1-500 | 501-890
Part,Section,Chapter,Number
1 Frd, 0,0,9 | Tridentinerkonsilet utgjør her et eksempel som fortjener å
2 Frd, 0,0,9 | Bellarmin, førte det til at et stort antall katekismer
3 Frd, 0,0,10 | utarbeides en katekisme eller et kompendium av hele den katolske
4 Frd, 0,0,10 | dette ønske svarer helt til et virkelig behov, både i Kirken
5 Frd, 0,0,12 | hyrder. Den rekkes dem som et redskap til å fylle oppgaven
6 Frd, 0,0,16 | veier som fører til den: et liv i rettsinn og frihet,
7 Frd, 0,0,18 | Den må derfor leses som et hele. Tallhenvisningene
8 Frd, 0,0,19 | Disse bibelhenvisningene er et arbeidsredskap for katekesen.~
9 I, I,0,26 | som Han innhyller det i et overveldende lys for å opplyse
10 I, I,I,27 | og opprettholder det. Og et liv som fullt ut bygger
11 I, I,I,28 | man kan kalle mennesket et religiøst vesen:~Av én og
12 I, I,I,30 | fornuft, sin viljes rettsinn, "et rettskaffent hjerte", i
13 I, I,I,35 | mennesket for å føre det inn i et fortrolig samkvem og gi
14 I, I,I,44 | etter sin natur og sitt kall et religiøst vesen. Mennesket
15 I, I,I,44 | til Gud og kan ikke leve et menneskeverdig liv uten
16 I, I,II,52 | 52 Gud, som "bor i et utilgjengelig lys" (1 Tim
17 I, I,II,54 | menneskene i skaperverket et vedvarende vidnesbyrd om
18 I, I,II,58 | prestekongen Melkisedeksom er et bilde på Kristus,eller de
19 I, I,II,67 | etterleve denne åpenbaringen på et visst tidspunkt i historien.
20 I, I,II,68 | menneskene. Slik gir Han et endegyldig og overveldende
21 I, I,II,80 | guddommelige kilde, smelter på et vis sammen og arbeider mot
22 I, I,II,90 | Der finnes en viss orden, et visst "hierarki", mellom
23 I, I,II,97 | pilegrimsvandring betrakter Gud som i et speil, Han som er opphav
24 I, I,II,108 | Guds Ords religion, "ikke et skrevet og taust ord, men
25 I, I,II,111 | er inspirert, finnes det et annet tolkningsprinsipp
26 I, I,II,113 | levende Tradisjon". Ifølge et ordtak fra Fedrene kan Skriften
27 I, I,II,117 | gjennom Det Røde Hav er et tegn på Kristi seier, og
28 I, I,II,117 | sett er Kirken på jorden et tegn på det himmelske Jerusalem.~
29 I, I,II,118 | 118Et middelaldervers sammenfatter
30 I, I,II,129 | seg stadig på det.Ifølge et gammelt ordtak er Det Nye
31 I, I,II,141 | er en lykt for min fot, et lys på min vei" (Sal 119,
32 I, I,III,150 | kristen forstand både er et personlig ja til Gud og
33 I, I,III,150 | enn det å ha tiltro til et menneske. Det er verdig
34 I, I,III,154 | slik at vi kan gå inn i et gjensidig forhold til dem.
35 I, I,III,154 | slik at vi kan gå inn i et nært fellesskap med Ham.~
36 I, I,III,158 | sine gaver".Eller, etter et munnhell fra St. Augustin: "
37 I, I,III,159 | hemmeligheter, ledes på et vis - om enn kanskje ubevisst -
38 I, I,III,163 | troens velsignelser, som i et speilbilde, er det som vi
39 I, I,III,164 | og vi kjenner Gud "som i et speil, et gjenskinn" og "
40 I, I,III,164 | kjenner Gud "som i et speil, et gjenskinn" og "glimtvis" (
41 I, I,III,166 | Hver enkelt troende er som et ledd i den lange kjede av
42 I, I,III,175 | lik en kostbar skatt i et vakkert kar, forynges den
43 I, II,0,185 | Fellesskap i tro krever et felles trosspråk som er
44 I, II,0,186 | for alle.Men allerede på et tidlig stadium ønsket Kirken
45 I, II,0,186 | måte som sennepskornet i et bitte lite frø bærer i seg
46 I, II,0,186 | bitte lite frø bærer i seg et stort antall grener, slik
47 I, II,0,188 | av en gjenstand (f. eks. et segl) som var brutt i to,
48 I, II,0,188 | Troens symbol er derfor et gjenkjennelses- og fellesskapstegn
49 I, II,0,188 | en sammenfatning eller et resymé. Symbolet er altså
50 I, II,I,203 | meningen med hans liv. Gud har et navn. Han er ikke en upersonlig
51 I, II,I,206 | ved. Dette Guds navn er et mysterium, slik Gud selv
52 I, II,I,208 | for jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant
53 I, II,I,209 | åpenbarte navn erstattet med et annet, nemlig "Herren" (
54 I, II,I,210 | villig til å gå sammen med et slikt troløst folk. Slik
55 I, II,I,212 | forblir. De skal slites som et klesplagg (...), men dine
56 I, II,I,214 | Disse to begrepene gir et samlet uttrykk for den rike
57 I, II,I,225 | skapt i Guds "bilde, som et avbilde av" Ham (Gen 1,
58 I, II,I,230 | åpenbarer seg, forblir Han et ugjennomtrengelig mysterium: "
59 I, II,I,237 | Treenigheten er i streng forstand et trosmysterium, det vil si
60 I, II,I,237 | som Hellig Treenighet er et mysterium som er utilgjengelig
61 I, II,I,251 | som nå også skulle betegne et uutsigelig mysterium, "uendelig
62 I, II,I,284 | betraktelig på grunn av et spørsmål av en annen orden,
63 I, II,I,284 | anonym nødvendighet, eller av et transcendent vesen som er
64 I, II,I,285 | verden, ond og resultatet av et fall, slik at den bør forkastes
