3. avsnitt: Den Allmektige.

268Av alle de guddommelige attributter er det bare Guds allmakt som nevnes i symbolet. Å bekjenne den har stor betydning for vårt liv. Vi tror at Guds Allmakt er universell, for Gud som har skapt alt, styrer alt og kan alt. Den er kjærlighetsfull, for Gud er vår Far. Den er hemmelighetsfull, for bare troen kan ane den når "det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle styrke" (2 Kor 12, 9).

"Alt det han vil, det gjør han" (Sal 115, 3)

269De Hellige Skrifter bekjenner mange steder Guds universelle makt. Han kalles "Jakobs Veldige" (Gen 49, 24; Jes 1, 24 etc.), "Allhærs Gud", "den veldige helt", "den sterke i strid" (Sal 24, 8-10). Når Gud er allmektig "i himmel og på jord" (Sal 135, 6), er det fordi Han har skapt dem. Ingenting er umulig for Ham, og Han gjør med sitt som Han vil. Han er altets Herre og har opprettet dets orden som er Ham underlagt og står til Hans forføyning. Han er historiens Herre og Mester: han styrer hjertene og begivenhetene som Han vil: "For hos deg er alltid uendelig styrke; hvem kan stå imot din mektige arm?" (Visd 11, 21).

"Fordi du makter alt, miskunner du deg over alle" (Visd 11, 23).

270, Gud er den allmektige Far. Hans farskap og Hans kraft belyser hverandre. Han viser sin faderlige allmakt i den måten Han sørger for oss på; ved at Han gjør oss til sine barn ("Jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, den allmektige", 2 Kor 6, 18); og til sist ved sin uendelige miskunn, siden det er ved fritt å tilgi våre synder at Han mest viser sin makt.

271Allmakten utøves på ingen måte vilkårlig: "I Gud er makt og væren, vilje og forstand, visdom og rettferd ett og det samme, slik at intet kan være i den guddommelige makt som ikke kan være i Guds rettferdige vilje eller i Hans vise forstand".

Guds tilsynelatende avmakts mysterium

272, , , Troen på Gud den allmektige Fader kan settes på prøve når vi opplever ondskap og lidelse. Undertiden virker det som om Gud er fraværende og ute av stand til å forhindre det onde. Men Gud åpenbarte sin allmakt på den mest hemmelighetsfulle måte ved Sønnens frivillige fornedrelse og oppstandelse, og det var slik Han overvant det onde. Derfor er den korsfestede Kristus "Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene" (1 Kor 1, 24-25). Det er i Kristi oppstandelse og herliggjørelse at Faderen "utfolder sin kraft" og viser "hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror" (Ef 1, 19-22).

273Det er troen som alene kan følge Guds allmakts hemmelighetsfulle veier. Troen roser seg av sin svakhet for å dra til seg Kristi kraft. Jomfru Maria er det fremste forbilde på slik tro, hun som trodde at "intet er umulig for Gud" (Luk 1, 37), og som lovpriste Herren: "Herren har gjort store ting mot meg, hellig er hans navn" (Luk 1, 49).

274, , "Derfor er intet mer skikket til å styrke vår tro og vårt håp enn den overbevisning som er risset inn i vår sjel, nemlig at intet er umulig for Gud. For alt det som (trosbekjennelsen) i det følgende fremlegges til vår tro, det største og det mest ufattelige og det som synes høyest hevet over naturens lover, det vil vår fornuft godta med den største letthet og uten å nøle, så sant den har tanken på Guds allmakt for øye".

Kort sagt

275Vi kan gjøre den rettferdige Jobs bekjennelse til vår: "Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore" (Job 42, 2).

276I trofasthet mot Skriftens vitnesbyrd begynner Kirken ofte sine bønner med ordene: "Evige, allmektige Gud" (Omnipotens sempiterne Deus..) fordi den tror fullt og fast at "intet er umulig for Gud" (Gen 18, 14; Luk 1, 37; Matt 19, 26).

277Gud åpenbarer sin allmakt når Han omvender oss fra våre synder og ved nåde gjeninnsetter oss i sitt vennskap: "Hellige Gud, du åpenbarer din allmakt når du skåner og viser miskunn".

278Uten å tro at Guds kjærlighet er allmektig, hvordan kan vi tro at Faderen har skapt oss, Sønnen gjenløst oss og Den Hellige Ånd helliggjort oss?