|
325Apostlenes
symbol bekjenner at Gud er "himmelens og jorden skaper". Symbolet fra
Nikea og Konstantinopel legger til: "alle synlige og usynlige ting".
326, , I Den Hellige Skrift betegner
uttrykket "himmel og jord" alt som er til, hele skaperverket. Det
viser også til det som innenfor skaperverket både skiller himmel og
jord ad, og det som binder dem sammen: "Jorden" er menneskenes
verden; "himmelen" eller
"himlene" kan betegne himmelhvelvingen, men også Guds
"bolig": "Fader vår, du som er i himlene" (Matt 5,
16), og dermed også
"himmelen" som uttrykk for den eskatologiske herlighet. Endelig kan
ordet "himmel" betegne det "sted" hvor de åndelige
skapninger - englene - oppholder seg, de som omgir Gud.
327Det 4. Laterankonsils
trosbekjennelse sier at Gud "ved sin allmektige kraft, samtidig og ved
tidens begynnelse, skapte begge skapninger, den åndelige og den
legemlige, av intet, det vil si englene og verden, og deretter mennesket som
har noe til felles med begge, sammensatt som det er av ånd og
legeme".
|