65 I, II,I,286 | at verden er blitt til på et ord fra Gud, - det vil si,
66 I, II,I,289 | Skrift sier om skapelsen. Fra et litterært synspunkt kan
67 I, II,I,298 | menneskers sjel ved å skape et rent hjerte i demog til
68 I, II,I,306 | skapninger. Dette er ikke et svakhetstegn, men tvertimot
69 I, II,I,306 | svakhetstegn, men tvertimot et tegn på den allmektige Guds
70 I, II,I,307 | mulighet til å virke innenfor et årsaksforhold, i frihet
71 I, II,I,309 | ikke noe lettvint svar på et slikt spørsmål, like påtrengende
72 I, II,I,309 | de også kan si nei til - et fryktinngydende mysterium.
73 I, II,I,309 | budskap som ikke delvis er et svar på det ondes problem.~
74 I, II,I,312 | kan snu følgene av selv et moralsk onde som Hans skapninger
75 I, II,I,324 | moralsk onde å eksistere, er et mysterium Han kaster lys
76 I, II,I,339 | gjenspeiler hver på sin måte et glimt av Guds uendelige
77 I, II,I,340 | skapningene skulle stå i et innbyrdes avhengighetsforhold
78 I, II,I,342 | vel en sau i forhold til et menneske?" (Matt 12, 12)~
79 I, II,I,343 | uttrykker dette ved å sette et klart skille mellom menneskets
80 I, II,I,344 | deg, du Høyeste, er han et bilde!... ~Lovet være du,
81 I, II,I,354 | avledes av tingenes natur, er et klokt prinsipp og en moralens
82 I, II,I,359 | sier han, ble skapt som et menneskelig vesen som fikk
83 I, II,I,359 | som fikk liv; den siste er et åndelig vesen som gir liv.
84 I, II,I,360 | alle mennesker består av et materielt legeme og en åndelig
85 I, II,I,362 | skapt i Guds bilde, er et vesen som både er legeme
86 I, II,I,365 | den materielle kropp er et levende menneskelegeme;
87 I, II,I,371 | å utbryte i beundring, i et rop som uttrykker både kjærlighet
88 I, II,I,372 | fellesskap som personer, et fellesskap hvor begge skal
89 I, II,I,374 | skaperverket rundt seg, et vennskap og en harmoni som
90 I, II,I,378 | 378Det er et tegn på fortrolighet når
91 I, II,I,383 | utgjorde for første gang et fellesskap mellom personer.~~~~~~
92 I, II,I,386 | først innse at det finnes et sterkt bånd mellom mennesket
93 I, II,I,392 | syndet.Deres "fall" består i et fritt valg hos disse skapte
94 I, II,I,392 | skapte ånder, som har sagt et grunnleggende og ugjenkallelig
95 I, II,I,395 | tillater djevelen å virke, er et stort mysterium, men "vi
96 I, II,I,396 | og ondt" (Gen 2, 17), er et symbolsk uttrykk for den
97 I, II,I,399 | som de har gjort seg opp et falsk bilde av, nemlig av
98 I, II,I,404 | overført, er imidlertid et mysterium vi ikke fullt
99 I, II,I,406 | mennesket er i stand til å føre et etisk godt liv, bare i kraft
100 I, II,I,406 | Adams synd til kun å være et dårlig eksempel. De første
101 I, II,I,407 | forløsningsverk, gir grunnlag for et klart omdømme når det gjelder
102 I, II,I,407 | foreldres synd fikk djevelen et visst herredømme over mennesket,
103 I, II,I,409 | seg i sin helhet å være et hårdt oppgjør med mørkets
104 I, II,I,411 | leser dette avsnittet som et forvarsel om "den nye Adam",
105 I, II,I,411 | til døden -ja, døden på et kors" (Fil 2, 8), og som
106 I, II,I,412 | menneskenaturen ble bestemt for et høyere mål etter synden.
107 I, II,I,412 | gjort for å vende det til et større gode, slik den hellige
108 I, II,II,425 | oss. For vårt samfunn er et samfunn med Faderen og med
109 I, II,II,433 | sitt eget blod skulle være et sonoffer" (Rom 3, 25), mener
110 I, II,II,441 | Gud ved adopsjon oppretter et særlig nært forhold mellom
111 I, II,II,441 | bokstavelig, at han er noe mer enn et menneske. De som slik betegnet
112 I, II,II,454 | at Jesus Kristus står i et enestående og evig forhold
113 I, II,II,459 | kjød for å være for oss et forbilde på hellighet: "
114 I, II,II,461 | Kirken kaller "inkarnasjon", et uttrykk hentet fra St. Johannes ("
115 I, II,II,461 | inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til
116 I, II,II,461 | menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd,
117 I, II,II,461 | til døden - ja, døden på et kors!" (Fil 2, 5-8).~~~~~~
118 I, II,II,462 | gaveoffer ville du ikke ha, men et legeme formet du for meg,
119 I, II,II,462 | Hebr 10, 5-7, med et sitat fra Sal 40, 7-9, etter
120 I, II,II,465 | århundre måtte Kirken, ved et konsil i Antiokia, mot Paul
121 I, II,II,465 | ikke er",og at Han er "av et annet vesen (ousia) enn
122 I, II,II,466 | med seg selv i sin person et kjød besjelet ved en fornuftig
123 I, II,II,467 | med en fornuftig sjel og et legeme, av samme vesen som
124 I, II,II,468 | Kristi menneskenatur til et slags personlig subjekt
125 I, II,II,470 | menneskehender, tenkte med et menneskesinn, handlet ut
126 I, II,II,470 | menneskesinn, handlet ut fra et menneskes vilje, elsket
127 I, II,II,470 | menneskes vilje, elsket med et menneskehjerte. I det han
128 I, II,II,488 | 4, 4), men for å "forme et legeme" for Hamville Han
