|
436, , , Kristus kommer av den greske
oversettelsen av det hebraiske ordet "Messias" som betyr
"salvet". Det blir Jesu egennavn fordi Han til fullkommenhet
fullfører den Guds sendelse det innebærer. I Israel ble nemlig de
Gud hadde vigslet til en særlig oppgave for seg, salvet i Hans navn.
Dette var tilfelle med kongene (1 Kong 1, 39), med prestene og, i noen få
tilfeller, med profetene. Det skulle særlig gjelde den
Messias Gud ville sende for å opprette sitt rike definitivt. Messias
skulle salves i Herrens Ånd, både som konge og som prest, men også som profet. Jesus oppfylte Israels messianske håp ved å
være prest, profet og konge.
437, Engelen forkynte for
gjeterne at Jesus var født som den Messias Israel var blitt lovet:
"I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias,
Herren" (Luk 2, 11). Helt fra begynnelsen av er Han den "som Faderen har helliget og sendt
til verden" (Joh 10, 36), unnfanget som "hellig" (Luk 1, 35) i
Marias jomfruskjød. Josef kalles av Gud til "å føre
Maria hjem som (sin) hustru", fruktsommelig som hun er med det som "er
blitt til ved Den Hellige Ånd" (Matt 1, 20, slik at "Jesus som
kalles Messias (Kristus)" skulle fødes av Josefs hustru innenfor
Davids messianske ætt (Matt 1, 16).
438, Jesu messianske vigsel viser
at Han er sendt av Gud. "Dette ser vi forøvrig av selve navnet, for i navnet Kristus er
underforstått Han som har salvet, Han som er blitt salvet og den salving
Han er blitt salvet med; den som har salvet, er Faderen; den som er blitt
salvet, er Sønnen; og Han er blitt det i Ånden, som er
salving". Hans evige messianske vigsel blir
åpenbar i Hans jordelivs tid da Han ble døpt av Johannes "og
Gud salvet ham med Hellig Ånd og kraft" (Apg 10, 38), "for at
han skulle åpenbares for Israel" (Joh 1, 31) som Messias. Hans
gjerning og Hans ord gir Ham til kjenne som "Guds Hellige" (Mark 1,
24; Joh 6, 69; Apg 3, 14).
439, Mange jøder og
også noen av de hedninger som delte Israels håp, gjenkjente i Jesus
de grunnleggende trekk ved den messianske "Davids sønn" Gud
hadde lovet Israel. Jesus godtok å bli kalt
Messias, slik Han hadde rett til, dog ikke uten forbehold,
siden denne titelen i samtiden av noen ble forstått etter altfor
menneskelige, fremfor alt politiske, forestillinger.
440, , Jesus tok imot Peters
trosbekjennelse av Ham som Messias ved å varsle om at
Menneskesønnen snart skulle lide. Han avslørte hva det egentlig innebar å
være messiansk konge, både ved å vise til den
opphøyede Menneskesønnen "som er steget ned fra
himmelen" (Joh 3, 13), og til sin frelsergjerning som Herrens lidende tjener:
"Slik er nemlig Menneskesønnen kommet: ikke for å la seg
tjene, men for selv å tjene, og gi sitt liv som løsepenger for de
mange" (Matt 20, 28). Derfor viser Hans sanne kongeverdighet seg først etter at Han er
blitt båret opp på korset. Først etter
oppstandelsen kan Peter utrope Ham til messiansk konge for Guds folk:
"Så skal da hele Israel vite for visst: at denne Jesus, som dere
korsfestet, ham har Gud gjort til Herre - til sin Salvede" (Apg 2, 36).
|