|
356, , , I hele den synlige skapning
er det bare mennesket som har "mulighet i seg til å erkjenne og
elske sin Skaper"; det er "den eneste skapning på jorden som Gud
har villet for dens egen skyld"; det er mennesket som, ved erkjennelse og kjærlighet,
alene er kalt til å dele Guds liv. Til dette ble det skapt, av dette dets
verdighet.
Hva fikk deg til å innsette mennesket i
så høy en verdighet? Den overveldende kjærlighet du skuet
din skapning med i deg selv, og du fikk den kjær; for av kjærlighet
skapte du mennesket, og av kjærlighet gjorde du det også i stand
til å nyte dine evige goder.
357, Siden mennesket som individ
er skapt i Guds bilde, eier det en verdighet som person: det er ikke bare noe,
men noen. Det er i stand til å kjenne seg selv, eie seg selv, til fritt
å hengi seg og inngå fellesskap med andre. Det er ved nåde
kalt til å inngå en pakt med sin Skaper, å svare Ham i tro og
kjærlighet, noe andre ikke kan gjøre i dets sted.
358, Gud har skapt alt for
mennesket, og mennesket ble skapt til å tjene og elske Gud og
til å bære hele skapningen frem for Ham:
Hvilket vesen er
dette som nå blir til, omgitt av slik en virak? Det er mennesket, en stor
og underfull skikkelse, kosteligere i Guds øyne enn hele skaperverket.
Det er mennesket, og for dets skyld er det himmel og jord og hav og hele
skapningen er til, ja, Gud holdt dets frelse for så viktig å
være at Han ikke engang sparte sin egen Sønn. For Gud har uten
opphør satt alt i verk for løfte mennesket opp til seg selv og
sette det ved sin høyre hånd.
359, , "Menneskets mysterium
finner ikke sin sanne belysning annetsteds enn i det menneskevordne Ords
mysterium".
St. Paulus
lærer oss at det er to menn som er menneskeslektens opphav: Adam og
Kristus.. Den første Adam, sier han, ble skapt som et menneskelig vesen
som fikk liv; den siste er et åndelig vesen som gir liv. Den
første ble skapt av den siste, og mottok en livgivende sjel fra ham...
Den annen Adam preget sitt bilde inn i den første da han formet ham.
Derav kommer det at han gikk inn i hans sted og tok hans navn, slik at det han
hadde skapt i sitt bilde, ikke skulle gå til grunne. Den første
Adam, den siste Adam: den første begynte, den siste er uten ende. For
den siste er i sannhet den første, slik han selv har sagt: "Jeg er
den første og den siste".
360, , , , På grunn av felles
opprinnelse utgjør menneskeslekten en enhet. For "av én og
samme rot har Gud skapt alle folkeslag" (Apg 17, 26):
Underfullt er dette
syn som lar oss skue menneskeslekten i dens enhet i opprinnelsen i Gud (...); i
menneskenaturens enhet, fordi den hos alle mennesker består av et
materielt legeme og en åndelig sjel; i enheten i menneskenes umiddelbare
bestemmelse og jordiske sendelse; i enheten i bosted, som er jorden, hvis goder
alle mennesker av naturrett kan benytte seg av for å opprettholde og
utvikle sitt liv; i enheten i overnaturlig bestemmelse, som er Gud selv, og som
alle må strekke seg mot; i enheten av midler for å nå dette
mål; (...) i den ene forløsning som Kristus virket for alle.
361"Denne lov om menneskelig
solidaritet og nestekjærlighet", gjør oss visse
på at alle mennesker i sannhet er søsken, uten dermed å se
bort fra det rike mangfold som personer, kulturer og folkeslag byr på.
|