II. ...født av Jomfru Maria

487Det som den katolske tro tror om Maria, har sitt grunnlag i det den tror om Kristus, mens det den lærer om Maria, igjen kaster lys over det den tror om Kristus.

Marias forutbestemmelse

488"Gud sendte sin Sønn" Gal 4, 4), men for å "forme et legeme" for Ham ville Han at en skapning av fri vilje skulle samarbeide med Ham. Med dette for øye hadde Han fra evighet av utvalgt en Israels datter til å være sin Sønns Mor, - en ung jødinne fra Nasaret i Galilea, "en jomfru trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids ætt; og jomfruens navn var Maria" (Luk 1, 26-27):

Den miskunnsrike Fader har villet la den forutbestemte mors samtykke gå forut for selve menneskevordelsen: likesom en kvinne en gang hadde bidradt til døden, skulle således en kvinne nå bidra til livet.

489, , , Gjennom hele den gamle pakt var Marias oppgave blitt forberedt av hellige kvinner. Aller først finner vi Eva: til tross for hennes ulydighet blir det lovet henne at én av hennes ætlinger skal vinne over den Onde, og at hun skal være alle levendes mor. I kraft av dette løftet unnfanger Sara en sønn, sin høye alder til tross. Stikk i strid med all menneskelig forventning velger Gud det som blir regnet for maktesløst og svakt, for å vise at Han er trofast i sine løfter: Hanna, Samuels mor, Debora, Rut, Judit og Ester, og mange andre kvinner. Maria "fremheves blant Herrens ydmyke og fattige som med tillit venter på og mottar frelsen av Ham. Og endelig, med denne opphøyede Sions datter, følger tidens fylde etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning opprettes".

Den ubesmittede unnfangelse

490, , For å være Frelserens Mor "mottok Maria av Gud de gaver som svarte til så stor en oppgave". Engelen Gabriel hilser henne ved bebudelsen som "full av nåde". For å kunne svare fritt i tro på det hun var kalt til, måtte hun nemlig bæres helt av Guds nåde.

491Gjennom århundrenes gang er Kirken blitt klar over at Maria, "full av nåde" fra Gud (Luk 1, 28), var blitt gjenløst allerede da hun ble unnfanget. Det er dette som bekjennes ved dogmet om den ubesmittede unnfangelse som ble kunngjort i 1854 av pave Pius 9.:

Den saligste Jomfru Maria ble, fra det første øyeblikk av sin unnfangelse, ved en særlig nåde og gunst fra den allmektige Gud, med henblikk på Jesu Kristi, menneskeslektens frelsers fortjenester, bevart ubesmittet av den opprinnelige synds flekk.

492, Denne "enestående hellighetsglans" som hun "fra unnfangelsens første stund var blitt preget av", kommer fra Kristus alene: "Hun ble løskjøpt på særlig opphøyet vis av hensyn til Sønnens fortjeneste". Mer enn om noen annen skapning kan det sies om henne: "Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med alle åndelige gaver" (Ef 1, 3); og: "I ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn".

493Fedrene i den østlige tradisjon kaller Guds Mor den "Allhellige" (Panagia). De feirer henne som "helt hellig og ren for enhver synd, som formet av Den Hellige Ånd til å bli den nye skapning". Ved Guds nåde forble Maria ren for enhver personlig synd livet igjennom.

"Det skje meg etter ditt ord..."

494, , , Da det ble forkynt for Maria at hun, uten å kjenne noen mann, skulle føde "den Allerhøyestes sønn" ved Den Hellige Ånds kraft, svarte hun "med lydighet og tro" (Rom 1, 5), forvisset som hun var om at "ingenting er umulig for Gud": "Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 37-38). Slik ble Maria, ved å gi sin tilslutning til Guds ord, Jesu mor. Av hele sitt hjerte sluttet hun seg til Guds viljes frelsesråd uten at noen synd holdt henne tilbake. Hun gav seg helt og fullt til sin Sønn og Hans gjerning for å gjøre tjeneste for frelsesmysteriet, i avhengighet av Sønnen og sammen med Ham.