129 I, II,II,497 | forstår jomfruunnfangelsen som et Guds verk som overgår all
130 I, II,II,520 | fornedre seg selv gav Han oss et eksempel til etterfølgelse,
131 I, II,II,522 | vag forventning om slikt et komme.~
132 I, II,II,526 | Menneskeslektens skaper tok et legeme og en sjel og lot
133 I, II,II,527 | igjennom. Dette tegnet er et forvarsel om "Kristi omskjærelse",
134 I, II,II,529 | lenge ventede Messias, "et lys som åpenbarer deg for
135 I, II,II,529 | folk Israel", men også "et tegn det skal stå strid
136 I, II,II,531 | overveldende flertall mennesker: et hverdagsliv uten synbar
137 I, II,II,531 | synbar storhet over seg, et liv i kroppsarbeid, et jødisk
138 I, II,II,531 | et liv i kroppsarbeid, et jødisk religiøst liv i lydighet
139 I, II,II,531 | i lydighet mot Guds lov,et samfunnsliv. Fra hele denne
140 I, II,II,532 | lydighet mot Josef og Maria er et forvarsel og en foregripelse
141 I, II,II,533 | stillheten som er slikt et vidunderlig og uunnværlig
142 I, II,II,536 | stiger ned i det, som i et forspill til nyskaperverket.~
143 I, II,II,544 | som har tatt imot det med et ydmykt hjerte. Jesus er
144 I, II,II,546 | riket,men Han forlanger et avgjørende valg: alt må
145 I, II,II,546 | må til.Lignelsene er som et speil for mennesket: tar
146 I, II,II,555 | 555I et glimt viser Jesus sin guddomsglans
147 I, II,II,563 | tilbe Ham som er skjult i et spedbarn.~
148 I, II,II,564 | mot Maria og Josef, og ved et vanlig arbeid gjennom mange
149 I, II,II,564 | i Nasaret gir Jesus oss et forbilde på hellighet i
150 I, II,II,568 | lidelsen: oppstigningen opp på et "høyt fjell" forbereder
151 I, II,II,575 | Jesus sa og gjorde var altså et "tegn det skal stå strid
152 I, II,II,577 | fast: ikke en tøddel, ikke et komma av loven skal forgå,
153 I, II,II,582 | Men det som kommer ut av et menneske, det gjør mennesket
154 I, II,II,584 | er for Ham Hans Fars hus, et bønnens hus, og Han harmes
155 I, II,II,585 | sten igjen av det.Dette var et varsel om de siste tider
156 I, II,II,586 | at Hans legemlige døder et forvarsel om templets ødeleggelse
157 I, II,II,589 | myndigheter i Israel overfor et dilemma. For kunne de ikke
158 I, II,II,591 | 7), draget av Guds nåde.Et slikt krav om omvendelse,
159 I, II,II,593 | nidkjær kjærlighet. Templet er et forvarsel om Hans mysterium.
160 I, II,II,594 | menneske, og som så på Ham som "et menneske som gjør seg selv
161 I, II,II,598 | pinsler ved de kristnes dør, et ansvar de bare så altfor
162 I, II,II,598 | at de som kaster seg ut i et uordentlig og ondt liv,
163 I, II,II,599 | resultatet av noen tilfeldighet i et sammentreff av uheldige
164 I, II,II,602 | arv; prisen var blod av et lyteløst og plettfritt offerlam -
165 I, II,II,616 | som gjør Kristi offer til et frelses- og sonoffer, til
166 I, II,II,618 | og etterlot dere dermed et eksempel, så dere kunne
167 I, II,II,620 | sted fordi Gud innleder et kjærlighetsforhold til oss: "
168 I, II,II,627 | Sønnens person, ble den ikke et vanlig lik, for "den guddommelige
169 I, II,II,640 | utgjorde den tomme grav et tegn av vesentlig betydning.
170 I, II,II,643 | ikke anerkjenne den som et historisk faktum. Det fremgår
171 I, II,II,643 | langt fra å skildre for oss et samfunn i ekstatisk rus,
172 I, II,II,644 | å være - de tror de ser et gjenferd.Men fremdeles stod
173 I, II,II,644 | oppstandelsen skal ha vært et "produkt" av apostlenes
174 I, II,II,646 | ved Jesu kraft tilbake til et "vanlig" jordeliv, og den
175 I, II,II,646 | dødens tilstand over til et annet liv som er hinsides
176 I, II,II,647 | kjerne, nemlig overgangen til et annet liv. Selv om oppstandelsen
177 I, II,II,647 | 13, 31).~Oppstandelsen - et verk av Den Hellige Treenighet~
178 I, II,II,649 | gjenoppstå (i aktiv betydning).Et annet sted sier Han med
179 I, II,II,654 | oppstandelse åpner Han veien til et nytt liv for oss. Dette
180 I, II,II,659 | Hans herlighet skjult under et vanlig menneskes skikkelse.
181 I, II,II,659 | høyre hånd.Det er kun som et enestående unntak at Han
182 I, II,II,659 | gang viser seg for Paulus, "et foster, som brått kom til
183 I, II,II,662 | pakt, "trådte ikke inn i et tempel som var blitt til
184 I, II,II,664 | tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke
185 I, II,II,674 | etter pinsedagen: "Så fatt et nytt sinn og vend om, for
186 I, II,II,680 | vil triumfere først etter et siste angrep fra ondskapens
187 I, II,III,684 | ekstra bør, for å bruke et litt våget uttrykk, før
188 I, II,III,695 | Salvingen. Salving med olje er et symbol så betegnende for
189 I, II,III,696 | offeret på Karmelfjellet,et bilde på Den Hellige Ånds
190 I, II,III,698 | 698Seglet er et symbol som ligner på salvingen.
191 I, II,III,706 | forventning lover Gud Abraham et avkom som frukt av tro og
