|
290"I begynnelsen skapte
Gud himmelen og jorden". Det er tre ting som sies i disse første ordene i
Skriften: Gud har satt en begynnelse for alt det som finnes utenom Ham. Det er
bare Han som skaper (verbet "å skape" - på hebraisk bara
- har alltid Gud som subjekt). Alt som er til (uttrykt ved "himmel og
jord"), er avhengig av Ham som gir det å være.
291, , "I opphavet var Ordet
(...) og Ordet var Gud. Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt" (Joh 1, 1-3). Det Nye
Testamente åpenbarer at Gud har skapt alt ved sitt Ord, sin elskede
Sønn. "For i ham var det alt ble skapt, i himmelen og på
jorden (...); ved ham og for ham er alt blitt til. Han er før alt, og
alt består ved ham" (Kol 1, 16-17). Kirkens tro sier at også
Den Hellige Ånd er skapende: Han er "livgiver", Han er "Hellig Ånd
med skapermakt" ("Veni, Creator Spiritus"), Han er "alle
goders kilde".
292, Sønnens og Åndens
skapergjerning, som blir antydet i Det Gamle Testamente og åpenbart i den nye
pakt, og som er uadskillelig ett med Faderens, kommer klart til uttrykk i
Kirkens trosregel: "Det finnes bare én eneste Gud (...): Han er
Fader, Han er Gud, Han er Skaper, Han er opphav, Han er forordner. Han har
skapt alt ved seg selv, det vil si ved sitt Ord og sin Visdom", "ved Sønnen og
Ånden" som er som "Hans hender". Skapelsen er Den Hellig
Treenighets felles verk.
|