss om at vi vil bli skilt fra
453 I, II,III,1034| 1034 Jesus taler ofte om "gehenna" hvor "ilden aldri
454 I, II,III,1036| Hellige Skrift og Kirkens lære om helvetet er en formaning
455 I, II,III,1036| helvetet er en formaning om det ansvar mennesket må
456 I, II,III,1037| bønner bønnfaller Kirken om Guds barmhjertighet, Han
457 I, II,III,1038| skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille
458 I, II,III,1039| sannheten, skal sannheten om hvert menneskes forhold
459 I, II,III,1040| til å si sitt siste ord om hele historiens gang. Da
460 I, II,III,1041| 1041 Budskapet om dommedag kaller til omvendelse
461 I, II,III,1041| salige håp" (Tit 2, 13) om Herrens gjenkomst "den dag
462 I, II,III | VI. Håpet om nye himler og en ny jord~
463 I, II,III,1050| fått et usvikelig løfte om evig liv.~~~~~~Kort sagt~
464 I, II,III,1054| renset, gjennomgår - selv om deres evige frelse er sikret -
465 I, II,III,1056| advarer Kirken de troende om "den evige døds triste og
466 I, II,III,1058| 1058 Kirken ber om at ingen må gå tapt: "Herre,
467 I, II,III,1058| noensinne skilles fra deg." Selv om det er sant at ingen kan
468 I, II,III,1062| hvorfor "Amen" kan brukes om Guds trofasthet mot oss
469 I, II,III,1062| Guds trofasthet mot oss og om vår tillit til Ham.~
470 I, II,III,1064| hver dag i det for å se om du tror alt det du sier
471 II, 0,III,1068| av det og bære vitnesbyrd om det i verden:~Gjennom liturgien -
472 II, 0,III,1070| alt dette dreier det seg om tjeneste for Gud og mennesker.
473 II, I,I,1079 | fra det liturgiske dikt om skapelsens morgen til det
474 II, I,I,1081 | utvalgte folks liturgi, minner om Guds velsignelser, samtidig
475 II, I,I,1083 | beredt", og bønnfaller Ham om å sende Den Hellige Ånd
476 II, I,I,1085 | 12). Det dreier seg her om en virkelig begivenhet som
477 II, I,I,1086 | det liturgiske liv kretser om".~~~~~~
478 II, I,I,1092 | møte dens Herre; Han minner om og åpenbarer Kristus for
479 II, I,I,1093 | og fremfor alt minnet om de frelsesbegivenheter og
480 II, I,I,1094 | bilder" (typoi) som varslet om Ham gjennom hendelser, ord
481 II, I,I,1094 | syndfloden og Noas ark varsel om frelsen ved dåpen,på samme
482 II, I,I,1094 | ørkenen var et forvarsel om eukaristien, "det sanne
483 II, I,I,1096 | liturgi. Bedre kunnskap om det jødiske folks tro og
484 II, I,I,1096 | hos jødene dreier det seg om historiens påske, rettet
485 II, I,I,1096 | fremtiden; hos de kristne om påsken som fullbragt i Kristi
486 II, I,I,1096 | død og oppstandelse, selv om den fremdeles venter på
487 II, I,I,1098 | Den Hellige Ånd minner om Kristi mysterium~
488 II, I,I,1099 | Ånden og Kirken samarbeider om å gi Kristus og Hans frelsesverk
489 II, I,I,1100 | den liturgiske forsamling om meningen med frelsesbegivenheten
490 II, I,I,1103 | Hellige Ånd forsamlingen om alt det Kristus har gjort
491 II, I,I,1104 | liturgi minner ikke bare om de begivenheter som frelste
492 II, I,I,1105 | presten bønnfaller Faderen om å sende Den Helliggjørende
493 II, I,I,1109 | Epiklesen er også en bønn om at den liturgiske forsamlings
494 II, I,I,1112 | å møte Kristus; å minne om Kristus og gi Ham til kjenne
495 II, I,I,1121 | overfor nåden, som løfte om og sikkerhet for Guds beskyttelse
496 II, I,I,1122 | folkeslag, at de skal vende om og få sine synder tilgitt" (
497 II, I,I,1122 | eftersom det jo drejer sig om sakramenter, der formidler
498 II, I,I,1130 | forutser, jeg mener som varsler om den kommende herlighet".~~~~~~
499 II, I,II,1135 | skal det derfor dreie seg om feiringen av Kirkens sakramenter.
500 II, I,II,1135 | spørsmål de troende stiller om den:~ Hvem feirer? Hvordan
1-500 | 501-1000 | 1001-1150 |