|
514Mye
av det som vekker menneskets nysgjerrighet hva Jesus angår, er ikke nevnt
i Evangeliene. Nesten ingenting blir fortalt om Hans liv i Nasaret, og til og
med store deler av Hans offentlige virke forbigås i taushet. Det som er blitt nedskrevet i
Evangeliene, er blitt så "for at dere skal tro at Jesus er Messias,
Guds sønn, og så ved troen eie livet i hans navn" (Joh 20,
31).
515, , , Evangeliene ble forfattet av
menn som var blant de første som kom til tro, og som vil dele den med
andre. Etter i tro å ha erkjent hvem Jesus er, var de i stand til å
skjelne sporene av Hans mysterium i Hans liv på jorden, og få andre
til å oppdage dem. Alt i Jesu liv, fra reivene Han ble svøpt med etter fødselen, til
eddiken da Han led, og svetteduken som lå
igjen etter oppstandelsen, er tegn på Hans
mysterium. Gjennom Hans gjerninger, Hans mirakler og Hans ord ble det
åpenbart at "i ham bor all guddommens fylde legemliggjort" (Kol
2, 9). Jesu menneskenatur er derfor som "sakramentet" for Hans
guddommelighet og den frelse Han kom for å bringe, det vil si tegn og
redskap for dem. Det synlige i Hans jordeliv ledet hen mot det usynlige
mysterium at Han er Guds Sønn, kommet for å frelse verden.
516, Hele Jesu liv er en
åpenbaring av Faderen - Hans ord og Hans gjerninger, Hans taushet og Hans
lidelser, Hans måte å være og å tale på. Jesus
kan si: "Den som ser meg, ser Faderen" (Joh 14, 9); og Faderen sier:
"Dette er min elskede Sønn, lytt til Ham" (Luk 9, 35). Siden vår Herre ble menneske for å gjøre
Faderens vilje, viser selv de minste trekk ved Hans mysterier Guds
"kjærlighet for oss" (1 Joh 4, 9).
517, Hele Kristi liv er
gjenløsningsmysterium. Gjenløsningen kommer til oss først
og fremst ved korsets blod, men gjenløsningens mysterium er virksomt i hele
Jesu liv: allerede ved inkarnasjonen, da Han gjorde oss rike ved selv å
bli fattig; i Hans skjulte liv, da Han gjorde opp for vår
ulydighet ved selv å være lydig; ved sine ord som renser dem som hører Ham; ved sine helbredelser og djevleutdrivelser, for ved dem
"tok han våre plager, han bar våre sykdommer" (Matt 8,
17); ved sin oppstandelse som Han rettferdiggjør oss
ved.
518, Hele Kristi liv er
gjenopprettelsesmysterium. Alt Jesus gjorde, sa og led, hadde som mål
å gjeninnsette det falne menneske i dets første kall:
Da Han ble menneske i inkarnasjonen, gjenopprettet
Han i seg selv hele menneskehetens lange historie og sammenfattet frelsen for
oss, slik at det vi hadde mistet i Adam, det vil si Guds bilde og likhet, det
fikk vi tilbake i Kristus Jesus. Derfor er det forøvrig at Kristus gjennomlevde alle
livets stadier, for dermed gav Han alle mennesker tilbake samfunnet med Gud.
519, , Hele Kristi rikdom "er
bestemt for hvert menneske og utgjør hver enkelts eiendom". Kristus levde ikke sitt liv for seg selv, men for oss, fra
Han ble kjød "for oss mennesker og for vår frelses
skyld" like til døden "for våre synder" (1 Kor 15,
3) og oppstandelsen "for vår rettferdiggjørelse" (Rom 4,
25). Fremdeles er Han "vår talsmann hos Faderen" (1 Joh 2, 1),
for "alltid lever han og kan gå i forbønn for (oss)"
(Hebr 7, 25). Med alt det Han levde og led for oss én gang for alle,
står Han for alltid "som vår hjelper for Guds åsyn"
(Hebr 9, 24).
520, , Gjennom hele sitt liv viser
Jesus seg som vårt forbilde: Han er "det fullkomne menneske" som tilbyr oss å bli Hans disipler og følge
Ham. Ved å fornedre seg selv gav Han oss et eksempel til
etterfølgelse, ved sin bønn vekker Han ønsket om å
be, ved sin fattigdom kaller Han til frivillig å avfinne
seg med armod og forfølgelse.
521, Alt Kristus opplevde,
gjennomlevde Han slik at vi kunne etterleve det i Ham, og Han gjennomleve det i
oss. "Han, Guds Sønn, forenet seg på sett og vis med hvert
menneske ved sin inkarnasjon". Vi kalles til å være ett med Ham; fordi vi er
lemmer på Hans legeme, gir Han oss samfunn med det Han gjennomlevde i
sitt kjød, for oss og som forbilde for oss:
Vi må fortsette og fullføre i oss
selv alle Jesu mysterier og livstilstander, og ofte be Ham om å fullbyrde
og fullføre dem i oss og i hele Kirken (...). For Guds Sønn har
til hensikt å gi oss del i og opprette som en utvidelse og en
fortsettelse av sine mysterier, i oss og i hele sin Kirke, ved de
nådegaver Han vil gi oss, og ved de virkninger Han vil oppnå i oss
ved disse mysterier. Og slik vil Han fullføre dem i oss.
|