192 I, II,III,709 | pakt (...), skal dere være et kongerike av prester og
193 I, II,III,709 | kongerike av prester og et hellig folk for meg" (Ex
194 I, II,III,709 | for fristelsen til å bli et kongerike som andre nasjoner.
195 I, II,III,712 | skal skyte fra Isais stubb,~et skudd renne opp fra hans
196 I, II,III,714 | sendt meg for å forkynne~et gledesbudskap for de arme,~
197 I, II,III,714 | for å lege dem som har et knust hjerte,~rope ut frihet
198 I, II,III,714 | lenker.~Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren.~
199 I, II,III,716 | fattige forbereder Ånden "et folk som kan bli rede"for
200 I, II,III,729 | 729et er først da timen er kommet,
201 I, II,III,748 | Hellige Ånd, nærer derfor et brennende ønske om å opplyse
202 I, II,III,748 | lys enn Kristi lys; ifølge et bilde yndet av kirkefedrene,
203 I, II,III,748 | med månen hvis hele lys er et gjenskinn av solens.~
204 I, II,III,749 | hellighet".Kirken er, etter et ord fra fedrene, det sted "
205 I, II,III,753 | Testamentefår alle disse bildene et nytt midtpunkt i og med
206 I, II,III,760 | meddele sitt guddommelige liv, et samfunn som virkeliggjøres
207 I, II,III,762 | Gud lover skal bli far til et stort folk.Den umiddelbare
208 I, II,III,771 | sin hellige Kirke, som er et troens, håpets og kjærlighetens
209 I, II,III,771 | er på én og samme tid:~ "et hierarkisk oppbygget samfunn
210 I, II,III,771 | en synlig forsamling og et åndelig fellesskap; den
211 I, II,III,771 | virkelighet som består både av et menneskelig og et guddommelig
212 I, II,III,771 | både av et menneskelig og et guddommelig element:~~~~~~For
213 I, II,III,772 | mellom Kristus og Kirken et "stort mysterium" (Ef 5,
214 I, II,III,775 | Kirken er selv i Kristus som et sakrament, det vil si både
215 I, II,III,775 | sakrament, det vil si både et tegn på og et redskap for
216 I, II,III,775 | vil si både et tegn på og et redskap for den nære forening
217 I, II,III,776 | 776Som sakrament er Kirken et redskap for Kristus. "I
218 I, II,III,776 | menneskeslægten skulle danne et Gudsfolk, vokse sammen til
219 I, II,III,779 | samme tid synlig og åndelig, et hierarkisk ordnet samfunn
220 I, II,III,779 | legeme. Den er én, dannet av et menneskelig og et guddommelig
221 I, II,III,779 | dannet av et menneskelig og et guddommelig dobbeltelement.
222 I, II,III,781 | men ved å samle dem til et folk som skulle erkjenne
223 I, II,III,782 | noe folk. Men Han vant seg et folk av dem som før ikke
224 I, II,III,782 | før ikke var noe folk: "et utvalgt folk, et kongelige
225 I, II,III,782 | folk: "et utvalgt folk, et kongelige presteskap, et
226 I, II,III,782 | et kongelige presteskap, et hellig folk" (1 Pet 2, 9).
227 I, II,III,782 | Den Hellige Ånd bor som i et tempel." "Folkets lov er
228 I, II,III,782 | Ham selv ved tidens ende".~Et folk av prester, profeter
229 I, II,III,784 | danne en åndelig bolig og et hellig prestedømme".~~~~~~
230 I, II,III,787 | lidelser.Jesus taler om et enda nærmere fellesskap
231 I, II,III,787 | 4-5). Og Han forkynner et gåtefullt og virkelig samfunn
232 I, II,III,789 | Sammenligningen av Kirken med et legeme kaster lys over det
233 I, II,III,791 | Kristi legeme forutsetter et mangfold av lemmer og av
234 I, II,III,793 | del i Hans lidelser som et lem overfor sitt hode, vi
235 I, II,III,795 | samme mystiske person.~~~~~~Et ord etter den hellige Jeanne
236 I, II,III,796 | forskjell dem imellom i et personforhold. Dette aspektet
237 I, II,III,796 | Kristus, hodet og legemet, et hele som består av mange. (...)
238 I, II,III,796 | være ett kjød. Dette er et stort mysterium; jeg tenker
239 I, II,III,797 | det må tilskrives, som til et skjult prinsipp, at alle
240 I, II,III,803 | 803"Dere er et utvalgt folk, et kongelig
241 I, II,III,803 | Dere er et utvalgt folk, et kongelig presteskap, et
242 I, II,III,803 | et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som
243 I, II,III,803 | presteskap, et hellig folk, et folk som Gud kan kalle sitt
244 I, II,III,812 | vedvarende grunn til å tro, samt et uimotsigelig bevis på sin
245 I, II,III,814 | imidlertid denne Kirken et stort mangfold, noe som
246 I, II,III,814 | Kirkens lemmer finnes det et mangfold av gaver, oppgaver,
247 I, II,III,816 | ordnet i denne verden som et samfunn, består videre i (
248 I, II,III,816 | for at det skulle dannes et eneste Kristi legeme på
249 I, II,III,820 | er en gave fra Kristus og et kall fra Den Hellige Ånd.~~~~~~
250 I, II,III,821 | hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen
251 I, II,III,826 | forstod at siden Kirken hadde et legeme, sammensatt av ulike
252 I, II,III,826 | forstod at Kirken hadde et hjerte, og at dette hjertet
253 I, II,III,833 | eller eparkiet), forstår vi et fellesskap av kristne som
254 I, II,III,838 | dåp, befinner seg dermed i et visst fellesskap med Den