Som den hellige Ireneus sier: "Ved sin lydighet bidro hun både til sin egen og menneskeslektens frelse". Det samme sier mange av de eldste fedre: "Den knute som Evas ulydighet hadde knyttet, ble løst ved Marias lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved sin vantro, det løste Jomfru Maria ved sin tro." Og ved å sammenligne Maria med Eva, kaller de Maria "de levendes mor" og gjentar ofte: "Døden ved Eva, livet ved Maria".

Maria Guds Mor

495, I Evangeliene kalles Maria "Jesu mor" (Joh 2, 1; 19, 25), men allerede før Sønnen blir født, hilses hun, under Åndens inspirasjon, som "min Herres mor" (Luk 1, 43). For Ham hun unnfanget som menneske ved Den Hellige Ånd, og som virkelig er hennes sønn etter kjødet, er ingen annen enn Faderens evige Sønn, den annen person i Den Hellige Treenighet. Kirken bekjenner at Maria virkelig er Guds Mor (theotokos).

Marias jomfruelighet

496Allerede i de første utformuleringer av troen bekjente Kirken at Jesus ble unnfanget i Jomfru Marias skjød ved Den Hellige Ånds kraft alene, og den fysiske siden av begivenheten understrekes: Jesus ble unnfanget "ved Den Hellige Ånd uten manns sæd". Fedrene ser i jomfruunnfangelsen tegnet på at det virkelig er Guds Sønn som er kommet i vår menneskeskikkelse:

Slik skriver St. Ignatius av Antiokia (beg. av 2. årh.): Dere står fast i deres overbevisning angående vår Herre som virkelig er av Davids ætt etter kjødet, Guds Sønn etter Guds vilje og kraft, virkelig født av en jomfru, (...) og Han ble virkelig spikret opp i sitt kjød for oss under Pontius Pilatus (...) og Han led virkelig, slik som Han også er virkelig oppstanden.

497Evangeliefortellingene forstår jomfruunnfangelsen som et Guds verk som overgår all menneskelig forstand og alle menneskelige muligheter: "Det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd", sier engelen til Josef om Maria, hans trolovede (Matt 1, 20). I dette ser Kirken oppfyllelsen av Guds løfte som ble gitt ved profeten Esaias: "Jomfruen skal unnfange og føde en sønn" (Jes 7, 14), etter den greske oversettelsen som er gjengitt i Matt 1, 23.

498, Den taushet Markusevangeliet og epistlene i Det Nye Testamente forbigår Marias jomfruunnfangelse med, har undertiden foruroliget noen. Man har også kunnet spørre om det ikke her dreier seg om legender eller teologiske konstruksjoner uten krav på historisk sannhet. Til dette er å svare: Troen på at Jesus var unnfanget av en jomfru, støtte på stor motstand, hån eller motforestillinger blant ikke-troende, både jøder og hedninger: den skyldtes altså hverken hedensk mytologi eller tilpasning til forestillinger i tiden. Meningen med denne begivenheten er kun tilgjengelig for troen som ser den innenfor det "bånd som forbinder mysteriene med hverandre", innenfor helheten i Kristi mysterier, fra inkarnasjon til påske. Allerede den hellige Ignatius av Antiokia vitner om denne forbindelsen: "Denne verdens fyrste kjente ikke til at Maria var jomfru, ei heller at hun fødte, ei heller at Herren døde: disse tre himmeljublende mysterier fant sted i Guds taushet" (Ef 19, 1).

Maria "alltid jomfru"

499Ved å fordype sin tro på Maria som jomfru og mor er Kirken blitt ført til å bekjenne at hun virkelig var og alltid forble jomfru, selv da hun fødte Guds menneskevordne Sønn. Kristi fødsel hadde nemlig "ikke krenket, men stadfestet hennes jomfruenhet". Kirkens liturgi feirer Maria som Aeiparthenos, "alltid jomfru".

500Mot dette innvendes det undertiden at Skriften nevner Jesu brødre og søstre. Kirken har alltid forstått disse stedene slik at de ikke henviser til andre barn av Jomfru Maria. Jakob og Josef, "Jesu brødre" (Matt 13, 55), er nemlig sønner av en Maria som er Kristi disippel, og som ganske riktig omtales som "den andre Maria" (Matt 28, 1). Det dreier seg altså om nære slektninger av Jesus, etter en uttrykksmåte som er kjent fra Det Gamle Testamente.

