IV. Skapelsens mysterium

Guds skaper i visdom og kjærlighet

295, Vi tror at Gud har skapt verden etter sin visdom. Den er ikke resulatet av en eller annen nødvendighet, av en blind skjebne eller av tilfeldigheter. Vi tror den springer ut av Guds frie vilje til å gi skapningen del i sitt vesen, sin visdom og sin godhet: "for alle ting har du skapt, - det var på din viljes bud de ble til og ble skapt" (Åp 4, 11). "Herre, hvor mange dine gjerninger er, og alle har du gjort med visdom" (Sal 104, 24). "Herren er god mot alle, hans miskunn favner hele hans verk" (Sal 145, 9).

Gud skaper "av intet"

296Vi tror at Gud ikke hadde behov for noe allerede eksisterende, eller for noen som helst form for bistand for å kunne skape. Skapelsen er heller ikke noen nødvendig emanasjon fra Guds vesen. Gud skaper fritt "av intet".

Hva ville være så usedvanlig, dersom Gud hadde trukket verden ut av en materie som allerede var der? En håndverker kan også lage det han vil ut av det materialet man gir ham. Guds kraft, derimot, viser seg ved at han ut fra ingenting skaper alt det Han vil.

297Troen på at alt ble skapt "av intet", er belagt i Skriften som en løfterik og håpefull sannhet. Slik egger moren til de syv sønner dem til å gå martyrdøden i møte:

Jeg vet ikke hvordan dere ble til i mitt morsliv, og ikke var det jeg som gav dere liv og ånde. Det var ikke jeg som føyde sammen kroppens enkelte deler. Nei, det er verdens skaper som former mennesket, og som har tenkt ut hvordan alt skulle bli til. Derfor skal han i sin barmhjertighet gi dere både liv og ånde tilbake, fordi dere nå ofrer dere selv for hans lover(...). Jeg ber deg, mitt barn: Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt det de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme vis (2 Makk 7, 22-23. 28).

298, Siden Gud kan skape av intet, kan Han også, ved Den Hellige Ånd, gi liv til syndige menneskers sjel ved å skape et rent hjerte i dem og til døde menneskers legeme i oppstandelsen, Han "som gir de døde liv og kaller det som ikke er, til å være" (Rom 4, 17). Og siden Han, ved sitt Ord, kan kalle lys ut av mørke, kan Han også gi troens lys til dem som ikke kjenner Ham.

Gud skaper en ordnet og god verden

299, , , , Siden Gud skaper i visdom, finnes det i skaperverket en orden: "Du har ordnet alt etter tall, vekt og mål" (Visd 11, 20). Det er skapt i og ved det evige Ord, "bildet av den usynlige Gud" (Kol 1, 15), og er ment for mennesket som er Guds avbilde, og selv kalt til å leve i personlig samkvem med Gud. Vår forstand, som har del i lyset fra den guddommelige forstand, er i stand til å høre det Gud sier oss gjennom skaperverket, selvsagt ikke uten store anstrengelser og med stor ydmykhet og ærefrykt for Skaperen og Hans verk. Skaperverket har del i Guds godhet som det er sprunget ut av ("Og Gud så at det var godt"(...), "overmåte godt": Gen 1, 4. 10. 12. 18. 21. 31). Skaperverket er nemlig villet av Gud som Hans gave til mennesket, en arv det har tatt imot og blitt betrodd. Kirken har ikke sjelden måttet forsvare skaperverkets godhet, derav den materielle verdens.

Gud overskrider skaperverket og er samtidig til stede i det

300, Gud er uendelig mye større enn alt Han har skapt: "Høyt over himmelen er din herlighet" (Sal 8, 2), "hans storhet kan ingen lodde" (Sal 145, 3). Men fordi Han er den frie og mektige Skaper, den første årsak til alt som er til, er Han også til stede midt i det Han har skapt: "Det er i ham vi lever, beveger oss og er" (Apg 17, 28). Som St. Augustin sier: "Han er høyere enn det som i meg er høyest, inderligere enn det som i meg er innerst".

Gud opprettholder og bærer skaperverket

301, Etter å ha skapt overlater ikke Gud skaperverket til seg selv. Han gir det ikke bare å være og å eksistere, Han opprettholder det og gir skapningen mulighet til å handle og fører den mot målet. Å innse dette fullstendige avhengighetsforholdet til Skaperen er en kilde til visdom og frihet, glede og tillit:

For du elsker alt som er til, du vemmes ikke over noe av det du har skapt - hvordan skulle du kunne skape noe du hatet? Hvordan skulle noe kunne bestå som du ikke ønsket? Eller hvordan skulle noe bli holdt oppe som ikke var blitt til ved din befaling? Men du lar alle ting bestå, Herre, for de er dine, og du elsker alt som lever (Visd 11, 24-26).