255 I, II,III,842 | hele jorden. De har også et felles endemål, nemlig Gud,
256 I, II,III,845 | med Herrens kors",etter et bilde kirkefedrene ynder
257 I, II,III,847 | desto mindre søker Gud av et oppriktig hjerte, og under
258 I, II,III,863 | kristne kall er også av natur et kall til apostolat." "Apostolat"
259 I, II,III,874 | legemet. De som innehar et geistlig embede, er i sine
260 I, II,III,875 | 14-15). Ingen, hverken et individ eller en gruppe,
261 I, II,III,875 | tjene i Kirken blir gitt ved et eget sakrament.~(Teksten
262 I, II,III,877 | sakramentale natur å ha et kollegialt preg. For på
263 I, II,III,877 | være likesom en avglans og et vitnesbyrd om samfunnet
264 I, II,III,878 | sakramentale natur å ha et personlig preg. Selv om
265 I, II,III,878 | 22),slik at han kan være et personlig vitne innenfor
266 I, II,III,880 | dannet Han en fast gruppe, et kollegium, og blant dem
267 I, II,III,880 | Herrens bestemmelse, danner et eneste apostelkollegium,
268 I, II,III,885 | mange, er bispekollegiet et uttrykk for Guds folks universalitet
269 I, II,III,886 | mystiske legeme, som også er et legeme av Kirker".Denne
270 I, II,III,887 | bispekonferansene i vår tid yte et mangfoldig og fruktbart
271 I, II,III,891 | etterfølger", særlig på et økumenisk konsil.Når Kirken
272 I, II,III,892 | de troende "ta imot med et kristent sinnelag",noe som
273 I, II,III,893 | men" ved å "tre frem som et forbilde for hjorden" (1
274 I, II,III,896 | Diakonene må dere gi akt på som et Guds bud. Ingen må uten
275 I, II,III,897 | den geistlige stand eller et ordenssamfunn godkjent av
276 I, II,III,908 | de ved selvoppofrelse og et hellig liv skulle beseire
277 I, II,III,911 | ivareta pastorale oppgaver i et sogn;ved å skjøtte verv
278 I, II,III,913 | legmann på denne måten både et vitne om og et levende redskap
279 I, II,III,913 | måten både et vitne om og et levende redskap for Kirkens
280 I, II,III | III. Et liv viet Gud~
281 I, II,III,915 | frivillig går inn i kallet til et liv viet Gud, å leve i kyskhet
282 I, II,III,915 | av Kirken, som særpreger et liv "viet Gud".~~~~~~
283 I, II,III,916 | oversettelsen av 1992-utgaven - er ~~~~~~Et stort tre med mange grener~
284 I, II,III,917 | 917Som et tre som på underfullt og
285 I, II,III,918 | enhver på sin vis, ført et gudviet liv. Drevet af Helligånden
286 I, II,III,921 | er alt for ham. Dette er et særlig kall til å finne
287 I, II,III,923 | I det de gir uttrykk for et hellig forsett om å følge
288 I, II,III,923 | gjort til en vigslet person, et transcendent tegn på Kirkens
289 I, II,III,923 | kjærlighet til Kristus, et eskatologisk bilde på den
290 I, II,III,924 | kontemplativ nonne) til et liv i bønn, botferdighet,
291 I, II,III,928 | 928"Et sekularinstitutt er et institutt
292 I, II,III,928 | 928"Et sekularinstitutt er et institutt for vigslet liv
293 I, II,III,929 | evangeliseringsoppgave ved et "liv som er helt og fullt
294 I, II,III,930 | målsetning, og idet de fører et broderlig liv i fellesskap,
295 I, II,III,930 | samfunn der medlemmene ved et i konstitusjonene definert
296 I, II,III,932 | fremtrer det vigslede liv som et særlig tegn på gjenløsningsmysteriet.
297 I, II,III,932 | sitt eksempel og avlegger et strålende vitnesbyrd om "
298 I, II,III,943 | ved selvfornektelse og ved et liv i hellighet.~~~~~~
299 I, II,III,972 | himmelen på legeme og sjel, er et bilde på og en innledning
300 I, II,III,972 | påvente av Herrens dag, som et tegn på sikkert håp og fortrøstning
301 I, II,III,983 | håp, ingen forhåpning om et evig liv og en evig befrielse.
302 I, II,III,994 | oppstandelse, som imidlertid er av et annet slag. Han omtaler
303 I, II,III,995 | 995Å være et Kristi vitne er å være et "
304 I, II,III,995 | et Kristi vitne er å være et "vitne om hans oppstandelse" (
305 I, II,III,999 | vendte ikke tilbake til et jordeliv. På samme måte,
306 I, II,III,999 | vil være forvandlet til et "herlighetsfylt" (Fil 3,
307 I, II,III,999 | herlighetsfylt" (Fil 3, 21), et "åndelig legeme" (1 Kor
308 I, II,III,999 | kommer de igjen med? For et tåpelig spørsmål! Når du
309 I, II,III,999 | som skal bli til, men bare et nakent frø (...). Det blir
310 I, II,III,1004| gjør da også kroppen til et redskap for Guds ære! (1
311 I, II,III,1010| med Kristus" for å leve et nytt liv; og dør vi i Kristi
312 I, II,III,1011| korsfestet; (...) det er i meg et levende vann som mumler
313 I, II,III,1017| imidlertid sår i graven, er et forgjengelig legeme; det
314 I, II,III,1017| det som gjenoppstår, er et uforgjengelig legeme,et "
315 I, II,III,1017| et uforgjengelig legeme,et "åndelig legeme" (1 Kor
316 I, II,III,1023| den guddommelige væren i et beskuende syn, ja, ansikt
317 I, II,III,1027| dem som er i Kristus, er et mysterium som overgår all