501, Jesus er Marias enbårne sønn. Men Marias åndelige moderlighet tilbys alle mennesker Han kom for å frelse: "Hun fødte en Sønn som Gud gjorde til "den førstefødte blant mange brødre" (Rom 8, 29), nemlig de troende som Maria ved sin morskjærlighet bidrar til å føde og oppdra".

Maria, jomfru og mor, i Guds frelsesplan

502Troens blikk kan oppdage, sett i sammenheng med åpenbaringen som helhet, de hemmelighetsfulle årsaker til at Gud i sin frelsesplan ville at Hans Sønn skulle fødes av en jomfru. Disse årsakene angår både Kristi person og Hans frelsergjerning, såvel som den måten Maria tar imot frelsen på for alle mennesker:

503Marias jomfruelighet viser at det bare er Gud som handler i inkarnasjonen. Jesus har bare Gud som far. "Av den uutsigelige Treenighet var det bare Guds Ords person, det vil si Sønnen, som steg ned fra himlene, uten å forlate dem (...). Av samme vesen som Faderen i sin egen, det vil si den guddommelige (natur); av samme vesen som moren, uten syndens flekk, i vår, det vil si den menneskelige (natur). Og vi bekjenner at Han er Guds egen, og ikke adopterte, Sønn i begge naturer".

504Jesus unnfanges ved Den Hellige Ånd i Jomfru Marias skjød fordi Han er den nye Adam som innleder det nye skaperverk: "Det første mennesket stammet fra jorden og var dannet av muld, den annen var fra himmelen" (1 Kor 15, 47). Alt fra unnfangelsen av er Kristi menneskenatur fylt av Den Hellige Ånd, for "uten mål og grenser gir Gud sin Ånd" (Joh 3, 34). Det er "av Hans fylde", Han som er hodet for den gjenløste menneskeslekt, at "vi alle har fått, nåde over nåde" (Joh 1, 16).

505Jesus  den nye Adam, innleder ved sin jomfruelige unnfangelse den nye fødsel som i Den Hellige Ånd ved troen gjør menneskene til Guds barn. "Hvordan kan dette skje?" (Luk 1, 34). Å få del i det guddommelige liv skjer ikke "av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud" (Joh 1, 13). Dette liv tas imot på jomfruelig grunn, fordi det helt er en gave til mennesket ved Ånden. Den ekteskapslignende mening med menneskets kall i forhold til Gud virkeliggjøres til fullkommenhet i Marias jomfruelige moderskap.

506, Maria er jomfru fordi hennes jomfruelighet er tegn på den tro "som ingen tvil vansirer", og på at hun av hele sitt hjerte gir seg over til Guds vilje. Det er hennes tro som gir henne å bli Frelserens mor: "Salig er Maria, saligere fordi hun fikk Kristi tro enn fordi hun unnfanget Kristi legeme".

507, Maria er på én og samme tid jomfru og mor fordi hun er bildet på og den fullkomne virkeliggjørelse av Kirken: "Ved tillitsfullt å motta Guds ord, blir Kirken selv mor: ved forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv. Og samtidig er Kirken den jomfru som purt og rent verner om den troskap den har lovet sin Brudgom".

Kort sagt

508Av Evas ætt utvalgte Gud Maria til å være sin Sønns Mor. Hun er "full av nåde" og "gjenløsningsverkets prektigste frukt". Fra det øyeblikk hun ble unnfanget, var hun helt bevart fra den opprinnelige synds flekk, og gjennom hele sitt liv forble hun ren fra all personlig synd.

509Maria er virkelig "Guds Mor", fordi hun er Mor til Guds evige, menneskevordne Sønn som selv er Gud.

510Maria "forble jomfru da hun unnfanget sin Sønn, jomfru da hun fødte Ham, jomfru da hun bar Ham, jomfru da hun ammet Ham, jomfru for all tid". Med hele seg er hun "Herrens tjenerinne" (Luk 1, 38).

511Jomfru Maria "medvirket til menneskenes frelse i frihet, tro og lydighet". Hun gav sitt ja-ord "i hele menneskenaturens navn". Ved sin lydighet ble hun den nye Eva, de levendes mor.