318 I, II,III,1036| bestemmelse. Samtidig utgjør de et inntrengende kall til omvendelse: "
319 I, II,III,1045| pilegrimsvandring var "som et sakrament"for. De som er
320 I, II,III,1046| åpenbaringen at det finnes et dypt skjebnefellesskap mellom
321 I, II,III,1050| Kristus vil overgi Faderen, et evig og universelt rike".
322 I, II,III,1050| har også vi mennesker fått et usvikelig løfte om evig
323 I, II,III,1064| Måtte symbolet være som et speil for deg. Speil deg
324 II, 0,III,1067| Testamentes folk var allerede et forspill til dette. Men
325 II, 0,III,1071| og fremviser Kirken som et synlig tegn på samfunnet
326 II, I,I,1091 | Han selv har vekket, skjer et virkelig samvirke. Slik
327 II, I,I,1094 | strømmet ut av klippen var et bilde på Kristi åndelige
328 II, I,I,1094 | gaver;mannaen i ørkenen var et forvarsel om eukaristien, "
329 II, I,I,1097 | eukaristien og sakramentene, et møte mellom Kristus og Kirken.
330 II, I,I,1098 | sin Herre, den må være "et beredvillig folk". Denne
331 II, I,I,1101 | liturgiske feiring, oppretter Han et livsfellesskap mellom de
332 II, I,I,1102 | undervisning, for den forventer et troens gjensvar i form av
333 II, I,I,1102 | forsamling er først og fremst et fellesskap i troen.~
334 II, I,I,1113 | vi ta for oss det som fra et læremessig synspunkt er
335 II, I,I,1119 | handler i sakramentene som et "fellesskap av prester",
336 II, I,I,1124 | slik den ber. Liturgien er et grunnelement i den levende
337 II, I,I,1128 | men ved Guds kraft".Når et sakrament blir feiret i
338 II, I,I,1130 | sakramentale tegn: "Sakramentet er et tegn som ihukommer det som
339 II, I,I,1132 | feirer sakramentene som et fellesskap av prester, strukturert
340 II, I,II,1137 | Lammets trone" (Åp 22, 1), et av de vakreste bilder på
341 II, I,II,1141 | danne en åndelig bolig og et hellige prestedømme", for "
342 II, I,II,1141 | Den hellige Mor Kirken har et stort ønske om at alle troende
343 II, I,II,1141 | som det kristne folk - "et utvalgt folk, et kongelig
344 II, I,II,1141 | folk - "et utvalgt folk, et kongelig presteskap, et
345 II, I,II,1141 | et kongelig presteskap, et hellig folk som Gud kan
346 II, I,II,1146 | Mennesket, som både er et kroppslig og et åndelig
347 II, I,II,1146 | både er et kroppslig og et åndelig vesen, uttrykker
348 II, I,II,1153 | En sakramental feiring er et møte mellom Guds barn og
349 II, I,II,1159 | mennesker, kan jeg lage et bilde av det jeg har sett
350 II, I,II,1162 | øyne, like mye som synet av et landskap ansporer mitt hjerte
351 II, I,II,1165 | lever, og alle fylles av et stort lys: soloppgangenes
352 II, I,II,1167 | som har gjenfødt dem til et levende håp ved Jesu Kristi
353 II, I,II,1168 | liturgien. Det er virkelig "et nådens år fra Herren".Frelsens
354 II, I,II,1179 | er samlet for "å gå inn i et åndelig byggverk" (1 Pet
355 II, I,II,1183 | plasseres "i kirkene på et meget verdig og meget ærefullt
356 II, I,II,1183 | tradisjonen oppbevart og æret på et sikkert sted i koret. Man
357 II, I,II,1184 | forlanger at det i kirken finnes et sted som er gunstig for
358 II, I,II,1185 | dåpen. Derfor bør kirken ha et sted for feiringen av dåpen (
359 II, I,II,1185 | syndsforlatelse, noe som krever et sted som er egnet til å
360 II, I,II,1185 | skriftebarn.~Kirken skal også være et sted som innbyr til samling
361 II, I,II,1202 | oppstod. Kirkene innenfor et gitt geografisk og kulturelt
362 II, I,II,1209 | tatt imot fra apostlene, et fellesskap som betegnes
363 II, II,0,1211 | se at sakramentene utgjør et organisk hele hvor hvert
364 II, II,I,1216 | opplysning" fordi den er et strålende lys; "drakt" fordi
365 II, II,I,1219 | 1219 Kirken ser i Noas ark et forvarsel om frelsen i dåpen,
366 II, II,I,1219 | dåpen, for ved arken "ble et lite antall, åtte i alt,
367 II, II,I,1219 | I syndfloden gav du oss et tegn på vår gjenfødelse,
368 II, II,I,1220 | symboliserer liv, slik er sjøvann et symbol på død. Derfor kan
369 II, II,I,1221 | fra Faraos åk, skulle være et bilde på de døptes folk.~~~~~~
370 II, II,I,1222 | 1222 Til sist finner vi et forvarsel om dåpen i overfarten
371 II, II,I,1222 | var lovet Abrahams ætt, et bilde på det evige liv.
372 II, II,I,1227 | Den Hellige Ånd er dåpen et bad som renser, helliggjør
373 II, II,I,1228 | 1228 Dåpen er altså et bad i vann hvor Guds Ords "
374 II, II,I,1230 | innvielsestiden svært velutviklet, med et langt katekumentat og en
375 II, II,I,1231 | natur at barnedåp krever et katekumenat etter dåpen.
376 II, II,I,1232 | vedkommende, gjeninnført "et katekumenat for voksne,
377 II, II,I,1243 | 14).~~~~~~Den nydøpte er nå et Guds Barn i den enbårne
378 II, II,I,1248 | inngripen og innenfor rammene av et kirkelig fellesskap. Det
379 II, II,I,1249 | sjældent lever de allerede et liv i tro, håb og kærlighed".
380 II, II,I,1260 | sist har alle mennesker et felles kall som er guddommelig.
381 II, II,I,1268 | blitt "levende stener i et åndelig byggverk (...),
382 II, II,I,1268 | åndelig byggverk (...), et hellig presteskap" (1 Pet
383 II, II,I,1268 | konge og profet, de er "et utvalgt folk, et kongelig
384 II, II,I,1268 | de er "et utvalgt folk, et kongelig presteskap, et
385 II, II,I,1268 | et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som
386 II, II,I,1268 | presteskap, et hellig folk, et folk som Gud kan kalle sitt
387 II, II,I,1271 | settes nemlig dermed inn i et visst fellesskap med Den
388 II, II,I,1271 | barn".Dåpen utgjør altså et mektig sakramentalt enhetsbånd
389 II, II,I,1271 | blitt gjenfødt i den".~~~~~~Et uutslettelig åndelig merke...~
390 II, II,I,1272 | besegler den kristne med et uutslettelig åndelig merke (
391 II, II,I,1273 | dåpsprestedømme ved å vitne ved et hellig levnet og en virksom
392 II, II,I,1279 | innlemmet i Kristus og blir et tempel for Den Hellige Ånd.
393 II, II,I,1280 | Dåpen preger inn i sjelen et uutslettelig åndelig merke,
394 II, II,I,1280 | uutslettelig åndelig merke, et seglavtrykk ("character"),
395 II, II,I,1290 | bruke St. Cyprians uttrykk, et "dobbeltsakrament". Blant
396 II, II,I,1290 | Blant andre årsaker gjør et stigende antall barnedåper
397 II, II,I,1295 | en juridisk handlingeller et dokumentog kan gjøre innholdet
398 II, II,I,1296 | kristne er også merket med et segl: "Den som knytter både
399 II, II,I,1296 | tjeneste, men det er også et løfte om Guds beskyttelse
400 II, II,I,1304 | preger nemlig inn i sjelen et åndelig, uutslettelig merke, "
401 II, II,I,1306 | ferming og eukaristi utgjør et hele, følger det av dette
402 II, II,I,1306 | motta dette sakramentet på et passende tidspunkt",for
403 II, II,I,1308 | alderdommens ære kommer ikke av et langt liv og måles ikke
404 II, II,I,1309 | menighet. Menigheten har et særlig ansvar for fermingsforberedelsen.~~~~~~
405 II, II,I,1310 | motta Den Hellige Ånds gave. Et mer intenst bønneliv forbereder
406 II, II,I,1312 | eller når noen som er døpt i et annet kristent samfunn som
407 II, II,I,1317 | inn i den kristnes sjel et åndelig tegn eller uutslettelig "
408 II, II,I,1328 | særlig i forbindelse med et måltid, forkynner Guds storverk:
409 II, II,I,1330 | lovprisningsoffer" (Hebr 13, 15)et åndelig offer,et rentog
410 II, II,I,1330 | 13, 15)et åndelig offer,et rentog hellig offer, siden
411 II, II,I,1333 | Gen 14, 18), ser Kirken et forvarsel om sin egen offergave.~~~~~~
412 II, II,I,1337 | disiplenes føtter under et måltid og gav dem kjærlighetsbudet.
413 II, II,I,1337 | kjærlighetsbudet.For å gi dem et pant på sin kjærlighet,
414 II, II,I,1340 | nattverd med apostlene under et påskemåltid, gav Jesus den
415 II, II,I,1345 | hilser vi hverandre med et kyss.~Deretter bæres det
416 II, II,I,1345 | Deretter bæres det frem brød og et beger vann og vin til brødrenes
417 II, II,I,1346 | eukaristiske liturgi foregår etter et grunnskjema som er blitt
418 II, II,I,1355 | Fordi brødet og vinen etter et gammelt uttrykk er blitt "
419 II, II,I,1359 | vant oss på korset, er også et lovoffer i takksigelse for
420 II, II,I,1360 | 1360 Eukaristien er et takkoffer til Faderen, en
421 II, II,I,1365 | Kristi påske, er den også et offer. Eukaristiens offerpreg
422 II, II,I,1366 | 1366 Eukaristien er altså et offer fordi den "re-presenterer" (
423 II, II,I,1366 | Kirken, sin elskede brud, et synlig (slik menneskenaturen
424 II, II,I,1372 | lidelse for å gjøre oss til et legeme med slikt et hode. (...)
425 II, II,I,1372 | til et legeme med slikt et hode. (...) Dette er kristnes
426 II, II,I,1374 | fordi det dreier seg om et nærvær av Kristi vesen,
427 II, II,I,1379 | tabernaklet plasseres på et særlig verdig sted i kirken;
428 II, II,I,1383 | sier St. Ambrosius,og et annet sted: "Alteret fremstiller (
429 II, II,I,1386 | meum, sed tantum dic verbo, et sanabitur anima mea" ("Herre,
430 II, II,I,1393 | synder, jeg må alltid ha et botemiddel.~~~~~~
431 II, II,I,1399 | oss med de sterkeste bånd".Et visst fellesskap in sacris,
432 II, II,I,1404 | midt iblant oss. Men det er et skjult nærvær. Det er derfor
433 II, II,I,1418 | Allerhelligste Sakrament er et bevis på takknemlighet,
434 II, II,I,1418 | bevis på takknemlighet, et tegn på kjærlighet og en
435 II, II,II,1423 | botssakramentet, fordi det bekrefter et personlig skritt av betydning
436 II, II,II | II. Hvorfor et forsoningens sakrament etter
437 II, II,II,1432 | forherdet. Gud må gi mennesket et nytt hjerte.Omvendelsen
438 II, II,II,1432 | Omvendelsen er i første rekke et verk av Guds nåde som vender
439 II, II,II,1434 | nestekjærlighet, den som "dekker over et utall av synder" (1 Pet
440 II, II,II,1443 | ja, utelukket dem fra. Et lysende tegn på dette er
441 II, II,II,1455 | syndsbekjennelse) er, også fra et rent menneskelig synspunkt,
442 II, II,II,1468 | mottar botssakramentet med et angerfullt hjerte og med
443 II, II,II,1475 | pilegrimsferd på jorden - et stadig kjærlighetens bånd
444 II, II,II,1483 | og generell absolusjon. Et slikt nødstilfelle kan oppstå
445 II, II,II,1483 | pilegrimsferder utgjør ikke et alvorlig nødstilfelle.~~~~~~
446 II, II,II,1486 | begått etter dåpen gis i et eget sakrament som kalles
447 II, II,II,1506 | kors.Ved å følge Ham får de et nytt syn på sykdom og syke.
448 II, II,II,1510 | Kirkens syv sakramenter.~~~~~~Et sakrament for syke~
449 II, II,II,1511 | Kristus, vår Herre, som et sakrament i den nye pakt
450 II, II,II,1525 | eukaristiens sakramenter utgjør et hele som kalles "den kristne
451 II, II,III,1533| Kristi disipler har felles, et kall til hellighet og en
452 II, II,III,1535| styrket og likesom vigslet ved et særlig sakrament til sin
453 II, II,III,1538| vielse, en velsignelse eller et sakrament. I våre dager
454 II, II,III,1538| som er noe langt mere enn et enkelt valg, utnevnelse,
455 II, II,III,1539| ble av Gud innsatt som "et kongerike av prester og
456 II, II,III,1539| kongerike av prester og et hellig folk" (Ex 19, 6).
457 II, II,III,1541| din helligdom være uten et presteskap som kunne forrette
458 II, II,III,1543| har du sammenføyet alt til et hele og gitt din Kirke å
459 II, II,III,1543| Kirke å vokse og utvides til et stadig større tempel. Til
460 II, II,III,1544| tradisjon betraktet som et forvarsel om Kristi prestedømme,
461 II, II,III,1546| mellommann, har gjort Kirken "til et kongelig folk av prester
462 II, II,III,1546| viet til å utgjøre (...) et hellig presteskap".~~~~~~
463 II, II,III,1547| utfoldelsen av dåpens nåde, i et liv i tro, håp og kjærlighet,
464 II, II,III,1547| tro, håp og kjærlighet, et liv etter Ånden, står det
465 II, II,III,1547| derfor det videreføres ved et eget sakrament, ordinasjonssakramentet.~
466 II, II,III,1548| prestedømme: Moselovens prest var et forvarsel om Kristus, og
467 II, II,III,1551| som vises Hans hjord, er et bevis på kjærlighet til
468 II, II,III,1554| likeså for biskopen som er et avbilde av Faderen, og for
469 II, II,III,1554| en Guds rådsforsamling og et forbund av apostler: uten
470 II, II,III,1563| men det meddeles alligevel et særligt sakramente, hvorved
471 II, II,III,1563| Helligåndens salvelse får indpræget et særligt tegn, der ligedanner
472 II, II,III,1568| forbundne med hinanden i et sakramentalt broderskab.
473 II, II,III,1568| tilknytning til tjenesten indenfor et bestemt bispedømme under
474 II, II,III,1568| ganske specielt på dette plan et eneste præsteskab".Presteskapets
475 II, II,III,1570| preg" ("character") på dem, et preg som ingen kan viske
476 II, II,III,1571| gjenopprettet diakonatet "som et eget og varig trinn innenfor
477 II, II,III,1572| har for lokalkirken, at et størst mulig antall troende
478 II, II,III,1579| medmennesker. Sølibatet er et tegn på det nye liv som
479 II, II,III,1581| Ånd, i det øyemed å være et Kristi redskap til beste
480 II, II,III,1582| ordinasjonssakramentet setter et uutslettelig åndelig preg,
481 II, II,III,1586| Evangeliet for alle, til å være et forbilde for hjorden, til
482 II, II,III,1586| hjerte idet han bærer frem et velluktende røkoffer, ved
483 II, II,III,1590| 2 Tim 1, 6), og: "Det er et sant ord, at den som ønsker
484 II, II,III,1591| 1591 Hele Kirken er et folk av prester. I kraft
485 II, II,III,1595| fra biskopen ansvaret for et sogn eller en bestemt kirkelig
486 II, II,III,1597| tjeneste. Ordinasjonen setter et uutslettelig sakramentalt
487 II, II,III,1601| kvinne seg imellom oppretter et partnerskap for hele livet,
488 II, II,III,1603| allikevel i alle kulturer et visst begrep om ekteskapets
489 II, II,III,1611| Tradisjonen alltid sett et enestående uttrykk for menneskelig
490 II, II,III,1613| sitt første tegn under et bryllup.Kirken tillegger
491 II, II,III,1613| at ekteskapet er godt, og et varsel om at fra nå av skal
492 II, II,III,1613| av skal ekteskapet være et virksomt tegn på Kristi
493 II, II,III,1615| forvirring og inntrykk av å være et ugjennomførlig krav.Men
494 II, II,III,1615| påla ikke Jesus ektefeller et åk det var umulig og for
495 II, II,III,1616| legeme. Disse ordene rommer et stort mysterium, - jeg tenker
496 II, II,III,1617| innlemmelsen i Guds folk, er et brudemysterium: den utgjør
497 II, II,III,1617| kristne ekteskap blir dermed et virksomt tegn, sakrament
498 II, II,III,1617| ekteskapet mellom døpte et sant sakrament i den nye
499 II, II,III,1619| utfoldelse av dåpens nåde, et mektig tegn på at båndet
500 II, II,III,1619| Hans gjenkomst, og også et tegn på at ekteskapet er
1-500 | 501-890 |